4 Overordnet om justeringene i alkoholregelverket

Flertallet av høringsinstansene er positive til de foreslåtte justeringene i alkoholloven. Flere instanser påpeker at justeringene innebærer små endringer som ikke vil påvirke det norske alkoholforbruket i stor grad.

Enkelte instanser har uttrykt generell bekymring over utviklingen i alkohollovgivningen. De skriver at de konkrete endringene i forslaget isolert sett ikke anses å ville medføre vesentlig endring i alkoholkonsumet, men at flere justeringer i alkohollovgivningen i liberaliserende retning de siste årene samlet sett bidrar til økt tilgjengelighet og alkoholforbruk. IOGT i Norge, Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, DNT – edru livsstil og Actis – rusfeltets samarbeidsorgan uttaler seg om dette. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse skriver blant annet:

«Økningen er antagelig ikke veldig stor, men dette føyer seg inn i rekken av små tiltak og endringer som vil kunne gi en liten økning i det totale alkoholkonsumet i befolkningen»

Enkelte høringsinstanser understreker videre at endringene samlet sett bidrar til å true konsistensen i norsk alkoholpolitikk. Actis – rusfeltets samarbeidsorgan skriver:

«Isolert sett er ingen av disse forslagene dramatiske. Imidlertid føyer de seg inn i rekken av flere endringer i liberaliserende retning siden 2013, som samlet sett kan true konsistensen i alkoholpolitikken»

IOGT i Norge skriver utfyllende om tilgjengelighet og konsistensen i alkoholpolitikken. Organisasjonen understreker videre Norges forpliktelse overfor WHO om å redusere det skadelige alkoholforbruket i Norge med 10 prosent. Nasjonalforeningen for folkehelsen er også kritiske til, etter deres syn, liberaliseringen av alkoholpolitikken. Foreningen understreker hensynet til folkehelsen som det viktigste prinsippet i alkoholpolitikken.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det er riktig at Norge har forpliktet seg til et mål om å redusere det skadelige alkoholforbruket med 10 prosent. Norsk lovgivning og alkoholpolitikk, sammen med behandlingstilbudet, skal bidra til at vi oppnår dette målet. Departementet anerkjenner de bekymringene som er nevnt knyttet til utviklingen i alkohollovgivningen. For å sikre konsistensen i norsk alkoholpolitikk er det viktig at hensynet til folkehelsen opprettholdes som grunnlag for lovgivningen. Departementet er bevisst disse forholdene og foretar løpende vurderinger av hvordan mindre justeringer i alkoholloven påvirker helheten i lovgivningen på alkoholområdet.

Helse- og omsorgsdepartementet vil sikre en virksom og bærekraftig alkoholpolitikk. Hovedlinjene i alkoholpolitikken skal derfor videreføres. Samtidig er det viktig å gjøre justeringer for å opprettholde forståelsen for og støtten til de alkoholpolitiske virkemidlene i befolkningen. Justeringene bidrar til at vi kan opprettholde virkemidler som begrenser skader som alkoholbruk kan medføre. På alkoholområdet er det flere regler som samlet bidrar til å opprettholde det alkoholpolitiske formålet som er lovfestet i alkoholloven § 1-1. Departementet vurderer at justeringene som foreslås i denne proposisjonen, sammen med tidligere justeringer, ikke medfører at hensynet til folkehelsen svekkes som begrunnelse for alkohollovgivningen. Videre anses ikke de konkrete forslagene å få betydning for konsistensen i norsk alkoholpolitikk. Se nærmere om dette i departementets vurderinger til de konkrete forslagene, i kapittel 5.4.1 og 6.3.