7 Vedlegg I til protokoll 10 – Deklarasjoner for inngående og utgående forhåndsvarsel

Det er foretatt justeringer i samtlige artikler i vedlegg I. De vesentlige materielle endringene gjøres i reglene om forhåndsvarsel ved innførsel.

Vedlegg I om plikt til forhåndsvarsel av varer ved inn- eller utførsel består av avdelingene I-IV:

Avdeling I gjelder forhåndsvarsel ved innførsel.

Artikkel 1 er en ny og generell bestemmelse om ICS2. Artikkelen fastslår at ICS2 skal benyttes for å levere, lagre og utveksle informasjon tilknyttet forhåndsvarsler ved innførsel. Bestemmelsen angir også tidspunktene for, og kravene til, iverksettelsen av de ulike fasene av ICS2. Den fastsetter videre hvilket system økonomiske operatører skal benytte for å avgi forhåndsvarsel ved innførsel, og for å utveksle relaterte opplysninger med tollmyndighetene.

Artikkel 2 angir krav til form og innhold for forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 2 nr. 1 fastsetter hvilke detaljer et forhåndsvarsel ved innførsel skal inneholde.

Artikkel 2 nr. 2 til 4 fastsetter at flere personer kan levere detaljer til et forhåndsvarsel, og angir hvem som kan endre innsendt informasjon. Videre angis myndighetenes plikt til å varsle om godkjennelse av eller avslag på forespørsel om endring.

Artikkel 2 nr. 5 fastsetter at transitteringsdeklarasjoner levert i det internasjonale transitteringssystemet NCTS, som i dag, kan benyttes som forhåndsvarsel og som grunnlag for tollmyndighetenes risikovurderinger, og til utveksling av risikorelatert informasjon mellom avtalepartene. Dette gjelder frem til fase 3 av ICS2 iverksettes. Før fase 3 iverksettes, skal avtalepartene vurdere hvorvidt det fremdeles skal være mulig å benytte transitteringsdeklarasjoner levert i NCTS etter denne datoen, og eventuelt endre regelverket i avtalen i samsvar med dette.

Artikkel 3 angir en rekke unntak fra plikten til å avgi forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen viderefører delvis unntakene i artikkel 2 i vedlegg I til gjeldende regelverk, men med flere endringer. Av de mest sentrale endringene er at gjeldende unntak for henholdsvis postsendinger og andre sendinger med verdi under EUR 22, gradvis fjernes, jf. artikkel 3 bokstav k. Frem til datoen for iverksettelse av EUs nye importkontrollsystem ICS2 vil unntaket gjelde for ekspressforsendelser som transporteres med fly (frem til datoen for ICS2 fase 1), for varer som transporteres med fly i annet enn post- eller ekspressforsendelser (frem til datoen for ICS2 fase 2), og for varer som transporteres til sjøs, på innlands vannveier, vei eller jernbane (frem til datoen for ICS2 fase 3).

I henhold til artikkel 3 nr. 1 bokstav d og k skal disse unntakene fjernes gradvis etter hvert som de ulike fasene av ICS2 iverksettes. I første omgang vil unntaket for sendinger i flytransport fjernes, før det også blir krav til forhåndsvarsling ved de øvrige transportmetodene.

I artikkel 3 nr. 1 bokstav o er det videre tatt inn et nytt unntak for produkter fra havfiske eller andre produkter hentet opp fra havet utenfor avtalepartenes tollområder av deres fiskefartøyer.

I artikkel 3 nr. 1 bokstav q er det tatt inn unntak for innbo og løsøre som ikke innføres under en transportavtale.

I artikkel 3 nr. 3 er det tatt inn unntak for tilfeller hvor varer midlertidig forlater avtalepartenes tollområder under transport til sjøs eller med fly mellom to punkter i disse tollområdene, og ikke stopper i et tredjeland.

Artikkel 4 angir hvor et forhåndsvarsel ved innførsel skal leveres. Artikkel 4 nr. 1 er i hovedsak en videreføring av gjeldende regulering for forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen i artikkel 4 nr. 2 er ny, og regulerer tilfeller hvor deklarasjonen for inngående forhåndsvarsel avgis ved at det inngis mer enn ett datasett eller minimumsdatasett, det vil si et begrenset sett av opplysninger som skal leveres i visse tilfeller, og som er tilstrekkelig til å oppfylle forhåndsvarselsplikten. Artikkel 4 nr. 3 er også ny og gir tollmyndighetene myndighet til å tillate levering andre steder enn fastsatt i nr. 2 og 3, på visse vilkår.

Artikkel 5 gjelder tollmyndighetenes plikt til å registrere detaljene de mottar, samt varsle deklaranten, deklarantens representant og transportøren. Bestemmelsen er ny, og henger sammen med de nye reglene om at flere aktører kan gi nødvendig informasjon til et forhåndsvarsel, og at det kan leveres inn flere datasett med informasjon.

Artikkel 6 fastsetter fra hvilket tidspunkt kravet til forhåndsvarsel gjelder, og hvordan forhåndsvarsler skal inngis ut fra hvilken transportmetode som benyttes. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 7 fastsetter tidsfrister for forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen viderefører hovedsakelig reglene om frist for å avgi forhåndsvarsel ved innførsel i dagens vedlegg I artikkel 4, med enkelte språklige og materielle endringer. I artikkel 7 nr. I bokstav c er det lagt inn en ny fristregel i punkt VI angående varer som ankommer ved sjøtransport. Endringen innebærer at avtalepartene må forhåndsvarsle varer som kommer fra Storbritannia og skal inn til avtalepartenes tollområder, to timer før ankomst til den første anløpshavn i avtalepartenes tollområder.

I artikkel 7 nr. 3 til 6 er det tatt inn regler om frister ved innlevering av forhåndsvarsel for postoperatører og ekspresselskaper, jf. de nye kravene til forhåndsvarsel for disse aktørene etter artikkel 3. Detaljene i forhåndsvarslene skal i utgangspunktet leveres så tidlig som mulig, og senest før varene lastes om bord på flyet for transport til tollområdet. Etter ICS2 fase 2 vil kravene til hvilke detaljer som skal leveres, utvides. Tilleggsdetaljene skal leveres i henhold til fristen i artikkel 7 nr. 2.

Av artikkel 7 nr. 11 fremgår det at fristene ikke skal gjelde i tilfeller av force majeure, mens det av artikkel 7 nr. 12 fremgår at fristene nevnt i nr. 1–10, ikke skal gjelde dersom det er fastsatt noe annet i internasjonale avtaler om sikkerhet mellom en avtalepart og tredjeland.

Artikkel 8 angir kravene til risikovurderinger og -kontroller av forhåndsvarsel ved innførsel. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 8 nr. 1 fastsetter at risikovurderinger som hovedregel skal foretas før varens ankomst til tollområdet. Som unntak fra dette skal risikovurderinger av varer i flytransport utføres så snart minimumsdatasettet for deklarasjonen for inngående forhåndsvarsel omhandlet i artikkel 7 nr. 3 og 4, er mottatt.

Artikkel 8 nr. 2 til 9 gir detaljerte regler om hvem som er ansvarlig for å utføre risikovurderinger i hvilke tilfeller, og angir krav til hvordan og på hvilket grunnlag risikovurderingene skal utføres. Den fastsetter også plikt til å gjøre opplysninger som mottas i forbindelse med forhåndsvarsling, tilgjengelig for andre avtaleparters tollmyndigheter. Videre fastsetter den plikt til å varsle andre avtaleparters tollmyndigheter om identifiserte risikoer og om utfallet av risikovurderingen. Den fastsetter også at første innpasseringstollsted skal treffe umiddelbare tiltak ved varens ankomst dersom en forsendelse utgjør en trussel av en slik art at dette kreves.

Etter artikkel 8 nr. 10 kan varer frigis så snart risikovurderinger er gjennomført og eventuelle nødvendige tiltak er truffet.

Etter artikkel 8 nr. 11 skal det utføres en ny risikovurdering dersom detaljene i et inngående forhåndsvarsel endres, og da som utgangspunkt umiddelbart etter endring.

Artikkel 9 angir muligheten for at flere personer kan inngi opplysninger til et forhåndsvarsel ved innførsel, og fastsetter ansvarsfordeling i slike tilfeller. Bestemmelsen er ny.

Artikkel 10 fastslår hvilke tollmyndigheter som skal være ansvarlige for å utføre risikovurderinger ved innførsel av varer på sjøgående fartøy eller luftfartøy som blir omdirigert til en annen avtaleparts tollområde. Bestemmelsen er ny.

Avdeling II gjelder tekniske ordninger for importkontrollsystemet ICS2

Artikkel 11 angir hva ICS2 skal bestå av og hva systemet skal benyttes til. ICS2 skal ha et felles grensesnitt for næringslivet og en fellestjeneste for forhåndsvarsling. Norge skal utvikle et system for håndtering av data for inngående forhåndsvarsling som en nasjonal komponent i Norge. ICS2 skal benyttes for å levere, prosessere og lagre opplysninger som inngis gjennom forhåndsvarsel eller annen deklarasjon som trer i stedet for et forhåndsvarsel, til å sende forespørsel om endring og underkjennelse av innsendt informasjon, til å kommunisere med næringslivet og til å motta, prosessere og lagre risikoinformasjon, mv. ICS2 skal også benyttes for å overvåke at avtalepartene overholder sine forpliktelser i henhold til avtalen.

Artikkel 12 fastsetter krav til utvikling, vedlikehold og testing av ICS2. Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen fastsetter at avtalepartene er ansvarlige for å utvikle, teste, iverksette og vedlikeholde sine komponenter i ICS2. Avtalepartene skal sørge for uavbrutt drift i de elektroniske systemene. Avtalepartene kan gjøre endringer i sine systemer, men skal i slike tilfeller varsle den andre avtaleparten om dette. Ved midlertidig feil i ICS2, skal planen for virksomhetskontinuitet fastsatt av avtalepartene, få anvendelse. Videre skal EU støtte Norge i bruken av de felles komponentene i ICS2 gjennom å stille til rådighet egnet opplæringsmateriell.

Artikkel 13 fastsetter at det skal benyttes et felles system for autorisering av tilganger til de ulike systemene i ICS2, Uniform User Management and Digital Signature platform (UUM&DS). Bestemmelsen er ny. Bestemmelsen angir at UUM&DS-plattformen skal benyttes for autorisering av tilganger for autoriserte økonomiske foretak og for tollmyndighetenes tjenestepersoner. Den angir videre hva plattformen skal bestå av og hvordan den skal settes opp.

Artikkel 14 fastsetter hvem som eier, skal ha tilgang til og kan behandle dataene som utveksles i ICS2. Videre angir den kravene til beskyttelse av dataene og sikring av kompatibilitet mellom data lagret i nasjonale komponenter og felles komponenter.

Artikkel 15 fastsetter avtalepartenes roller relatert til behandlingen av personopplysninger. Norge og EUs medlemsland skal ha rollen som behandlingsansvarlig, mens EU-kommisjonen som hovedregel skal ha rollen som databehandler i henhold til kravene i forordning 2018/1725.

Artikkel 16 fastsetter EFTA-representanters rett til deltakelse i utvikling, vedlikehold og forvaltning av ICS2. Bestemmelsen er ny. Artikkelen fastslår at EU skal gjøre det mulig for eksperter fra de berørte EFTA-statene å delta som observatører ved utvikling, vedlikehold og forvaltning av ICS2, samt på møter i ekspertgruppen for tollspørsmål og i respektive arbeidsgrupper.

Avdeling III gjelder finansielle forpliktelser.

Artikkel 17 fastsetter finansieringsordningene for utvikling og drift av ICS2. EU-kommisjonen skal utvikle, teste, innføre, forvalte og drifte de sentrale ICS2-komponentene, mens Norge skal utvikle, teste, innføre, forvalte og drifte de nasjonale komponentene. Norge skal selv bære kostnadene for dette. Norge forplikter seg også til å dekke deler av kostnadene for utvikling og drift av felleskomponentene som EU har ansvar for, inkludert kostnader som allerede er påløpt før Norges tilslutning til avtalen. Videre fastsettes prosedyrene for fakturering og betaling av kostnadene, samt partenes adgang til å suspendere anvendelse av avtalen dersom den ikke oppfylles.

Avdeling IV gjelder forhåndsvarsel ved utførsel av varer.

Artikkel 18 angir krav til form og innhold på forhåndsvarsel ved utførsel. Artikkelen viderefører reglene for forhåndsvarsel ved utførsel i vedlegg 1, artikkel 1 med enkelte språklige endringer.

Artikkel 19 gjør en rekke unntak fra plikten til forhåndsvarsel ved utførsel. Artikkelen viderefører reglene for forhåndsvarsel ved utførsel i vedlegg 1 artikkel 2, med enkelte språklige og materielle endringer. Det gjøres ikke lenger unntak for sendinger med verdi under EUR 22. Også unntaket for varer i regulær shippingvirksomhet sertifisert etter prosedyrene i EU-regelverket (article 313b of Regulation (EEC) No. 2454/93), er fjernet. Bestemmelsen det var vist til i EU-regelverket er ikke i kraft lenger, og har uansett ikke vært aktuell fordi Norge ikke har hatt noen slik sertifiseringsordning.

Videre er det nytt at det gjøres unntak for varer som sendes fra avtalepartenes tollområder til spanske Ceuta og Melilla, kommunen Livigno i Italia og de sveitsiske tollenklavene Samnaun og Sampuoir. Unntaket for varer som sendes til Helgoland, Republikken San Marino og Vatikanstaten videreføres. Disse områdene inngår i utgangspunktet ikke i EUs eller Sveits’ tollområde. Det gjøres også unntak for innbo og løsøre som definert i de respektive avtalepartenes lovgivning, forutsatt at transporten ikke utføres under en transportavtale. Det gjøres videre unntak for varer som er fraktet inn i avtalepartenes tollområder, men som er blitt avvist av den ansvarlige tollmyndigheten og umiddelbart returnert til eksportlandet.

I artikkel 19 bokstav k er det gjort unntak for varer som transporteres under NATOs formular 302 fastsatt i avtalen mellom partene i traktaten for det nordatlantiske område om status for deres styrker, undertegnet i London 19. juni 1951. Det er lagt til at unntaket også gjelder for varer som transporteres under EUs formular 302 fastsatt i artikkel 1 nr. 51 i delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/2446.

Det er også lagt til et nytt unntak for varer som transporteres på fartøyer som seiler mellom avtalepartenes havner uten mellomanløp i havner utenfor avtalepartenes tollområder. Det samme unntaket gjelder for varer som transporteres på luftfartøyer som flyr mellom avtalepartenes lufthavner uten mellomanløp i lufthavner utenfor avtalepartenes tollområder.

Artikkel 20 bestemmer hvor et forhåndsvarsel ved utførsel av varer skal leveres. Bestemmelsen viderefører gjeldende vedlegg I artikkel 3 pkt. 2 og 3, med enkelte språklige og materielle endringer. Utgående forhåndsvarsel skal som hovedregel avgis til tollmyndighetene hvor formalitetene for utførsel av varer til tredjeland gjennomføres, dvs. i det landet hvor varene sendes fra. I artikkel 20 nr. 3 er det gjort en endring for tilfeller av indirekte eksport, det vil si hvor sendinger utføres fra en av avtalepartenes tollområde via et annet tollområde som ikke er underlagt en transitteringsprosedyre. For slik indirekte eksport skal forhåndsvarsel gis til tollstedet i det landet hvor varene utføres til et tredjeland, dvs. det landet varene sendes via. Dette er i samsvar med dagens praksis i Norge.

Artikkel 21 angir tidsfrister for forhåndsvarsel ved utførsel. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende regler om frister for levering av forhåndsvarsel ved utførsel i vedlegg 1, artikkel 4 i gjeldende avtale, men med enkelte språklige og materielle endringer. I stedet for en henvisning til unionsretten er fristene nå inntatt i fulltekst. Artikkel 21 pkt. 1 angir de konkrete fristene. Artikkel 21 nr. 3 fastsetter at fristene ikke skal gjelde i tilfeller av force majeure. Av artikkel 21 nr. 4 fremgår det at hver avtalepart under visse forutsetninger og begrenset til særlige tilfeller, selv kan fastsette frister for forhåndsvarsel.