11 Merknader til bestemmelsene

Endringene av teknisk og språklig karakter som nevnt i kapittel 9 er ikke nærmere omtalt i merknadene.

Til § 2-1 NOKUTs oppgaver og myndighet

Første ledd

Bestemmelsen tydeliggjør at NOKUT er et forvaltningsorgan, men at NOKUT er faglig uavhengig i oppgavene som omtales i uhl. § 2-1 tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at NOKUT ikke kan gis pålegg eller instrukser om det faglige innholdet i disse oppgavene. NOKUTs faglige frihet inkluderer NOKUTs faglige og fagpolitiske rådgivning på feltet. Bestemmelsen tydeliggjør at NOKUT som forvaltningsorgan også kan gis forvaltningsoppgaver underlagt ordinær styringsmyndighet fra departementet. Departementet skal imidlertid heller ikke innenfor disse oppgavene påvirke NOKUTs faglige vurderinger og konklusjoner, og det skal være åpenhet om NOKUTs råd, konklusjoner og vedtak. Delegering av forvaltningsoppgaver må skje på en måte som ikke virker begrensende på NOKUTs uavhengighet i de sakene som krever dette.

Til § 3-6 Krav for opptak til høyere utdanning

Femte ledd

Hovedregelen for opptak til høyere utdanning er generell studiekompetanse (GSK), og hovedgrunnlaget for GSK er fullført og bestått videregående opplæring med spesifiserte krav til bestemte allmenne fag og omfanget av disse. Opptak til grunnutdanninger skal fortsatt primært skje gjennom Samordna opptak.

For visse studier kan det være aktuelt å ha andre og strengere krav enn kun GSK. Ved at institusjonene har mulighet til å fastsette utfyllende spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig, vil de kunne få et riktigere rekrutteringsgrunnlag til de ulike enkeltutdanningene. Det kan også bidra til å rekruttere mer motiverte studenter. Samtidig vil det gi tydelige signaler om de faglige forutsetningene som studentene må ha for å kunne gjennomføre studiet. Det kan bidra til at flere kommende studenter på et tidligere tidspunkt tenker gjennom hva de vil studere, og hvilket faglig grunnlag som kreves for studiet.

Departementet forutsetter at de institusjonene som vurderer å fastsette spesielle opptakskrav, drøfter dette med de andre institusjonene som tilbyr tilsvarende utdanning for slik å kunne ha mulighet for å samordne kravene for opptak best mulig. Spesielt ved rammeplanstyrte studier eller studier med nasjonale retningslinjer, forutsetter departementet at utdanningsinstitusjonene, så langt det er mulig, fastsetter de samme spesielle opptakskravene.

Det forutsettes at institusjonene vil måtte forholde seg til en treårsfrist for implementering av nye, spesielle opptakskrav, slik at søkerne gis rimelig tid til å kvalifisere seg i henhold til nye krav. Endrede opptakskrav skal fastsettes som forskrift. Det innebærer blant annet at forslag om endring skal sendes på ordinær høring til alle berørte, det vil si blant annet til alle universiteter og høyskoler, fylkeskommunene, eiere av private videregående skoler samt Kunnskapsdepartementet. Alle slike nye opptakskrav må gjøres kjent gjennom Samordna opptak, og departementet forutsetter at institusjonene holder Samordna opptak orientert om alle endringer. De spesielle opptakskravene som fremkommer av institusjonenes egne forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend og gjøres kjent gjennom Samordna opptak senest tre år før søknadsfristen til det aktuelle studiet går ut. Spesielle opptakskrav som ikke er fag- eller karakterbaserte, som for eksempel intervjuer, kan kunngjøres i det samme året som det trer i kraft, men ikke senere enn når det er mulig å søke på det aktuelle studiet. Også slike krav skal fastsettes i institusjonens forskrift etter ordinær høring.

Bestemmelsen inneholder også en hjemmel for at departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis. Dette er ment for å sikre at tilnærmet like studier får tilnærmet like opptakskrav og slik sikre søkernes interesser.

Til § 3-9 Eksamen og sensur

Annet ledd

Etter ny tredje setning er det krav om at det alltid skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener.

En eksamen er en avsluttende prøve og omfatter alle typer arbeider eller prøver som inngår i en avsluttende vurdering av studenten, og hvor resultatet vil inngå som del av sluttvurderingen på vitnemålet. Studentene må være klart informert om innleveringer, prosjekter og andre arbeider i løpet av studiet er underveisvurderinger med læring som formål, eller om de skal inngå i sluttvurderingen og dermed omfattes av kravet til sensorveiledning. Det skal etter denne bestemmelsen utarbeides sensorveiledning til alle typer eksamener, uavhengig om det er skoleeksamen, hjemmeeksamen, prosjekt eller gruppearbeid, og det gjelder både skriftlig, muntlige, praktiske og kliniske eksamener.

Gode ordninger for sensur er nødvendig for en uhildet og rettferdig karaktersetting og dermed for studentenes rettsikkerhet. Systematisk bruk av sensorveiledninger vil bidra til bedre kvalitetssikring av det fastsatte læringsutbyttet og redusere ulikhet i sensur mellom sensorer. Kravet vil sikre at det finnes sensorveiledninger til alle eksamener, noe som vil sikre mer ensartet vurdering av eksamensoppgavene, så vel mellom de ulike sensorene ved opprinnelig sensur som mellom sensorene fra opprinnelig sensur og klagesensur.

Lovforslaget fastsetter ikke krav til innholdet i en sensorveiledning. Men den må være egnet til å ivareta hovedhensynet bak kravet, som er å sikre en mer ensartet vurdering av eksamensoppgavene. Sensorveiledningen kan utarbeides til hver enkelt eksamen eller gjelde for en gruppe av emner eller eksamener hvor dette er mest hensiktsmessig. Det er institusjonen som har ansvaret for at det utarbeides sensorveiledning. En sensorveiledning kan både være et dokument som angir generelle retningslinjer for hvordan besvarelser skal vurderes, eller de kan helt eller delvis inneholde såkalte rettenøkler, fasiter eller eksamensbesvarelser. Selv om sensorveiledninger er utarbeidet for å hjelpe sensorene, så skal sensorveiledninger gjøres kjent for studentene etter at sensuren foreligger, se særmerknadene til § 5-3 tredje ledd.

Femte ledd

Utgangspunkt er at bedømmelsen av skriftlig eksamen kan påklages etter klagereglene i uhl. § 5-3 femte ledd. Bedømmelsen av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Dersom det har vært holdt justerende muntlig prøve i tilknytning til skriftlig eksamen, og deretter satt en felles karakter ut fra en samlet vurdering av begge prøvene, er det den skriftlige delen av prøven som kan påklages hvis den muntlige delen ikke er etterprøvbar. Lovforslaget innebærer at en ny justerende muntlig prøve skal avholdes hvis eksamenskarakteren på den skriftlige delen endres, uavhengig av om karakteren har gått opp eller ned.

Til § 4-9 Utestenging grunnet straffbare forhold – politiattest

Tredje ledd

Retten til å utestenge studenter fra praksisstudier eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig, utvides fra å gjelde de som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre, til også å omfatte de som har vedtatt forelegg for slike forhold.

Hensynene bak reglene gjør seg gjeldende selv om en straffesak er avgjort ved forelegg i stedet for dom. Vedtatt forelegg for de overtredelsene som kan fremkomme av politiattesten er grunnlag for utestengning fra praksisstudier eller klinisk undervisning.

Til § 4-14 Nasjonal vitnemåls- og karakterportal

Første og annet ledd

Endringene i første og annet ledd er kun av språklige karakter gjort på bakgrunn av innspill fra Språkrådet i et forsøk på å gjøre bestemmelsen mer presis og forståelig. Forslagene innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Tredje ledd

Forvaltningsorganet som er ansvarlig for Vitnemålsportalen, Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan, er behandlingsansvarlig for personopplysningene i portalen. Det er dette organet som har den formelle øverste instruksjonsmyndighet når det gjelder fastsettelse av formålet med behandlingen av personopplysningene i Vitnemålsportalen og er best egnet til å overholde forpliktelsene som følger av den nye personvernforordningen.

Til § 4-15 Innhenting og behandling av personopplysninger i studieadministrative systemer

Første ledd

Universiteter og høyskoler kan behandle personopplysninger om en søker, student eller doktorgradskandidat når formålet med behandlingen er å ivareta den registrertes rettigheter, eller å oppfylle institusjonens oppgaver og plikter etter universitets- og høyskoleloven.

Personopplysningsloven av 2000 (popplyl.) regulerer behandlingen av personopplysninger. Formålet med den loven er å beskytte den registrerte mot at personvernet blir krenket gjennom behandlingen av personopplysninger om den registrerte. Med «personopplysninger» menes opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Det følger av popplyl. § 1 annet ledd at «loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.»

Personvernforordningen viderefører adgangen til å behandle personopplysninger når dette er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt. Etter personopplysningsloven av 2000 kan behandling som gjøres som et ledd i offentlig myndighetsutøvelse eller i allmenhetens interesse hjemles direkte i popplyl. § 8 første ledd bokstav d og e. En sentral endring som følger av den nye personvernforordningen, er at art. 6 nr. 1 bokstav e ikke alene kan utgjøre et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag. Ut over at behandlingen skjer som et ledd i offentlig myndighetsutøvelse eller i allmenhetens interesse, krever forordningen i tillegg et supplerende rettsgrunnlag. Dette rettsgrunnlaget må finnes i nasjonal rett, jf. art. 6 nr. 3 bokstav b, jf. forslaget til ny uhl. §§ 4-15 og 4-16.

For å dekke behovet til private utdanningsinstitusjoner og andre som ikke bruker det studieadministrative systemet Felles studentsystem, brukes «studieadministrative systemer» som fellesbetegnelse i loven. Det vises til punkt 7.2 for nærmere beskrivelse av forslaget.

Annet ledd

Fødselsnummeret er et unikt identifiseringsnummer og er med det en personopplysning, jf. personopplysningsloven av 2000 (popplyl.) § 2 første ledd. Fødselsnummeret regnes ikke som en sensitiv opplysning og er ikke taushetsbelagt. Men nummeret kan likevel bare brukes når det er saklig behov for det og sikker identifisering ikke kan oppnås på annen måte. Dette følger av bestemmelsen i popplyl. § 12. I den nasjonale opptaksmodellen og Felles studentsystem behandler utdanningsinstitusjonene opplysninger om svært mange personer. På bakgrunn av dette foreligger det et saklig behov for at fødselsnummer skal anvendes for å identifisere søkere og studenter. Bruk av fødselsnummer for sikker identifikasjon vil hindre at det skjer en sammenblanding av personer.

Alle offentlige organer, herunder fylkeskommunale og statlige fagskoler, omfattes av ordlyden «offentlige myndigheter». Eksempler på «private utdanningsinstitusjoner» er private høyskoler, private folkehøyskoler og private fagskoler.

Personopplysninger er taushetsbelagte om de handler om «noens personlige forhold», jf. forvaltningsloven (fvl.) § 13. Begrepet «personlige», indikerer at det må dreie seg om informasjon som knytter seg til en bestemt person, gjerne på en måte som karakteriserer vedkommende eller berører vedkommendes identitet, og som man vanligvis ønsker å holde for seg selv. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 3 (1976 – 77) (vedlegg 2) s. 136) heter det at «en rekke opplysninger om den enkeltes utdanning» naturlig må regnes som personlige. Noen nærmere presisering av hva slags opplysninger uttalelsen sikter til, er imidlertid ikke gitt. Det må på den bakgrunn vurderes nærmere for de ulike opplysninger om de i dag må regnes som tilstrekkelig følsomme.

Praksisen med offentliggjøring av eksamensresultater fra den videregående skolen er for lengst opphørt. Det legges generelt større vekt på personvern og anonymitet i forhold til eksamenskarakterer. Taushetsplikten etter fvl. er til hinder for at skolen gir andre opplysninger enn å bekrefte de opplysninger som eleven allerede har vist til i et vitnemål. Departementet legger til grunn at karakterer fra grunnskolen og videregående skole omfattes av uttrykket «noens personlige forhold» i fvl. § 13 og utdanningsinstitusjonene kan med denne lovhjemmelen innhente slike taushetsbelagte opplysninger.

Tredje ledd

Med «sosiale forhold» menes forhold knyttet til arbeid, familie, og annet som påvirker den enkeltes livssituasjon. Disse opplysningene vil (i de fleste tilfeller) både være sensitive etter personopplysningsloven av 2000, falle inn under art. 9 i personvernforordningen (særlige kategorier av personopplysninger), og kan også være taushetsbelagt etter forvaltningsloven (fvl.) § 13 første ledd nr. 1, det vil si, være opplysninger om noens personlige forhold. I utgangspunktet er dette opplysninger søkeren/studenten selv skal legge frem. I dag er det søkeren som er ansvarlig for å legge frem dokumentasjon på slike forhold. Og som et forvaltningsorgan må utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan overholde taushetsplikten. Opplysningene er sensitive, og selv om det er søkeren som sender inn slike opplysninger, hjemles det en bestemmelse for «elektronisk behandling» av disse.

Det presiseres at når det gjelder de særskilte skikkethetsvurderingene til utdanningsinstitusjoner som er pålagt slike etter forskrift om skikkethet i høyere utdanning § 1 tredje ledd, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-10 første ledd er ikke bestemmelsen ment å innsnevre institusjonenes adgang til å utveksle informasjon om studenter i forbindelse med skikkethetsvurdering. Slik informasjonsutveksling er noe utdanningsinstitusjonene har mulighet til å gjøre med hjemmel i fvl. § 13 b nr. 5. Departementet presiserer at forslaget ikke er ment å innskrenke institusjonenes mulighet til å utveksle sensitive opplysninger om skikkethetsvurderinger eller politianmeldelser med hjemmel i fvl. § 13 b. Det presiseres i bestemmelsen at begrensningene i institusjonenes adgang til å behandle opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger gjelder ikke for nødvendig behandling etter uhl. §§ 4-10 og 4-12.

Fjerde ledd

I henhold til personvernforordningen er automatisert saksbehandling tillatt hvis den er hjemlet i lov, men dette forutsetter at behandlingen «er hjemlet i lov som samtidig gir tilfredsstillende garantier for personvernet til de registrerte».

For tilfredsstillende garanti er det en rett for den det gjelder å kreve manuell overprøving. En slik rett til manuell overprøving, som supplerer den alminnelige klageretten etter forvaltningsloven, ivaretar rettighetene og interessene til den registrerte. Manuell overprøving vil innebære at det foretas en manuell kontroll av om datasystemet har fattet et korrekt vedtak i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

Femte ledd

Regler om politiattest er fastsatt i uhl. § 4-9. Det er ikke tatt inn i den bestemmelsen at utdanningsinstitusjonen kan behandle politiattesten digitalt. En politiattest med merknader vil inneholde sensitive personopplysninger. Det fremgår av personvernforordringens art. 10 at behandlingen av opplysninger om straff krever hjemmel i nasjonal lov. Forslaget i femte ledd fastsetter at digitale politiattester kan lastes opp digitalt i de studieadministrative systemene. Utdanningsinstitusjonene kan kreve at politiattester som er utstedt og signert digitalt, leveres til institusjonen i digital form. Dette forutsetter at politiattestene er signerte pdf-filer. Dette er viktig for verifisering av politiattestene. Det er studenten selv som skal legge frem attesten for utdanningsinstitusjonen ved opplasting i den aktuelle institusjonenes studieadministrative system.

Sjette ledd

Kunnskapsdepartementet kan gi forskrift om behandling og registrering av personopplysninger i studieadministrative systemer når dette er hensiktsmessig.

Til § 4-16 Innhenting og behandling av personopplysninger i Samordna opptak

Første ledd

Samordna opptak er et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høyskoler. Samordna opptak kan behandle personopplysninger om en søker i forbindelse med det samordnede opptaket. Hovedprinsippet i det samordnede opptaket er én søknad per person. Begrepet «tjeneste» er dekkende for den oppgaven som utføres i Samordna opptak. Samordna opptak er i realiteten et informasjonssystem som består av både manuelle prosesser og rutiner, samt automatiserte prosesser og rutiner hvor det inngår datasystem(er)/IKT-systemer. Det brukes ikke begrepet «system» om Samordna opptak i loven, da det fort kan bli uklarheter om det er informasjonssystem eller datasystem det er snakk om. Begrepet «tjeneste» anses derfor som mest hensiktsmessig i denne sammenheng. Med «andre organer» menes for eksempel Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan og NOKUT.

Annet ledd

Bestemmelsene i § 4-15 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for det samordnede opptaket. Henvisningen innebærer at disse bestemmelsene gjelder tilvarende for både utdanningsinstitusjoner og andre organer som deltar i det samordnede opptaket. Se særmerknadene til disse bestemmelsene over.

Tredje ledd

Forvaltningsorganet som er ansvarlig for Samordna opptak, Kunnskapsdepartementet tjenesteorgan, er behandlingsansvarlig for personopplysningene i det samordnede opptaket. Det er tjenesteorganet som vil ha den formelle øverste instruksjonsmyndighet når det gjelder fastsettelse av formålet med behandlingen av personopplysningene i Samordna opptak og er best egnet til å overholde forpliktelsene som følger av personvernforordningen.

Til § 5-3 Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Annet ledd

Det er utdanningsinstitusjonen som bestemmer om sensor skal gi begrunnelse for karakteren muntlig eller skriftlig. I de fleste tilfellene er det en klar fordel at det foreligger en skriftlig begrunnelse. Bestemmelsen er ikke til hinder for at utdanningsinstitusjonene delegerer til sensorene å avgjøre om det skal gis muntlig eller skriftlig tilbakemelding.

Tredje ledd

Bestemmelsen er justert for å samsvare med endringen gjort i § 3-9 annet ledd om krav om sensorveiledning. Sensorveiledningen skal gjøres «tilgjengelig». Med dette menes at studentene skal ha mulighet til å se veiledningen, men at det ikke er noe krav om at dette publiseres på nett eller andre offentlige arenaer. Det anses tilstrekkelig å la studentene for eksempel lese veiledningen på studiekontoret eller liknende. Dette er spesielt aktuelt hvor eksamensoppgavene vil gjenbrukes i løpet av kort tid. Bestemmelsen pålegger ikke institusjonene å selv sørge for å offentliggjøre sensorveiledningene og departementet mener det er opp til utdanningsinstitusjonene å vurdere dette i den enkelte sak. Generelt mener departementet at det er hensiktsmessig at sensorveiledningen offentliggjøres når den for eksempel angir generelle retningslinjer for hvordan besvarelser skal vurderes, men ser større betenkeligheter ved å gjøre den offentlig hvis den inneholder rettenøkler eller fasiter som kan tenkes gjenbrukt ved en senere eksamen. Det vises ellers til særmerknaden til § 3-9 annet ledd.

Fjerde ledd

Ved gruppeeksamen er det individuell klagerett uavhengig om det er mulig å identifisere klagers bidrag eller ei. Hvis karakteren omgjøres etter klage, skal den nye karakteren kun gjelde for den eller de studenten(e) som har klaget på karakteren. Dette innebærer at for den eller de studenten(e) som ikke klager, vil karakteren gitt ved første sensur bli stående. Den individuelle rett til å klage innebærer også en individuell rett til ikke å klage.

Sjette ledd

For en student vil det å klage på karakter alltid innebære en viss risiko, fordi endring av karakter kan gjøres både til gunst og ugunst for klager, jf. uhl. § 3-9 femte ledd. Når karakteren endres med to karakterer eller mer fremstår det som lite forutsigbart for studenten.

Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal utdanningsinstitusjonen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Ved vurderingen skal all dokumentasjon være tilgjengelig, da dette ikke er en tredje runde med ordinær sensur og bestemmelsen om blind sensur i § 5-3 fjerde ledd derfor ikke kommer til anvendelse. Underretning til klager om klagens utfall skjer først når endelig karakter foreligger.

Departementet anbefaler at sensorene fra opprinnelig sensur og ny sensur samarbeider for å komme frem til en omforent karakter, eventuelt også i samarbeid med fagansvarlig. En annen mulighet er at nye fagpersoner vurderer om opprinnelig og ny sensur er i samsvar med sensurkriteriene. Departementet presiserer at det vil være innenfor utdanningsinstitusjonenes egen råderett å bestemme på hvilken måte dette best kan gjennomføres. Fordi én eksamen ikke er lik en annen, må nødvendigvis også en ny institusjonell vurdering kunne reflektere dette. En slik vurdering vil foretas på institusjonenes eget initiativ og ikke først hvor studenten ber om det, fordi da vil det bare være i tilfeller hvor karakteren endres til ugunst at slik vurdering blir gjennomført. Også i tilfeller der karakteren endres til en bedre karakter kan et stort avvik tyde på at første og eller andre sensur ikke er gjennomført i samsvar med de fastsatte kriteriene for vurderingen og utdanningsinstitusjonen må da foreta en ny vurdering.

Sjuende ledd

Vedtak etter ny sensur kan ikke påklages.

Til § 6-5 Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger

Første ledd

De som ansettes på kvalifiseringsvilkår, må få tilstrekkelig tid til å kvalifisere seg. Det er etter departementets syn derfor viktig at ordningen med at det kan brukes inntil tre år for å kvalifisere seg blir videreført og at det fortsatt bør være adgang til å kunne forlenge ansettelsesperioden med inntil seks måneder der det er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av vedkommendes kvalifikasjoner. Hvis de som ansettes i kvalifiseringsstilling skal anses som fast ansatte etter tre år ansettelsestid, vil det medføre at vurderingen av om arbeidstakeren oppfyller kravene for fast ansettelse må foretas i løpet av de tre årene og tiden som kan brukes til kvalifisering vil bli tilsvarende kortere. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at det vil være stor variasjon i om det er nødvendig å forlenge ansettelsesperioden for å kunne foreta en forsvarlig vurdering av kvalifikasjonene eller om dette kan gjøres i god tid før den ordinære ansettelsesperioden er over.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at arbeidstaker som ikke blir vurdert som kvalifisert til fast ansettelse, må fratre uten oppsigelse selv om ansettelsestiden har vart i mer enn tre år, dersom vedkommende ikke blir vurdert som kvalifisert til fast ansettelse.

Tredje ledd

I gjeldende § 6-5 er det fastsatt at permisjoner vedkommende har krav på etter lov eller tariffavtale ikke skal medregnes ved beregning av ansettelsesperioden. Denne bestemmelsen videreføres for de arbeidstakere som i dag er midlertidig ansatt med hjemmel i § 6-5. Bestemmelsen omfatter ikke vikar for arbeidstaker som har permisjon fordi vedkommende er valgt eller ansatt på åremål som leder, dette er derfor presisert i lovteksten.

Fjerde ledd

Bestemmelsen innebærer at vikar for arbeidstaker som har permisjon fordi vedkommende er valgt til eller ansatt i åremål som leder, må fratre uten oppsigelse når den som har permisjon kommer tilbake, selv om ansettelsestiden er over tre år. Det foreslås videre å lovfeste at før vikarer med mer enn tre års ansettelsestid, som vikarierer for arbeidstaker som har permisjon for å være leder, blir bedt om å fratre, må universitetet eller høyskolen undersøke om de har en annen passende stilling å tilby vedkommende, jf. statsansatteloven § 19. Hvis vikaren ikke kan tilbys annen passende stilling, vil vedkommende få fortrinnsrett til annen passsende stilling i staten, jf. statsansatteloven § 24.

Til § 7-8 Rapportering til database for statistikk om høyere utdanning

Første ledd

Utdanningsinstitusjonene skal innrapportere data om sine studenter, doktorgradskandidater og ansatte til DBH. Personopplysningene i DBH er ikke taushetsbelagte eller sensitive. Formålet med DBH er å legge til rette for statistikk, utredning og forskning, og for departementets forvaltning og styring av høyere utdanning. Personopplysningene skal brukes i den utstrekning det er nødvendig for å oppnå dette formålet, og behandlingen er ellers underlagt øvrige begrensninger etter til enhver tid gjeldende personopplysningsregelverk. Personopplysningene i DBH kan brukes til forskning, jf. personvernforordningen art. 5 nr. 1 bokstav b, hvor det presiseres at bruk av data til «vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål […] ikke anses som uforenelig med de opprinnelige formålene».

Annet ledd

Det skal rapporteres fødselsnummer, navn og statsborgerskap for sikkert å identifisere individer. Disse opplysningene er ikke å anse som sensitive etter personopplysningsloven av 2000 § 2 nr. 8, og faller heller ikke inn under kategorien «særskilte personopplysninger» nevnt i art. 9 i forordningen.

Det skal også rapporteres opplysninger om bestått utdanning, herunder avlagte eksamener og prøver, gjennomførte kurs, oppnådde grader og lignende tatt ved høyere utdanningsinstitusjoner. Dette er ikke taushetsbelagte opplysninger.

Tredje ledd

For ansatte er det i tillegg ønskelig at det skal rapporteres opplysninger knyttet til stillingsforhold og finansiering av stillingen.

Fjerde ledd

Departementet kan pålegge universiteter og høyskoler både statlige og private å rapportere personopplysninger som nevnt i annet og tredje ledd til DBH. Innhenting av opplysningene kan skje elektronisk.

Femte ledd

For visse forsknings- og utredningsformål innen utdanningssektoren kan det være nødvendig å sammenstille opplysninger fra DBH. NSD kan sammenstille ulike opplysninger i DBH, for eksempel en sammenstilling av data innenfor fagskoleutdanningen og høyere utdanning. NSD kobler imidlertid ikke selv opplysninger fra DBH med eksterne datasett. Dersom det blir aktuelt å koble personopplysninger fra DBH med et eksternt dataregister, forutsettes det at sammenstillingen foretas av eier av dette dataregisteret.