5 Kompetanse i rettsaktene til å treffe vedtak om tredjelandsforhold

5.1 Generelt om kompetanse til å treffe vedtak om tredjelandsforhold i EUs finansmarkedsregelverk

Det er utbredt internasjonal handel med finansielle tjenester og stor omsetning av finansielle produkter over landegrensene. I etterkant av den internasjonale finanskrisen i 2007–2008 var det et omfattende internasjonalt samarbeid om utvikling av skjerpet finansmarkedsregulering. Mye av EUs regelverk for finansmarkedsområdet er en oppfølging av dette internasjonale samarbeidet. Andre viktige jurisdiksjoner har utviklet sitt finansmarkedsregelverk i samme retning.

EUs finansmarkedsregelverk inneholder hjemler for forskjellige typer vedtak om forhold til tredjeland. På noen områder har Kommisjonen hjemmel til å fastsette at regelverket i et tredjeland skal anses som likeverdig med regelverket i EU. Slike beslutninger kan igjen gi forskjellige typer rettsvirkninger. I noen regelsett følger det rettsvirkninger for private parter direkte av en slik kommisjonsbeslutning om tredjelandsekvivalens. I andre tilfeller vil en kommisjonsbeslutning om tredjelandsekvivalens kunne være en nødvendig forutsetning for at EUs finanstilsynsbyrå kan treffe vedtak som gir rettsvirkninger for private parter. Kommisjonen har også i noen tilfelle hjemmel til å utvide unntak i EUs regelverk for visse typer foretak til også å omfatte samme type foretak etablert i tredjeland.

Kompetanse for Kommisjonen til å treffe beslutninger om at regelverk og tilsyn i et tredjeland anses likeverdig, kan bidra til sterkere internasjonalt tilsynssamarbeid og konvergens i finansmarkedsreguleringen internasjonalt, samt brukes til å balansere hensynet til at EUs finansmarkeder er åpne og integrert i verdenshandelen mot hensynet til finansiell stabilitet og investorbeskyttelse. jf. f.eks. drøftelsen i Kommisjonens Staff Working Document 27. februar 2017 om «EU equivalence decisions in financial services policy: an assessment» (SWD(2017) 102 final).

Det er praksis for å anse kommisjonsvedtak om tredjelandsforhold på finansmarkedsområdet som EØS-relevante, og disse innlemmes i EØS-avtalen på samme måte som andre EU-rettsakter ved beslutning i EØS-komiteen, i tråd med EØS-avtalens system. Det legges derfor til grunn at slike ekvivalensbeslutninger ikke får virkninger i EØS/EFTA-statene før etter at EØS-komitébeslutningen om innlemmelse i EØS-avtalen har trådt i kraft. For Norges vedkommende er det også lagt til grunn at vedkommende beslutning må være gjennomført i norsk rett, jf. at norske folkerettslige forpliktelser som hovedregel ikke skaper direkte rettsvirkninger for private parter.

5.2 Nærmere om kommisjonsvedtak om tredjelandsforhold i medhold av CRD IV, CRR, MiFID II og MiFIR

Ved innlemmelse av CRD IV, CRR, MiFID II og MiFIR i EØS-avtalen vil også bestemmelsene i disse rettsaktene som gir Kommisjonen hjemmel til å treffe beslutninger om tredjelandsforhold bli en del av EØS-avtalen. De aktuelle bestemmelsene er som nevnt ikke tilpasset utover det som følger av EØS-avtalen protokoll 1.

Kapitalkravsregelverket CRR/CRDIV inneholder ikke hjemler for ekvivalensbeslutninger som gir utenlandske foretak tilgang til det indre marked. Etter CRR artikkel 107 (4), 114 (7), 115 (4), 116 (5) og 142 (2) kan Kommisjonen for ulike typer eksponeringer fastsette gjennomføringsrettsakter om hvorvidt en tredjestat anvender tilsyns- og reguleringsordninger som minst tilsvarer ordningene som anvendes i Unionen. I medhold av disse bestemmelsene har Kommisjonen fastsatt gjennomføringsforordning 2014/908 av 12. desember 2014 som inneholder lister over hvilke land som skal anses som ekvivalente for ulike typer institusjoner og eksponeringer. Listen er senere oppdatert ved forordning 2016/230 av 17. februar 2016 og forordning 2016/2358 av 20. desember 2016. Disse tre kommisjonsforordningene er ansett som EØS-relevante, og ble innlemmet ved en EØS-komitébeslutning som ble fattet samtidig med EØS-komitébeslutningen for innlemmelsen av CRD IV og CRR.

Under MiFID II/MiFIR er det hittil truffet fem kommisjonsbeslutninger med hjemmel i MiFID II artikkel 25 (4) om likeverdighet for nærmere angitte aksjemarkeder i Australia, Hong Kong, USA og Sveits, to kommisjonsforordninger med hjemmel i MiFIR artikkel 1 (9) om unntak for sentralbanker i tredjeland, og én kommisjonsbeslutning med hjemmel i MiFIR artikkel 28 (4) om likeverdighet for derivatmarkeder i USA.

I beslutningene fattet med hjemmel i MiFID II artikkel 25 (4) angis de aktuelle aksjemarkedene i vedlegg til beslutningen. Dette er for det første beslutning 2017/2318 13. desember 2017 for Australia som anerkjenner ASX Limited og Chi-X Australia Pty Ltd, beslutning 2017/2319 13. desember 2017 for Hong Kong som anerkjenner The Stock Exchange of Hong Kong Limited (SEHK), beslutning 2017/2320 13. desember 2017 for USA som anerkjenner 21 nasjonale verdipapirbørser registrert hos SEC og 33 alternative handelssystemer registrert hos SEC, beslutning 2017/2441 21. desember 2017 for Sveits som midlertidig anerkjente de sveitsiske børsene SIX Swiss Exchange AG og BX Swiss AG ut 2018, samt ny beslutning 2018/2047 20. desember 2018 for Sveits som anerkjenner de samme to børsene frem til 30. juni 2019.

Kommisjonsforordning 2017/1799 12. juni 2017 vedtatt med hjemmel i MiFIR artikkel 1 (9), jf. MiFIR artikkel 1 (6), fastsetter at tolv nasjonale sentralbanker i tredjeland samt Den internasjonale oppgjørsbanken skal unntas fra pre- og post-trade transparenskrav når de utøver penge- og valutakurspolitikk og ivaretar finansiell stabilitet. 30. januar 2019 vedtok Kommisjonen, som en del av forberedelsene for brexit uten en avtalt overgangsperiode, en forordning som endrer forordning 2017/1799. Endringen er at Bank of England legges til listen over sentralbanker som er omfattet av unntaket. Endringen trer i kraft når MiFIR ikke lenger gjelder for og i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.

Beslutning 2017/2238 av 5. desember 2017 for USA fattet med hjemmel i MiFIR artikkel 28 (4), anerkjenner 14 ‘contracts markets’ og 23 ‘swap execution facilities’ i USA.

EØS/EFTA-statene anser disse rettsaktene som EØS-relevante. De fire eldste beslutningene om anerkjennelse av aksjemarkeder, beslutningen om anerkjennelse av kontraktmarkeder mv. i USA og forordningen om unntak for tolv sentralbanker i tredjeland er med blant de 57 kommisjonsrettsaktene under MiFID II/MiFIR som ble innlemmet ved EØS-komitébeslutning samtidig med EØS-komitébeslutningen for innlemmelsen MiFID II og MiFIR. Det legges opp til også å ta inn kommisjonsforordningen av 30. januar 2019 om å ta med Bank of England blant unntatte sentralbanker i tredjeland.