2 Rapport fra ekspertgruppe: Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn

Høsten 2013 ga departementet Helsedirektoratet i oppdrag å sette ned en ekspertgruppe for å gjennomgå og foreslå endringer i den norske ordningen for endring av juridisk kjønn. Ekspertgruppen skulle også vurdere behovene for endringer i dagens utrednings- og behandlingstilbud. Bakgrunnen for oppdraget var blant annet den økende kritikken av gjeldende praksis for endring av juridisk kjønn.

Helsedirektoratet oppnevnte i desember 2013 en bredt sammensatt ekspertgruppe med 18 medlemmer. Gruppen ble ledet av advokat Kari Paulsrud og bestod av representanter fra helsetjenesten og fra bruker- og interesseorganisasjoner, i tillegg til personer med juridisk og samfunnsfaglig kompetanse. Gruppen fikk følgende mandat:

• «1. Gjennomgå nasjonale og internasjonale retningslinjer, veiledere, prosedyrer mv. som gjelder diagnostikk, behandling og oppfølging av personer med transseksualisme og transpersoner.

• 2. Gjennomgå eksisterende utrednings- og behandlingstilbud i Norge til personer med transseksualisme og transpersoner.

• 3. Gjennomgå gjeldende regelverk og forvaltningspraksis i saker som gjelder endring av juridisk kjønn, samt vurdere om disse er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.

• 4. Vurdere hvorvidt kravet om sterilisering bør bortfalle og konsekvenser av et eventuelt bortfall av kravet.

• 5. Vurdere hvilke kriterier som bør gjelde for endring av juridisk kjønn.

• 6. Vurdere behovene for og foreslå endringer i dagens pasient- og behandlingstilbud, samt eventuelle andre tiltak for å sikre personer med transseksualisme og transpersoner helhetlige og gode pasientforløp i alle deler av helsetjenesten. Herunder ligger også å vurdere behov for egne retningslinjer for fagområdene.

• 7. Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av foreslåtte tiltak.»

På anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet leverte ekspertgruppen en delrapport 15. desember 2014 med gruppens anbefalinger om vilkår for endring av juridisk kjønn.

I delrapporten anbefalte gruppen at:

• endring av juridisk kjønn gjøres til en lovbestemt rettighet, atskilt fra medisinske og behandlingsmessige forhold.

• endring av juridisk kjønn skal baseres på den enkeltes subjektive opplevelse av eget kjønn og beslutning om kjønnstilhørighet, uten krav til diagnose, sterilisering eller annen medisinsk behandling.

• en ny ordning bør bygge på en erklæringsmodell, ved at de som opplever mangel på samsvar mellom egen kjønnsidentitet og registrert kjønnsstatus kan få endret juridisk kjønn ved å sende inn en egenerklæring.

Ekspertgruppen drøftet også behovet for:

• en innlagt refleksjonsperiode, som i Danmark. Flertallet anbefalte ikke et slikt krav.

• begrensninger i hvor ofte det kan søkes om endret kjønnsstatus. Gruppen mente at re-endring av juridisk kjønn bør kunne gjøres dersom særlige grunner tilsier det.

• aldersgrenser. Myndighetsalder (18 år) bør ifølge gruppen legges til grunn som hovedregel. Den foreslo at personer fra 16 til 18 år skal kunne få endret juridisk kjønn dersom ingen av foreldrene motsetter seg det. Hvis en av foreldrene motsetter seg begjæringen, anbefalte gruppen at saken avgjøres av fylkesmannen. Fra 12 til 16 år kan foreldre begjære endring såfremt barnet ønsker det. Fra 0 til 12 år kan endring skje etter foreldrenes begjæring og utifra sakkyndig vurdering som bekrefter at behovet for endring av juridisk kjønn er til stede.

Gruppens vurderinger omtales nærmere i tilknytning til de enkelte forslagene i kapittel 8.