1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2020/2021, inngått mellom staten og Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) 27. februar 2020.

I kapittel 1 og 2 gjennomgås det politiske grunnlaget og noen av de ytre rammene for avtalen. Kapittel 3 går nærmere inn på gjennomføringen av forhandlingene. Kapittel 4 omtaler den økonomiske utviklingen i reindriften. I kapittel 5 gjøres det rede for enkelte viktige politikkområder, og kapittel 6 redegjør nærmere for Reindriftsavtalen 2020/2021. Kapittel 7 omtaler forslag til endringer i statsbudsjettet 2020.

Reindriftsavtalen 2020/2021 gjelder bevilgninger over kapittel 1151 for kalenderåret 2021, og omdisponeringer mellom poster i 2020. Landbruks- og matdepartementet ber om fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til Reindriftsavtalen 2020/2021, som er knyttet til bevilgninger i 2021.

Øvrige budsjettforslag som det er redegjort for i denne proposisjonen, legges på vanlig måte fram for Stortinget ved Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Reindriftsavtalen 2020/2021, med en oversikt over fordelingen av rammen og sluttprotokoll fra forhandlingene, ligger som vedlegg til proposisjonen.

1.1 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2020/2021

Reindriftsavtaleforhandlingene er gjennomført på grunnlag av Hovedavtalen for reindriften. Det politiske grunnlaget for forhandlingene er den til enhver tid gjeldende reindriftspolitikk. Grunnlaget for Reindriftsavtalen 2020/2021 er Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter, Granavolden-plattformen, og Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaleproposisjoner.

Sametinget fremmer et eget innspill til reindriftsavtaleforhandlingene.

1.1.1 Hovedavtalen for reindriften

Gjeldende hovedavtale ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i avtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale, med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om reindriftsavtalen hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli til 30. juni. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Økonomisk utvalg for reindriften utarbeider et totalregnskap som grunnlag for dette arbeidet.

Hovedavtalen har åpnet for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold enn de økonomiske virkemidlene. Det kan være faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske reindriftsamers landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med forhandlingene om reindrifts avtalen. Norske reindriftsamers landsforbund kan likevel løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske reindriftsamers landsforbund får tatt opp saken med rette departement.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. mars. Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til hovedavtalen, på eget grunnlag overfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.

1.1.2 Stortingsmelding om reindriftspolitikken

Den 5. april 2017 la regjeringen frem Meld. St. nr. 32 (2016–2017) Reindrift. Lang tradisjon – unike muligheter. Denne stortingsmeldingen om reindriftspolitikken var den første meldingen om reindrift på 25 år.

I meldingen vises det til at økologisk bærekraftig drift og økt produksjon danner grunn laget for de unike mulighetene i reindriften. I meldingen presenteres strategier og tiltak for at næringen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale i en rasjonell og markedsorientert retning. Reindriftens inntekter skal i størst mulig grad skapes ved å selge etterspurte produkter og tjenester til markedet. Dette vil sikre grunnlaget for den unike næringen og kulturbæreren som reindriften er. Dette er hovedbudskapet i meldingen.

Ved behandling av meldingen gav Stortinget i all hovedsak sin tilslutning til de tiltakene som var foreslått i meldingen.

1.1.3 Stortingets behandling av reindriftsavtaleproposisjonen

Stortinget behandler reindriftspolitikken minst to ganger i året – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen, og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. Innstillingene ved behandling av de fem siste års avtaleproposisjoner viser at en samlet næringskomité i hovedsak har støttet opp om regjeringens reindriftspolitikk. Videre at det er bred politisk enighet i den dreining man har hatt i virkemidlene de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet.

Ved behandlingen av inneværende avtale, Reindriftsavtalen 2019/2020, uttalte næringskomiteen seg slik i Innst. 415 S (2018–2019):

«Komiteen merker seg at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindrifts næringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, er enige i at tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og omsetning, skal prioriteres, og at det legges til rette for de rein eierne som har reindrift som hovednæring.»

1.1.4 Granavolden-plattformen

Granavolden-plattformen viser til at den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folk. Grunnlaget for dette sikres gjennom en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområdene. Derfor vil regjeringen, i samarbeid med reindriftsnæringen, legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring. Næringen må fortsette markedsorienteringen.

Følgende tiltak er konkretisert i plattformen:

• Legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring som gir grunnlag for økonomisk lønnsomhet og samisk kultur.

• Følge opp reindriftsmeldingen, blant annet gjennom endringer i reindriftsloven.

• Skjerpe kravene til offentliggjøring av reintall.

• Sanksjonere mot ny reintallsposisjonering for å hindre tilpasning på en måte som fortrenger aktører som har forholdt seg lojalt til tidligere fattede vedtak.

• Arbeide for å få på plass norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

• Bekjempe dyresykdommen skrantesyke.

• Vurdere innretningen på tilskudd til reindrift med tanke på både å stimulere til næringsutvikling ved å belønne matproduksjon samtidig som man ivaretar kulturbaserte aspekter ved reindriften.

1.1.5 Sametingets innspill til reindriftsforhandlingene

Sametinget har status som observatør i de årlige reindriftsavtaleforhandlingene. Dette innebærer at Sametingets representant følger de interne møtene på statens side under forhandlingene. Videre har Sametinget, i henhold til § 4 i Hoved avtalenfor reindriften, anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandlet sitt innspill til årets forhandlinger under sitt plenumsmøte i desember 2019. Innspillet ble presentert i et eget møte mellom politisk ledelse i Landbruks- og mat departe mentet og Sametinget 8. januar 2020.

I sitt innspill ber Sametinget om at avtalepartene prioriterer tiltak som sikrer reindriftens arealgrunnlag, tiltak som legger til rette for en positiv økonomisk utvikling, virkemidler som sikrer rekruttering og kompetanseheving, og virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og den familiebaserte reindriften. Videre foreslås tiltak som sikrer velferdsordninger og HMS- tiltak.

I tillegg opprettholder Sametinget tidligere krav om at det gjennomføres konsultasjoner om statens tilbud før det overleveres.

Slik som tidligere år er kravet om konsultasjoner om statens tilbud avvist. Gjennomføring av konsultasjoner med Sametinget om innretningen av statens tilbud vil begrense avtalepartenes handlingsrom, og etter departementets vurdering ikke være forenlig med formålet med næringsavtalene. Regjeringens politikk er å videreføre gjeldende hovedavtale, og med det opprettholde en reindriftsavtale inngått mellom staten ved Landbruks- og matdepartementet, og reindriftsnæringen representert ved Norske reindriftsamers landsforbund.