Tilgang til og formidling av variert litteratur
Barn og unge har tilgang til variert litteratur gjennom barnehage, skole, skolebibliotek og folkebibliotek.
Bibliotekarer, lærere i barnehage og skole og andre voksne rundt barn og unge formidler variert litteratur som tar hensyn til deres ulike forutsetninger, interesser og behov.
For at alle barn og unge skal få mulighet til å bli interessert i å lese og få lyst til å lese mer, må vi gi dem tilgang til variert litteratur og sørge for at den blir formidlet på en måte som engasjerer.
Ikke alle barn og unge har tilgang til bøker hjemme, og ikke alle blir introdusert for eller oppsøker biblioteket selv. Derfor er tilgang til variert litteratur gjennom barnehage, skole og skolebibliotek spesielt viktig. Barn og unge må kunne finne litteratur som handler om noe de kjenner seg igjen i eller er interessert i. De bør kunne velge mellom tegneserier, sakprosa eller skjønnlitteratur, og mellom ulike formater, som papirbøker, e-bøker og lydbøker. Barn og unge må ha god tilgang til litteratur som gjør det lett for dem å finne noe å lese, enten det er lettleste format eller litteratur i tilrettelagte formater, som punktskriftbøker og lydbøker.
Barn og unge får litteratur formidlet i barnehage, skole, SFO, skolebibliotek og bibliotek. Når bibliotek, barnehager, SFO og skoler samarbeider, kan det bidra til mer variert formidling av litteratur. Barn og unge får også formidlet litteratur via leseorganisasjoner, leselystprosjekter, forfattermøter, i litteraturhus, på litteraturfestivaler eller i bokhandelen. I tillegg finnes det et nasjonalt utdannings- og kunnskapssenter for barne- og ungdomslitteratur.
Det må være et mangfold i litteraturformidlingen både når det gjelder innhold og språk for å nå barn med ulik bakgrunn, ulike interesser og med ulike forutsetninger. Vi formidler også litteratur for barna hjemme, når vi leser høyt for barna, lytter til lydbøker, leser tegneserier, besøker biblioteket, leter i fagbøker eller på nettet for å finne ut av noe man lurer på, leser oppskrifter sammen eller forteller om noe vi har lest selv.
Kulturrådets tilskuddsordning for litteraturformidling
Tilskuddsordningen for litteraturformidling skal bidra til at en stor bredde av litteratur, primært på norsk, samisk og de nasjonale minoritetsspråkene, blir profesjonelt formidlet til publikum. Ordningen skal bidra til at det inkluderes et mangfold på litteraturscenene i Norge, og stimulere til nye former for formidling. Ulike formidlere av litteratur kan søke om tilskudd gjennom ordningen, som litteraturfestivaler, arrangører, forfattere, oversettere og skoler. Barn og unge er en viktig målgruppe i litteraturordningene til Kulturrådet.
Barnehage
Allerede i barnehagen skal barn få møte et mangfold av litteratur, og de skal få oppleve spenning og glede ved høytlesning. De skal få erfare ulike formidlingsmåter av tekster, sanger og fortellinger.
Dette krever at de ansatte i barnehagen har tilgang til forskjellige bøker for å kunne fange interessen og nysgjerrigheten til ulike barn, og nå fram til alle. De må bruke varierte formidlingsformer, lese høyt for barna og snakke med dem om bilder og innhold i bøkene. Å ta i bruk barnebøker på flere språk kan være en fin måte å fremme språkutvikling og leseglede på. Det kan også bidra til et tettere samarbeid med hjemmet. Regjeringen vil styrke arbeidet med litteraturformidling i barnehagen.
Det finnes i dag ulike samarbeid mellom bibliotek og barnehager der barnehager låner en boksamling for å lage egne «barnehagebibliotek». Ofte kan bøkene både brukes i barnehagen og lånes med hjem. Dette øker tilgangen til variert litteratur for barnehagebarna og deres foreldre og foresatte. Slike samarbeid kan være med på å styrke barns språkforståelse, skape gode språkmiljø, og spre leselyst. Regjeringen vil styrke dette arbeidet gjennom en ny tilskuddsordning.
Lesefrø
Lesefrø er et utviklingsprosjekt som handler om språkstimulering gjennom høytlesingsaktiviteter i barnehager. Det ble satt i gang av ABM-utvikling og Nasjonalt lesesenter. I samarbeid mellom bibliotek og barnehage etableres en boksamling i barnehagen hvor bøkene også kan lånes med hjem. Bibliotek og barnehager i hele landet har organisert Lesefrø-prosjekter.
Tøyveskebiblioteket
Tøyveskebiblioteket er utviklet av Nordland fylkesbibliotek og er et samarbeid mellom bibliotek og barnehage hvor barnefamilier får låne med seg en tøyveske med høytlesningsbøker hjem fra barnehagen, og levere på samme sted. Biblioteket står for ferdig pakkede tøyvesker fylt med bøker klare til utlån. Barnehagen formidler tilbudet til barna og de voksne, og sørger for at tøyveskene er lett tilgjengelige.
Skole og skolebibliotek
Foto: Sølvberget bibliotek og kulturhus / Anne Lise Norheim
Gode leseopplevelser og en god kultur for lesing på skolen kan gi flere elever lyst til å lese mer. På skolen må elevene få mulighet til å engasjere seg i ulike tekster. De må erfare at skolen ser på lesing som viktig og verdifullt og at skolen prioriterer lesing. Elevene må også få oppleve at de får lese tekster som er relevante for faget de arbeider med, og de må få lese tekster de kjenner seg igjen i eller som de synes er spennende eller interessante. De må også få møte lærere som er opptatt av å hjelpe dem med å finne bøker de får lyst til å lese og som handler om tema om engasjerer dem. Dette er særlig viktig for de elevene som leser lite eller som har liten tro på at det virkelig finnes bøker de har lyst til å lese. Det fysiske miljøet på skolen og i klasserommene kan også innredes slik at det innbyr til å lese.
Skolebiblioteket er en læringsarena som bidrar til å fremme leselyst, gode leseferdigheter og kritisk tenkning. Skolebiblioteket skal være særskilt tilrettelagt for skolen og være tilgjengelig for elevene i skoletiden, slik at det kan brukes aktivt i opplæringen og være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet.
I arbeidet med ny opplæringslov og forskrifter har det kommet innspill om en formålsbestemmelse for skolebibliotekene. Regjeringen mener en slik formålsbestemmelse kan tydeliggjøre skolebibliotekets betydning og støtte opp under skolens arbeid med lesing. Det vil derfor framgå av ny forskrift at skolebibliotekene blant annet skal bidra til å utvikle elevenes leseferdigheter og til å utjevne sosiale forskjeller.
For å utnytte potensialet som ligger i skolebibliotek, er det viktig med tett samarbeid mellom lærere og skolebibliotekansvarlig. Om den eller de som jobber på skolebiblioteket kjenner elevene, vil de kunne ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger, interesser og behov. Det kan også dreie seg om å finne tospråklige bøker eller bøker på elevenes morsmål.
Regjeringen har to ulike ordninger som til sammen bidrar til gode skolebibliotek: Utdanningsdirektoratets tilskudd til skolebibliotek og Kulturrådets skolebibliotekordning.
Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning skal være med på å styrke skolebibliotekenes arbeid med leselyst i grunnskolen og å skape en inkluderende arena for leseglede for alle elever og i alle fag. Kommuner kan søke om tilskudd til personalressurser og kompetanseutvikling gjennom ordningen. Midlene skal være med på å utvikle skolebiblioteket slik at det kan brukes aktivt i opplæringen. I ordningen prioriteres levekårsutsatte områder. Evalueringen av tilskuddsordningen viste at tilskuddet har bidratt positivt hos dem som har fått tilskudd: lengre åpningstider, bedre bemanning, elevene leser mer og flere tar i bruk skolebiblioteket.22 Regjeringen har videreført og i tillegg styrket tilskuddsordningen betydelig for at flere kommuner kan få støtte til å utvikle skolebibliotekene.
Gjennom Kulturrådets skolebibliotekordning får 380 grunnskoler tilsendt bøker fra Kulturrådets innkjøpsordninger for ny norsk skjønnlitteratur, ny norsk sakprosa og nye norske tegneserier for barn og unge. En evaluering fra 2023 viser at ordningen har ført til at flere elever låner bøker, elevene bruker mer tid på lesing enn tidligere, og elever og lærere bruker skolebiblioteket i undervisningen i større grad enn tidligere.23 Det ble bevilget midler til Kulturrådets skolebibliotekordning i 2024. Regjeringen vil styrke ordningen ytterligere.
Bibliotek
Foto: Kunnskapsdepartementet / Martin Siewartz Nielsen
Bibliotekene er en grunnstamme i norsk kulturliv. De er grunnleggende for formidlingen av litteratur, som sentre for informasjon og kunnskap, og som inkluderende og gratis tilbud for hele befolkningen uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn eller geografi. Bibliotekarer har en spisskompetanse i å formidle litteratur til barn og unge og å finne rett bok til rett leser. I tillegg er bibliotekene viktige institusjoner for å bygge opp under ytringsfrihet og god ytringskultur. Bibliotekenes rolle som formidler av litteratur, er også viktig når det gjelder å inspirere foreldre og foresatte til å skape gode leseopplevelser for barna sine. Forskjellige arrangement kan legge til rette for at familier får anledning til å møte litteratur på flere måter. Barn og unge har ulike interesser og ulike erfaringer med lesing og litteratur. Biblioteket kan hjelpe med å finne litteratur som kan fenge den enkelte eller bidra med tips om hvordan man kan legge til rette for gode leseopplevelser som kan inspirere til mer lesing.
Nasjonalbiblioteket lyser ut midler til aktiv formidling, slik at folkebibliotek og fylkesbibliotek kan skape gode leselysttiltak og litteraturformidling i bibliotek rettet mot barn og unge i hele landet. Dette er nå et tiltak i regjeringens bibliotekstrategi Rom for demokrati og dannelse: Utvidet nasjonal bibliotekstrategi – ut 2025.Dette tiltaket vil videreføres gjennom hele perioden leselyststrategien gjelder, 2024-2030.
Boklek
Boklek er et årlig bokprosjekt hvor en barnebokforfatter eller illustratør engasjeres og sendes ut på turné sammen med en formidler til alle folkebibliotekene i Innlandet. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Litteraturfestival, Innlandet fylkesbibliotek og alle folkebibliotekene i fylket. Målet med prosjektet er å skape positive litteraturopplevelser for alle skolestartere, og å vise at det er mange veier inn i boka. Boklek startet opp i 2014, og de senere årene har over 80 prosent av skolestarterne fra fylket deltatt i prosjektet.
Sommerles
Sommerles er en nasjonal lesekampanje for elever i 1.-7. klasse. Kampanjen varer fra 1. juni til 31. august hvert år, og skal motivere elevene til å lese i sommermånedene. Sommerles har i flere omganger fått tildelt prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket som en del av nasjonal bibliotekstrategi. Barn og unge som låner bøker via Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur – kan også delta. Forskning viser at Sommerles fører til gode resultater både for leselyst og leseferdigheter blant elevene som deltar i lesekampanjen.24
For å øke leselysten er det viktig med et variert tilbud av titler og sjangere. Kulturrådet har innkjøpsordninger som er rettet mot barn og unge. Blant disse finner vi innkjøpsordningen for nye norske tegneserier, sakprosa for barn og unge, ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge og oversatt litteratur. Formålet med ordningene er å styrke norsk språk og litteratur ved å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet og å gjøre litteraturen tilgjengelig for alle. Hvert år kjøpes det inn ca. 180 titler (2023) for barn og unge som gjøres tilgjengelig via de offentlige bibliotekene. Dette bidrar til et variert og oppdatert tilbud i bibliotek i hele landet. Det ble bevilget ekstra midler til innkjøpsordningen for tegneserier i 2024. Regjeringen vil fortsette å styrke Kulturrådets innkjøpsordninger for å øke tilgangen til variert og aktuell litteratur i bibliotekene for barn og unge.
Variert litteratur via Nasjonalbiblioteket
I Nasjonalbibliotekets nettbibliotek finnes hele Nasjonalbibliotekets samling som omfatter bøker, aviser, bilder, filmer, musikk og tidsskrifter. Store deler av innholdet er fritt tilgjengelig for alle, mens andre deler er forbeholdt forskning og dokumentasjon. Nasjonalbiblioteket leverer også fjernlån til norske bibliotek via depotbibliotekets utlånssamling som består av over 2 millioner publikasjoner.
Det flerspråklige bibliotek (DFB) består av over 100 000 bøker på mer enn 70 språk, samt filmer og språkkurs. DFB har nasjonalt ansvar for et flerspråklig bibliotektilbud og er et støtteapparat for alle landets bibliotek.
Verdensbiblioteket er et digitalt bibliotek med lydbøker og e-bøker på mange av de store innvandrerspråkene i Skandinavia. Verdensbiblioteket er en del av bibliotekene i Norge og er gratis å bruke for alle i Norge.
Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur lager og låner ut tilrettelagt litteratur for personer med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese visuell tekst og vanlige bøker. Tilbudet er gratis og landsdekkende, og omfatter blant annet punktskriftbøker, lydbøker, e-bøker og tilrettelagt studielitteratur.
Organisasjoner, litteraturhus og Den kulturelle skolesekken
Regjeringen vil styrke aktører som formidler litteratur til barn og unge slik at litteraturen kan nå ut til enda flere.
Det finnes flere organisasjoner som bidrar til å fremme leselyst og lesing blant barn og unge, som for eksempel Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum. Organisasjonene jobber langsiktig med formidling til ulike målgrupper over hele landet. De gjør en viktig jobb for at det skal finnes lesestoff for alle lesere. Organisasjonene har også en rekke leselystprosjekter for barn og unge, uavhengig av hvor godt de leser, lesemotivasjon og leseutfordringer. Utdanningsdirektoratet har to tilskuddsordninger hvor organisasjoner som har aktiviteter rettet mot skolen, blant annet knyttet til lesing, kan søke om tilskudd. Den ene ordningen gir tilskudd til driftsutgifter, og den andre ordningen gir prosjektmidler til leseprosjekter. Regjeringen har styrket tilskuddsordningen for prosjektmidler til leseprosjekter.
Litteraturhusene tilbyr møteplasser for litteratur, litteraturformidling, og de bidrar til å øke leselyst. De formidler og tilrettelegger for offentlig samtale og debatt for folk i alle aldre, også barn og unge. Litteraturhusene har et variert program hvor de blant annet samarbeider med bibliotek og er viktige litteraturformidlere i sine regioner. I 2024 er det fem litteraturhus som får tilskudd: Litteraturhuset i Oslo, Litteraturhuset i Skien, Litteraturhuset i Bergen, Litteraturhuset i Fredrikstad og Litteraturhuset i Trondheim.
Den kulturelle skolesekken (DKS)er en nasjonal ordning som skal sørge for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. Litteraturformidlingen i DKS skjer gjennom forfatterbesøk, forestillinger, skriveverksted eller andre formidlingsformer. Regjeringen vil styrke DKS for å bidra til utvikling av nye produksjoner og mer litteraturformidling gjennom ordningen.
Leseorganisasjoner
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som sprer leselyst og skaper lesere blant barn og unge. Foreningen har 39 medlemsorganisasjoner fra hele bredden i bok-Norge. Foreningen !les har mange leselystprosjekter i grunnskolen og i videregående skole, og jobber for at alle skal ha bred tilgang til nyere norske og oversatte utgivelser innen skjønnlitteratur og sakprosa, og legger til rette for at spesielt barn og ungdom får muligheten til å mene noe om litteraturen som skrives for dem.
Leser søker bok er en forening som jobber for at det skal finnes bøker for alle lesere, og at bøkene skal være lette å få tak i. Hvert år støtter foreningen mellom tolv og femten bøker som er tilrettelagte for ulike målgrupper. Disse bøkene skal være lette å få tak i, og de skal formidles bredt både i bibliotek, gjennom leselystprosjekter i skoler og andre relevante steder.
Språk og litteratur
Foto: Kunnskapsdepartementet / Martin Siewartz Nielsen
Språk, litteratur og lesing henger tett sammen. Det handler både om å bli trygg i eget språk og å møte nye språk og kulturer. Gjennom litteraturen opprettholdes og utvikles språk og skriftkulturer. Norske litteraturpolitiske virkemidler legger i hovedsak til rette for produksjon, tilgjengeliggjøring og formidling av bøker på språk staten har ansvar for, det vil si bokmål, nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk. Regjeringen vil styrke Kulturrådets arbeid på dette feltet.
Det nasjonale ansvaret for det flerspråklige tilbudet ligger hos Nasjonalbiblioteket. «Det flerspråklige bibliotek» er et støtteapparat for alle landets bibliotek, slik at de kan tilby litteratur på ulike språk og på den måten legge til rette for at barn og unge har tilgang til litteratur på språk som reflekterer det store språkmangfoldet i samfunnet. Regjeringen vil styrke dette tilbudet.
Litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk
Det er viktig at det blir skapt, utgitt, tilgjengeliggjort og formidlet litteratur på bokmål, nynorsk, de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene. Det aller meste av barne- og ungdomslitteraturen som gis ut i Norge, er på bokmål, mens andelen utgivelser på nynorsk har ligget på omkring 6 prosent de siste årene.
På samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene gis det ut noen få titalls bøker i året. Sametinget støtter samisk litteratur gjennom blant annet tilskudd til samiske forlag og en søknadsbasert ordning for utgivelse av samisk litteratur.
Kulturrådets litteraturordninger bidrar til å fremme litteratur på bokmål, nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk. Kulturdirektoratet forvalter prosjektmidler som skal bidra til å styrke nasjonale minoriteters språk og kultur. Et årlig statstilskudd til Det Norske Samlaget, er et sentralt tiltak for å sikre barne- og ungdomslitteratur på nynorsk.
Foto: Sølvberget bibliotek og kulturhus / Anne Lise Norheim