8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av forordningen vil i seg selv ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Etter at ERIC-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen vil fagdepartementene selv kunne slutte seg til konkrete ERICer på sine området etablert i andre stater, forutsatt budsjettdekning.

Rett til avgiftsfritak (refusjon) vil komme til anvendelse for ERICer som etableres i Norge, og i visse tilfeller også for ERICer som Norge blir medlem av som er etablert i andre stater. De økonomiske konskvensene av fritak må vurderes konkret for hver enkelt ERIC som Norge vurderer å etablere eller bli medlem av. Det er som nevnt ønskelig å etablere to norske ERICer i løpet av 2016: CESSDA (samfunnsvitenskapelige databaser) og ECCSEL (forskning på karbonfangst og -lagring). Det foreligger ikke planer om å etablere flere ERICer i Norge. Det antas at samlet refusjonskrav vil bli lite omfattende. Foreløpige tall anslår et årlig provenytap pr. ERIC på kr. 100 000 – 500 000 per år.

Økonomiske forpliktelser ved deltakelse (i hovedsak i form av medlemsavgift) i ERICer etablert i andre stater, må vurderes konkret av fagdepartementet når det vurderer å bli medlem. Økonomiske konsekvenser av å etablere ERICer i Norge (medlemsavgifter og vertskapsbidrag) må vurderes for hvert enkelt ERIC. I dag er den norskbaserte forskningsinfrastrukturen CESSDA finansiert innenfor midler avsatt til forskningsinfrastruktur i Norges forskningsråd, på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Innlemmelse av ERIC-forordningen vil kunne gi en viss forenkling av den administrative oppfølgingen av norsk deltakelse i felleseuropeiske forskningsinfrastrukturer.