Hva er utfordringene?
Barn og unges lesevaner, holdninger til lesing og deres leselyst henger nøye sammen med hvor godt de leser. Dessverre ser vi nå en utvikling hvor barn og unge leser mindre og de leser dårligere. Denne kunnskapen gir grunn til bekymring.
For mange barn og unge leser for dårlig
I både PISA1 2018 og 2022 har vi sett en stor tilbakegang i norske 15-åringers leseferdigheter. Det norske gjennomsnittsresultatet er tilbake på samme nivå som i 2006 og prestasjonene er nå på samme nivå som OECD-gjennomsnittet. Dette er det laveste nivået som er målt mens undersøkelsen har vært gjennomført i Norge.2
I PIRLS3 2021 ser vi for første gang en nedgang i norske 10-åringers leseprestasjoner, og nedgangen er betydelig. Alle de nordiske landene har svakere resultater i PIRLS 2021 enn tidligere år, men nedgangen er størst i Norge. Det er viktig å presisere at norske elever likevel presterer godt over det internasjonale gjennomsnittet.4
Elever som presterer på de laveste nivåene i PIRLS vil streve med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og skjønne innholdet godt nok. Elever som presterer på de laveste nivåene i PISA står i fare for ikke å kunne tilegne seg den nødvendige kompetansen de trenger for videre arbeid og studier. I både PISA og PIRLS ser vi en markant økning i andelen elever som presterer på lavt nivå. Det er også en lavere andel elever som presterer på høyt nivå. Andelen elever med kritisk lave leseferdigheter tilsvarer hver 5. elev i PIRLS 2021 og hver 4. elev i PISA 2022.
I PISA 2018, hvor lesing var hovedområde, ble det også undersøkt i hvilken grad elevene er i stand til å lese tekster kritisk og deres evne til å vurdere troverdighet og pålitelighet. Resultatene viser at mange elever mangler strategier for å avgjøre om de kan stole på en tekst eller ikke.5
TENK
TENK er en del av faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no. TENK lager undervisningsopplegg som skolene kan bruke. Dette er undervisningsopplegg som handler om kritisk mediebruk og kildebevissthet, og er koblet til dagsaktuelle nyheter som barn og unge møter i hverdagen.
Det er for store forskjeller mellom elever
Resultatene fra både PISA og PIRLS viser at det er store kjønnsforskjeller. Det er flere gutter enn jenter som presterer på de laveste nivåene, mens flere jenter enn gutter presterer på de høyeste nivåene. Nesten én av fire gutter (24 prosent) er på de svakeste lesenivåene i PIRLS 2021, mens 16 prosent av jentene er det. PISA 2022 viser en stor økning i andelen 15-åringer som presterer på lavt nivå, og hele 34 prosent av guttene presterer på et nivå som betegnes som lavt presterende. Det tilsvarende tallet for jenter er 20 prosent.
Undersøkelsene viser også at forskjeller i leseprestasjoner mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status (hjemmebakgrunn) øker.6 Selv om betydningen av sosioøkonomisk status er relativt liten i Norge, er det en klar sammenheng mellom familiens sosioøkonomiske status og elevenes leseprestasjoner.
Guttas Campus
Guttas Campus har som hovedmål å støtte gutters faglige og sosiale utvikling, og å styrke deres forutsetninger for å mestre livet og fullføre videregående skole. I lesing legger de vekt på å skape leseglede, motivasjon til å lese mer og til å se nytten av å finne bøker som interesserer dem.
Digitale aktiviteter tar mer plass
Den digitale utviklingen i samfunnet preger barn og unges liv og hverdag. 93 prosent av barn mellom 9 og 11 år har mobil, og fra 12–14-årsalderen har så godt som alle sin egen mobil. 64 prosent av 9–17-åringene har sin egen PC hjemme.7 PIRLS 2021 viste at siden 2016, har også andelen elever som har fått en egen digital enhet på skolen økt kraftig8. Barn og unge bruker stadig mer tid på digitale aktiviteter som sosiale medier, dataspill og strømmetjenester. Om lag en tredjedel av unge brukere (9–18 år) av sosiale medier svarer at de skulle ønske de klarte å logge av oftere, og at sosiale medier ofte fører til at de får mangel på søvn.9
Kunnskapsgrunnlaget fra Skjermbrukutvalget10 viser at digitale enheter kan bidra til å forstyrre elevenes læring, og at de kan utfordre konsentrasjonen deres.11 Forskning viser også at elever har dårligere leseforståelse etter å ha lest en tekst på skjerm, enn når de leser tekst på papir.12 Utvalget peker på at skjerm ikke er egnet til å lese lengre, sammenhengende informasjonstekster. Skjermbrukutvalget skriver at det kan være flere forstyrrelser når vi jobber på skjerm, og at dette utfordrer evnen vår til utholdenhet og til konsentrasjon. Dette gjelder særlig barn og unge, som trenger å øve på nettopp konsentrasjon og utholdenhet. Samtidig peker utvalget på at elever med dysleksi, synsnedsettelser eller læringsutfordringer har god nytte av skjerm for å trene på tekniske leseferdigheter, fordi skjermen gir muligheter som papiret ikke gir.13 For eksempel kan man lage større avstand mellom ord og bokstaver, endre tekststørrelsen og kontrast, eller lesingen kan støttes ved hjelp av lyd.
Utvalget peker på at nedgangen i leseferdigheter, samt økningen i antall elever på laveste leseferdighetsnivå i PISA og PIRLS, taler for at elevene bør lese mer på papir. Særlig bør de lese lengre, sammenhengende tekster i større grad enn i dag.
Foto: Sølvberget bibliotek og kulturhus / Anne Lise Norheim
Lesevaner i endring
Norske elever har lavest leseglede blant alle de 65 landene som deltok i PIRLS 2021. PISA 2018 viste en tydelig endring i elevenes lesevaner. Flere elever brukte mindre tid på å lese i fritiden enn de gjorde i 2015. Samtidig økte tiden de brukte til lesing på skjerm. I tillegg viser undersøkelsen Ipsos Barn&Ungdom 2022, at andelen barn og unge (8-19 år) som ikke leser bøker, øker med alderen, og at det er flere gutter enn jenter som ikke leser.14
En studie fra Nasjonalt lesesenter viser at én av tre foreldre oppgir at de ikke leser eller leser få bøker for barna sine (3–6 år). Samtidig sier 80 prosent av barna som er spurt at de ønsker å bli lest for.15 Leserundersøkelsen 2024 viser også at stadig færre norske barn og unge blir lest for.16 Evalueringen av seksårsreformen peker på at det er relativt lite høytlesning for de yngste elevene i skolen.17
En studie fra Universitetet i Oslo som ble gjennomført under covid-19-pandemien, konkluderer med at å lese høyt for barna sine er noe av det viktigste foreldre kan gjøre for å påvirke barnas språk. Studien understreket også at 15 minutter høytlesning daglig og mindre passiv skjermtid hadde stor betydning for språkutviklingen hos de minste barna.18
Høytlesning i barnehage
Barn som blir lest for regelmessig, øker ordforrådet sitt markant sammenliknet med barn som ikke blir det. Det er også tydelig at tidlig språkstimulering har nær sammenheng med læring av grunnleggende ferdigheter senere i skolen.19
Norske barnehagelærere leser mindre for barna enn sine kollegaer i Sverige og Finland.20 De norske barnehagelærerne rapporterte at de i gjennomsnitt leser for barna tre ganger i uken. I samme undersøkelse, sier for eksempel finske barnehagelærere at de leser for barna daglig. I norske barnehager blir, med få unntak, høytlesing ikke planlagt på forhånd. Det er først og fremst ad hoc-aktiviteter hvor barna selv tar initiativet til å bli lest for.
Foto: Deichman / Erik Thallaug / Fotofolk.
Fotnoter
Jensen, F., Pettersen, A. Frønes, T. S., Kjærnsli, M., Rohatgi, A., Eriksen, A. & Narvhus, E.K. (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Universitetsforlaget.