6 Nærmere om Reindriftsavtalen 2020/2021

Reindriftsavtalen 2020/2021 er den syvende avtalen regjeringen Solberg har kommet til enighet med Norske reindriftsamers landsforbund om. Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2020 og gjelde til 30. juni 2021. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2021. Øvrige budsjettforslag legges på vanlig måte fram for Stortinget ved Prop. 1 S (2020–2021) for Landbruks- og matdepartementet.

Avtalepartene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2020/2021 på 149,5 mill. kroner. Av denne rammen er 3,2 mill. kroner øremerket til tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og Sverige ikke er på plass. Midler til slike tiltak er tidligere overført fra statsbudsjettet kapittel 1142 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark til kapittel 1151 post 51 Utviklings og investeringsfondet.

Avtalen legger opp til å videreføre prioriteringen av de som har reindrift som hovednæring. De direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien økes. Avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår.

Gjennom forhandlingene har avtalepartene hatt stor oppmerksomhet omkring den pågående beitekrisen, se nærmere omtale i kapittel 5.3. Det er konstatert beitekrise i store deler av reindrifts-Norge. Avtalepartene er enige om at dette er et ekstraordinær situasjon, og har derfor redusert egenkapitalen i Reindriftens utviklingsfond for å styrke kriseberedskapsfondet med 10 mill. kroner over gjeldende avtale (2019/2020). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.

Avtalepartene vil også styrke kriseberedskapsfondet i Reindriftsavtalen 2020/2021, for å sikre at fondet kan møte tilsvarende situasjoner også framover.

Avtalepartene er enige om at det er behov for å bedre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.

Overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjonen. Det er likevel slik at beitearealene i hovedsak er utnyttet maksimalt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjon og lønnsomhet på andre måter enn gjennom økte dyretall. Det er derfor sentralt å se på alternative virksomheter tilknyttet reindriften, som for eksempel reiseliv, lærings- og omsorgsbaserte tjenester, videreforedling og lokalmat. Avtalepartene er derfor enige om å videreføre de mulighetene reineierne har for å få tilskudd til utviklingsprosjekter for tilleggsnæringer, og lærings- og omsorgsbaserte tjenester styrkes. Avsetningen til Utviklingsprogrammet videreføres, med en føring om økt oppmerksomhet på utvikling av det reindriftsbaserte reiselivet på reindriftens premisser.

Markedstiltak er viktig for å sikre omsetning av reinkjøtt. Avtalepartene viser til at markedet for skinn har stagnert, slik at det har blitt vanskeligere å omsette skinn som råvare og ber avtalepartene om at Markedsutvalget sammen med Utviklingsprogrammet har økt oppmerksomhet på markedsføring og omsetning av skinn.

Det vises til nærmere omtale av ordningene over reindriftsavtalen 2020/2021 i vedlegg.