10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget innebærer at det for den enkelte blir vesentlig enklere å få endret sitt registrert kjønn i Folkeregisteret. Det forventes at dette vil føre til en økning i antall søknader om endring av juridisk kjønn, spesielt i den første tiden. For folkeregistermyndighetene må det derfor påregnes noe økt bruk av ressurser til behandling av søknader om endring av kjønn.

I Danmark begjærte 123 personer endring av kjønn den første uken etter at en tilsvarende regelendring ble foretatt i 2014. Også i Norge er det grunn til å regne med en økning i antall endringsbegjæringer den første tiden, fordi det da vil komme søknader fra en del personer som har ventet på muligheten for å endre sitt juridiske kjønn uten å måtte gjennomføre kjønnsbekreftende behandling. Det er grunn til å tro at antallet endringsbegjæringer deretter vil stabilisere seg, men på et høyere nivå enn etter dagens praksis.

Departementet antar likevel at forslaget ikke vil ha større økonomiske og administrative konsekvenser for folkeregistermyndigheten enn at det kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Når en åpner for å endre juridisk kjønn uten å stille krav om at søker har gjennomgått fullstendig kjønnsbekreftende behandling, med blant annet kastraksjon, kan det stilles spørsmål om noen færre vil velge å få slik behandling. I den grad dette er sannsynlig kan det være en mulighet for en liten reduksjon i behandlingsutgiftene i spesialisthelsetjenesten. På den annen side er det sannsynlig at veksten de siste årene i antall personer med kjønnsdysfori, og dermed brukere av helsetjenester, vil fortsette også i nærmeste fremtid, noe som i såfall kan bety at ressursbruken i helsesektoren likevel vil øke, samlet sett.

Det foreslås at Fylkesmannen i Oslo og Akershus er klageinstans for folkeregistermyndighetens vedtak. Videre skal Fylkesmannen i Oslo og Akershus avgjøre søknad om endring av juridisk kjønn for barn mellom 6 og 16 år når en av foreldrene ikke samtykker. Se punkt 8.3. Forslagene vil derfor innebære noe økt ressursbruk hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det legges imidlertid til grunn at antallet klagesaker vil bli lite, siden retten til å få endret kjønn baseres på egen vurdering av kjønnsidentitet. Videre vil foreldrene som oftest være enige om barnet bør endre juridisk kjønn eller ikke. Antallet saker der det fremmes søknader uten samtykke fra en av foreldrene antas derfor også å bli lavt.