3 Forslag til endringer i plan- og bygningsloven og åndsverkloven

3.1 Forslagene i høringsnotatet

Departementet sendte 20. mars 2023 på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven og åndsverkloven, samt forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser. Høringsforslagene gikk ut på å innføre en ny § 2-4 i plan- og bygningsloven som pålegger den som har gjennomført en grunnundersøkelse eller naturfareutredning å melde opplysningene til den myndigheten som fører register over slike opplysninger (registermyndigheten), innen tre måneder. De foreslåtte forskriftsbestemmelsene ga blant annet en nærmere detaljering av denne innmeldingsplikten.

Den ene hoveddelen av den foreslåtte innmeldingsplikten skulle omfatte grunnundersøkelser med stedfestede, komplette datasett med tilhørende rapporter. Den andre hoveddelen skulle omfatte krav om å melde inn rapporter fra naturfareutredninger med tilhørende stedfestede data. Det ble foreslått at dataene skulle bli tilgjengeliggjort slik at formålet om bedre kunnskap om grunnforhold og ulike naturfarer kunne oppnås. Forslaget åpnet for at det skulle stilles krav til hvilke data som skal meldes inn, men ikke til kvaliteten på dataene.

I høringsnotatet ble det som en del av høringen av forskriften gitt en grundig oversikt over hvilke undersøkelser og utredninger som foreslås omfattet og hvilke som ikke foreslås omfattet av ordningen.

Det ble videre lagt opp til at innmeldingsplikten skal gjelde uavhengig av om oppdragsgiver er offentlige myndigheter eller private. Det ble foreslått at de innmeldte opplysningene skal gjøres tilgjengelige på internett av registermyndigheten, og at opplysningene vederlagsfritt skal kunne brukes av enhver og uavhengig av hva som er avtalt mellom oppdragsgiver og oppdragstaker.

I høringsnotatet ble det også foreslått at ny § 2-4 i plan- og bygningsloven skulle gi registermyndigheten hjemmel til å kunne treffe vedtak om retting og vedtak om tvangsmulkt for å sikre oppfyllelse av innmeldingsplikten. Ved brudd på denne plikten ble det også foreslått at registermyndigheten skulle kunne ilegge overtredelsesgebyr etter reglene i forvaltningsloven §§ 44 og 46.

En god del av innholdet i høringsnotatet dreier seg om forskriftsforslaget, som skal vedtas av departementet med hjemmel i ny § 2-4. I femte ledd ble det foreslått å åpne for nærmere regulering i forskrift av hva som skal meldes inn, hvem som skal melde inn, når det skal meldes inn, både selve fristen og fristens utgangspunkt, og hvem det skal meldes til (det vil si hvem som er registermyndighet). Vedkommende myndighet vil stille en innmeldingsløsning til disposisjon, og nærmere bestemmelser om denne løsningen må også gis i forskrift. Dette gjelder også for bestemmelser om omfanget av innmeldingsplikten, som også kan endre seg over tid, samt regulering av viderebruk. I femte ledd ble det også foreslått en hjemmel til å fastsette forskrift om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr, samt renter. Forskriftsforslaget kommenteres ikke nærmere i lovproposisjonen ettersom forskriften skal vedtas av departementet.

Det ble også foreslått en tilføyelse i åndsverkloven § 33 om at loven ikke er til hinder for at verk tilgjengeliggjøres og brukes i henhold til ny § 2-4 i plan- og bygningsloven.

3.2 Høringen

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Direktoratet for Arbeidstilsynet

• Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Distriktssenteret

• Domstoladministrasjonen

• Finanstilsynet

• Fiskeridirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukerrådet

• Forsvarets ingeniørhøgskole

• Forsvarsbygg

• Havforskningsinstituttet

• Helsedirektoratet

• Husbanken

• Jernbanedirektoratet

• Justervesenet

• Konkurransetilsynet

• Kystdirektoratet

• Kystverket

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Norges forskningsråd

• Norges geologiske undersøkelser (NGU)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Norsk akkreditering

• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)

• Norsk Polarinstitutt

• Sokkeldirektoratet (tidl. Oljedirektoratet)

• Politidirektoratet

• Regelrådet

• Regjeringsadvokaten

• Riksantikvaren

• Sjøfartsdirektoratet

• Skattedirektoratet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Statens helsetilsyn

• Statens jernbanetilsyn

• Statens kartverk

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens seniorråd

• Statens strålevern

• Statens vegvesen, Vegdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statsbygg

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Avinor AS

• Bane NOR Eiendom AS

• Bane NOR SF

• Design og arkitektur Norge (DOGA)

• Enova SF

• Finnmarkseiendommen

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Innovasjon Norge

• Nye Veier ASSINTEF Community

• Statkraft SF

• Statnett SF

• Statskog SF

• Sykehusbygg HF

• Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

• Høgskolen i Bergen

• Høgskolen i Innlandet

• Høgskolen i Kristiania

• Høgskolen i Oslo og Akershus

• Høgskolen i Sørøst-Norge

• Høgskolen i Volda

• Høgskolen i Østfold

• Høgskulen på Vestlandet

• Samisk høgskole

• OsloMet – By- og regionforskningsinstituttet NIBR

• Nord Universitet

• Norges brannskole

• Universitetet i Agder (UiA)

• Universitetet i Bergen (UiB)

• Universitetet i Oslo (UiO)

• Universitetet i Stavanger (UiS)

• Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT)

• Velferdsforskningsinstituttet NOVA

• Handelshøyskolen BI

• Norges Handelshøyskole (NHH)

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Institutt for samfunnsforskning (ISF)

• Norges geotekniske institutt – NGI

• Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU

• Norsk institutt for luftforskning

• Norsk institutt for naturforskning (NINA)

• Norsk Institutt for vannforskning (NIVA)

• Norsk Treteknisk Institutt

• Teknologisk institutt

• Transportøkonomisk Institutt

• Møreforskning

• Nordlandsforskning

• Vestlandsforskning

• Østlandsforskning

• Abelia

• Akademikerne

• Alpinanleggenes Landsforening (ALF)

• AOF Norge

• Arkitektenes Fagforbund

• Arkitektbedriftene i Norge

• Bedriftsforbundet

• Betongelementforeningen

• Boligbyggelaget USBL

• Boligprodusentenes Forening

• Byggemiljø

• Byggenæringens Landsforening (BNL)

• Byggmesterforbundet

• Byggvareindustriens Forening

• Chr. Michelsens institutt

• Civitas AS

• Den norske Advokatforening

• Den Norske Turistforening

• Den Polytekniske Forening

• Det kgl. selskap for Norges vel

• Det norske hageselskap

• Det norske skogselskap

• Econa

• Eiendom Norge

• EL & IT-Forbundet

• Energi Norge

• Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA)

• FAFO -Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Finans Norge

• Finansforbundet

• Folkeuniversitetet

• Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi

• Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG)

• Fortidsminneforeningen

• Forum for kommunale planleggere

• Forum for plan- og bygningsrett

• Friluftsrådenes landsforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• GeoForum

• Geomatikkbedriftene

• Glass og Fasadeforeningen

• Greenpeace

• GRID Arendal

• Grønn Byggallianse

• Heisleverandørenes Landsforening (HLF)

• Heismontørenes fagforening

• Hovedorganisasjonen Virke (HSH)

• Huseierne

• IKT-Norge

• Industri-Energi

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• KS – Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

• Lavenergiprogrammet

• Lyskultur

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• Mesterbrevnemnda

• Miljøstiftelsen Bellona

• Miljøstiftelsen ZERO

• Natur og Ungdom

• Naturvernforbundet

• Nelfo

• Akershus Grunnboring AS

• Almaviva AS

• Asplan Viak AS

• Brødrene Myhre AS

• Catogeoteknikk Solberg

• COWI AS

• Geoingeniørene AS

• Geonord AS

• Geostrøm AS

• Geosubsea AS

• Geovita AS

• Golder Associates AS

• GrunnTeknikk AS

• Heistad Brønnboring AS

• HydraTeam AS

• Inhouse Tech Geoteknik AB v/Inter-data AS

• IPD Norway AS

• Løvlien Georåd AS – Hamar

• Mesta as, Lysaker

• Multiconsult ASA

• NITO Takst

• NORCE Norwegian Research Centre AS

• Norconsult AS

• Nordnorske Entreprenørers Service Organisasjon SA (NESO)

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Bonde- og småbrukarlag

• Norges Bondelag

• Norges Bygg- og eiendomsforening (NBEF)

• Norges byggforskningsinstitutt

• Norges Byggmesterforbund (NBF)

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Fiskarlag

• Norges Geotekniske Forening (NGF)

• Norges Handikapforbund

• Norges Huseierforbund

• Norges Hytteforbund

• Norges idrettsforbund

• Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO)

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Kulturvernforbund

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norges Takseringsforbund (NTF)

• Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML)

• Norsk Bergindustri

• Norsk Bioenergiforening (NoBio)

• Norsk Bolig- og byplanforening

• Norsk bonde- og småbrukarlag

• Norsk Botanisk Forening

• Norsk Brannvern forening

• Norsk Byggtjeneste AS

• Norsk Eiendom

• Norsk Fjernvarme

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk forening for farlig avfall NFFA

• Norsk Friluftsliv

• Norsk Heiskontroll

• Norsk huseierforening

• Norsk Industri

• Norsk Klimaskjerm

• Norsk Kommunalteknisk forening (NKF)

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk ornitologisk forening

• Norsk Pensjonistforbund

• Norsk Sentrumsutvikling

• Norsk solenergiforening

• Norsk Teknologi (TELFO)

• Norsk Vann

• Norsk Varme

• Norsk VA-verkforening (NORVAR)

• Norsk VVS – Energi- og Miljøteknisk Forening

• Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

• Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL)

• Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)

• Norske Murmestres Landsforening (NML)

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)

• OBOS

• Oljeindustriens Landsforening (OLF)

• Polyteknisk Forening

• Rambøll Norge AS

• Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)

• Romerike Grunnboring AS

• Rørentreprenørende Norge

• Rådet for funksjonshemmede i Oslo, Helse og velferdsetaten

• Rådgivende ingeniørers forening (RIF)

• Sabima

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Samenes Folkeforbund

• Samfunn og næringslivsforskning AS (SNF)

• Samfunnsbedriftene

• Samskipnadsrådet

• Sjømat Norge

• Standard Norge

• Stiftelsen Stopp diskriminering

• Sweco Norge AS

• Tekna

• Tekna Samfunnsutviklerne

• Tekniske foreningers servicekontor (TFSK)

• Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)

• Telenor Norge AS

• TKS Heis AS

• Treforedlingsindustriens Bransjeforening

• Trelastindustriens Landsforening (TL)

• Vegforum for byer og tettsteder

• Vellenes Fellesorganisasjon

• WWF-Norge

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

3.3 Generelt om høringsinnspillene

I alt har departementet mottatt 72 høringssvar, som representerer 77 høringsinstanser.

Følgende høringsinstanser har avgitt realitetssvar eller meldt at de ikke har merknader:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Brønnøysundregistrene

• Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)

• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Kystverket

• Miljødirektoratet

• Norges geologiske undersøkelser (NGU)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Regelrådet

• Riksantikvaren

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Statens jernbanetilsyn

• Statens kartverk

• Statens vegvesen, Vegdirektoratet

• Statsbygg

• Sykehusbygg HF

• Utdanningsdirektoratet

• Statsforvalteren i Agder

• Statsforvalteren i Møre og Romsdal

• Statsforvalteren i Oslo og Viken

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Sysselmesteren på Svalbard

• Innlandet fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Asker kommune

• Aurskog-Høland kommune

• Bardu kommune

• Bergen kommune

• Bjørnafjorden kommune

• Fredrikstad kommune

• Færder kommune

• Halden kommune

• Kristiansand kommune

• Kvam herad

• Kvinnherad kommune

• Lillestrøm kommune

• Longyearbyen lokalstyre

• Nes kommune

• Oslo kommune

• Samnanger kommune

• Skien kommune

• Sør-Varanger kommune

• Tana kommune

• Trondheim kommune

• Ullensaker kommune

• Ullensvang kommune

• Ulvik kommune

• Åfjord kommune

• Bane NOR Eiendom AS

• Bane NOR SF

• Nye Veier AS

• SINTEF Community

• Byggmesterforbundet

• COWI AS

• Den norske Advokatforening

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• Multiconsult ASA

• Norconsult AS

• Norconsult Fagnettverk geoteknikk

• Norges Geotekniske Forening (NGF)

• Norges geotekniske institutt – NGI

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

• Privatperson Hilde Austlid

• Rambøll Norge AS

• Romerike Grunnboring AS

• Rådgivende ingeniørers forening (RIF)

• Samskipnadsrådet

• Skred AS

• Sweco Norge AS

• Tekna

• Trysilhusgruppen

Totalt 57 høringsinstanser støtter lov- og forskriftsforslagene helt eller delvis. Totalt 9 høringsinstanser har kommentert forslagene uten å ta uttrykkelig stilling til om de støtter det eller ikke. Totalt har 11 høringsinstanser meldt tilbake at de ikke har merknader eller kommentarer til forslagene. Ingen høringsinstanser som har svart, går imot forslaget.

Siden lovforslag og utkast til forskrift ble hørt samtidig, er flere innspill relatert til forskriften. Det er kun høringsuttalelsene knyttet til lovforslaget som blir gjengitt i denne lovproposisjonen. Mange av uttalelsene angår detaljer som skal reguleres i forskriften, og vil derfor bli behandlet i sammenheng med fastsettingen av denne. Nedenfor gjengis hovedpunkter sortert etter tema fra de delene av høringsuttalelsene som gjelder lovforslaget.

3.4 Nærmere om høringsinstansenes syn

3.4.1 Innmeldingspliktens rekkevidde

Statsbygg ser det som ønskelig at det etableres en måte å registrere geofysiske undersøkelser på som er utført med andre målemetoder enn det høringsforslaget legger opp til. Det bør vurderes å inkludere miljøundersøkelser av grunnen etter forurensningsforskriften i innmeldingsplikten. Alternativt kan det åpnes for registrering av miljøundersøkelser i NADAG, med direkte kobling til grunnforurensningsdatabasen.

Norges geotekniske institutt (NGI) mener NADAG bør tilpasses for å ta imot grunnundersøkelsesdata til havs innenfor den norske territoriale grensen. NADAG bør også omfatte laboratorieundersøkelser og poretrykksmålinger fra geotekniske undersøkelser. NGI viser til at for naturfare- og skredvurderinger kan det være problematisk at det vil kunne publiseres vurderinger på nett hvor det ikke er utført kontroll eller kvalitetssikring av vurderingsrapporter eller skredpolygoner. Dette øker risikoen for feil bruk av rapporter eller utredninger uten tilstrekkelig kvalitet.

Multiconsult AS viser til at begrepet naturfareutredning er benyttet i lov- og forskriftsforslaget, men at begrepet skaper uklarhet siden avgrensningene er mange. Flere åpenbare naturfarer omfattes ikke av pliktig innmelding av utredninger. Multiconsult mener lov og forskrift for denne delen av innmeldingsplikten ikke burde ha et så vidt samlebegrep, men heller fra starten av spesifisere de aktuelle utredningene som den skal omfatte; flom- og skredfarevurderinger. Omfanget av pliktig innmelding av naturfareutredninger bør revurderes og i større grad spisses. Norges geotekniske institutt (NGI), Norconsult AS og Nye Veier AS har synspunkter i samme retning.

Trøndelag fylkeskommune mener det er viktig å få klarlagt hvordan sjøbunnsinformasjon inntil 30 meter under havoverflaten skal håndteres i fremtiden. Det vises til at slik informasjonen er viktig i kystsonen.

Norconsult AS mener at det må klargjøres at innmålinger og tilhørende beregninger knyttet til dokumentasjon for damsikkerhetsforskriften ikke skal meldes inn. Norconsult kommenterer også at de er engasjert i mange tvister for domstolene, og det bør klargjøres at naturfareutredninger som inngår som underlag i en forventet rettstvist er omfattet av innmeldingsplikten.

Færder kommune og Trondheim kommune ønsker at all kartlegging i forbindelse med naturfarer meldes inn, uavhengig av om det er avdekket faresoner eller ikke. Eventuelt må det bli stedfestet at det er gjort vurderinger tidligere, siden det er ulike krav til sikkerhet avhengig av hva som skal bygges. Også korte eller ufullstendige naturfarevurderinger bør meldes inn.

Sweco AS mener det kan gå ut over sikkerheten hvis byggherrer eller andre konsulenter uten geofaglig kunnskap kan benytte vurderingene i tilgjengelige rapporter uten å bestille en ny vurdering av geolog. Flomsoner bør graderes på samme måte som ved flomberegninger for damsikkerhet og vannføringsmålinger. Sweco mener det kan være utfordrende for et konsulentselskap å friskmelde et område basert på andres vurderinger og reiser derfor spørsmål om det er hensiktsmessig å melde inn rapporter som konkluderer med at det ikke er naturfare.

Skred AS mener det fremstår som uklart om det også er krav om å melde inn naturfareutredninger som en oppdragsgiver bestiller kun for sin egen del, uten at utredningen skal inngå i noen form for offentlig saksbehandling. Skred AS viser til at offentliggjøring av naturfareutredninger tidlig i planprosessen kan vanskeliggjøre planarbeidet. Det bør klargjøres hvorvidt det er foreløpige versjoner av rapporter som sendes til uavhengig kvalitetssikring som skal meldes inn, eller om innsending først bør skje etter at endelig versjon, som inkluderer slik kvalitetssikring og eventuelt tilsvar, foreligger.

Asker kommune mener at også eksisterende data må bli en del av ordningen. Bergen kommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Statsbygg, Skien kommune, Statsforvalteren i Agder, Statsforvalteren i Rogaland og Trondheim kommune har synspunkter i samme retning, og flere mener det bør etableres insentiver for dette.

3.4.2 Tidspunkt for innmelding

Bane NOR og Bane NOR eiendom mener at fristen for å melde inn data skal være mer enn tre måneder som foreslått, fordi det av ulike årsaker kan være hensiktsmessig å vente lenger med å offentliggjøre informasjonen. Alternativt kan bruk av unntaksbestemmelse være en måte å løse dette på.

Sweco AS mener at fristen for å melde inn rapporter må være fra det tidspunktet rapporten er godkjent av oppdragsgiver og myndigheter, og eventuelt har vært gjennom uavhengig kontroll der hvor det er påkrevd. Dette vil forhindre flere runder med innlevering, og at det er flere versjoner av dokumentet i omløp.

Statsbygg viser til at en undersøkelse først er gjennomført når rapporten er levert, og at bestiller av undersøkelsen først kan godkjenne oppdraget som utført, ved mottak av denne. Det bør derfor kreves at et oppdrag skal omfatte innrapportering til aktuell innmeldingsløsning parallelt med overlevering til oppdragsgiver. For at oppdragsgiver skal ha kontroll på om konsulent har utført denne plikten, bør det være en funksjon i innmeldingsløsningen som gir mulighet å markere et område der det er bestilt en undersøkelse eller utredning. Dette vil gi åpenhet om hvor undersøkelser er bestilt eller planlagt, hvorvidt utførende har levert resultatet i henhold til de nye lovkravene som forslaget stiller, og kan gi myndigheter et verktøy for å kontrollere overholdelse av lovkravet. For naturfareutredninger som utarbeides som del av en reguleringsplanprosess er det enda viktigere å ha kontroll på status til en bestilt utredning, slik at oppdragsgiver og publikum kan få innsikt i versjoner og endringslogg. Trysilhus AS har et liknede synspunkt.

3.4.3 Ansvar for innmelding og forholdet til taushetsbelagt informasjon

Norconsult AS mener ansvaret for innmelding til registrene ikke skal ligge på konsulenten, og at dette er åpenbart når det gjelder naturfareutredninger hvor det er prosjekteier som har kjennskap til om det foreligger hjemmel for ikke å melde inn. Sweco AS har synspunkter i samme retning. Utførende bør bistå prosjekteier med å sende inn korrekt dokumentasjon og dette bør være en naturlig del av oppdraget til konsulenten. Konsulenten kan ikke sitte med et selvstendig økonomisk ansvar for innrapportering av et oppdrag der prosjekteier terminerer oppdraget før det er ferdigstilt.

Grunnundersøkelseskomiteen er bekymret for det mulige merarbeidet som følger med at taushetsbelagt informasjon skal tas ut eller sladdes av grunnundersøkelsesfirmaene og andre relevante aktører. Komitéen mener det vil være en bedre løsning om alt av grunnundersøkelser meldes inn, og at innmeldingsløsningen eller forvaltningsorganet har ansvaret for å vurdere hva som skal tilgjengeliggjøres og hva som ikke skal tilgjengeliggjøres. På denne måten vil det være mulig å dra nytte av skjermet informasjon om grunnforhold i en mulig krisesituasjon. Sweco AS mener konsulentselskapene ikke har oversikt til å kunne avgjøre hva som er taushetsbelagt informasjon og dermed hvilke data som skal eller ikke skal meldes inn. Av denne grunn må ansvaret for å melde inn rapporter ligge hos byggherren.

3.4.4 Innmeldingspliktens geografiske virkeområde

Sysselmesteren på Svalbard viser til at Svalbard ikke er omtalt i høringsnotatet, og sysselmesteren er derfor usikker på om Svalbardrelaterte spørsmål har vært med i vurderingene. Det vises til at plan- og bygningsloven ikke gjelder på Svalbard, men at deler av bestemmelsene i plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften og TEK er gjort gjeldende i Longyearbyen planområde gjennom byggeforskrift for Longyearbyen. De foreslåtte bestemmelsene i høringsnotatet vil ikke få virkning på Svalbard dersom de ikke gjøres gjeldende gjennom lovverk som gjelder på Svalbard. Sysselmesteren anbefaler at det i den videre prosessen vurderes om de foreslåtte bestemmelsene skal gis virkning gjennom lovverk som gjelder på Svalbard. Justis- og beredskapsdepartementet har synspunkter i samme retning. Longyearbyen lokalstyre mener det bør etableres pliktig innmelding for grunnundersøkelser og naturfareutredninger også på Svalbard for å lette tilgangen til og gi oversikt over tilgjengelig kunnskap for aktuelle områder.

3.4.5 Innmeldingsløsningene

Rogaland fylkeskommune mener at innmeldingsordningen må være enkel å bruke. I den grad det er mulig å legge til rette for automatisering vil dette være en fordel. Flere høringsinstanser har synspunkter i samme retning.

Statens kartverk mener NGUs løsninger følger gode prinsipper med automatisert innmelding fra måleutstyr til nasjonal base (NADAG), og andre innmeldingsordninger bør fungere på tilsvarende måte. Kartverket ønsker en formulering i lovbestemmelsen som sikrer at opplysninger som er meldt inn, skal gjøres tilgjengelige på nettsiden til registermyndigheten og som digitale strømmetjenester (API) i henhold til geodataloven.

Regelrådet mener departementet bør tydeliggjøre hvor lang tid det tar å legge data inn i innmeldingsløsningene, og hvor mye rapporter om naturfare faktisk koster, verdien av å miste eierskapet til rapportene, og videre verdien av å miste konkurransefortrinnet noen virksomheter har fått ved å ha bygget opp egne databaser basert på utførte oppdrag. Det bør også synliggjøres om dette får konsekvenser for markedet.

KS kommenterer at kommersielle hensyn ikke bør stå i veien for en innmeldingsplikt. KS peker på at den økte tilgangen til relevant kunnskap, som forslaget innebærer, kan bidra til at eventuell fare for naturskade avdekkes tidlig i planprosessen.

Multiconsult AS mener at det må åpnes for at innmelder kan revidere, slette eller markere naturfareutredninger som utdatert. Det vises i denne sammenheng til at de fleste flom- og skredfarevurderinger er ferskvare og at det også kan forekomme feilvurderinger. Ikke minst av hensyn til firmaenes omdømme er dette viktig. Multiconsult AS mener at for å bygge tillitt til dataene må det etableres objektive kvalitetskrav til dataene og felles kvalitetsklasser som definerer hva dataene kan brukes til avhengig av kvalitet, slik at det er mulig å bedømme eller klassifisere kvaliteten på vurderingene som gjøres på grunnlag av dataene. Norges geotekniske institutt (NGI) og Oslo kommune har synspunkter i samme retning. NGI mener det er viktig med kvalitetssikring for å unngå motstridende registrering av fareutredninger på ett og samme sted, og at systemet må ivareta dokumentert kvalitetssikring. Det foreslås at det før lovbestemmelsen og forskriften trer i kraft, blir en offentlig innspillsrunde, workshop eller annen involvering fra bransjen om innmeldingsplattformer, formater, endelig spesifikt omfang av innmeldingspliktige data og løsningen for å hente ut data.

Skred AS mener at ved flom- og skredfarevurderinger kan det bli bestilt tilleggsutredninger en periode etter at hovedrapporten er ferdigstilt. Tilleggsutredningen kan både resultere i en revisjon av hovedrapporten eller en tilleggsrapport som er mindre detaljert og viser til detaljer i hovedrapporten. Det kan for eksempel inkludere utvidelse av et kartleggingsområde, inkludering av oppdatert kunnskap, eller revisjon av konteksten til oppdraget. Det er uklart om eventuelle revisjoner og tilleggsrapporter skal rapporteres inn, spesielt i de tilfeller der hovedrapportene ble ferdigstilt før innmeldingsplikten ble iverksatt.

3.4.6 Behov for overgangsordning

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) bemerker at ordningen ikke bør iverksettes før departementet har verifisert at de vanlig brukte programmer i bransjen kan produsere de filtypene som ønskes brukt. Multiconsult AS mener at det er behov for en lengre overgangsordning.

3.4.7 Sertifiseringsordning

Multiconsult AS mener det bør utredes om det skal etableres en sertifiseringsordning for utførelse av geotekniske grunnundersøkelser og for naturfareutredningene. Multiconsult anbefaler i så fall at krav til kompetanse eller sertifisering stilles til firmaer og ikke enkeltpersoner, gjennom for eksempel lovregulerte yrker. Nes kommune og Romerike Grunnboring har synspunkter i samme retning. Det vises til at det er selskaper som ikke holder mål, og ikke blir kontrollert.

3.4.8 Virkning for aktører og utbyggere

Norconsult AS sitt fagnettverk for geoteknikk mener det er problematisk at konsulentrapporter skal avgis gratis til innmeldingsordningen, og anbefaler at det vurderes innført offentlige støtteordninger for utførelse av grunnundersøkelser og utredning av naturfare, for på denne måten å bidra til å øke verdiskapingen i samfunnet. Det pekes på at selve innmeldingsordningen i seg selv vil føre til økte kostnader for prosjekteier. En del prosjekteiere vil sannsynligvis ønske å ivareta egne interesser gjennom å beskytte resultatet av de vurderingene de innhenter mot negativ oppmerksomhet, for eksempel der resultater eller delresultater går i disfavør av grunneiers planer. En konsekvens av dette kan bli at det påbegynnes et større antall naturfareutredninger som ikke fullføres. Det reises videre spørsmål om hvordan oppfølgning av eventuelle utenlandske prosjekteiere og utførende selskap skal foregå, fordi det kan bli større bruk av utenlandske selskap i tilfeller der man ønsker å unngå innmeldingsordningen. Samskipnadsrådet mener at konsekvensene av forslaget for utbyggere bør undersøkes i større grad enn det som kommer frem i høringsnotatet.

Rambøll Norge AS er generelt positive til å øke tilgjengeligheten av data fra grunnundersøkelser, men mener forslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til privat eiendomsrett, samt opphavsrett til utarbeidet materiale. Grunnundersøkelser og vurderinger har en betydelig kostnad og verdi for en privat utbygger og det synes ikke å være grunnlag for at dette skal måtte overleveres kostnadsfritt til en annen utbygger. Selskapet mener at det at dataene har en samfunnsnytte ikke kan begrunne at dataene må være gratis. Rambøll foreslår alternativt at det skal være pliktig å dele grunnleggende informasjon om undersøkelsen, stedfeste hvor det er utført undersøkelser (hver enkelt undersøkelse eller boring koordinatfestet for visning i kart), hvilken type undersøkelse eller boring som er utført, hvor dypt det eventuelt er boret eller undersøkt, om det er påvist kvikkleire (sprøbruddmateriale etter NVEs veileder), hvem som har utført undersøkelsen og rapportnummer. Alle bakenforliggende data bør i utgangspunktet overføres til registeret for blant annet å være tilgjengelige i en nødsituasjon, men holdes skjult for de som ikke har nødvendige rettigheter.

Romerike grunnboring mener lovforslaget bærer preg av å være skrevet av fagmiljøene som utfører store prosjekter, men i mindre grad hensyntar den delen av markedet som går utenom de store konsulentselskapene som arbeider med mindre utbygginger, eneboliger o.l. Ordningen vil føre til at det generelt utarbeides separate data- eller undersøkelsesrapporter og vurderingsrapporter. Særlig for små prosjekter vil plikten medføre en økt kostnad for kunden som følge av økt omfang av rapportering. Selskapet mener beskrivelsen i høringsnotatet om konkurransefortrinn i markedet er feil når det står at plikten vil være en ulempe for de store etablerte selskapene, men en fordel for de små fordi de store opererer i et helt annet marked og i andre områder enn de små. Selskapet mener ordningen vil gi motsatt effekt, dvs. at det vil være en større ulempe for de små selskapene enn for de store. Forslaget fører til en urettferdig kostnadsdeling mellom naboer når det åpnes for at en kan bruke naboens rapport i eget prosjekt. Vestland fylkeskommune har synspunkter i samme retning.

Regelrådet har forståelse for at det kan være vanskelig å beregne nytten av lovforslaget, men departementet kan i større grad beskrive nytteeffekten for de ulike gruppene, for eksempel for staten eller samfunnet, konsulentene og næringslivet som bestiller. Departementet blir oppfordret til å ha tett dialog med næringslivet for å få på plass en brukervennlig og effektiv løsning for alle parter. Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) deler de bekymringer som Regelrådet gir uttrykk for i sitt høringssvar.

Rådgivende Ingeniørers forening (RIF) mener det bør være en nedre terskel for hvor små oppdrag som må meldes inn for at rapporteringskostnadene ikke skal bli uforholdsmessig store i forhold til oppdraget størrelse for øvrig.

3.4.9 Konsekvenser ved tilgjengeliggjøring

Advokatforeningen mener departementet må være særlig oppmerksom på faren for feiltolkning og faktiske feil i rapportene som deles med offentligheten, og tydeliggjøre at det ikke er lagt inn kvalitetskontroll ved innrapporteringen. Det bør også gjøres klart at en rapport utformet til et formål, ikke uten videre har overføringsverdi til et annet. Bane NOR og Bane NOR eiendom, kommunegeologen for Kvam, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Ullensvang, Bjørnafjorden, Kvinnherad, Nes, Samnanger og Ulvik kommuner har synspunkter i samme retning. Rambøll Norge AS mener det må komme klart frem at de som melder inn data ikke er ansvarlige for eventuelle feil i datagrunnlaget eller om data unntatt offentlighet ligger tilgjengelig. Selskapet mener en må påregne mye frykt blant innbyggerne når rapporter om kvikkleire ligger offentlig tilgjengelig. Det anføres også at det blir enklere å utløse skred gjennom terrorhandling når rapporter blir offentlig tilgjengelige. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) mener brukere av rapportene i innmeldingsløsningen selv må være ansvarlig for viderebruken. Det påpekes at rådgiver i enkelte tilfeller vil kunne bli ansvarlig overfor sin kunde ved feil i materialet og at dette er regulert i de ulike standardiserte bransjekontraktene fra Standard Norge. RIF mener at brukerens eget ansvar er av så stor betydning at en ansvarsfraskrivelse må fremgå direkte i regelverket, og ikke bare skal overlates til en regulering i avtalen for bruken av databaser eller oversikter. Det må uttrykkelig fremgå at både lisensgiver, bestiller av materialet og rådgiver som har utarbeidet materialet, fraskriver seg ansvaret, og at krav ikke kan fremmes mot noen av disse.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening har gjennom medlemsundersøkelser blant ansatte i kommunene funnet at oppgaver innen plan og miljø ikke blir utført på grunn av mangel på kompetanse. Det vises til at geoteknikk er et komplisert fagområde som kombinerer teoretisk fagkunnskap med empiriske undersøkelser. Feilaktig bruk av fagrapporter kan få alvorlige konsekvenser. Tekna mener det er viktig at kommunene ansetter tilstrekkelig kompetanse og tar ansvar for å etablere gode kompetansemiljøer slik at kunnskapen i rapportene som nå blir pliktig å melde inn, kommer til god nytte.

Skred AS savner en grundigere redegjørelse for ulempene det kan medføre for oppdragsgivere at naturfareutredninger blir offentliggjort, og viser til at det i høringen primært er ulempene for rådgiver som er kommentert. Selv om det totalt sett vil være gunstig for samfunnet at utredninger offentliggjøres, vil det for enkelte oppdragsgivere kunne oppstå situasjoner som oppleves som urettmessig ulempe. Det vil også kunne føre til situasjoner hvor flere ulike oppdragsgivere i et område har behov for en naturfareutredning, men hvor de «venter hverandre ut», og hvor utredning dermed ikke skjer.

3.4.10 Bruk av administrative reaksjoner, herunder overtredelsesgebyr

Asker kommune mener det er viktig å etablere gode rutiner for oppfølgning av sanksjonering i forkant av implementering av ordningen. Dette er fordi det er fort gjort å bli sittende med en lang restanseliste med saker som skal følges opp dersom man ikke er klar over rutinene for oppfølgning i forkant.

Multikonsult AS har i høringen hatt synspunkter på overtredelsesgebyrets størrelse. Det stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å definere et statisk beløp i forskriften.

3.4.11 Rettighetsspørsmål

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) anbefaler at departementet vurderer kriteriene i åndsverkloven nærmere, herunder tretrinnstesten, samt anvendelsen av Norsk lisens for offentlig data (NLOD). Rambøll har synspunkter i samme retning. Direktoratet mener at proporsjonalitetsvurderingen i tretrinnstesten ikke er innfridd og at departementet bør vurdere å bruke Creative Commons-lisens. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) mener det bør komme frem at tredjepersoners bruk av materialet kun innebærer en bruksrett og ikke eiendomsrett.