7 Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1 Oversikt
De foreslåtte lovendringene og den foreslåtte pasientreiseforskriften henger tett sammen. I oversikten over økonomiske og administrative konsekvenser vil derfor det samlede resultatet av begge regelsettene bli kommentert.
Departementet foreslår en standard kilometergodtgjørelse for dekning av reiseutgifter. Videre foreslår departementet at krav kan fremmes elektronisk og at dokumentasjonskrav forenkles. Departementet foreslår også å fjerne tillegget knyttet til ledsager i bil, og vurderer å heve minste reiseavstand.
Utover disse forslagene foreslår departementet i all hovedsak lov- og forskriftsfesting av gjeldende rett og en praksis som allerede i dag ligger til grunn for de regionale helseforetakenes utgifter til pasientreiser.
Departementet vil også komme tilbake til de økonomiske og administrative konsekvensene i forbindelse med fremleggelsen av Regjeringens årlige budsjettforslag. For å sikre gevinstrealisering, skal ordningen evalueres underveis.
7.2 Standardsats og administrative besparelser
De økonomiske konsekvensene vil blant annet avhenge av hvilket nivå standardsatsen settes på. Med utgangspunkt i tall og reisemønster i 2013, er gjennomsnittlig kilometersats for buss beregnet til 1,54 kroner og for tog 1,67 kroner. Pasienter som fikk refundert utgifter til bruk av egen bil (79 prosent av bilreisene), fikk i 2013 refundert 2,30 kroner per kilometer (takst 2014: 2,40 kroner per kilometer) og ev. tilleggsutgifter til bom, bilferge og parkering. 21 prosent av kravene for bruk av egen bil, ble omgjort og refundert tilsvarende takst for billigste rutegående transportmiddel. Beregninger viser at gjennomsnittlig kilometersats for bil i 2013 er 2,12 kroner. Gjennomsnittlig kilometersats for bil varierer mellom helseforetakene.
For at de totale utbetalingene skal være tilnærmet uendret, har Pasientreiser ANS beregnet at standardsatsen bør ligge mellom gjennomsnittlig sats for rutegående transportmiddel og dagens refusjonssats for bil (2,40 kroner i 2014). En standardsats på to kroner ville i 2013 gitt en tilnærmet uendret utbetaling i sum.
Totalt ble det utbetalt rundt 40 mill. kroner til ledsager i 2013. Bortfall av særskilt kompensasjon for ledsager på 0,40 kroner per kilometer, se punkt 4.1.4, ville i 2013 gitt reduserte utbetalinger på i underkant av 26 mill. kroner.
Innføring av en brukervennlig elektronisk løsning og færre krav til dokumentasjon kan bidra til at flere benytter retten til å få refundert utgifter. Pasientene vil oppleve dette som en reell forenkling. Dette vil kunne gi utgiftsvekst ved at de totale utbetalingene til pasientene øker, og også at flere vil oppnå frikort raskere. Departementet viser til uttalelsen fra Helsedirektoratet:
«Erfaring fra automatisering av offentlige tjenester som frikort, tilsier at en automatisering gir økt forbruk av tjenesten. Selv om departementets forslag ikke innebærer en automatisering, men en forenkling av søknadsprosessen, er det etter vårt syn riktig, slik som høringsnotatet legger til grunn, at en kan forvente at dette vil føre til økte stønadsutgifter både for Pasientreiser ANS/RHF’ene og folketrygden.»
Saksbehandlingen vil effektiviseres ved at en større del av behandlingen blir standardisert og kan automatiseres. Saksbehandlerne slipper å undersøke hva billigste transport koster. Beregning av distanse kan gjøres automatisk ved å benytte eksisterende elektroniske kilder og karttjenester. På den annen side må det påregnes noe økte kostnader knyttet til kontrolltiltak.
Pasientreiser ANS har beregnet at med standardsats, forenklet dokumentasjon av oppmøte og elektronisk innsending av 50 prosent av sakene, kan de totale administrative besparelsene komme opp i overkant av 50 mill. kroner per år.
Nivå på standardsatsen vil bli fastsatt av departementet i forskrift.
7.3 Utvikling og tilpasning av IKT-systemer
Det vil påløpe kostnader til utvikling og tilpasning av IKT-systemer. Samlede utviklingskostnader anslås til mellom 45 og 55 mill. kroner. Utvikling og tilpasning av løsningen må gjennomføres ved siden av dagens ordinære drift. Når løsningen er etablert, vil det påløpe kostnader til forvaltning og drift på 13 – 15 mill. kroner årlig. Kostnadene vil i hovedsak være knyttet til de regionale helseforetakene. I tillegg vil det være kostnader til tilpasning av teknisk løsning på helsenorge.no og eksisterende registre.
7.4 Egenandeler
Pasientbetalte egenandeler i forbindelse med fritt sykehusvalg var i 2013 i sum 7,6 mill. kroner. En forskriftsfesting av gjeldende praksis for forhøyede egenandeler ved bruk av ordningen for fritt sykehusvalg (fritt behandlingsvalg) vil gjøre avtaler mellom de regionale helseforetakene overflødige og regelverket lettere tilgjengelig for brukerne. Ettersom en forskriftsfesting i all hovedsak vil erstatte gjeldende praksis og inngåtte avtaler, legger departementet til grunn at forslaget ikke vil ha nevneverdige økonomiske konsekvenser for pasienter eller helseforetak.
7.5 Dekning til kommunal øyeblikkelig hjelp og dialyse
Reiseutgifter i forbindelse med at pasientene oppsøker tilbud om øyeblikkelig hjelp, dialyse og andre spesialisthelsetjenester dekkes i dag etter syketransportforskriften. Ved opprettelse av tilbud i kommunene, er det ikke grunn til å tro at den samlede utgiftsdekningen til pasientene vil øke dersom refusjonsadgangen videreføres. De kommunale tilbudene vil som regel være nærmere pasientens bosted enn sykehuset hvor tilbudet har blitt gitt tidligere. Reise til kommunale tilbud vil derfor trolig være billigere i de fleste tilfeller enn reise til sykehus. Flere pasienter enn i dag vil reise kortere enn minstekilometergrensen eller i minstetakstsone og vil derfor ikke ha rett til refusjon.