5 Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er et stort investeringsbehov i avløpssektoren nasjonalt for å oppgradere avløpsanlegg (avløpsledninger og renseanlegg). Forslaget til endringer i forurensningsloven § 22 a vil gi kommunen større mulighet til å pålegge tiltak som gjør at mindre overvann kommer ned i avløpsanleggene, som mange steder allerede er overbelastet eller står i fare for å bli overbelastet. Forslaget vil derfor kunne bidra til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Selv om det fremdeles vil være et stort investeringsbehov i kommunene knyttet til avløpssektoren, kan reduserte mengder overvann i avløpssystemene bidra til å redusere investeringsbehovet noe. Det er ikke mulig å konkretisere hvor store reduksjoner det er snakk om, men lokale overvannstiltak vil i de fleste tilfeller være rimeligere enn oppgradering av det kommunale avløpsanlegget, samtidig som effekten av tiltakene også er gode.
Videre vil forslaget bidra til å redusere skader på inventar, bygninger, og infrastruktur. Dette kan igjen føre til reduserte forsikringsutbetalinger og premier. Når det gjelder infrastruktur, er det særlig økt nytte i form av færre tilfeller med redusert fremkommelighet, omkjøringer og forstyrrelser i transportsektoren. Videre vil forslaget kunne redusere forurensningsskader, som kan føre til økt forsyningssikkerhet av drikkevann. Det vil også bidra til mindre fare for utslipp av urenset sanitært avløpsvann i badevann og drikkevannskilder. Andre positive effekter som følge av unngåtte skader er reduserte negative helseeffekter som følge av overvannshendelser, og redusert tap og ulempe ved for eksempel brudd i elektrisitetsforsyningen.
Såkalte blågrønne overvannstiltak som etableres for å håndtere overvannet som kobles fra det kommunale avløpsanlegget kan også bidra til et bedre bymiljø ved å skape rom for rekreasjon, bidra til CO2-opptak og -lagring, i tillegg til å bidra til bedre biologisk mangfold og støyreduksjon. Eksempler på slike tiltak er grønne tak, permeabelt dekke, overvannsdammer og regnbed. Noen kan også oppleve økt verdi av egen eiendom som følge av blågrønne tiltak med estetiske kvaliteter, slik som for eksempel regnbed. Størrelsen av disse effektene vil avhenge av hvilke tiltak som iverksettes og lokale forhold.
Det er uklart i hvor stor grad kommunene vil benytte muligheten til å kreve frakobling og tiltak etter forslaget til § 22 a i forurensningsloven, fordi muligheten som ligger i dagens regelverk er lite benyttet. Videre er overvann et problem som må løses lokalt, og hvilke løsninger som er best egnet må vurderes konkret fra sted til sted. Det er derfor vanskelig å si noe generelt om hvilke tiltak som vil være egnede og mest samfunnsøkonomisk lønnsomme, hvilke kostnader tiltakene vil ha og hvor store kostnader slike tiltak vil spare samfunnet for. Hvorvidt tiltakene som blir gjennomført er samfunnsøkonomisk lønnsomme, vil avhenge av en rekke lokale faktorer. For eksempel vil skaderisiko, ledningens lengde og hvilken type renseanlegg kommunen har kunne ha betydning. I tillegg vil grunnforholdene og topografi, klimatiske forhold, størrelsen og plassering av eksisterende bebyggelse og arealbehovet for overvannsløsninger måtte vurderes.
Samlet sett vurderer departementet at forslaget kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst i form av sparte kostnader og færre uønskede overløpshendelser, med de konsekvenser dette medfører for helse og miljø. Gevinstene av forslaget er forventet å øke ettersom nedbørsmengdene er ventet å øke som følge av klimaendringer. Økt fortetting vil også forsterke overvannsproblematikken ytterligere. En forutsetning for de positive gevinstene er at kommunene bygger tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å vurdere behovet for frakobling av overvann og tiltak, skaffer seg god oversikt over relevante tiltak, og lager gode planer for avløps- og overvannshåndtering for å kunne gjennomføre de tiltak som er mest kostnadseffektive.
Videre legger departementet til grunn at forslaget til forurensningsloven § 22 a ikke vil ha vesentlige konsekvenser for kommunal sektor. Forslaget kan isolert sett føre til økte administrasjonskostnader for kommunen, fordi bruk av bestemmelsen vil kreve at kommunen kartlegger hvor det er nødvendig å gjennomføre tiltak og hvilken dimensjon tiltakene bør ha. Dette kan kreve at kommunene må øke kompetanse og kapasitet innenfor avløp og overvann. Eventuell klagebehandling av pålegg som er gitt vil kreve ressurser i kommunene. Hvor store kostnader dette vil innebære vil avhenge av situasjonen i den enkelte kommune. Samtidig håndterer kommunene overvann allerede i dag. Mange har oversikt over kapasiteten i avløpsanleggene sine og avrenningslinjene, og benytter denne kunnskapen i sin planlegging og dimensjonering av nye løsninger. I disse kommunene vil forslaget trolig innebære færre administrative kostnader. Kommunen vil også kunne få veiledning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet og statsforvalterne, i form av veiledning i urbanhydrologi, aktsomhetsanalyser og tiltaksanalyser. Veiledningen vil bidra til å redusere de administrative kostnadene.
Videre vil kommunen også få innsparinger ved at oppgraderingsbehovet for avløpsanlegg og driftskostnader reduseres, i tillegg til at risiko for skade og forurensing reduseres.
Når det gjelder økonomiske kostnader for private, vil forslaget til forurensingsloven § 22 a innebære at en del av kostnadene for håndtering av overvann som tidligere har vært koblet på det kommunale avløpsanlegget flyttes fra kommunene og til private eiere av eiendom. Det vil innebære direkte kostnader for eiere av eiendom som pålegges frakobling, fordrøyning eller etablering av overvannstiltak. Hvor store kostnader dette vil innebære avhenger av hva slags overvannstiltak den enkelte gjennomfører. Hvilke tiltak som er aktuelle må vurderes konkret, og kan variere fra relativt enkle fysiske endringer, for eksempel avkobling av taknedløp og bruk av regntønner, til mer omfattende tiltak som regnbed. Den private kan imidlertid ikke pålegges å etablere uforholdsmessig tyngende eller kostbare tiltak. Videre kan den enkelte eier kun pålegges å håndtere overvann fra egen eiendom som ellers ville vært tilført offentlig avløpsledning, som for de fleste privatpersoner vil innebære at tiltakene vil være relativt begrenset.
I tillegg kan forslaget medføre indirekte kostnader for eiere av eiendom ved at areal på eiendommen blir bundet opp til overvannsformål. Hvor stort areal som bindes opp og hvordan arealet båndlegges er avhengig av hvor mye vann som må håndteres på eiendommen og valg av overvannsløsning.
Departementet legger til grunn at kostnadsreduksjonene for kommunene, og derav også innbyggerne, ved å få avlastet det kommunale avløpsanlegget og unngå skader, samlet sett vil være større enn den enkeltes kostnader til frakobling, fordrøyning og eventuelle tiltak for å håndtere overvannet som kobles fra det kommunale avløpsanlegget.
Når det gjelder forslaget til forurensningsloven § 21 legger departementet til grunn at dette ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning, utover at en tydeliggjøring av definisjoner vil kunne bidra til å redusere antall tvilstilfeller og tvister knyttet til regulering av avløp etter forurensningsloven.
Forslaget til ny vass- og avløpsanleggslov tydeliggjør kommunens plikt til å levere vann- og avløpstjenester, og abonnentenes plikt til å vedlikeholde og bruke sine vann- og avløpssystem på en måte som ikke vanskeliggjør kommunens plikt. Ved at det også foreslås oppfølgings- og sanksjonshjemler, gis kommunen mulighet til å følge opp og stoppe eventuelle brudd på regelverket. Dette kan bidra til bedre drift av vann- og avløpsanleggene, som igjen kan bidra til redusert tap av drikkevann og lavere risiko for forurensning. For eksempel kan kommunen stoppe brudd på regelverket som fører til lekkasje av renset drikkevann eller urenset avløpsvann. Dette kan bidra til å redusere kommunens kostnader knyttet til driften av vann- og avløpstjenestene, som igjen kan bidra til å redusere vann- og avløpsgebyrene.
Kommunen vil ikke få store direkte kostnader som følge av forslaget. Lovfesting av plikten til å levere vann- og avløpstjenester innebærer i seg selv få endringer i praksis ettersom kommunene i dag leverer disse tjenestene. Det må likevel forventes noen administrative kostnader knyttet til oppfølging og sanksjonering av eventuelle brudd på regelverket. Kostnadene forventes likevel ikke å være betydelige.
Lovforslaget innebærer i liten grad direkte kostnader for abonnentene. Videre vil abonnentene også nyte godt av mer effektive vann- og avløpstjenester. At regelverket blir mer forutsigbart er også positivt for både kommune og abonnent, ettersom det vil redusere behovet for å løse privatrettslige tvister i domstolene.