1 Proposisjonens hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov som skal gjøre det enklere og mindre inngripende å endre juridisk kjønn. Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert med i Folkeregisteret, bør ha rett til å endre juridisk kjønn uten krav om bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Retten til å endre juridisk kjønn bør baseres på egen opplevelse av kjønnsidentitet. Departementet foreslår at personer som har fylt 16 år, selv skal kunne søke om endring av juridisk kjønn.

Personer mellom 6 og 16 år kan etter forslaget, søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvaret. Dersom barnet har to med felles foreldreansvar og en av disse ikke ønsker å søke om endring, foreslår departementet at det juridiske kjønnet kan endres dersom dette er til barnets beste.

Departementet foreslår at endring av juridisk kjønn for barn under 6 år kun skal kunne gjøres for barn med medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Foreldrene kan søke på vegne av barnet. Barnets tilstand må dokumenteres av helsepersonell.

Departementet foreslår at søknad om endring av juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak skal kunne påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Saker basert på søknad fra barnet og bare en av to med foreldreansvar, skal behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nasjonal klageinstans for helsetjenesten skal være klageinstans i disse sakene.

Når en person har endret juridisk kjønn, skal som hovedregel det nye kjønnet legges til grunn ved anvendelsen av regler i andre lover og forskrifter der kjønn er av betydning. Dette gjelder for eksempel regler om kjønnskvotering. Inntil videre skal dette også være løsningen ved anvendelse av bioteknologilovens regler om assistert befruktning. Departementet vil imidlertid komme tilbake til spørsmålet om assistert befruktning til personer som har skiftet juridisk kjønn i egen sak om evaluering av bioteknologiloven.

Departementet foreslår noen unntak der fødselskjønnet legges til grunn. Dette gjelder blant annet i den grad det er nødvendig for å kunne etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven.

Endring av juridisk kjønn og endring av navn henger ofte tett sammen. Departementet foreslår derfor å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år.

Under den offentlige høringen har departementet også mottatt forslag og merknader knyttet til andre problemstillinger enn endring av juridisk kjønn fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann. Blant annet er det en del høringsinstanser som mener det bør utredes om det skal innføres en tredje kjønnskategori. Noen instanser tar også til ordet for å gjøre all lovgivning kjønnsnøytral. Disse problemstillingene omhandles ikke i denne lovproposisjonen.