2 Bakgrunn
2.1 Utvalgets mandat
13. november 2015 oppnevnte Kongen i statsråd et utvalg som skal undersøke saker der barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Utvalget ledes av Ann-Kristin Olsen, og utvalgets offisielle navn er Barnevoldsutvalget. Barnevoldsutvalget består av personer med en faglig bakgrunn som gir bred erfaring med saker som omhandler vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn og ungdom, og med erfaring fra de offentlige tjenestene som gruppen skal foreslå forbedringer for. Utvalget har også kompetanse på systemforståelse og samhandling mellom tjenester.
Departementet ønsker på dette punkt å gjengi utvalgets mandat, som beskriver bakgrunnen for utvalget og loven.
Mandat for utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt
Bakgrunn
Regjeringen fremla høsten 2014 tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017), En god barndom varer livet ut. I tiltaksplanen rettes innsatsen mot forebyggende arbeid, det offentliges ansvar, barn og ungdoms deltagelse, rett hjelp til rett tid, og forskning og kompetanse. Planen er koordinert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, i tett samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Regjeringen arbeider også nå med å utarbeide en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. Stortingets anmodningsvedtak 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014–2015).
Ifølge tiltak 18 i tiltaksplanen vil «en ekspertgruppe […] få i oppdrag å analysere et utvalg saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hensikten er å avdekke svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av sakene.»
Bakgrunnen for tiltaket er at Norge har erfart mange alvorlige tilfeller der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. I forbindelse med slike tilfeller, oppstår det spørsmål om hvorvidt tjenesteapparatet kunne ha forebygget og forhindret dette. Dersom tjenesteapparatet har sviktet, er det viktig at vi forstår hvorfor, og at vi skisserer løsninger til hvordan vi kan bidra til å forhindre alvorlige tilfeller av vold, overgrep og omsorgssvikt i fremtiden.
Utvalgets oppgaver
Gjennomgang av enkeltsaker
Utvalget skal vurdere alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Det forutsettes at dette har fått alvorlige følger for barnets liv, og at det er spørsmål om svikt i tjenesteapparatets håndtering av saken.
Hensikten er å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering av disse sakene. Utvalget skal gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres.
Mulige eksempler på systemsvikt kan være manglende eller mangelfull samhandling eller kommunikasjon mellom tjenester, mangelfullt regelverk, svak forståelse av eksisterende regelverk, manglende kunnskap, organisasjonskultur, at essensielle tjenester eller samordningsmekanismer er fraværende, eller andre forhold. Departementet ønsker at arbeidet skal ha en mest mulig utforskende karakter, og ikke i for stor grad være bundet av eksisterende oppfatninger av hvorvidt, i hvilken grad eller på hvilken måte tjenesteapparatet svikter. Utvalget skal blant annet se på hvordan svikt kan oppstå mellom og i samspill mellom ulike etater, sektorer og nivåer.
I lys av erfaringer med utvalgets arbeid, skal utvalget blant annet vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å etablere en permanent undersøkelseskommisjon.
Det vil bli fremmet et lovforslag for å gi tilstrekkelig tilgang til taushetsbelagte opplysninger til en utvalgt krets i utvalget/sekretariatet. I forbindelse med lovforslaget vil det bli foretatt en nærmere avgrensning av hvilke saker utvalget skal kunne vurdere, hvilke taushetsbelagte opplysninger som skal kunne innhentes fra hvilke tjenester/etater, og hvordan taushetsbelagt informasjon skal behandles.
Gjennomgang av kunnskapsgrunnlag
I tillegg til å vurdere saker og i den forbindelse saksdokumenter fra relevante tjenester, skal utvalget benytte seg av andre kilder til kunnskap, for eksempel:
Relevant forskning i Norge og internasjonalt
Arbeider fra beslektede utvalg og ekspertgrupper
Informasjon om relevante tjenester i Norge og andre land
I tillegg til skriftlige kilder, kan utvalget innhente informasjon gjennom intervjuer.
Utvalget kan bestille delutredninger fra forskningsmiljøer eller andre fagmiljøer.
Rettslig ansvar
Det inngår ikke i utvalgets arbeid å ta stilling til straffeansvar eller annet rettslig ansvar i forbindelse med hendelsene.
I situasjoner hvor ansvarsforholdet til enkeltpersoner blir direkte eller indirekte berørt, skal utvalgets gjennomgang være i samsvar med de regler og prinsipper som er lagt til grunn i Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-4875 Regler for granskingskommisjoner.
Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvensene av foreslåtte tiltak skal – så langt det er hensiktsmessig og innenfor tidsfristen for utvalgets arbeid – utredes i samsvar med reglene i utredningsinstruksen.
Tidsavgrensning og rapport
Utvalget skal levere en NOU innen utgangen av 2016, med åpning for forlengelse til sommeren 2017.
Rapporten vil oppsummere funn og erfaringer fra de alvorlige sakene utvalget har gransket, og skal også inneholde anbefalinger om hvordan tjenesteapparatets håndtering kan forbedres, samt skissere behov for eventuelle lovendringer.
Utvalget kan også rapportere viktige funn underveis i sitt arbeid, dersom det er hensiktsmessig.
2.2 Høringen
Forslag til lov om informasjonstilgang m.m. for Barnevoldsutvalget ble sendt på høring 13. januar 2016 med frist 2. februar 2016. Den forkortede høringsfristen ble satt av hensyn til fremdriften i det allerede nedsatte utvalgets arbeid. Lovarbeidet er nødvendig for å gi utvalget tilgang til opplysninger det vil trenge for å gi råd om hvordan man kan unngå slike alvorlige hendelser i fremtiden. Ved vurderingen er det også lagt vekt på at lovendringen som foreslås kun skal gjelde midlertidig i tre år.
En av høringsinstansene, Datatilsynet, er kritisk til den korte høringsfristen på tre uker fordi «(e)n rask lovprosess innebærer at noen av fordelene som ellers gjør seg gjeldende gjennom en demokratisk prosess ikke får like stor effekt. Dette gjelder særlig den forutsigbarheten som forutsettes å være til stede når noe er regulert i lov.» Departementet vil her gjøre det klart at det ser på det som viktig med brede og gode høringsprosesser, og at den klare hovedregelen bør være at fristen settes til 3 måneder. Departementet har likevel vurdert det slik at en kortere høringsfrist er nødvendig, fordi utvalget allerede er nedsatt og er avhengig av loven for å kunne gjennomgå alvorlige saker slik mandatet foreskriver.
Forslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Barnehusene
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statens helsetilsyn
Statsadvokatembetene
Utdanningsdirektoratet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Kommunene
Kriminalomsorgen, regionkontorene
Landets regionale helseforetak
Advokatforeningen
Barnevernsproffene
Den norske Legeforening
Fellesorganisasjonen (FO)
KS
Landsforeningen for barnevernsbarn
LNU – Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)
Politiets fellesforbund
Redd Barna
Voksne for barn
Følgende instanser oppgir at de enten ikke har merknader eller ikke ønsker å kommentere forslaget:
Arbeids- og sosialdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Oslo statsadvokatembeter
Statens helsetilsyn
Barnevernforum for Midt-Troms
KS
Voksne for barn
Følgende instanser har uttalt seg om lovforslagets innhold:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Helsedirektoratet
Kripos
Politidirektoratet
Riksadvokaten
Trondheim kommune
Advokatforeningen
Fagforbundet
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsforeningen for Oppsøkende Sosialt Ungdomsarbeid
Norsk Sykepleierforbund
Redd Barna
Alle som har avgitt merknader, støtter hovedlinjene i lovforslaget. Barneombudet er «positiv til at ekspertutvalget får tilgang til taushetsbelagt informasjon for å kunne gjøre en best mulig vurdering av hvordan system fungerer». Politidirektoratet er «svært positive til det formål og mandat utvalget har fått, og mener at erfaringer utvalget gjør seg vil være nyttig i politiets arbeid med slike saker i fremtiden». Samtidig har flere av høringsinstansene kommet med konkrete merknader til lovteksten og forslag til mindre endringer i utformingen. Det har også kommet innspill til departementets vurderinger i høringsnotatet om hvordan utvalget skal velge saker og behandle taushetsbelagt informasjon.