Leseopplæring
Skolene har god kompetanse i leseopplæring, litteraturformidling og bruk av skolebibliotek.
Leseopplæring i skolen
Skolen skal gi alle elever, uavhengig av bakgrunn, mulighet til å bli gode lesere. Å kunne lese er avgjørende for å lære i fagene, utvikle ordforråd, kreativitet og kritisk tenkning.
Læreplanene gir tydelige føringer for hvordan skolene skal arbeide med elevenes leseferdigheter. Lesing er en grunnleggende ferdighet i alle læreplanene i skolen. Å utvikle gode leseferdigheter er viktig helt fra den aller første leseopplæringen til det å ha gode lesestrategier for å kunne lese sammensatte faglige tekster, både på skjerm og på papir, og å kunne bruke kilder kritisk. Elevenes leseferdigheter er grunnleggende viktig for læringen deres, både her og nå og for videre studier og arbeidsliv. Det samiske læreplanverket har likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt. Elever som har rett på opplæring i samisk, men som bor andre steder, følger læreplanen i samisk som første- eller andrespråk.
Skolen skal jobbe systematisk med elevenes leseopplæring, og elevene skal lese og arbeide med språk og tekst i fagene. Elevene skal lære å trekke bokstavlyder sammen til ord, de skal få tid til å fordype seg i lengre tekster, de skal lytte til og snakke om litteratur, de skal lære å bruke biblioteket, de skal få leke med språk og utforske virkemidler, de skal lære å bruke lesestrategier målrettet for å lære, og de skal få uttrykke seg kreativt og skapende. Gjennom hele skoleløpet skal elevene møte variert litteratur, både ved å lese selv og bli lest for. Regjeringen bygger videre på og støtter arbeidet med fagfornyelsen, og har prioritert midler til dette. Midlene skal brukes til nasjonale, regionale og lokale kompetansebyggende tiltak.
Hvis elevene skal bli gode lesere, må de lese mye. Når de er motiverte til å lese, utvikler de bedre leseferdigheter og lesekondisjon, som igjen motiverer til mer lesing. Elevene bør derfor få sammenhengende tid til å lese på skolen, både for å øve, utvikle utholdenhet til å lese lengre tekster, men også for opplevelsens skyld. Dette krever helhetlig og langsiktig arbeid, og det bør være en del av skolens planer for arbeid med leseopplæringen.
Nordtvedt skole satser på lesing og skolebibliotek
Nordtvedt skole i Groruddalen i Oslo vant leseprisen fra Nasjonalt lesesenter i 2024. Skolen så at de trengte å gjøre en ekstra innsats for å løfte leseferdighetene hos mange av elevene. Over 60 prosent av elevene på skolen har en annen språkbakgrunn enn norsk. Skolebiblioteket er morgenåpent hver dag og skolen arrangerer åpent hus på biblioteket for foreldre og barn regelmessig. Lærerne bevisstgjøres sin rolle som lese- og skrivelærere i alle fag. På foreldremøter løfter skolen frem betydningen av at elevene får hjelp og støtte hjemme, og tilbyr hjelp og støtte på skolebiblioteket til de foreldrene som ønsker det.
Foto: Deichman / Erik Thallaug / Fotofolk.
Trykte lærebøker
Elevene må få lese og arbeide med tekster i fagene, og de må ha tilgang til læremidler. For å støtte dette arbeidet, er det bevilget ekstra midler til innkjøp av fysiske lærebøker i skolene.
Det er kommunenes ansvar at elevene har nødvendige læremidler, og dette blir i hovedsak finansiert gjennom den årlige rammebevilgningen til kommunene. Da fagfornyelsen ble innført høsten 2020, ble kommunene kompensert for å skifte ut læremidlene raskere enn normal utskiftningstakt. På grunn av pandemien med digital hjemmeskole, anskaffet mange kommuner flere digitale læremidler. Regjeringen vil at det skal være større handlingsrom for lærere når de skal velge læremidler, og bedre balanse mellom skjerm og bok, trykte og digitale læremidler i norsk skole. Regjeringen har derfor prioritert øremerkede midler til trykte lærebøker to år på rad.
Hvor mye og hvordan digitale løsninger skal brukes av elevene i skolen, må være tilpasset læreplanverket, elevenes alder og modenhet, interesser og behov. Lærerne må vurdere om, når og hvordan digitale tekster skal brukes i klasserommet, og når det er mer hensiktsmessig å bruke tekster på papir. Gjennom tiltak i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur (KD, 2023) vil regjeringen utvikle støttemateriell for god digital praksis og styrke forskning og formidling om digital praksis i skolen.
Ny nasjonal satsing: Tid for lesing
Foto: Deichman/ Eivind Volder Rutle / Brillefilm.
Faglig trygge lærere er nøkkelen til å styrke elevenes leseferdigheter og leseglede. Lærere i alle fag og på alle trinn må vite hvordan de driver god leseopplæring og hvordan de arbeider med språk og tekst i fagene. Regjeringen vil styrke kvaliteten på skolenes arbeid med leseopplæring gjennom en ny nasjonal lesesatsing, Tid for lesing. Satsingen skal bidra til kompetanseutvikling, og at lærere, skoleledere og skoleeiere får råd, veiledning og inspirasjon i arbeidet med å bedre alle elevers leseferdigheter og leselyst.
Nasjonalt lesesenter har fått ekstra midler for at de skal utvikle den nye nasjonale lesesatsingen. De skal utvikle støtteressurser, materiell og faglige råd. Det faglige innholdet i de ulike tiltakene vil være forankret i forskning. Senteret vil også hente inn erfaringer og råd fra lærere, skoleledere og skoleeiere, organisasjonene i skole-Norge, PP-tjenesten, Skolebibliotekarforeningen og Elevorganisasjonen.
Tid for lesing skal gi lærere lett tilgjengelige ressurser med kunnskap om god leseopplæring og tekstarbeid i fagene, og om engasjerende leseundervisning og lesing på papir og skjerm. Lærere vil også få tilgang til støtte- og veiledningsressurser med tema som bruk av skolebiblioteket, hvordan fremme leseinteresse, litteraturformidling, tiltak for elever som strever med lesing, leseopplæring for elever med svake norskferdigheter og kartlegging og vurdering. Nasjonalt lesesenter vil utvikle digitalt og trykket materiell for at lærere og skoler lett kan ta i bruk ressursene.
Tid for lesing vil ha tilbud om korte videreutdanningskurs for lærere om for eksempel veiledet lesing, lesefaglig utviklingsarbeid i skolen, lesemotivasjon og tidlig innsats. For å øke skoleledere og skoleeieres bevissthet om hvordan de kan jobbe for å bedre elevers leseferdigheter og lesemotivasjon og viktigheten av tilgang til tekster, bøker og skolebibliotek, vil Nasjonalt lesesenter invitere skoleledere og skoleeiere til seminarer og dialog.
Hjemmet har stor betydning for elevens engasjement og innsats på skolen. Nasjonalt lesesenter vil utvikle ressurser om leseopplæring og lesemotivasjon som skolene kan bruke i sitt samarbeid med foreldre og foresatte.
Satsingen Tid for lesing vil også omfatte SFO og barnehage. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter som er tilpasset barn i ulik alder og med forskjellig funksjonsnivå. For å motivere til lesing og bidra til leseglede på SFO, vil det i Tid for lesing også være ressurser som kan inspirere til lesing i SFO. Dette vil være materiell med tema som boktips, høytlesing, lesing med flerspråklige barn, lesing og skriving i lek.
Nasjonalt lesesenter vil også utvikle støtteressurser med faglige råd til hvordan barnehagene kan jobbe med språk, høytlesing og litteraturformidling. De vil i tillegg utvikle støtteressurser barnehagen kan bruke på foreldremøter for å inspirere til høytlesing eller når de samarbeider med hjemmet om lesing.
Kompetanseutvikling
Kommunene har ansvar for å sørge for at lærerne har riktig og nødvendig kompetanse. God kompetanse i leseopplæring og arbeid med språk og tekst i alle fag er et av kompetanseområdene de må vurdere når det gjelder etter- og videreutdanningsbehov. Staten har ordninger for å støtte opp under skoleeiers ansvar, blant annet tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og videreutdanning for lærere. Regjeringen er i gang med å utvikle et nytt system for kompetanse- og karriereutvikling for lærere og andre ansatte i barnehage og grunnopplæring. Systemet skal være klart i 2025.