5 Bompengeopplegg med trafikkgrunnlag

5.1 Bompengeopplegg

Ved utvikling av bompengeopplegget er det lagt til grunn de føringene som gis i NTP 2014–2023, Meld. St. 26 (2012–2013), om plassering av bomstasjoner. Disse angir at det ved sammenhengende utbygging over lengre avstander bør plasseres flere bomstasjoner på strekningen og at strekningen deles opp i mindre delstrekninger. Det plasseres ett eller flere innkrevingspunkt på hver delstrekning. Bomstasjonene på ny veg blir plassert direkte på det konkrete vegprosjektet som blir utbygd, og innkrevingen vil foregå etterskuddsvis. Det er således direkte sammenheng mellom de som får nytte av tiltaket og de som betaler.

På strekningen Ranheim – Værnes videreføres dagens innkrevingsopplegg med noen justeringer. Dagens innkrevingsopplegg har to bommer på E6, en ved Ranheim og en ved Hommelvik vest for Helltunnelen, og i tillegg bom på rampe ved Leistad. Det nye bompengeopplegget flytter noe på plasseringen av bommene på Ranheim og Hommelvik, mens bom på rampe ved Leistad fjernes. Bommen ved Ranheim flyttes øst for Væretunnelen og inn i Malvik kommune. Bommen ved Hommelvik flyttes fra vest til øst for Helltunnelen og inn i Stjørdal kommune. Ingen av disse endringene vil få endret effekt for trafikkmengdene sammenlignet med dagens situasjon. Ved å endre noe på plasseringen av de to bommene på E6 får man en klar sammenheng mellom nytte og betaling.

Dagens bom på rampe ved Leistad ble satt opp for å hindre at trafikken valgte å kjøre gamle E6/Fv 950 og inn til Trondheim sentrum. I ettertid er det satt opp en bom på Fv 950 ved Være i forbindelse med Miljøpakken i Trondheim. Beregninger og vurderinger tilsier liten effekt av å fjerne bommen på Leistad-rampen. Ved å fjerne bommen vil lokaltrafikken i Malvik og Stjørdal dermed kunne benytte ny E6 på de korte lokale turene i kommunen uten å betale bompenger.

For strekningen mellom Kvithammar og Åsen settes det opp to bommer, én bom mellom hvert kryss. Det medfører at det plasseres én bom på ny E6 sør for Forbordsfjelltunnelen og én bom på ny E6 mellom de to kryssene ved Åsen. Nye Veier AS vil vurdere behovet for to kryss ved Åsen i forbindelsen med reguleringsplan-prosessen. Dersom ett kryss fjernes vil prinsippene som fremgår av denne proposisjonen være styrende for plassering av bomsnitt og takst. Det betyr at det skal være to bomsnitt på strekningen Kvithammar – Åsen og gjennomsnittstaksten skal være lik som i tabell 6.3 under.

Slik planene foreligger vil dette bety følgende plasserte bomsnitt:

• 1. På ny E6 ved Leistad – like øst for Væretunnelen

• 2. På ny E6 ved Hell – like øst for Helltunnelen

• 3. På ny E6 like sør for Forbordsfjelltunnelen

• 4. På ny E6 mellom kryssene nord og sør for Åsen – like sør før tunnel øst for Åsen sentrum

Nye Veier AS vil i de kontinuerlige porteføljeprioriteringene avgjøre tidspunkt og rekkefølge på utbyggingen. Det er i de finansielle beregningene lagt til grunn utbygging i årene 2019–2024. Det er videre lagt til grunn start av bompengeinnkreving i bomsnittet ved Leistad fra år 2024 og innkreving fra år 2025 i resterende tre bommer.

Bompengeprosjektet E6 Trondheim – Værnes er etter planen nedbetalt i 2024. Utbygging på strekningen E6 Ranheim – Værnes må tilrettelegges slik at nedbetalingen av dagens bompengeprosjekt får minimale konsekvenser. Ved å legge opp til at bompengeinnkrevingen i Leistad-bommen starter opp i starten av år 2024 sørger en for at det ikke blir opphold i bompengeinnkrevingen på strekningen. Dette vil begrense en økning i biltrafikken på strekningen.

Bompengeordningen vil være basert på AutoPASS-systemet. Utstyret (antenner, kamera etc.) blir plassert på portaler langs vegen. Det er derfor ikke forutsatt arealinngrep ut over det som er nødvendig for selve veganlegget og for plassering av stolper med kamera og annet utstyr, samt til parkeringsarealer for tilsyn med bomstasjonene. Betaling av bomavgift skjer enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPASS), eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer.

5.2 Trafikkgrunnlag

Årsdøgntrafikken (ÅDT 2016) på E6 varierer fra vel 19.000 kjøretøy like øst for Trondheim til i overkant av 8.600 kjøretøy ved Vuddudalen sør for Åsen sentrum. Det er en forholdsvis høy andel tunge kjøretøy med ca. 17 pst. på strekningen Kvithammar – Åsen og ca. 12 pst. på Ranheim – Værnes.

Det er gjennomført trafikkberegninger ved hjelp av Regional transportmodell for region midt. Trafikkbelastningen for E6 med og uten bompenger er vist i tabell 5.1 under. Det er ÅDT 2016 som danner grunnlaget for beregningsanalysene. Trafikkvekst fra transportmodellen er lagt til grunn for trafikkutviklingen for lettbiler etter 2016. Det er lagt til grunn en årlig vekst for lette kjøretøy på mellom 0,7–0,8 pst i årene 2022 – 2040. Veksten for tungbil er lagt på samme nivå som i NTP-prognosene for Trøndelag.

Beregningene viser at forskjellen i trafikkmengder uten bompengeinnkreving er stor for de to delstrekningene. Trafikkmengden på strekningen Ranheim – Værnes er på mellom ca. 27.000 og ca. 39.000 i henholdsvis Hell-bommen og Ranheim-bommen. På strekningen Kvithammar – Åsen er trafikkmengden mellom 10.000 – 11.000 i ÅDT i de to bommene.

Ved innføring av bompengeinnkreving vil trafikkmengden reduseres. Det er beregnet en trafikkmengde i bommene på Hell og Ranheim på mellom 19.000 – 23.000 ÅDT, mens det er beregnet en ÅDT på mellom 8.000– 9.000 i bommene på Kvithammar – Åsen. Avvisningen er beregnet til mellom 20 og 40 pst. i de ulike bommene. Trafikken i bommen i Åsen er sensitiv overfor bompenger. For å begrense trafikkavvisningen har en valgt å halvere bompengetaksten i bommen i Åsen sammenlignet med det som er lokalt vedtatt. Dette vil bidra til at vesentlig flere vil velge å kjøre ny E6 og dermed øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet mens bompengeinnkrevingen pågår. Ved fastsettelse av endelige takster vil det, gitt provenynøytralitet, foretas ytterligere vurderinger knyttet til avisningseffekter i de ulike bomsnittene.

Når det innføres bomavgift, må det forventes en reduksjon i trafikkgrunnlaget dels fordi noen trafikanter, om mulig, vil velge andre kjøreruter, dels fordi noen vil utelate enkelte reiser eller velge andre reisemål for å unngå å betale bompenger. Beregningene som er gjennomført i Regional transportmodell innebærer noe usikkerhet med tanke på hvor stor trafikkavvisningen blir og trafikkmengdene som overføres til sidevegsnettet. Det er derfor grunn til å følge opp trafikkutviklingen på de alternative vegrutene etter at bompengeinnkrevingen er startet og eventuelt vurdere trafikkreduserende tiltak der dette er nødvendig.