6 Vedlegget til EØS-komiteens beslutning med de konkrete endringene i protokoll 10
Vedlegget til EØS-komiteens beslutning inneholder de materielle endringene i protokoll 10 til EØS-avtalen.
Vedleggets punkt 1 inneholder nye artikler 9a til 9g i kapittel IIa som skal erstatte dagens artikler 9a til 9g. Artikkel 9h til 9l endres ikke.
Vedleggets punkt 2 inneholder et nytt vedlegg I til protokoll 10 som skal erstatte dagens vedlegg I.
Vedleggets punkt 3 inneholder et nytt vedlegg II til protokoll 10 som skal erstatte dagens vedlegg II.
Artikkel 9a inneholder definisjoner av sentrale begreper. Bestemmelsen viderefører definisjonene i gjeldende artikkel 9a, men med enkelte endringer. I tillegg er det lagt til enkelte nye definisjoner.
I artikkel 9a bokstav a er definisjonen av risiko endret. Endringen består i at også konsekvensene av at det inntreffer en hendelse er lagt til i definisjonen av risiko.
Artikkel 9a bokstav b er videreført uten endringer. Bestemmelsen definerer «risikohåndtering» som en systematisk identifikasjon av risikoer og gjennomføringen av foranstaltninger som er nødvendige for å begrense disse.
I artikkel 9a bokstav c til g er det lagt til definisjoner for begrepene «brevforsendelse», «ekspressforsendelse», «varer i postforsendelse», «tolldeklarasjon» og «deklarasjon for midlertidig lager». Det bemerkes at Norge ikke har en egen type deklarasjon for midlertidig lager, men at definisjonen er tatt inn av hensyn til at det i EU skilles mellom ordinær tolldeklarasjon og deklarasjon for midlertidig lager.
Artikkel 9b omhandler tollsikkerhet generelt, og angir på et overordnet nivå hva sikkerhetssamarbeidet skal bestå i. Artikkelen er en videreføring av gjeldende bestemmelse, men med enkelte språklige og materielle endringer. I artikkel 9b nr. 3 videreføres en bestemmelse om at partene skal rådføre seg med hverandre før de inngår avtaler med et tredjeland på områder som omfattes av kapittel IIa. Dette gjelder spesielt dersom det foreligger et avtaleforslag som avviker fra tollsikkerhetstiltakene som fremgår av kapittelet. I gjeldende artikkel 9b nr. 3 er det i tillegg fastsatt at avtalepartene skal påse at avtaler med tredjeparter ikke innebærer rettigheter og forpliktelser for en annen avtalepart, så sant ikke annet bestemmes av EØS-komiteen. Denne setningen er fjernet i det nye utkastet og er eneste materielle endring i artikkel 9b nr. 3.
Artikkel 9c fastsetter hovedreglene om plikten til å levere forhåndsvarsel ved inn- og utførsel av varer. Bestemmelsen viderefører artikkel 9c i gjeldende regelverk, men med flere språklige og materielle endringer.
Artikkel 9c nr. 1 til 4 viderefører i hovedsak gjeldende bestemmelser om plikt til å levere forhåndsvarsel ved inn- og utførsel før varene ankommer partens tollområder, og hva som skal gjøres hvor slik forhåndsvarsel ikke er levert.
Artikkel 9c nr. 5, 6 og 7 fastsetter hvem som skal være ansvarlig for å levere forhåndsvarsel ved henholdsvis utførsel og innførsel. I nr. 6 er det gjort en vesentlig endring fra gjeldende bestemmelse. Hovedansvaret for å levere forhåndsvarsel ved innførsel skal som i dag påligge den som fysisk medbringer varen til tollområdet, men det åpnes for at også andre aktører kan avgi forhåndsvarsel eller deler av et forhåndsvarsel. Andre aktører kan være importør, mottaker av varen eller enhver annen som har adgang til å fremlegge varene på første innpasseringstollsted, eventuelt andre som innehar opplysningene og de nødvendige rettighetene for å framlegge dem. Hver aktør skal være ansvarlig for de opplysningene vedkommende har oppgitt.
Etter artikkel 9c nr. 7 skal avtalepartene, frem til datoene for iverksettelse av det nye importkontrollsystemet ICS2, fastsette hvilke personer som skal gi deklarasjonen for inngående forhåndsvarsel, fremgangsmåten for å gi den og å utveksle opplysninger, samt for å anmode om endring eller ugyldiggjøring av deklarasjonen.
Etter artikkel 9c nr. 8 kan avtalepartene fastsette i hvilke tilfeller en tolldeklarasjon eller deklarasjon for midlertidig lager kan benyttes som et forhåndsvarsel, forutsatt at den inneholder alle detaljene som kreves i et forhåndsvarsel, og at den avgis før fristene som er fastsatt for forhåndsvarsler. Norge har per i dag ikke mulighet til å tilby dette.
I artikkel 9c nr. 9 vises det til nærmere regulering av forhåndsvarslingsplikten i vedlegg I til kapittel IIa.
Artikkel 9d gir overordnede regler for ordningen med autoriserte økonomiske operatører. Artikkelen viderefører artikkel 9d i gjeldende regelverk, men med enkelte språklige og materielle endringer. Dersom de nærmere kriteriene fastsatt i vedlegg II er oppfylt, skal avtalepartene gi enhver økonomisk operatør etablert i partens tollområde, status som «autorisert økonomisk operatør». Autoriserte foretak skal innrømmes lettelser fra tollkontroll mv. relatert til sikkerhet. Avtalepartene skal gjensidig anerkjenne de øvrige avtalepartenes autoriserte foretak.
I gjeldende artikkel 9d nr. 1 er det angitt at avtalepartene på visse vilkår kan gi foretak som er etablert utenfor partenes tollområde, status som autorisert økonomisk operatør. Denne muligheten er nå fjernet. Dette innebærer at foretaket må være etablert i avtalepartens tollområde for å kunne få status som autorisert økonomisk operatør.
I ny artikkel 9d nr. 2 vises det til vedlegg II for nærmere regler for autorisering av foretak, herunder vilkår for autorisering, hvilke lettelser som skal innrømmes, regler om suspensjon, tilbaketrekking og oppheving av AEO-status mv.
Artikkel 9e viderefører gjeldende artikkel 9e og angir de overordnede reglene om sikkerhets- og trygghetsrelaterte tollkontroller og sikkerhets- og trygghetsrelatert risikohåndtering. Det er gjort flere endringer i artikkelen som følge av at kravene til samordning av risikovurderinger og -kontroller skjerpes med ICS2.
I artikkel 9e nr. 1 fastsettes det at andre sikkerhetsrelaterte tollkontroller enn stikkprøvekontroller, primært skal være basert på risikoanalyse ved bruk av elektronisk databehandlingsteknikk med det formål å identifisere og evaluere risiko og utvikle nødvendige tiltak på grunnlag av kriterier utviklet av avtalepartene.
Av artikkel 9e nr. 2 fremgår det at sikkerhetsrelaterte tollkontroller skal utføres innenfor et felles rammeverk for risikoforvaltning, «Common Risk Management Framework». Rammeverket er basert på utveksling av risikoinformasjon og resultater av risikoanalyser mellom avtalepartenes tollmyndigheter. Dette til forskjell fra dagens regulering, som fastsetter at hver part skal definere sine rammer for risikoforvaltning, risikokriterier og prioriterte kontrollområder i forbindelse med sikkerhet. Norske tollmyndigheter skal bidra til å fastsette felles risikokriterier og -standarder, kontrolltiltak og prioriterte kontrollområder gjennom sin deltakelse i Tollkodekskomiteen, jf. artikkel 9h nr. 4. Det presiseres at kontroller basert på slike opplysninger og kriterier skal gjennomføres uten at det berører andre tollkontroller.
I artikkel 9e nr. 3 fremgår det at avtalepartene skal bruke et felles risikohåndteringssystem til utveksling av risikorelaterte opplysninger, opplysninger om gjennomføring av felles risikokriterier og -standarder, av felles prioriterte kontrollområder og tollrelatert risikohåndtering, samt risikoanalyse- og kontrollresultater.
Artikkel 9e nr. 4 og nr. 5 videreført uten større endringer.
Artikkel 9f omhandler tilsyn med gjennomføringen av tollsikkerhetstiltak. I bestemmelsen er det kun gjort språklige endringer uten materiell betydning.
Artikkel 9g gjelder beskyttelse av taushetsplikt og personvern ved utveksling av informasjon. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende art. 9g, men med enkelte språklige endringer. Av artikkelen fremgår det at opplysninger som utveksles som del av tiltakene fastsatt i kapittel IIa, skal være omfattet av mottakende avtaleparts relevante lovgivning knyttet til taushetsplikt og personopplysninger. Det fastslås at disse opplysningene ikke kan videresendes til andre enn til ansvarlige myndigheter i mottakende avtalepart, og at vedkommende myndigheter ikke kan benytte opplysningene for noe annet formål enn det som er fastsatt i kapittel IIa med vedlegg. Sistnevnte bestemmelse innebærer blant annet at innsyn i opplysninger utvekslet under dette regelverket, normalt ikke kan kreves med hjemmel i offentleglova.