4 Hovedtrekkene i den nye ordningen

4.1 Standardsats som hovedregel

Departementet foreslo i høringen en ny ordning for refusjon av pasientreiser. Dette innebærer både lovendringer, ny pasientreiseforskrift og at pasientene gis mulighet for å fremme sine krav elektronisk. Til sammen vil dette føre til en markert forenkling av systemet for tilskudd til pasientreiser.

Departementet foreslo å innføre én felles kilometergodtgjørelse til erstatning for dekning av billigste rutegående transport. Reiser over 300 kilometer skal likevel ikke refunderes med standardsats. Departementet foreslo at pasienten for slike reiser fortsatt skal ha rett til dekning av utgifter til billigste rutegående transportmiddel. Forskjellen på reelle kostnader og utbetalt støtte ville bli uforholdsmessig stor hvis standardsats ble lagt til grunn for utbetalingen.

Etter forslaget skal pasienter som av helsemessige årsaker må bruke egen bil få dekket standardsats pluss faktiske utgifter til parkering, bom, ferge mv. Det samme gjelder pasienter som på grunn av kommunikasjonsmessige forhold må bruke annet enn rutegående transport (som regel bil). Hvis pasienten ikke kan eller ønsker å bruke egen bil, dekkes nødvendige utgifter til drosje.

Se høringsinstansenes og departementets vurderinger av forslagene i punkt 5.1.

I tillegg tar departementet sikte på å vedta enkelte unntaksregler i den nye pasientreiseforskriften. Unntaksreglene er i hovedsak begrunnet med at de skal motvirke urimelige utslag av standardsatsregelen. Noen er nye, mens andre er en videreføring av gjeldende rett. Nedenfor gjennomgås de viktigste forslagene til forskriftsendringer.

4.1.1 Utvidet dekning ved bruk av rutegående båt

Enkelte pasienter har uforholdsmessig store kostnader til rutegående transport med båt eller buss som benytter båt på strekningen. På enkelte strekninger vil båt være billigste rutegående transport, som for eksempel i Nord-Norge og på Vestlandet. I slike tilfeller vil rutegående transport kunne koste vesentlig mer enn det pasienten får i samlet godtgjørelse med standardsats. Departementet tar derfor sikte på å forskriftsfeste at pasienter som benytter rutegående båt på strekningen skal få anledning til å kreve dekket kostnaden til billigste rutegående transport i stedet for en standard kilometersats.

4.1.2 Standardsats ved bruk av egen båt, snøscooter mv.

I dag refunderes nødvendig bruk av egen båt, snøscooter, ATV mv. etter satser i Statens reiseregulativ. Departementet tar sikte på at felles standardsats i utgangspunktet også skal gjelde for disse reisene. Dersom pasienten kan dokumentere at det var nødvendig å benytte egen båt, snøscooter eller ATV, skal imidlertid pasienten ha rett til dekning etter satsene i Statens reiseregulativ.

4.1.3 Ikke dekning når lokal minstetakst/enhetstakst kan benyttes

I dag dekkes ikke reiser hvor pasienten kan bruke rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst. Behovet for å bruke pasientreiseordningen i befolkningstette områder er forholdsvis lite, hvor offentlig kommunikasjon er bedre utbygget og det er kort reise til nærmeste behandlingssted. Hvis regelen ble fjernet, ville det gjøre at svært mange nye pasienter kunne bli omfattet av ordningen, for eksempel pasienter som reiser med buss og trikk i store byer. Departementet tar sikte på å videreføre denne ordningen.

4.1.4 Ledsagertillegget fjernes

Departementet tar sikte på å fjerne ledsagertillegget på 0,40 kr/km og dekke transport med bil kun med standardsats, uten tillegg for ledsager. Departementet viser til at det ikke påløper ekstra kostnader ved å ha med en passasjer. Det samme skal gjelde ved bruk av egen båt, snøscooter eller ATV. Både pasient og ledsager skal likevel ha rett til standardsats dersom det dokumenteres at rutegående transport er benyttet.

4.1.5 Minste reiseavstand

Departementet sendte på høring et forslag om å heve minste reiseavstand fra 3 til 10 kilometer. Personer som av helsemessige grunner må bruke bil eller drosje, skal fortsatt ha rett til refusjon på reiser som er kortere enn 10 kilometer. I høringsrunden er det kommet innspill på at denne grensen er satt for høyt. Departementet har ennå ikke tatt stilling til den nærmere fastsettelsen av minste reiseavstand, men vil komme tilbake til spørsmålet under arbeidet med forskriften.

4.2 Fremming av krav og saksbehandling – elektronisk løsning

Gjeldende regelverk er teknologinøytralt – det er ikke rettslige hinder for at pasientene sender inn krav elektronisk. En slik løsning krever derfor i utgangspunktet ikke endringer i lov eller forskrift. En effektiv ordning med elektronisk behandling forutsetter imidlertid et mer tillitsbasert system med færre dokumentasjonskrav. For å kunne innføre et tillitsbasert system, er det nødvendig med mer effektive hjemler for tilbakekreving av feilutbetalinger, se punkt 4.4. Videre vil en hovedregel om standardsats gjøre den elektroniske løsningen mer effektiv.

Det legges opp til at en elektronisk løsning for pasientreiser blir tilgjengelig for innbyggerne via «Min helse» på den nasjonale helseportalen helsenorge.no. I en elektronisk løsning vil pasientene få mulighet til å fremme refusjonskrav, se egen vedtakshistorikk, få lettere tilgang til informasjon, få hjelp til utforming av klage og adgang til å stille spørsmål om ordningen. Enkelte felter kan være forhåndsutfylte basert på informasjon som allerede er lagret, eller brukeren kan hente opp et tidligere lagret skjema. Kravene og vedtakene vil komme raskere frem dersom postgang elimineres. Dette vil bidra til raskere utbetaling til pasientene.

Det kan legges til rette for at pasientene gis oversikt over relevante behandlingssteder, slik at de slipper å kjenne til korrekt adresse. I tillegg vil det være mulig å gi informasjon til pasienten underveis i utfyllingen og regne ut avstander når pasienten registrerer hvor han eller hun reiser fra og til. Pasienten kan få mulighet til å korrigere automatisk innhentet informasjon og komplettere informasjon som løsningen ikke kan fremskaffe. Når all nødvendig informasjon er fylt ut, kan man i en elektronisk løsning presentere et estimat for hva pasienten kommer til å motta i refusjon.

Helseforetakenes pasientreisekontorer vil på sin side slippe å taste inn søkerens personalia og reiserute. Beregning av distanse kan gjøres automatisk ved å benytte eksisterende elektroniske karttjenester og kilder, for eksempel løsninger fra Statens Vegvesen. Helseforetakene vil kunne redusere utgifter til skanning og utsendelse av post som følge av elektronisk innsending av krav og elektronisk utsending av vedtak.

I den nye ordningen legges det opp til at pasientreisekontorene kan innhente informasjon om oppmøte og andre relevante forhold fra allerede eksisterende registre som Norsk pasientregister (NPR) og Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR). Dette vil være basert på pasientens samtykke.

Departementet legger til grunn at det er på dette punktet forenklingen vil bli størst. Pasientene trenger ikke lenger å måtte samle på kvitteringer og dokumentasjon, men kan i stedet fremme krav elektronisk og samtykke til at relevant informasjon blir innhentet. Terskelen for å fremme krav blir vesentlig lavere og prosedyren for pasientene blir enkel.

For pasienter som ikke kan eller ønsker å benytte elektronisk løsning, skal det fortsatt være mulig å sende inn kravene per post.

4.3 Reiser til tilbud i kommunal regi

Som følge av samhandlingsreformen, bygges det opp nye tilbud til pasientene i kommunal regi. Oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Et eksempel på dette er kommunale tilbud om døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp som nevnt i kommunal helse- og omsorgstjenestelov § 3-5 tredje ledd (det tas sikte på at bestemmelsen skal tre i kraft fra 2016). Kommunale tilbud om dialyse er et annet eksempel.

Når slike tilbud gis i spesialisthelsetjenesten, dekkes reiseutgiftene etter syketransportforskriften. Når samme tilbud gis i kommunal regi, refunderes reiseutgiftene kun hvis det gis tjenester som nevnt i folketrygdloven kapittel 5. Det innebærer at reisen dekkes hvis hjelpen gis av lege, men ikke hvis den gis av sykepleier.

I høringsnotatet foreslo departementet en hjemmel til å gi forskrifter som utvider retten til dekning av nødvendige utgifter ved reise til helsetjeneste som omfattes av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. På denne måten kan retten utvides til å gjelde andre tjenester enn dem som omfattes av folketrygdloven kapittel 5.

Det ble ikke foreslått en generell rett til dekning av reise til tilbud som er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. En slik regel ville kreve mye skjønn og åpne for større usikkerhet. Det er behov for klar informasjon til pasientene. De tjenestene som skal omfattes av retten til dekning bør i stedet fremgå uttrykkelig av forskriften. Forskriften kan oppdateres ved behov for å inkludere nye helsetjenester.

Departementet tar sikte på å benytte en eventuell lovhjemmel til å inkludere reise til kommunale tilbud om døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp i den nye pasientreiseforskriften. Det samme gjelder reise til kommunalt tilbud om dialyse.

Se høringsinstansenes og departementets vurdering av forslaget i punkt 5.3.

4.4 Tilbakekreving av feilutbetalt refusjon

Syketransportforskriften § 16 tredje ledd bestemmer at refusjonen kan kreves tilbakebetalt dersom mottakeren eller noen på dennes vegne har «mottatt refusjon i strid med redelighet og god tro eller uaktsomt gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger». Det kan kreves renter med 0,5 prosent pr. måned ved tilbakebetaling av mottatt refusjon.

Vedtak om tilbakekreving av feil utbetalt stønad etter syketransportforskriften er i dag ikke tvangsgrunnlag for utlegg. Særskilt tvangsgrunnlag krever hjemmel i lov, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e. Slik hjemmel i lov er ikke gitt. I praksis kan det derfor, med hjemmel i forskriften § 16 tredje ledd, rettes en henvendelse hvor pasienten bes om at feilutbetalt refusjon for reiseutgifter tilbakebetales. Denne kan videre purres, men dersom pasienten ikke betaler, må saken gjennom det sivile rettssystemet eller forfølges som straffesak for å etablere et tvangsgrunnlag for kravet.

Et mer tillitsbasert system for tilskudd til pasientreiser, med færre dokumentasjonskrav, krever mer effektive hjemler for tilbakekreving av feilutbetalinger. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet en ny lovbestemmelse om tilbakekreving og tvangsinndrivelse av feilutbetalinger. Se høringsinstansenes og departementets vurdering av forslaget i punkt 5.2.