3 Omtale av aktuelle prosjekter og tiltak
Fase 2 er avgrenset til E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen og enkelte programområdetiltak, og har en økonomisk ramme på om lag 3,5 mrd. 2021-kr inkl. mva.
E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen
Veisystemet mellom Gartnerløkka og Kolsdalen i Kristiansand har en årsdøgntrafikk på om lag 40 000 kjøretøy, og er overbelastet i rushperioder morgen og ettermiddag. Det medfører forsinkelser på veinettet inn og ut av Kristiansand sentrum, for gjennomgående øst-vestrettet trafikk på E18/E39, og for trafikken inn til Norge via ferjer på E39. Få omkjøringsmuligheter gjør veinettet i Kristiansand sentrum svært sårbart for hendelser som trafikkulykker, uforutsett trafikkstans mv.
Prosjektet omfatter bygging av ny E18/E39 med nye kryss ved Vestre Strandgate, ferjeterminalen og rv. 9, del av ny Havnegate med adkomst til containerhavn, prioriterte løsninger for kollektivtrafikk og gjennomgående sykkelekspressvei. Utbyggingsstrekningen er om lag 1,4 km, jf. figur 3.1.
Figur 3.1 Oversikt over prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen
I forbindelse med utbyggingen må adkomst til regional oljeterminal legges om, og ny tilførselstunnel må bygges for å opprettholde jernbanespor til industri i Kolsdalen. Ny bru over jernbaneområdet tilpasses dagens og fremtidig sporplan, slik at veiprosjektet kan bygges uavhengig av den planlagte utbyggingen av jernbanestasjonen i Kristiansand. I prosjektet inngår også bygging av to parallelle jernbanespor til Kristiansand ferjeterminal.
Prosjektet legger til rette for videreføring av Havnegata frem til containerhavn syd og vest i Kvadraturen (Silokaia/Odderøya). Dette bidrar til bedre fordeling av trafikken i Kristiansand sentrum og til/fra E18/E39, samtidig som det gir mulighet til å prioritere kollektivtrafikk til/fra Kvadraturen i Vestre Strandgate. Prosjektet bidrar også til utvikling av sikre og effektive knutepunkter for overgang mellom ulike transportmidler.
Prosjektet inngår i KVU/KS1 for Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, som ble behandlet av regjeringen i 2012. Prosjektet har godkjent reguleringsplan fra 2015. Statens vegvesen har foreslått en styringsramme på 3 280 mill. 2020-kr og en kostnadsramme på 3 610 mill. 2020-kr.
Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) i henhold til Statens prosjektmodell. Kvalitetssikringen har omfattet prosjektstyringsunderlag, kostnadsoverslag og trafikkgrunnlag. Den eksterne kvalitetssikreren har tilrådd en styringsramme på 3 220 mill. 2020-kr og en kostnadsramme på 3 430 mill. 2020-kr. Det er liten forskjell mellom ekstern kvalitetssikrers og Statens vegvesens sine anslag.
Samferdselsdepartementet foreslår å legge ekstern kvalitetssikrers forslag til styringsramme på 3 220 mill. 2020-kr og kostnadsrammen på 3 430 mill. 2020-kr til grunn. Omregnet til 2021-prisnivå blir styringsrammen 3 310 mill. kr og kostnadsrammen 3 526 mill. kr.
Prosjektets samfunnsøkonomiske netto nytte er beregnet til om lag -1,3 mrd. 2021-kr. Netto nytte over totale kostnader er beregnet til om lag -0,4 og netto nytte per budsjettkrone er beregnet til om lag -0,70. Uten bompenger er det beregnet at netto nytte er om lag -1,5 mrd. 2021-kr. Netto nytte over totale kostnader er beregnet til om lag -0,46 og netto nytte per budsjettkrone uten bompenger er beregnet til om lag -0,60.
Ved finansiering uten bompenger er det beregnet at prosjektet fører til en økning av CO2-utslippene på om lag 151 tonn i åpningsåret. Ved finansiering med bompenger er reduksjonen i CO2-utslippene beregnet til om lag 828 tonn i åpningsåret.
Diverse programområdetiltak
De lokalpolitiske vedtakene forutsetter finansiering av ulike programområdetiltak i tillegg til prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen. Det er lagt til grunn at finansieringen av programområdetiltak håndteres innenfor en ramme på 300 mill. 2019-kr inkl. mva. Omregnet til 2021-prisnivå tilsvarer dette om lag 315 mill. kr.
Midler til programområdetiltak kan disponeres til kollektivtrafikk, sykkel, gange, trafikksikkerhet, mindre veiutbedringer og planlegging av prosjekter for en ny fremtidig bompengeordning. I samsvar med de lokalpolitiske vedtakene legges det til grunn at midlene prioriteres til tiltak i kommunene Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland, utenfor «Nye Kristiansand kommune».