Innsatsområder

Skal vi lykkes med et felles løft for lesing for barn og unge, vil det kreve engasjement over tid fra foreldre, foresatte, barnehager, skoler, bibliotek, barnehageeiere, skoleeiere, politikere og andre aktører.

Hovedmålene for strategien er:

  • Alle barn og unge skal få gode leseferdigheter som grunnlag for glede, mestring, livslang læring og deltakelse i arbeids- og samfunnslivet.
  • Alle barn og unge skal få gode leseopplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling.

For å nå alle barn og unge, må tiltakene favne bredt. Kunnskapsgrunnlaget viser at det også er viktig at vi ivaretar ulike grupper, for eksempel barn og unge med ulik sosioøkonomisk bakgrunn, ulik kulturell bakgrunn, ulike interesser, ulik terskel for å lese og med ulikt forhold til lesing. Vi må i tillegg ta hensyn til de store kjønnsforskjellene i leseprestasjoner.

De som jobber med leseopplæring, lesemotivasjon og tilbyr leseopplevelser, må hele tiden ha med seg en bevissthet om at barn og unge er ulike, har ulike interesser og ulik erfaring med tekst og lesing. Vi vet at det er kjønnsforskjeller når det gjelder engasjement for lesing. Gutter er mer avhengige enn jenter av at en tekst faktisk interesserer dem, og har en tendens til å underprestere når teksten ikke engasjerer dem.21 For noen grupper følger denne ulikheten et mønster, slik at leseferdighet og graden av leselyst henger sammen med bakgrunn og forutsetninger. Dette krever at de voksne har god kunnskap og kan bruke et mangfold av tilnærminger når de skal jobbe med barn og unges leseferdigheter og leselyst.

En voksen person leser høyt for en gruppe barn på skolen

Foto: Kunnskapsdepartementet / Martin Siewartz Nielsen

Fotnoter

21.

 Åse Kari H. Wagner og Hildegunn Støle (red.) (2024). Tid for lesing! Norske tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021. Universitetsforlaget.