2 Bakgrunn
I 2006 endret EU sitt tollregelverk for å sikre forsvarlige risikoanalyser ved inn- og utførsel av varer over EUs yttergrenser, jf. Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 648/2005 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1875/2006. Endringene var i samsvar med anbefalinger fra Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization, WCO). Formålet var å bekjempe helse- og miljøfarer og terrorisme knyttet til internasjonal handel.
Norge har status som tredjeland etter det felleseuropeiske tollregelverket og var derfor ikke omfattet av EUs nye tollsikkerhetsregime. For å unngå unødvendige hindringer i handelen mellom Norge og EU, ble det i 2009 oppnådd enighet om at det var i partenes interesse å etablere et felles regelverk med gjensidige tollsikkerhetstiltak for transport av varer til og fra tredjeland i et nytt kapittel IIa og i to nye vedlegg til protokoll 10 i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 71 (2008–2009). Kapittel IIa sikrer at Norge innlemmes i EUs sikkerhetsområde slik at Norge ikke anses som tredjeland under EUs tollsikkerhetsregime. På denne måten er vareførselen mellom Norge og EU unntatt fra kravet om forhåndsvarsel.
Det fremgår av dagens protokoll 10 artikkel 2 nr. 1 at protokollen gjelder for kontroller og formaliteter i forbindelse med transport av varer som skal passere en grense mellom en EFTA-stat og EU, og likeledes mellom EFTA-statene. Etter artikkel 2 nr. 3 får tollsikkerhetsbestemmelsene i protokollens kapittel IIa og vedlegg I og II til protokollen, kun anvendelse mellom EU og Norge. Da tollsikkerhetsreglene ble inntatt i protokoll 10 kapittel IIa, ble det lagt til grunn at ordningen skulle være åpen for alle EFTA-statene, men at deltakelse i ordningen forutsetter beslutning om dette i EØS-komiteen. Så langt har Island ikke sett behov for å etablere en felles ordning med EU på dette området ut fra geografiske og handelsmessige årsaker. Liechtenstein er i tollunion med Sveits og er derfor omfattet av tollsikkerhetsavtalen som Sveits har inngått med EU, se St.prp. nr. 71 (2008–2009) side 3.
For å sikre at det opprettholdes et gjensidig beskyttelsesnivå i sikkerhetsområdet, inneholder kapittel IIa artikkel 9h retningslinjer og prosedyrer for hvordan endringer i EUs regelverk som er av betydning for avtalen, skal innarbeides i protokoll 10. Etter artikkel 9h nr. 3 skal endringene vedtas med sikte på å gjøre det mulig med samtidig iverksettelse av det nye EU-regelverket og endringene i kapittel IIa og vedleggene, men med behørig respekt for avtalepartenes interne lovgivningsprosedyrer.
I 2012 ble sikkerhetsreglene i kapittel IIa revidert som følge av endringer i EUs tollregler, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 204/2012. Sikkerhetsreglene inneholder i dag tre sentrale elementer:
krav om elektronisk forhåndsvarsel for inn- og utførsel av varer,
et system hvor autoriserte økonomiske operatører/foretak (Authorised Economic Operators, AEO) gis visse lettelser ved varsling og kontroll, og
samordning av de kriterier som skal legges til grunn for risikovurderingen ved inn- og utførsel av varer til og fra tredjeland.
I 2016 vedtok EU nye tollsikkerhetskrav som del av sitt tollregelverk (Union Customs Code, UCC, med tilhørende rettsakter, se forordning 952/2013). For å realisere de nye kravene, og for å underbygge sentrale strategiske mål i sin handlingsplan og strategi for risikostyring, lanserte EU et nytt importkontrollsystem, ICS2. ICS2 skal erstatte dagens importkontrollsystem i EU. Norge er ikke tilsluttet gjeldende importkontrollsystem i EU, men oppfyller delvis de krav dagens tollsikkerhetsregler stiller til importkontroll gjennom egne, nasjonale systemer.
På denne bakgrunn har Norge og EU reforhandlet bestemmelsene i kapittel IIa for å hensynta relevante endringer i de nye tollsikkerhetsreglene i EU, slik at Norge fremdeles skal kunne inngå i EUs sikkerhetsområde. I de reforhandlede sikkerhetsreglene fremgår det at importkontrollsystemet ICS2 skal brukes for å håndtere forhåndsvarsling, se nærmere nedenfor om vedlegg I til protokoll 10.
Artikkel 9i nedfeller regler om beskyttelsestiltak og suspensjon av bestemmelser i kapittel IIa. Etter artikkel 9i nr. 2 skal hele kapittel IIa suspenderes dersom det ikke lenger er gjensidighet mellom avtalepartenes sikkerhetstiltak fordi man ikke har besluttet en slik endring som artikkel 9h nr. 3 refererer til, med mindre EØS-komiteen beslutter det motsatte. I mangel av en slik beslutning vil hele kapittel IIa suspenderes fra det øyeblikket den omtvistede fellesskapsrettsakten trer i kraft.
Uten en ordning med gjensidig anerkjennelse av sikkerhetstiltak for varer som føres til eller fra tredjeland, vil det stilles krav til forhåndsvarsling ved vareførselen mellom Norge og EU.
Etter protokoll 10 kapittel IIa artikkel 9k skal EFTAs overvåkningsorgan iverksette prosedyren referert til i EØS-avtalen artikkel 109 nr. 2 før det iverksetter tiltak i saker som oppstår i forbindelse med gjennomføringen og anvendelsen av regelverket i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10. Bestemmelsen er inntatt for å understreke partenes felles oppfatning om at det i første rekke er partene som skal ha ansvaret for å sikre at gjennomføringen og anvendelsen av regelverket i kapittel IIa og vedlegg I og II til protokoll 10 skjer i samsvar med regelverkets formål og partenes intensjoner med samarbeidet.