9 Språklige og tekniske endringer

Departementet har sett behov for å foreslå noen mindre språklige og tekniske endringer i universitets- og høyskoleloven (uhl.), blant annet som følge av Språkrådets tilbakemeldinger om klart lovspråk.

9.1 Tilrettelegging av studier

En student som har behov for tilrettelegging av studier, kan søke om dette i henhold til universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-3 femte ledd. Bestemmelsen sier at institusjonen så langt det er mulig og rimelig, skal tilrettelegge for studenter med særskilte behov, men at tilretteleggingen ikke må føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i utdanningen. Institusjonen fatter et vedtak om hvorvidt studenten får tilrettelegging eller ikke. Vedtaket bør inneholde en begrunnelse som sier noe om institusjonens vurderinger av hva som er mulig og hva som er faglig forsvarlig. Dette vedtaket kan studenten påklage til institusjonens klagenemnd, jf. uhl. § 5-1. Vedtak om tilrettelegging etter § 4-3 femte ledd er ikke nevnt i uhl. § 7-6 om vedtak som regnes som enkeltvedtak, men det er presisert i forarbeidene at denne bestemmelsen ikke er uttømmende.

Departementet sendte derfor på høring et forslag om å inkludere en henvisning til bestemmelsen om læringsmiljø i uhl. § 7-6 annet ledd.

Det var veldig få av høringsinstansenes om hadde merknad til dette forslaget, men de som har kommentert forslaget, Norsk sykepleieforbund, Politihøgskolen og Lovisenberg diakonale høgskole, støtter dette.

Det har ikke fremkommet noe i høringen som skulle tilsi at lovforslaget ikke fremmes. For å presisere at studenter kan klage på vedtak om tilrettelegging etter § 4-3 femte ledd, foreslår departementet å endre uhl. § 7-6 annet ledd til også å inkludere en henvisning til bestemmelsen om tilrettelegging.

Det vises til lovforslaget § 7-6 annet ledd.

9.2 Teknisk endring som følge av organiseringen av kunnskapssektoren

Forvaltningsorganet Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er spesielt omtalt i universitets- og høyskoleloven § 5-4. SIU ble fra 1. januar 2018 slått sammen med forvaltningsorganene Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og Norgesuniversitetet. Den sammenslåtte virksomheten heter fra 1. januar fortsatt SIU, men det tas sikte på at virksomheten skal få et nytt navn i løpet av våren 2018. Departementet foreslår derfor at universitets- og høyskoleloven ikke lenger skal omtale organet med navn, men at forvaltningsorganet beskrives mer generelt.

Dette er en rent teknisk endring, som ikke har vært på høring da dette etter departementets vurdering er klart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3.

Det vises til lovforslaget § 5-4.

9.3 Tekniske endringer som følge av Lovdatas rapport juli 2017

Lovdata har i en rapport fra juli 2017 gjort Kunnskapsdepartementet oppmerksom på at enkelte av bestemmelsene i universitets og høyskoleloven (uhl.) inneholder feil henvisninger eller skrivefeil.

Uhl. § 4-8 annet ledd viser til Sosial- og helsedirektoratet. Riktig navn er Helsedirektoratet. Bestemmelsens femte ledd tredje setning mangler også et punktum.

Uhl. §§ 7-6, 8-1 og 9-4 viser alle til lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene § 21. Denne loven ble opphevet i 2013 og erstattet av lov av 21. juni 2013 nr 59 om likestilling mellom kjønnene. Denne ble igjen erstattet av lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Lovbestemmelsene endres for å vise til riktig lov og hjemmel.

I uhl. § 10-3 femte ledd mangler det også en «s» i ordet budsjettforslag. Dette endres nå.

Dette er rent språklige endringer, som ikke har vært på høring. Etter departementets vurdering er det klart unødvendig med en høring av disse endringene, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3.

Det vises til lovforslaget §§ 4-8, 7-6, 8-1, 9-4 og 10-3.

9.4 Bestemmelser om tilsyn med private høyskoler

I Prop. 44 L (2016 – 2017) Endringer i lov om universiteter og høyskoler og lov om fagskoleutdanning (organisasjonsform, disponering av tilskudd og egenbetaling mv.) fremmet departementet forslag om endringer både i fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven. I universitets- og høyskoleloven gjaldt endringene først og fremst kapittel 8 «Diverse bestemmelser – private institusjoner». Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

I forbindelse med arbeidet med ny fagskolelov i 2017 fikk departementet bistand fra Språkrådet. Hele fagskoleloven blir foreslått vedtatt i ny språkdrakt, og Språkrådet ga også innspill til språklig forbedring av de lovbestemmelsene i fagskoleloven som ble vedtatt av Stortinget på bakgrunn av Prop. 44 L (2016 – 2017). Disse bestemmelsene tilsvarer universitets- og høyskoleloven kapittel 8 om tilsyn med private universiteter og høyskoler.

Studentorganisasjonen i Agder, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norsk sykepleieforbund, Politihøgskolen, Lovisenberg diakonale høgskole og Norsk studentorganisasjon støtter forslagene.

Dronning Mauds Minne – Høgskole for barnehagelærer (DMMH) utdanning støtter forslaget til første, tredje og fjerde ledd i § 8-7. Når det gjelder bestemmelsens annet ledd stiller DMMH spørsmål ved «om det fremgår klart nok hva som vil være skillet mellom de akkrediterte og ikke-akkreditert delene av virksomheten, selv om universitets- og høyskolelovens § 1-1 Prop. 44 L (2016 – 2017) og kapittel 2 i «Høring om forskrift om private universiteter, høyskoler og fagskoler – Krav til regnskap mv.» legges til grunn.»

Justis- og beredskapsdepartementet er av den oppfatning at forslagene er:

«[U]tformet slik at de går lenger enn til å dreie seg om rent språklige endringer. Vi stiller spørsmål om meningsinnholdet også er endret på noen punkter. For eksempel er tillegget «blant annet» kommet inn i forskriftshjemmelen i § 8-10 annet ledd (tvangsmulkt) og § 8-11 tredje ledd. Det er meget uheldig at meningsinnholdet på denne måten tilsynelatende endres uten at det er gitt noen forklaring på hvorfor dette skjer (ut over en henvisning til språklige forbedringer). Vi har også merket oss at en foreslår å ta inn tillegget «grunnlaget for tilskuddet» både i universitets- og høyskoleloven § 8-8 (pålegg om retting) og § 8-9 (krav om tilbakebetaling av tilskudd), uten at vi kan skjønne hva som er meningen med dette. Vi konstaterer at de tilsvarende bestemmelsene i fagskoleloven (§§ 20 og 21) allerede er endret tilsvarende. En skulle tro at Prop. 44 L (2016 – 2017) bidro til å kaste lys over hva som er meningen med et slikt tillegg, men vi kan ikke se at det er tilfellet (i alle fall ikke ut fra en lesning av spesialmotivene, hvor en kunne forvente å finne en forklaring). Tvert imot nøyer spesialmotivene til fagskoleloven §§ 20 og 21 med å vise til drøftelsene av de beslektede bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven, som i Prop. 44 L (2016 – 2017) ikke fikk noe tilsvarende tillegg. Det kan dermed synes som om en i lovarbeidet undervurderer potensialet for at språklige endringer også kan føre til (utilsiktede?) realitetsendringer, eller i det minste uklarheter om hvorvidt realitetsendringer blir resultatet. For kvaliteten på en eventuell proposisjon i saken vil det være en fordel om Kunnskapsdepartementet gjennomgår det foreliggende lovutkastet for å undersøke om det også finnes andre svakheter av lignende art».

Kunnskapsdepartementet viser til at reglene om private høyskolers og fagskolers forhold er vedtatt samtidig, og på bakgrunn av samme lovforarbeid. Det er de samme hensynene som gjør seg gjeldende bak bestemmelsene i både fagskoleloven og universitets- og høyskoleloven når det gjelder de private aktørenes forhold. Departementet legger til grunn at det vil være en fordel at ordlyden i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven er mest mulig lik på dette området.

Departementet er enig med Justis- og beredskapsdepartementet at enkelte av de språklige endringene har resultert i at det enkelte steder også har endret meningsinnholdet i bestemmelsen, dette var ikke departementets intensjon og dette foreslås derfor endret.

Det vises til lovforslaget §§ 8-4 til 8-12.