3 Nærmere om endringene

Det foreliggende utkastet til EØS-komitébeslutning bygger på at vareførselen mellom Norge og EU fortsatt skal unntas fra plikten til å levere forhåndsvarsel. Som det allerede følger av dagens regelverk, vil Norge ha ansvar for sikkerhetskontroll av inngående og utgående varestrømmer mellom Norge og tredjeland, samt for varer som sendes fra Norge til tredjeland via EU/Sveits (indirekte eksport). Kravet til sikkerhetskontroll innebærer at Norge må ha en systemløsning for forhåndsvarsling, utføre risikoanalyser i samsvar med felles kriterier og standarder, og bidra til gjensidig utveksling av sikkerhetsdata, kontrollresultater og AEO-informasjon. Norge er videre forpliktet til å anerkjenne andre medlemslands AEO-er.

Endringene i kapittel IIa med vedlegg har som formål å gi høyere kvalitet på forhåndsinformasjon fra tredjeland, bedre datatilgjengeligheten blant tollmyndigheter i de ulike medlemsstatene og forbedre risikovurderingen ved yttergrensene. Endringene relaterer seg i hovedsak til forhåndsvarsel ved innførsel av varer.

Endringene innebærer at det stilles mer omfattende krav til både informasjonsgrunnlag og dataformater. Det åpnes også for at flere kan levere opplysninger i forhåndsvarselet, og at det kan leveres inn flere datasett med informasjon. Videre utvides området for hvilke sendinger som er underlagt forhåndsvarsling. Det gjøres også enkelte endringer i kravene til AEO-er og i hvilke lettelser som skal gjelde for slike foretak.

Endringene medfører også at Norge stilles overfor nye og skjerpede tekniske og organisatoriske krav. Norge forplikter seg for det første til å imøtekomme utvidede krav til tekniske systemer. Dette betyr blant annet at Norge må etablere en nasjonal løsning som både skal ha grensesnitt mot næringslivet, og mot en felles domenekomponent i EU. Denne skal lagre og muliggjøre utveksling av informasjon fra forhåndsvarsler, informasjon om risikoanalyser og kontrollbeslutninger og kontrollresultater. Forberedelser til innføring av ordningen og utviklingen av nasjonale komponenter er påbegynt innenfor Tolletatens TREFF-satsing. Det stilles krav til vedlikehold og drift av løsningen, noe som innebærer at det må etableres en forvaltningsorganisasjon for ivaretakelse av helheten av prosesser, rutiner og IT-løsninger som innføres gjennom importkontrollsystemet ICS2.

Når det gjelder risikovurderinger, vil Norge måtte forholde seg til et nytt felles rammeverk for risikostyring, «Common Risk Management Framework». Dette rammeverket er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men det følger av utkast til ny artikkel 9e at sikkerhetsrelaterte tollkontroller skal utføres innenfor dette felles rammeverket. Dette innebærer bruk av felles systemer for deling av informasjon knyttet til risikoanalyser, og etablering og bruk av felles risikokriterier, standarder, kontrolltiltak og prioriterte kontrollområder. Dette endrer dagens regulering, hvor hver part skal definere sine rammer for risikoforvaltning, risikokriterier og prioriterte kontrollområder i forbindelse med sikkerhet, se dagens artikkel 9e nr.2.

Hva som etter rammeverket er ansett som meget høy risiko osv. kan endre seg, og disse kriteriene er derfor under utvikling. Etter ny artikkel 9e vil norske tollmyndigheter bidra til å fastsette felles risikokriterier og -standarder, kontrolltiltak og prioriterte kontrollområder gjennom deltakelse i Tollkodekskomiteen, jf. også artikkel 9h nr. 4.

Endringene innebærer videre at Norges forpliktelse til å yte finansielle bidrag økes.