2 Generelt om norsk deltakelse i samarbeidet om felles europeisk forskningsinfrastrukturer

Samarbeidet om storskala forskningsinfrastrukturer er en viktig del av det europeiske forskningssamarbeidet som Norge deltar i gjennom deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont 2020) og det europeiske forskningsområdet (ERA). Slikt samarbeid er viktig for å styrke innsatsen og bedre ressursutnyttelsen i europeisk forskning. Dette gir Norge tilgang til internasjonalt avansert og kostbart utstyr. Forskningsinfrastruktur er en betegnelse på utstyr og tjenester til bruk for forskning, som bl.a. vitenskapelige databaser og samlinger, elektronisk infrastruktur som høyhastighetsnettverk og større forskningsfasiliteter som laboratorier eller stråleanlegg.

ERIC-forordningen etablerer et rammeverk for eierskap og drift av de felleseuropeiske forskningsinfrastrukturene. Hensikten er å gjøre det enklere å etablere nye forskningsinfrastrukturer av felleseuropeisk interesse, primært basert på et veikart for slik infrastruktur fra Det europeiske strategiforum for forskningsinfrastruktur (European Strategy Forum on Research Infrastructures, ESFRI). ESFRI ble etablert i 2002 som et rådgivende forum for forskningsinfrastruktur i EU, og har deltakere fra medlemsstater i EU og fra assosierte stater til EUs rammeprogram for forskning. Norge er medlem i ESFRI. Veikartet ble utviklet i 2006, og oppdatert senest i 2010.

Selv i et Europa preget av økonomisk krise, prioriteres forskningsinfrastruktur både på nasjonalt og europeisk nivå. Dette er ikke minst fordi europeisk samarbeid om forskningsinfrastrukturer vurderes å være av felles interesse med avgjørende betydning for å kunne møte store samfunnsutfordringer. Felles prosjekter gjør det mulig å realisere infrastruktur som den enkelte stat ikke har ressurser til alene.

Norske forskere har gjennom mange tiår deltatt aktivt i internasjonale forskningsinfrastrukturer som har en annen organisasjonsform enn ERIC, for eksempel CERN, EMBL og ESRF1. Etableringen av disse og tilsvarende forskningsinfrastrukturer var svært krevende. ERIC-rammeverket (ERIC som organisasjonsform) er som nevnt opprettet for å forenkle etableringen av felles infrastrukturer over landegrensene, noe som har blitt enda mer aktuelt og nødvendig når de europeiske statene nå styrker sitt samarbeid for å oppnå best mulig resultater fra sitt forsknings- og innovasjonsarbeid.

Norske forskningsmiljøer deltar i utvikling av rundt 25 felles europeiske forskningsinfrastrukturer i regi av ESFRI. Mange av disse er etablert eller er under etablering med ERIC som organisasjonsform. Norge er i dag observatør i fire ERICer2.

Det største av ESFRI-prosjektene Norge deltar i, European Spallation Source (ESS) i Lund i Sverige, vil bli verdens ledende forskningsinfrastruktur for bruk av nøytroner i forskning. Forenklet kan det sammenliknes med et svært sterkt mikroskop som kan fortelle oss om materialers indre strukturer. Dette vil få betydning for så ulike fagområder som medisin, energiteknologi, grunnleggende fysikk og arkeologi. ESS i Lund er foreløpig organisert som et svensk AS, men skal etter planen bli etablert som ERIC i løpet av sommeren 2015. Norge har vedtatt å bidra med 2,5 pst. av de totale konstruksjonskostnadene; rundt 400 mill. norske kroner. Det er satt av midler over Kunnskapsdepartementets budsjett under den nasjonale infrastrukturordningen som forvaltes av Norges forskningsråd. Norge deltar aktivt i arbeidet, og er en viktig samarbeidspartner for vertslandene Sverige og Danmark. Både investeringens størrelse og fagområdet gjør det viktig for Norge å kunne være medlem av dette ERICet.