4 Nærmere om innholdet i forordningen

Forordning (EF) nr. 723/2009 etablerer et juridisk rammeverk for organisering av felles forskningsinfrastrukturer (European Research Infrastructure Consortium (ERIC)). Målsettingen med denne organisasjonsformen er at det skal bli enklere å etablere og drifte forskningsinfrastrukturer på europeisk nivå gjennom felles konsortier for slike infrastrukturer.

Forordningen spesifiserer innholdet i et ERIC, og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at en forskningsinfrastruktur skal kunne få en slik status. Dette omfatter organisasjon og vedtekter, søknadsprosedyre og klagemuligheter. Et ERIC må ha minimum tre EU-medlemsstater/assosierte stater til EUs rammeprogram for forskning som medlemmer. ERICer kan ha sete i EU-medlemsstater eller i assosierte stater. Det er de enkelte stater som formelt er medlemmer i et ERIC. Forordningens system er ellers at det er den enkelte vertsstats lover som skal regulere selskapets aktivitet og forordningen har lite detaljerte regler knyttet til drift.

Av artikkel 1 fremgår det at forordningen fastsetter en rettslig ramme for kravene til, fremgangsmåtene for og virkningene av opprettelse av et konsortium.

Artikkel 2 definerer innholdet i visse begreper brukt i forordningen. Artikkel 3 og 4 fastslår de faglige aktivitetene og krav til forskningsinfrastrukturene. Etter artikkel 3 nr. 2 skal et ERIC utføre sin hovedoppgave på et ikke-økonomisk grunnlag, men kan drive begrenset økonomisk virksomhet. Artikkel 5 og 6 angir prosedyrene for søknad og søknadsbehandling for et ERIC. Av artikkel 5 fremgår det at en søknad om etablering av et ERIC sendes Kommisjonen. Et ERIC opprettes formelt gjennom vedtak i Kommisjonen.

Etter artikkel 5 nr. 1 d) skal et ERIC ha status på linje med et internasjonalt organ i henhold til artikkel 143 bokstav g) og artikkel 151 nr. 1 bokstav b) i direktiv 2006/112/EF om merverdiavgift, og som internasjonal organisasjon i henhold til artikkel 23 nr. 1 annet strekpunkt i direktiv 92/12/EØF om særavgifter. Sistnevnte direktiv er erstattet av direktiv 2008/118/EC, der relevant henvisning er artikkel 12 bokstav b). Dette innebærer at et ERIC på visse vilkår kan ha rett til fritak for merverdiavgift og særavgifter. Dette gjelder særavgifter på alkohol/alkoholholdige drikkevarer, tobakksvarer og energiprodukter/elektrisitet.

Nærmere regler om omfang, grenser og vilkår for avgiftsfritak skal fastsettes i avtaler mellom medlemmene i hvert enkelt ERIC, innenfor de rammer som forordningene og EU-regelverket generelt oppstiller. Dette innebærer bl.a. at fritak bare kan gjelde for varer og tjenester som er nødvendige for å oppnå formålet til ERICet. Anskaffelsen må være foretatt av ERICet selv eller av medlemmene. Avgiftsfritaket kan ikke gjelde for en ev. økonomisk virksomhet drevet av ERICet. Avgiftsfritak kan gjennomføres som en refusjonsordning.

Av artikkel 7 fremgår et ERICs rettslige status. Et ERIC skal være et selvstendig rettssubjekt med full rettslig handleevne. Et ERIC skal ha status på linje med en internasjonal organisasjon med hensyn til direktiv om offentlige anskaffelser. Dette innebærer at et ERIC har unntak fra direktiv om offentlige anskaffelser. Et ERIC skal etter artikkel 8 ha sitt sete i vertsstaten.

Etter artikkel 9 kan alle stater og internasjonale organisasjoner bli medlemmer i et ERIC. Det må være minst tre medlemmer som er EU-medlemsstater eller assosierte stater til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og minst ett må være EU-medlem. Medlemsstater og assosierte stater skal alltid ha majoriteten av stemmene i konsortiets medlemsforsamling. Assosierte stater er definert i artikkel 2, og er i hovedsak stater som deltar i EUs rammeprogram for forskning (nåværende program er Horisont 20201), gjennom egne assosieringsavtaler. Etter artikkel 9 nr. 6 må assosierte stater og tredjestater bl.a. samtykke i å behandle ERICet på tilsvarende måte som det som følger av artikkel 5 nr. 1 d) om avgifter, ved søknad om opprettelse eller medlemsskap.

Artikkel 10 bestemmer at det skal fastsettes vedtekter for hvert ERIC. Artikkel 11-14 har bestemmelser om regnskap, revisjon, ansvar og prinsipper m.v.

Av artikkel 15 fremgår det at et ERIC er underlagt både nasjonal rett i den staten det er etablert og EU-rett. EU-domstolen er gitt kompetanse til å dømme i eventuelle tvister som gjelder et ERIC mellom medlemmene i et ERIC, mellom medlemmene og det aktuelle ERIC og i tvister hvor Kommisjonen er part. Dersom tvisten gjelder et ERIC og en tredjepart, vil de nasjonale domstolene i den stat der ERIC har hovedsete ha kompetanse.

Artikkel 16 inneholder regler om avvikling og insolvens. Artikkel 17 setter krav til rapportering til Kommisjonen.

Forordningen ble endret i desember 2013 (forordning (EU) nr. 1261/2013). Endringsforordningen endrer artikkel 9 nr. 2 og nr. 3 slik at assosierte stater får samme medlemsstatus/stemmerettigheter som EU-medlemsstatene i de enkelte ERICer.