1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og familiedepartementet legger med dette frem forslag til endringer i barnevernsloven om å innføre krav til politiattest for personer som ansettes i, eller utfører oppgaver på vegne av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og som i sitt arbeid har direkte kontakt med barn. Endringene foreslås både i gjeldende barnevernlov og i ny barnevernslov. På denne måten legges til rette for at de utvidede hjemlene skal kunne tre i kraft så snart som mulig og før ny barnevernslov trer i kraft. Ny barnevernslov ble vedtatt i juni 2021, jf. Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Departementet tar sikte på at ny barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023.

Krav om politiattester er et viktig virkemiddel for å forebygge overgrep mot barn og for å bidra til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. Bufetat har i dag hjemmel til å kreve politiattest av ansatte og personer som utfører oppdrag for barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre. Departementet foreslår at det innføres en ny hjemmel om krav til politiattest for personer som ansettes i eller utfører oppdrag for eller på vegne av Bufetat, og som i sitt arbeid har direkte kontakt med barn. Departementet mener videre at Bufetat og private virksomheter som leverer fosterhjemstjenester til det offentlige, skal gis adgang til å innhente politiattest for fosterforeldre i forbindelse med grunnleggende opplæring eller ved inngåelse av oppdragsavtaler. Departementet vil følge opp dette med endringer i forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

I tillegg til forslagene i denne proposisjonen, har departementet igangsatt en helhetlig gjennomgang av om det er behov for å innføre nye hjemler til å kreve politiattest for personer som har kontakt med mindreårige, eller endre eksisterende hjemler. Bakgrunnen for dette arbeidet var blant annet oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep. Det har vært nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som vurderte behovet for lovendringer på tvers av sektorer. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Rapporten fra arbeidsgruppen ble sendt på høring i 2019. Departementet jobber med den videre oppfølging av høringen i samarbeid med andre berørte departementer.

I Prop. 133 L (2020–2021) ble det fremmet forslag om at barnevernstjenesten ikke skal ha adgang til å plassere barn i ordinære fosterhjem som har inngått avtale om godtgjøring for og innholdet i fosterhjemsoppdraget med en privat tjenesteyter. Forslaget fikk ikke tilslutning i Stortinget, jf. Innst. 625 (2020–2021). Departementet fremmer tilsvarende forslag i denne proposisjonen. Forslaget er blant annet begrunnet i barnevernstjenestens behov for tilgang på informasjon om barnets situasjon, og tjenestens mulighet til å gjøre gode vurderinger av barnets behov. Departementet mener det er avgjørende at barnevernstjenesten er i posisjon til å gjøre nødvendige vurderinger av barnets situasjon og oppfylle sitt lovpålagte omsorgs- og oppfølgingsansvar. Videre er forslaget begrunnet i kommunens behov for kostnadskontroll som følge av at kommunen fra 1. januar 2022 fikk fult finansieringsansvar for fosterhjem. Forslaget gjelder ikke for Bufetats tilbud om fosterhjem etter ny barnevernslov § 16-3 annet ledd bokstav a og c. Endringen forslås i ny barnevernslov som ble vedtatt våren 2021. Endringen vil ikke gjelde plasseringer kommunen har gjort eller gjør før bestemmelsen trer i kraft. Departementet tar sikte på ikraftsetting 1. juli 2023.

Som første del av oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1198, 10. juni 2021, jf. Innst. 625 L (2020–2021), foreslås for øvrig at begrepet «atferdsinstitusjon» erstattes med begrepet «barnevernsinstitusjon» eller «institusjon» i ny barnevernslov.

Som en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 244, 17. desember 2021, jf. Innst. 84 L (2021–2022), inneholder proposisjonen også en redegjørelse for erfaringer med midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19.