8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 2-6

Endringene i første ledd gir departementet hjemmel til å utvide rettighetene til også å omfatte andre kommunale helsetjenester enn de tjenestene som omfattes av andre punktum. Utkastet viderefører også lovendringer foreslått i Prop. 56 L (2014–2015) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg).

I andre ledd foreslås det en teknisk endring som informerer om unntak i forskrifter etter femte ledd.

Endringene i § 2-6 tredje ledd innebærer at det innføres en standard kilometergodtgjørelse, til erstatning for dagens dekning av billigste rutegående tilbud. Ved reiser over 300 kilometer skal likevel taksten for billigste reisemåte med rutegående transportmiddel legges til grunn.

Når pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil, eller det ikke går rutegående transport, skal nødvendige utgifter til drosje og tilleggsutgifter ved bruk av bil legges til grunn. Eksempel på tilleggsutgifter ved bilbruk er utgifter til parkering, ferge og bom. Dette kommer i tillegg til standardsats pr. kilometer. Pasienten velger selv mellom bruk av egen bil og drosje.

Ved endring i fjerde ledd, presiseres det at retten til dekning også faller bort ved tilbud om gratis offentlig transport. Dette omfatter også offentlige transporttilbud med rent symbolsk egenbetaling.

Endringene i femte ledd innebærer en tydeligere forskriftshjemmel for departementet. Sammen med første ledd tredje punktum, vil femte ledd blant annet gi hjemmel til å gi ny pasientreiseforskrift, jf. departementets høringsforslag av 12. september 2014. Det presiseres at bestemmelsen også gir forskriftshjemmel for dekning av utgifter ved fritt behandlingsvalg.

Til ny § 2-6 a

Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen gir pasientreisekontorene adgang til å fatte vedtak om tilbakekreving ved feilutbetalte refusjoner. Bestemmelsen er utformet etter tilsvarende bestemmelser i folketrygdloven § 22-15.

Utkastet inneholder likevel ikke en særregel for små beløp, slik som folketrygdloven § 22-15 sjette ledd. Beløpets størrelse skal likevel vektlegges i vurderingen av om det foreligger særlige grunner etter tredje ledd andre punktum. Videre skal beløpets størrelse vektlegges i vurderingen av krav etter fjerde ledd andre punktum.

Siste ledd tilsvarer folketrygdloven § 22-17a første ledd. Tillegget på 10 prosent er et engangsbeløp og er ikke en løpende rente.

Dersom helseforetakene avdekker at pasientens krav om reiserefusjon ikke er korrekt, må Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) varsles slik at feilberegnede egenandeler kan fjernes fra pasientens frikortgrunnlag. I noen tilfeller kan de feilaktig innrapporterte egenandelene ha ført til utstedelse av frikort og/eller refusjon til pasienten. Helseforetakene og HELFO må sikre omforente rutiner for håndtering av slike saker.

Til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7

Endringen i § 2-7 første ledd innebærer at bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel IV og V, om saksforberedelse ved enkeltvedtak og om enkeltvedtak, likevel skal gjelde for vedtak om tilbakekreving etter § 2-6 a.

Vedtak etter § 2-6 a skal være omfattet av de samme klagereglene som andre vedtak og avgjørelser etter pasient- og brukerrettighetsloven. Vedtakene skal således kunne påklages til fylkesmannen etter lovens kapittel 7.