6 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Endringer i plan- og bygningsloven

Til § 1-6

Det foreslås foretatt en retting i § 1-6 første ledd hvor det ved en inkurie ikke er vist til § 20-1 første ledd bokstav n (hovedombygging) fastsatt ved lov 11. mai 2021 nr. 37. Se også punkt 4.6.

Til § 2-4

Paragrafen er ny og lovfester en plikt til å melde inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger.

Det følger av første ledd at den som har gjennomført en grunnundersøkelse eller naturfareutredning innen tre måneder skal melde data og rapporter til den myndigheten som fører register over slike data og rapporter (registermyndighet). Det er den som har gjennomført undersøkelsen eller utredningen som har innmeldingsplikten. Plikten gjelder uavhengig av om det er en offentlig myndighet eller private som har bestilt oppdraget. Nærmere bestemmelser om innmeldingsplikten kan gis i forskrift. Informasjon som er taushetsbelagt, herunder undergitt begrensninger etter sikkerhetslovgivningen eller regler gitt i medhold av offentleglova § 10 tredje ledd, skal ikke meldes inn. Slik informasjon bør sladdes før rapporter mv. meldes inn. Se nærmere omtale i punkt 4.4. I de tilfeller der oppdragsgiver har overlatt til en konsulent å utarbeide innholdet, vil det være konsulenten som er ansvarlig for innmeldingen. Det som skal registreres kan være selve rapporten, men også de grunnlagsdata og annet materiale som den inneholder eller viser til. Plikten i loven er gjort generell for alle typer grunnundersøkelser og naturfareutredninger, men avgrenses mot grunnundersøkelser som utføres etter annet lovverk, herunder petroleumsloven, mineralloven og vannressursloven. Det er egne regler om innmelding og tilgjengeliggjøring av slike opplysninger og det er ikke lagt opp til at disse skal være omfattet av innmeldingsplikten i § 2-4. Det er lagt opp til at det skal gis nærmere bestemmelser i forskrift om hva som skal meldes inn.

Det fremgår av andre ledd at opplysninger som er meldt inn, skal være offentlig tilgjengelige, med unntak av taushetsbelagte opplysninger og opplysninger som etter regler fastsatt i medhold av offentleglova § 10 tredje ledd, ikke skal gjøres tilgjengelige på internett. Selv om registermyndigheten formelt sett vil ha ansvar for at slike opplysninger ikke blir tilgjengeliggjort, fremgår av første ledd at slike opplysninger heller ikke skal meldes inn. For at det ikke skal oppstå tvil om det innmeldte skal kunne brukes som forutsatt i forslaget, er det også gitt en regel i åndsverkloven § 33 andre ledd som fastslår at åndsverkloven ikke er til hinder for tilgjengeliggjøring og bruk av det som er meldt inn etter plan- og bygningsloven § 2-4. Det som gjøres tilgjengelig i registeret skal kunne benyttes vederlagsfritt av dem som henter ut opplysningene. Normalt skal informasjonen hentes ut via internett. Dersom noen ønsker det innmeldte utlevert fra registermyndigheten i dokumentform, gjelder offentleglovas bestemmelser om dette på vanlig måte. Oppdragsgiver eller den som har utarbeidet det som er meldt inn, kan ikke begrense adgangen til tilgjengeliggjøring og fri bruk av informasjonen.

Bestemmelsene i tredje og fjerde ledd gir registermyndigheten adgang til å anvende administrative reaksjoner i form av vedtak om retting, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. For å treffe slike vedtak må det konstateres et brudd på plan- og bygningsloven § 2-4 første ledd eller underliggende vedtak. Bruken av administrative reaksjoner kan rette seg både mot unnlatelse av å melde inn en grunnundersøkelse eller naturfareutredning, eller mangelfull innmelding av opplysninger. Vedtak om administrative reaksjoner, og særlig overtredelsesgebyr, er inngripende, og skal derfor bare anvendes når det er helt nødvendig. Bruk av administrative reaksjoner skal varsles på forhånd.

Formålet med å ilegge tvangsmulkt, er å tvinge frem oppfyllelse av en rettslig plikt. Varsel om retting og tvangsmulkt kan bidra til at den ansvarlige retter forholdet uten at myndigheten trenger å treffe ytterligere vedtak. Rettes ikke forholdet innen en fastsatt frist, vil det bli fattet vedtak om pålegg om retting og/eller vedtak om tvangsmulkt. Hvis ønskelig kan myndigheten treffe et vedtak om tvangsmulkt samtidig med vedtak om retting. Vedtak om tvangsmulkt begynner å løpe når fristen for retting er oversittet. Varsel og pålegg om retting og tvangsmulkt skal rettes mot den ansvarlige etter loven, det vil si den som har gjennomført en grunnundersøkelse eller naturfareutredning, og dermed etter første ledd har en innmeldingsplikt.

Størrelsen på tvangsmulkten skal være tilpasset slik at den gir et effektivt, men rimelig press til å etterkomme pålegget om retting. Tvangsmulkten vil gå helt frem til retting er oppfylt, så sant ikke annet er bestemt. Registermyndigheten har mulighet til å fastsette en makssum for tvangsmulkten eller om det skal fastsettes et tidspunkt for når mulkten slutter å løpe.

For tvangsmulkt er det i tredje ledd en henvisning til forvaltningsloven § 51. Av denne bestemmelsen følger det blant annet at forvaltningsorganet i særlige tilfeller kan redusere eller frafalle påløpt mulkt, at mulkten tilfaller statskassen og at forhold knyttet til ileggelsen kan påklages særskilt. Ilagt tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd.

Når registermyndigheten har oppnådd hensikten med pålegget om retting og ilegging av tvangsmulkt, nemlig at innmelding blir gjennomført, er utgangspunktet at påløpt mulkt likevel skal kreves inn. Nedsettelse eller ettergivelse av tvangsmulkt kan imidlertid skje «i særlige tilfeller», jf. forvaltningsloven § 51 tredje ledd. Frafallelse av tvangsmulkt kan eksempelvis være aktuelt dersom den ansvarlige ikke i større grad kan klandres, for eksempel på grunn av sykdom, eller at vedkommende ikke kan oppfylle forpliktelsen fullt ut på grunn av økonomiske forhold.

Fjerde ledd innfører hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr til en person eller et foretak som har brutt bestemmelsene om innmeldingsplikt i § 2-4 eller underliggende vedtak. Det følger av bestemmelsen at overtredelsesgebyr for brudd på forskrift bare kan ilegges dersom det i forskriften er særskilt bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr. For øvrig fremgår at reglene i forvaltningsloven §§ 44 flg. kommer til anvendelse.

Formålet med å ilegge et overtredelsesgebyr er å forebygge overtredelser ved å påføre den som står for regelbruddet et onde i form av å måtte betale et pengebeløp. For å ilegge overtredelsesgebyr må registermyndigheten finne det bevist at den ansvarlige har brutt § 2-4 første ledd eller underliggende vedtak. Vedkommende må ha utvist skyld enten ved forsett eller uaktsomhet. Det følger av fjerde ledd at det ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges når de rettslige vilkår er oppfylt og ved fastsettelse av beløpet, skal tas hensyn til de momentene som følger av forvaltningsloven §§ 44 og 46 annet ledd. Utmålingen av overtredelsesgebyr skal i tråd med forvaltningsloven skje etter faste satser eller etter individuell vurdering innenfor en øvre ramme. Ved individuell utmåling skal det blant annet legges særlig vekt på overtredelsens omfang og virkninger, fordeler som er eller kunne vært oppnådd ved lovbruddet, overtrederens skyld og økonomiske evne. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 2-4 gir hjemmel for departementet til å fastsette nærmere angitte forskriftsbestemmelser om innmeldingsplikten. Dette vil blant annet omfatte bestemmelser om hva som skal meldes inn, hvem som skal melde inn, beregningen av tidsfristen for innmelding og hvem det skal meldes til (det vil si hvem som er registermyndighet). Vedkommende myndighet vil stille en innmeldingsløsning til disposisjon, og nærmere bestemmelser om denne løsningen gis også i forskrift. Det kan også gis bestemmelser om omfanget av innmeldingsplikten, som også kan endre seg over tid, samt regulering av viderebruk. Det er også hjemmel til å fastsette forskrift om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr, samt renter ved ileggelse av overtredelsesgebyr.

Til § 6-3 andre ledd, § 8-5 femte ledd første punktum, § 11-12 andre ledd andre punktum, § 11-14 første ledd første punktum, § 11-15 andre ledd første punktum, § 12-8 tredje ledd første punktum, § 12-9 andre ledd andre punktum, § 12-10 første ledd andre punktum og § 12-12 femte ledd

Det foreslås å endre i bestemmelsene slik at formidling av informasjon eller kunngjøringer ikke skal foretas ved bruk av begrepet «elektroniske medier», men «på internett». Siktemålet med endringene er å få en mer presis og lik begrepsbruk i hele loven. Se omtale i siste avsnitt i punkt 4.1.

Endringer i åndsverkloven

Til § 33

Det foreslås en tilføyelse i andre ledd, som gjør unntak fra de alminnelige reglene i åndsverkloven om vern av åndsverk. For nærmere omtale av bestemmelsen vises til punkt 4.3.