8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Endringer i Vinmonopolets åpningstid

Lovendringen i seg selv får ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Konsekvensene vil avhenge av i hvilken grad de nye rammene faktisk utnyttes av Vinmonopolet. Endringene i rammene for Vinmonopolets åpningstid vil ikke automatisk føre til at utsalgene holder åpent lenger på lørdager. Ved vurderingen av om Vinmonopolet skal justere sine åpningstider slik forslaget legger til rette for, må Vinmonopolet ta i betraktning personalpolitiske og bedriftsøkonomiske hensyn, i tillegg til det overordnede alkoholpolitiske samfunnsoppdraget.

I de utsalgene Vinmonopolet justerer åpningstidene i henhold til forslaget, vil forbrukerne få mulighet til å starte lørdagshandelen senere. Forslaget innebærer dermed en økt frihet for forbrukerne. Imidlertid vil Vinmonopolets ansatte måtte jobbe en time senere på lørdager i disse butikkene. Forslaget vil dermed påvirke de ansattes arbeidstider og lønn i de utsalgene hvor åpningstiden blir justert i henhold til lovforslaget.

Justering i åpningstid fra kl. 15.00 til 16.00 vil medføre økte lønnskostnader. Vinmonopolets kostnader knyttet til utnyttelse av justeringer i åpningstiden vil avhenge av den til enhver tid gjeldende tariffavtale. Departementet forutsetter at Vinmonopolet følger gjeldende regler om arbeidsforhold og tariffavtale ved endringer i butikkenes åpningstider.

Det er usikkert hvilke konsekvenser forslaget vil få for inntektene til Vinmonopolet. Vinmonopolet har uttalt at handelen øker opp mot stengetid på lørdager. En forskyvning i åpningstiden kan dermed antas å gi noe økte inntekter. Det er likevel vanskelig å forutse hvilke endringer salgstid til klokken 16.00 på lørdager vil føre til når det gjelder kundenes handlemønster. Dette kan også variere mellom de ulike utsalgene, bl.a. basert på deres beliggenhet og vareutvalg. Det er usikkert hvorvidt en forskyvning av åpningstiden på lørdag ettermiddag vil øke salget eller salgsinntektene i det enkelte utsalg. Formålet med å forskyve rammen for salgstiden på lørdager er uansett ikke økt salg og økte inntekter, men bedre tilpasning til nytt handlemønster av hensyn til forbrukerne og for å sikre legitimitet for og oppslutning om vinmonopolordningen.

Det anses som lite sannsynlig at eventuelt økte salgsinntekter i timen mellom klokken 15.00 og 16.00 alene vil dekke de ekstra kostnadene knyttet til lønn mv. Avhengig av hvordan åpningstidene faktisk justeres av Vinmonopolet, viser dette at en forskyvning av åpningstiden vil kunne påvirke Vinmonopolets overskudd og dermed statens overskuddsandel. Det er imidlertid ikke mulig å foreta et anslag av hvordan forskyvningen i åpningstid vil påvirke statens overskuddsandel.

Videre er det ikke mulig å forutse hvilken betydning en endring i åpningstiden vil få for alkoholforbruket. Etter høringsuttalelsene og Folkehelseinstituttets vurderinger antar departementet at forslaget ikke vil få stor betydning for alkoholforbruket og at det vil ha marginal effekt for folkehelsen. Departementet mener likevel at det må følges nøye med på hvilken effekt en salgstid til klokken 16.00 på lørdager får for alkoholsalget og alkoholkonsumet i Norge. Departementet vil be Folkehelseinstituttet vurdere hvordan dette kan gjennomføres.

Når det gjelder utlevering av privatimportert alkoholholdig drikk, antar departementet at det ikke vil få store konsekvenser, da Posten og andre speditører kun må endre praksis for sine tider for utlevering av alkoholholdig drikk. Forslaget innebærer at transportfirmaene må endre sine utkjøringstidspunkter og at Posten må endre sine utleveringstider for alkohol ved utkjøring av post og ved utlevering i Post i butikk.

8.2 Salg og skjenking i samme lokale

Lovendringen vil etter departementets vurdering ikke innebære vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget kan innebære noe økt arbeid for kommunen som bevillingsmyndighet, da kommunen vil måtte ta stilling til slike bevillingssøknader og blant annet vurdere om vilkårene knyttet til lokalets størrelse er oppfylt. Omfanget antas imidlertid å bli beskjedent, og oppgavene vil finansieres av bevillingsgebyrene. Merknader til eventuelle nye bestemmelser vil inntas i Helsedirektoratets veiledningsmateriell til alkoholloven og forskriften. Flere høringsinstanser har pekt på at det vil være behov for et godt praktisk veiledningsmateriell i tillegg. Departementet vil vurdere å få utarbeidet en veileder som kan lette kommunenes arbeid. En slik veileder vil medføre arbeid for Helsedirektoratet som vil være rett instans for et slikt oppdrag. For tilvirkere, som for eksempel mikrobryggere, vil forslaget innebære en forenkling.

8.3 Opplysninger fra Folkeregisteret

Ettersom forslaget knyttet til opplysninger fra Folkeregisteret er en videreføring av gjeldende rett, kan ikke departementet se at lovendringen vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Offentlige myndigheter med hjemmel kan få tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret gjennom registerets tilgangspakker. Eksisterende tilgangspakker er dekkende for bevillingsmyndighetens behov. Det er derfor ikke nødvendig å utarbeide egne tilgangspakker for behandling av saker etter alkoholloven. Departementet forutsetter at både statlig og kommunal bevillingsmyndighet kan benytte eksisterende tekniske tilganger for utlevering av taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret. Alternativt kan bevillingsmyndigheten/saksbehandler søke om tilgang på eget søknadsskjema. Dette vil ikke medføre kostnader. Regler om hvordan opplysningene innhentes, behandles og lagres anses å være tilstrekkelig dekket i annen lovgivning.