5 Økonomiske og administrative konsekvenser, andre konsekvenser og forholdet til bærekraft

Forslaget innebærer en ny plikt for næringslivet som vil gi økte kostnader. Det er vanskelig å anslå de økte kostnadene hos de ulike konsulentselskapene og andre som utarbeider rapporter eller yter andre tjenester knyttet til naturfareutredninger og grunnundersøkelser. Hvor mye tid som må settes av til innmelding av rapportene og dataene vil være noe ulikt for de ulike innmeldingsløsningene. Det er derfor viktig å tilrettelegge for en enkel innmeldingsløsning som gjør det mulig for pliktsubjektene å kunne oppfylle plikten effektivt.

Selv om selskapene vil få begrenset sin mulighet til å hemmeligholde utredninger og eventuelt videreselge samme utredning eller undersøkelse flere ganger, vil forslaget også ha positive virkninger for aktørene. Alle som vurderer et oppdrag eller har fått et oppdrag, kan dra nytte av gratis tilgang til eksisterende rapporter. Dette vil gi økt kunnskap og kan redusere dobbeltarbeid.

En tilgjengeliggjøring av grunnundersøkelser og naturfareutredninger kan over tid føre til at de store selskapene mister konkurransefortrinn. De største selskapene, og de som har vært i bransjen lengst, har flest rapporter arkivert internt som de kan dra nytte av i nye oppdrag. Tap av dette konkurransefortrinnet vil kunne oppleves som en ulempe for de store etablerte selskapene, men kan være en fordel for de mindre selskapene. Tapet vil uansett avta etter hvert som rapportene blir eldre og fremstår som mer utdatert.

Etter departementets undersøkelser om gjenbruk av rapporter kan det legges til grunn at inntektene fra slik gjenbruk er relativt små, dvs. noen få tusen kroner per rapport.

Grunneiere, utbyggere og andre oppdragsgivere vil få noe økte kostnader til naturfareutredninger og grunnundersøkelser som følge av at tjenesteleverandørene får en innmeldingsplikt til registermyndighetene. Det er vanskelig å tallfeste disse kostnadene, som også vil variere etter type undersøkelse, metodevalg og annet. Tilleggskostnadene antas likevel å utgjøre en svært liten del av et oppdrag. Før innsending må konsulenten i samarbeid med oppdragsgiver gjøre en vurdering av om rapportene inneholder taushetspliktig informasjon som skal sladdes. Oppdragsgivere vil på den annen side nyte godt av at de kan få gratis tilgang til informasjon som kan være relevant for et utbyggingsprosjekt eller lignende. Dette kan føre til store besparelser.

Forslaget vil innebære en del endringer av mottakssystemene hos NGU og NVE for å kunne tilrettelegge best mulig for innmeldingen. Det er usikkert hvor store kostnader forslaget vil medføre for forvaltningen. Budsjettansvaret for disse virksomhetene ligger under henholdsvis Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet.

Innmeldingsplikt vil føre til vesentlig økt bruk av IKT-tjenestene og et krav til mer effektive og robuste løsninger for enklere innmelding. Forslaget antas å ville medføre behov for ytterligere to årsverk (anslått til 2,8 mill. kroner) for å forvalte og drifte løsningene hos NVE. Kostnader til å oppgradere og videreutvikle mottaksløsningene vil påløpe. Dersom dette skal utføres av konsulenter er kostnadene estimert til omtrent 2 mill. kroner. Tilsvarende vil kostnader til infrastruktur (servere, lagring og lisenser) øke avhengig av de datavolumer som samles inn.

Forslaget vil også innebære økt ressursbruk i NVE for mottak, teknisk kvalitetskontroll og tilrettelegging av dataene. Det er usikkert hvor store behov for ytterligere ressurser dette vil medføre. Basert på erfaringer med det som er meldt inn gjennom frivillig innmelding, er det trolig behov for ytterlige to årsverk (2,8 mill. kroner) avhengig av hvilke tekniske løsninger som blir utviklet og hvor mye som blir meldt inn. Merkostnadene ved innføring av ordningen for NVE er estimert til om lag 6 til 8 mill. kroner.

Utvikling av NADAG har siden oppstarten for ti år siden blitt finansiert av et spleiselag mellom samarbeidsetatene. Drift og forvaltning dekkes av NGU gjennom ordinær rammebevilling. Innmeldingsplikten vil føre til vesentlig økt bruk av tjenestene og et krav til mer effektive, robuste og brukervennlige løsninger for enklere innmelding. Det vil også bli en økning i antall brukere som må følges opp. NADAG geoteknikk og geofysikk (drift, vedlikehold og utvikling) krever i dag to til tre årsverk. Drift og vedlikehold vil trolig øke med to årsverk (2,8 mill. kroner) og 1 mill. kroner ekstra i året til infrastruktur som følge av den foreslåtte innmeldingsplikten. Dette skyldes blant annet økte krav til oppetid eller driftssikkerhet som følge av en økning i antall brukere og økte datamengder.

Videre vil det bli behov for å videreutvikle NADAGs registreringsløsninger. Skal dette utføres av konsulenter er kostnadene estimert til omtrent 6 mill. kroner i investeringer, og 1 mill. kroner ekstra i året til vedlikehold. Ved økt innmelding av data vil lagringskostnader øke fortløpende. Omfanget av dette er vanskelig å estimere på nåværende tidspunkt og vil være avhengig av fremtidige tekniske vurderinger og valg. Forslaget vil også innebære behov for ytterligere 2 årsverk (2,8 mill. kroner) for å motta og gjennomføre den tekniske kvalitetskontrollen av innmeldte data samt tilrettelegge data.

Det anslås at merkostnaden ved ordningen for NGU vil være om lag 13,6 mill. kroner. Det antas at etableringen av ordningen ikke fører til særlige merkostnader for Nærings- og fiskeridepartementet.

Forslaget inneholder bestemmelser om administrative reaksjoner, herunder sanksjoner, og eventuell anvendelse av disse vil medføre noe ressursbruk. Det er vanskelig å anslå hvor mange slike saker det vil kunne være tale om per år, og tallfeste eventuell ressursbruk eller kostnader. Bruk av eventuelle administrative reaksjoner vil kun bli aktuelt der det er kjente brudd på innmeldingsplikten. Det legges til grunn at det ved ileggelse av administrative reaksjoner i disse sakene som regel vil være behov for mindre bruk av ressurser i NGU og NVE, sammenlignet med bruk av disse vedtakstypene på mange andre områder. Når det gjelder bruk av overtredelsesgebyr vil heller ikke vurderingen av skyldspørsmålet i de fleste saker være veldig krevende.

I den grad kommunene, fylkeskommunene og andre myndigheter er oppdragsgivere for undersøkelser som er underlagt innmeldingsplikt, vil de kunne få noe økte kostnader som følge av konsulentenes merarbeid på samme måte som grunneiere, utbyggere og andre oppdragsgivere. Det vises til omtalen av disse foran. Forslaget får ikke andre økonomiske konsekvenser for kommunesektoren, og heller ikke administrative konsekvenser. Kommunene får ingen oppgaver knyttet til innmeldingsordningen, men kan nyttiggjøre seg informasjon på like linje med alle andre. Tilgangen til viktig informasjon om naturfarer vil øke, noe som vil gjøre det enklere å kunne ivareta myndighetenes oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Videre vil tilgangen til informasjon om naturfare og grunnundersøkelser kunne gjøre at behovet for å bestille egne utredninger reduseres. Slik tilgang vil også bidra til at myndighetene fatter hurtigere og riktige beslutninger i en krisesituasjon, og dermed kunne redusere omfanget av akuttiltak ved hendelser. I tillegg vil informasjonen være meget nyttig i forbindelse med utarbeidelse av areal- og reguleringsplaner.

Forslagene i denne lovproposisjonen bygger opp om bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og delmålene 11.1: Alle skal bo godt og trygt, 11.2: Tilgang til trygge og tilgjengelige transportsystem, og 11.6: Redusere negativ påvirkning på miljøet fra byer og lokalsamfunn.

Etter departementets oppfatning er ingen av forslagene i denne lovproposisjonen i strid med, eller vanskeliggjør oppfølgning av bærekraftsmålene.

Ansvaret for ordningen vil bli lagt til Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet som har etatsstyringsansvaret for henholdsvis NVE og NGU. Det vil omfatte ansvar for etablering, forvaltning, drift og finansiering av ordningen. Det vil i den forbindelse også være aktuelt å delegere ansvaret for å gi forskrifter om ordningen til disse departementene. Den nærmere fordelingen av ansvaret mellom de to departementene vil bli fastsatt i forbindelse med et slikt delegasjonsvedtak. Eventuelle merkostnader til ordningen, vil bli dekket innenfor departementenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Kommunal- og distriktsdepartementet skal ha lovansvaret for ny § 2-4 i plan- og bygningsloven.