1 Utdrag av årsmeldingene for Eksportutvalget for fisk 1999 og 2000

1.1 Utvalgets Beretning 1999

1.1.1 Utvalgets virksomhet og sammensetning

Eksportutvalget for fisk (EFF) er norsk fiskerinærings felles markedsorgan og er opprettet av Fiskeridepartementet i samsvar med regelverket for eksport av fisk og fiskevarer. Virksomheten er finansiert gjennom en eksportavgift, og målet med virksomheten er å øke interessen for og bevisstheten om norsk sjømat både i Norge og i resten av verden.

Dette arbeidet omfatter aktiviteter innenfor områdene markedsføring, statistikk og analyse, markedsadgang og PR/informasjon. EFFs administrasjon har hovedkontor i Tromsø og utekontor i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo) og Kina (Beijing og Hong Kong

Utvalgets sammensetning

Ved inngangen til beretningsåret hadde Eksportutvalget for fisk (EFF) følgende medlemmer:

Ole-Eirik Lerøy Utvalgsleder

Bjarne Haagensen Nestleder

Agathe Thorbjørnsen

Heidi Johansen

Helge Gåsø

Torbjørn Dahl

Jan Skjærvø

Varamedlemmer

Idar Gabrielsen

Ole G. Persson

Mathilde Karlsen

Trygve Myrvang

Anne Beth Skrede

Aase Lone

Funksjonstiden for EFF er perioder på to år og det sittende utvalgs mandat utløp 1. januar 2000.

Administrerende direktør er Dag Eivind Opstad.

Fiskeridepartementet deltar som observatør i utvalgets møter, i 1999 representert ved ekspedisjonssjef Magnor Nerheim.

Ved utgangen av det 20. århundre oppnådde Norge status som verdens største sjømateksportør målt i verdi (kilde: Verdens matvareorganisasjon FAO).

I 1999 ble det eksportert sjømat fra Norge til en verdi av rundt 30 milliarder kroner. Norsk fiskeri- og havbruksnæring kan dermed se tilbake på en uavbrutt økning av sjømateksporten på hele 90-tallet. Samtidig har nærmest alt av subsidier blitt fjernet og lønnsomheten har økt for store deler av næringen. Fiskeri- og havbruksnæringen er den største eksportnæring i Norge nest etter olje.

1999 ble et historisk godt år for oppdrettsnæringen, med en sterk utvikling i eksporten, gode priser og derved god fortjeneste både for laks og ørret. Den tradisjonelle delen av næringen opplevde imidlertid en svak tilbakegang for første gang på 90-tallet.

Gjennom Eksportutvalget for fisk (EFF) har fiskeri- og havbruksnæringen investert nesten 300 millioner kroner i ulike markedsaktiviteter i 1999; alt fra konsumentrettede markedstiltak, til utarbeidelse av analyser, påvirkning av handelsbetingelser og holdningsskaping i opinionen. Dette er den høyeste investering noensinne i felles markedstiltak.

Markedsutviklingen

Økt eksport av laks og ørret samt en økning i eksporten til markeder utenfor EU, er to sentrale forklaringer på økningen i sjømateksporten i 1999. I alt ble det eksportert Norsk Sjømat til en verdi av 29,8 milliarder kroner. Det er en økning på 6 prosent i forhold til 1998. Målt i mengde ble det eksportert 2,08 millioner tonn sjømat i 1999, en økning på 6,7 prosent sammenlignet med året før.

1999 blir det eneste året på 90-tallet hvor det er registrert en tilbakegang i eksportverdi for den tradisjonelle delen av fiskerinæringen. Redusert tilgang på hvitfisk, skjerpet konkurranse og en halvering av eksporten til Brasil som følge av tilbakegangen i den nasjonale økonomien, er noen av forklaringene.

Utviklingen i internasjonal økonomi er stadig en viktig faktor for suksess. Mens næringen har slitt i Brasil, har den hatt fremgang i Asia. Den økte kjøpekraften i det meste av Asia gir nye muligheter. Også Øst-Europa vil få økt betydning i det neste tiåret. Noe av markedsposisjonen for Norsk Laks i USA er også gjenvunnet i løpet av 1999.

Spesielt to markeder peker seg ut som vekstmarkeder i 1999; Japan og USA. I løpet av beretningsåret økte eksporten til Japan med 57 prosent, fra 2,8 milliarder kroner i 1998 til 4,4 milliarder kroner i 1999. Aldri har eksportverdien av Norsk Sjømat til et enkeltmarked vært så høy. Hovedproduktene er makrell, laks og ørret.

Til USA økte eksportverdien med 35 prosent, til 1,35 milliarder kroner. Det er først og fremst eksporten av fersk laksefilet som har bidratt mest til økningen, mens frossen torskefilet fortsatt er det viktigste produktet målt i verdi.

I tillegg til Japan viste også de øvrige markedene i Øst-Asia kraftig vekst. I løpet av fjoråret ble det eksportert Norsk Sjømat til denne regionen for en verdi av 1 milliard kroner. Det er en økning på 57 prosent sammenlignet med 1998. De største markedene i regionen er Taiwan, Hong Kong og Kina. Men også Sør-Korea og Thailand har en positiv og lovende utvikling.

EU er fortsatt, samlet sett, det viktigste markedet for sjømat fra Norge. I fjor ble det eksportert Norsk Sjømat til markedene i EU til en verdi av 18,2 milliarder kroner, - en økning på nær 2 prosent. Dette viser at store deler av økningen i eksporten av sjømat fra Norge har vært til markeder utenfor EU. Eksportverdien til mange av de viktigste markedene i EU viser en nedgang fra året før, men en økning av eksportverdien til Portugal på 35 prosent er imidlertid med på å gi en liten økning til EU totalt.

I 1999 ble det eksportert laks og ørret til en verdi av over 12 milliarder kroner. Eksporten av lakseprodukter utgjorde alene en verdi av 10,8 milliarder kroner, - en økning på 23 prosent. Eksporten av fersk laks representerte en verdi på 7,1 milliarder kroner. Det er en økning både i mengde og verdi på 14,2 prosent. Den sterkeste veksten fikk vi i eksporten av fersk og frossen laksefilet med henholdsvis 52 prosent og 48 prosent sammenlignet med 1998.

Det var en meget sterk utvikling i eksporten av ørret. I kvantum økte eksporten med 19 prosent mens prisen økte med 25 prosent. Dette ga en økning i eksportverdien på 48 prosent noe som resulterte i svært god lønnsomhet i denne delen av næringen. Japan er det klart viktigste markedet for frossen ørret.

Eksportverdien av produkter av de tradisjonelle hvitfiskartene som torsk, sei og hyse ble redusert i 1999. Reduksjonen gjelder både filetprodukter og konvensjonelle produkter som klippfisk, tørrfisk og saltfisk, og skyldes i hovedsak mindre fisk til eksport. Verdien av klippfiskeksporten fra Norge ble i fjor redusert med 14 prosent. Brasil har tidligere vært det viktigste markedet for klippfisk fra Norge, men på grunn av devalueringen på nyåret ble klippfiskeksporten til Brasil i 1999 halvert i forhold til året før.

Norge eksporterte mer sild og makrell til redusert pris i 1999 enn i 1998. Målt i mengde økte eksporten av makrell med over 20 prosent fra året før, samtidig som verdien av den samme eksporten ble redusert med 4,5 prosent. Unntaket er eksporten av makrell til Japan der verdiøkningen var på over 12 prosent. I alt ble det eksportert Norsk Sild og Makrell til en verdi av over 3,8 milliarder kroner i 1999. I fjor ble det også for første gang på flere år eksportert Norsk Lodde til Japan.

I 1999 ble det eksportert reker fra Norge til en verdi av totalt 1,3 milliarder kroner. Det er en økning på 22 prosent. Eksporten av frosne pillede reker utgjorde 862 millioner kroner, en økning på 5,5 prosent fra året før. Storbritannia er det viktigste markedet for Norske Reker.

Bak den positive utviklingen i sjømateksporten ligger det en stor felles innsats fra alle deler av fiskeri- og havbruksnæringen. Men 1999 har likevel i første rekke vært oppdrettsnæringens år. Det er ingen tilfeldighet at næringen kan se tilbake på sammenhengende vekst gjennom hele 90-tallet. Norsk fiskeri- og havbruksnæring har, handelshindringer til tross, vist sterk konkurransedyktighet. Den har satset målbevisst på forskning og utvikling, og søkt etter nye produkter og markeder samtidig som den har tatt vare på de lange tradisjonene som viktige deler av næringen er bygd på.

For å dempe uheldige virkninger av svingningene i internasjonal økonomi er det viktig å holde fokus på nødvendigheten av gode handelsavtaler med de norske eksportmarkedene. Det er avgjørende at en eksportavhengig norsk fiskeri- og havbruksnæring sikres tilstrekkelig forutsigbarhet til å kunne utvikle seg videre som sentral nasjonal verdiskaper.

Markedsføring

Siden etableringen av EFF har det vært en sterk økning i budsjettene til felles markedsføring. Spesielt var økningen i 1997 og 1998 betydelig. Dette har stilt store krav til organisasjonen. Resultatene av markedsarbeidet i 1999 er delvis dokumentert gjennom evalueringsrapporter i de ulike bransjene.

Regnskapet viser at det ble investert 232 millioner kroner i markedsføring i 25 markeder. Det ble gjennomført om lag 400 aktiviteter, alt fra ressurskrevende kokkeprogrammer til enkelte prosjekter av mindre økonomisk størrelse. Aldri har aktivitetsnivået i EFF regi vært høyere.

I dette inngår generisk markedsføring av «Salmon» i EU. Avtalen har et årlig minstebudsjett på 50 millioner kroner. EFF administrerer, planlegger, gjennomfører og kontrollerer markedsføringsprogrammene for «Salmon» i EU. Dette innebærer også administrasjonen og sekretariatfunksjonen for den nyopprettede generiske komiteen for laks, Generic Marketing Committee.

De økte inntektene for laks har medført nye muligheter for investeringer utenfor EU-markedet. Satsingen i USA, Japan og Kina er trappet opp. I 1998, hvor annen halvdel av året viste kraftig nedgang i de asiatiske økonomiene, valgte Utvalget å gjennomføre de planlagte investeringer med en forventning om en snarlig restituering av den asiatiske økonomien. Denne satsing viste seg å være fornuftig. Både eksportverdi og mengde ble fordoblet fra 1998 til 1999.

Programmene i Russland ble i andre halvår 1998 sterkt amputert som følge av devalueringen i august, og det ble ikke funnet tilrådelig å gjennomføre planene, verken for laks eller pelagisk fisk. Denne beslutningen virket også riktig, sett i lys av at eksporten til Russland ble volummessig opprettholdt i 1999, mens verdien nesten ble halvert.

Kvotesituasjonen for hvitfiskartene, med 20 prosent kutt i 1999 både for Russland og Norge, medførte kursendringer i markedsføringen. De vedtatte programmene ble lagt noe om, og det ble satset mer på å presentere og markedsføre hvitfisk som et enda mer eksklusivt produkt.

Den sterke økningen i investeringene i markedsføring og krav om bedre evaluering og synliggjøring av resultatene stiller nye krav til markedsarbeidet. Dette resulterte i et arbeid med å utvikle planer med en lengre horisont enn tidligere. I 1999 ble det derfor utviklet nye treårs planer for markedsføringen. Disse planene ble utviklet i og behandlet av de ulike markedsgruppene og omfatter de viktigste fiskeslag og markeder.

Utvalget har også lagt vekt på å utvikle et tettere samarbeide mellom EFF og den enkelte eksportør i forbindelse med gjennomføring av markedskampanjer. I 1999 ble det, som en prøveordning, utviklet egne retningslinjer for kampanjetilpasning for laks i detaljistleddet. Dette vil bli iverksatt i år 2000.’

Satsing på Sentral- og Øst-Europa

De sentrale og østlige deler av Europa har blitt stadig viktigere for norsk fiskerinæring i løpet av 1990-årene. På grunn av EUs planer om utvidelse østover, vil de konkurransemessige vilkårene for norsk fiskerinæring kunne bli vesentlig endret til de land som evt. blir tilsluttet EU.

Dette er en region hvor fiskerinæringa historisk sett har liten erfaring og kunnskap om. I 1999 utviklet derfor EFF en egen «Regionplan for Sentral- og Øst-Europa». Denne planen gir klare føringer for arbeidet i EFF. Samtidig som den er viktig for å klargjøre prioriteringene internt i EFF, viser den også omgivelsene hva de kan forvente av EFF i regionen. Planen synliggjør også en del sentrale problemstillinger knyttet bl.a. til handelsbetingelser som EFF ikke kan ta ansvaret for alene.

I regionplanen er søkelyset hovedsaklig rettet mot Russland, Polen, Baltikum, Tsjekkia og Ukraina, som samlet har 250 millioner innbyggere.

For EFF er dette en utvikling av en arbeidsform der man legger et regionalt perspektiv til grunn for prioritering av innsats og ressurser. Arbeidet blir utviklet og gjennomført i nær dialog med aktører i bransjen som har særskilt interesse for denne regionen.

Dersom vi når de mål som er satt for denne planen, vil denne arbeidsformen danne skole for hvordan vi vil arbeide i en del andre regioner.

Nye arter

Det er en sterk økning i interessen for oppdrett og/eller oppforing av nye arter; blåskjell, kamskjell, flekksteinbit, torsk, kråkeboller m.v. Dette har resultert i en sterk økning i antall henvendelser fra ulike aktører som ønsker vår medvirkning.

I en dialog med Norges forskningsråd (NFR) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), ble vi enige om å utvikle et samarbeid på dette området. Konkret har dette resultert i at vi samfinansierer en egen stilling som markedssjef for nye arter i EFF. Videre har vi knyttet til oss ressurspersoner innen de ulike artsområdene, og det er utviklet en egen handlingsplan. Dette danner et godt grunnlag for å utvikle strategier og prioriteringer for de ulike artene. Videre har EFF ansatt en egen stipendiat som skal arbeide full tid med røye. Denne stillingen er initiert og finansiert av Norske Fiskeoppdretteres Forening og Landelsutvalget for Nord-Norge.

EFF har deltatt i en rekke bransjemøter og arrangert egne møter og seminarer der ulike sider ved nye arter er blitt belyst.

Hjemmemarkedet

I hjemmemarkedet – kanskje vårt viktigste marked – investerte vi i 1999 vel 13,7 millioner kroner i markedsføring i 1999. Med et markedsbudsjett for 1999 på vel 12 millioner kroner for opplysningsvirksomhet om sjømat i Norge, valgte EFF i det vesentlige å konsentrere investeringene om fortsettelse av to større prosjekter, ved siden av løpende PR og en del sesongtilknyttede aktiviteter. «Det finnes en fisk som passer for deg» er en i norsk målestokk omfattende annonsekampanje rettet mot personer i alderen 25 - 38 år, barnefamilier inklusive, som ble videreført i utvidet form i 1999. «Fisk i 100» er et løft fra en samlet norsk fiskerinæring for å få norsk ungdom til oftere å velge sjømat. Prosjektet er rettet mot niendeklassinger gjennom deres lærere i heimkunnskap. I 1999 ble omfanget økt fra å omfatte 20 000 til 30 000 elever.

Eksportutvalget har hatt ansvaret for det norske markedet siden 1994. Utvalgets markedsaktiviteter i Norge i 1999 representerer andre trinn i en 3-årig handlingsplan med den overordnede målsetting å «drive opplysende virksomhet overfor norske forbrukere slik at totalforbruket av fisk og skalldyr øker på kort og lang sikt». Kvantitativt var målet satt til å øke totalforbruket av sjømat med 10 prosent fra 72 500 tonn i 1996 til 80 000 tonn i 2000.

I 1999 ble sjømatforbruket registrert til 81 200. Dette fremgår av den statistikken GfK utfører for EFF. Undersøkelsen registerer norske husholdningers forbruk av sjømat, kjøtt og fjærkre, og bygger på omfattende kartlegging av forbruket i 1500 private husholdninger over hele landet.

I 1999 besluttet EFF å ta et medansvar for å utvikle markedet for småkval i Norge. I første rekke vil dette være et samarbeid med «Reklameutvalget for småkvalkjøtt». Utvalget har ikke tenkt til, og vil heller ikke komme til, å bruke egne midler til dette arbeidet; det forutsettes at det blir tilført egne midler, eventuelt i form av en frivillig innbetaling fra de som arbeider med kval.

I beretningsåret har EFF fortsatt arbeidet med å bidra til å skape et mer riktig bilde av fiskerinæringen i den norske opinionen, i første rekke gjennom et mer aktivt forhold til pressen.

Informasjon

Både i den generelle virksomheten og i markedsarbeidet står informasjons- og PR-aktiviteter sentralt. I dette inngår målrettet og hyppig kontakt både med norske og utenlandske medier, både i form av aktiv bruk av pressemeldinger, pressearrangement og øvrig løpende service/pressekontakt.

EFFs eget informasjonsblad «Fisk & Marked» har som mål å gi informasjon om de ulike aktivitetene som er knyttet til arbeidet i regi av EFF. Det ble i beretningsåret gitt ut seks numre av «Fisk & Marked».

I de markedene der EFF er representert blir det også gitt ut egne nyhetsbrev med informasjon om kampanjer og markedsaktiviteter. Målgrupper er primært aktører i handelen og mediene.

Etter oppfordring fra organisasjonene i næringen har EFF påtatt seg ansvaret for utarbeiding av en felles operativ plan for kriseberedskap og krisehåndtering for norsk fiskerinæring. Målet har vært å sikre næringen konkurransefortrinn og økt lønnsomhet samt sikre norsk profil og Norsk Sjømat som et attraktivt varemerke. Første del av dette arbeidet – en felles plan for kriseberedskap og -håndtering – ble gjennomført og implementert høsten 1999. Planen beskriver rutiner for håndtering av potensielle kriser som kan ramme næringen innenfor tre hovedområder; matsikkerhet, miljø, og politiske og økonomiske forhold.

Våren 1998 kunne EFF åpne egne websider på Internett med adresse www.seafood.no Hjemmesiden inneholder i første rekke aktuell informasjon fra EFF i form av pressemeldinger, «Månedens fisk» og offentlig statistikk knyttet til sjømateksporten fra Norge.

I utviklingen av internettsidene inngår også forberedelsen av et system som gjør det mulig å legge ut/innhente oppdatert statistikk og informasjon om handelsforhold knyttet til markedsadgang. Dette er informasjon som vil være adgangsbegrenset og kun tilgjengelig for aktørene i næringen. Denne informasjonstilgangen ble tilbudt aktørene i 1999.

EFF har i beretningsåret også arbeidet målrettet overfor mediene, blant annet gjennom hyppig pressekontakt og tilrettelegging av reiser for norsk fiskeripresse til markeder som Polen, Russland, Kina og Portugal. Pressereisene har både hatt som mål å presentere konkrete markedsaktiviteter, og å gjøre mediene generelt bedre kjent med de forholdene som preger sentrale eksportmarkeder for Norsk Sjømat.

I tillegg har det som del av PR-aktivitetene tilknyttet markedsføringen vært gjennomført flere pressereiser til Norge for utenlandske journalister. I PR-arbeidet tilknyttet kampanjene inngår også forskjellige faglige/sosiale arrangementer.

Forholdet til norsk presse må for øvrig beskrives som godt, med hyppig og positiv kontakt.

Ny profil

Høsten 1999 ble et nytt profilprogram for Norsk Sjømat, inklusiv ny logo, presentert. Med det ble et arbeid som startet opp våren 1997 avsluttet.

For å få til en best mulig markedskommunikasjon må det være sammenheng mellom forskjellige virkemidler i forskjellige land og for forskjellige produkter. Med en felles profil forsterker tiltakene hverandre slik at man får mer ut av innsatsen. Det gjelder både fellesmarkedsføringen i regi av Eksportutvalget for fisk, og det markedsarbeidet som næringsaktørene gjennomfører hver for seg.

Behovet for en mer enhetlig profilering av Norsk Sjømat har lenge vært etterlyst, både fra næringen selv og fra markedene. I utviklingen av det nye profilprogrammet, var målsettingen å gi Norsk Sjømat en klarere og sterkere posisjon i internasjonale markeder:

• Norsk Sjømat blir til i rent, kaldt vann

• Norsk Sjømat er fanget eller dyrket av fagfolk med lange tradisjoner

• Norsk Sjømat er en fornybar ressurs, forvaltet på en bærekraftig og miljøvennlig måte

Arbeidet med det nye profilprogrammet har tatt utgangspunkt i de tre logoene som hittil har vært benyttet: «Norsk Laks»-logoen, «Unidos»-logoen og «Seafood from Norway»-logoen. Disse vil bli faset ut i løpet av år 2000. Det nye profilprogrammet bygger på omfattende testing både i næringen nasjonalt og mot konsumenter i flere markeder internasjonalt.

Profilprogrammet var ferdig utviklet våren 1999. Men Utvalget la stor vekt på å introdusere og teste profilprogrammet i de ulike markedsgruppene før det ble endelig vedtatt. Tilbakemeldingene fra markedsgruppene var gode, og programmet ble vedtatt innført høsten 1999.

Markedsadgang

Siden opprettelsen i 1991 har EFF vært involvert i saker som berører markedsadgang for norsk fiskerinæring; informasjon om handelshindre til næringsaktører og myndigheter, utredninger og påvirkning. Mange av oppgavene har vært relatert til EFFs lovpålagte rolle som rådgivende organ for Fiskeridepartementet. EFF har også brukt vesentlige ressurser til å bistå andre myndighetsorganer og næringsorganisasjoner, samt til å informere næringsaktørene.

EFF har formulert følgende overordnede målsetting for arbeidet med markedsadgang: «EFF skal arbeide for at norsk fiskerinæring får forbedret markedsadgang til sentrale markeder. Myndighetene, næringsorganisasjonene og næringen for øvrig skal oppfatte EFFs arbeide på saksområdet som en god investering.».

EFFs involvering i markedsadgang har klare begrensninger. En rekke saker som berører markedsadgang vil åpenbart ligge innenfor myndighetenes ansvarsområde, mens andre vil ha en næringspolitisk karakter som gjør disse til næringsorganisasjonenes ansvar. Dette er en krevende balansegang som krever god kommunikasjon med myndighetene og næringsorganisasjonene.

Styringsgruppen for markedsadgang har således vært en viktig arena der næringsorganisasjonene, representanter for Fiskeridepartementet og Eksportutvalget har drøftet og utvekslet informasjon om pågående prosesser.

Som følge av avgrensninger i forhold til omgivelsene, har EFF lagt særlig vekt på å fremskaffe kunnskaper og informasjon om markedsadgang. Det er utviklet en database som sikrer at nærmest all relevant informasjon om handelsbetingelser for norske fiskeprodukter finnes. Dette er gjort både for å få et høyt nivå på kvaliteten av denne informasjonen, og for å gjøre arbeidet enklere for de som arbeider med disse spørsmål. I beretningsåret var arbeidet med å videreutvikle databasen høyt prioritert. En viktig årsaken til det er at databasen utgjør et sentralt element for EFFs rådgivning i forbindelse med den kommende WTO-runden.

Forvaltningsoppgaver

EFF er et forvaltningsorgan som skal ivareta oppgaver i henhold til Lov om regulering av fisk og fiskevarer av 27. april 1990, Forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer av 22. mars 1991 samt Midlertidig forskrift om særlige forhold knyttet til eksport av lakseprodukter av 1. desember 1998.

Eksempler på forvaltningsoppgaver er rådgivning til Fiskeridepartementet og sentrale myndigheter forøvrig, rådgivning til næringsaktører og godkjenning av eksportører. I tillegg til disse oppgavene kommer høringssaker og håndheving av forskrifter.

Ivaretakelsen av forvaltningsoppgaver ved EFF skjer i dag gjennom aktiviteter i administrasjonen, ved avdeling for analyse og utredning samt ved avdelingen for markedsadgang. I tillegg har Fiskeridirektoratet utført kontrolloppgaver som EFF har finansiert. Dette ut fra at Fiskeridirektoratet har den beste kompetansen til å ivareta den funksjonen.

Ved årsskiftet 1999/2000 var det registrert 483 godkjente norske eksportører av sjømat.

Statistikk og analyse

EFF har siden opprettelsen arbeidet målbevisst for å bearbeide og formidle markedsinformasjon til norsk fiskerinæring. Målsettingen er at EFF gjennom dette arbeidet skal tilrettelegge og sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for fiskerinæringen, næringens organisasjoner, myndighetene og virksomheten internt i EFF.

De første årene var arbeidet organisert som et prosjekt i regi av EFF. I 1998 ble prosjektet etablert som en egen avdeling i EFF. For å oppnå målsettingen har det blitt satset på to hovedaktiviteter - statistikk og markedsanalyser.

Arbeidet med å etablere et system for markedsovervåking ble igangsatt i 1998. Dette systemet ble videreutviklet i 1999 og formidler nå månedlig markedsinformasjon til næringen ved bruk av elektronisk post og Internett. I tillegg blir det hver fjerde måned utgitt trykte rapporter om markedssituasjonen.

Formidling av norsk og internasjonal statistikk, videre systemutvikling for markedsovervåking og presentasjoner av markedsanalyser vil være prioriterte arbeidsområder også i tiden fremover.

I beretningsåret er det gjennomført en rekke temamøter/konferanser i regi av EFF, eller i samarbeid med andre. Vi har også deltatt som foredragsholdere på en rekke andre konferanser. Arrangementer i regi av næringen er gitt prioritet.

Utvalget har også produsert en rekke rapporter, alene eller i samarbeid med andre, i tillegg til de faste publikasjoner som måneds- og ukestatistikken.

Samarbeid med andre organisasjoner

Eksportutvalget har berøringspunkter med en lang rekke organisasjoner, private som offentlige. EFF har et spesielt tett samarbeid med næringens organisasjoner. Samarbeidet har kommet til uttrykk i flere konkrete tiltak, bl.a. et eget fiskeriseminar for Utenrikstjenesten i Ålesund i august 1999, medvirkning under næringsorganisasjonenes årskonferanser, samarbeide om faglige konferanser m.v.

Samarbeidet med næringsorganisasjonene har vært godt, noe som også har vært en forutsetning for å arbeide effektivt med de ulike sakene. Særlig omfattende har kontakten vært med Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF), Fiskerinæringens Landsforening (FNL), Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), Unidos, Norges Fiskarlag, Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag.

I forhold til myndighetene har kontakten med Fiskeridepartementet vært mest utstrakt. Men blant annet gjennom det regjeringsoppnevnte «Samordningsutvalg for Eksportfremme og Internasjonalisering» har det også i 1999, under ledelse av Utenriksdepartementet, vært utvidet kontakt mellom de deltagende parter: Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Norges Eksportråd, Norges Turistråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Eksportutvalget for fisk.

I forbindelse med gjennomføring av ulike analyser har vi hatt stor nytte av å trekke veksler på den kompetansen og innsikten som besittes i ulike miljøer; alt fra forskere ved Norges Fiskerihøgskole, Norges Handelshøgskole og Fiskeriforskning, til banker, aktive næringsaktører, ansatte i næringsorganisasjonene, Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, og det øvrige virkemiddelapparat som hver på sin måte har bidratt i arbeidet. De samarbeidsrelasjoner som er skapt har vært svært viktige for å sikre at det arbeidet som utføres, i EFF eller andre steder, har relevans for næringen; at det er de sentrale problemstillinger som vies oppmerksomhet.

Utvalget vil rette en takk til disse for et godt samarbeid.

De siste årene har vi utviklet en nærmere dialog og samarbeid med de norske utenriksstasjonene. Dette samarbeidet har vært viktig. De fleste av våre utsendinger er stasjonert hos, og formelt ansatt i, den norske utenrikstjenesten. Samarbeidet med de ulike stasjonene har fungert godt. I tillegg til den støtten som gis til våre utsendinger, opplever vi også god støtte til våre aktiviteter der vi ikke har egne medarbeidere. Mange stasjoner har også tatt initiativ til ulike arrangementer for profilering av sjømat alene eller sammen med andre norske produkter.

Utvalget vil rette en takk for det gode samarbeidet.

Økonomi

Utvalgets virksomhet finansieres av fiskerinæringen gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. I tillegg medvirker flere samarbeidspartnere (fiskesalgslagene, Fiskeridepartementet, Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, flere banker m.v.) både faglig og finansielt til egne utredninger/analyser, markedsføringstiltak ovenfor spesielle målgrupper m.v.

Inntektene var på 334 millioner kroner i 1999, om lag 30 millioner kroner høyere enn budsjettert. Hovedårsaken var den uventede sterke utviklingen i lakseeksporten til EU i andre halvår.

Investeringene i markedsaktiviteter økte med 48 millioner kroner, fra 210 millioner i 1998 til 258 millioner kroner i 1999. Av dette utgjorde økningen i markedsføring 43 millioner. Driftsutgiftene økte med 5,8 millioner, fra 28,2 til 34,1 millioner, noe som førte til at samlet investering i regi av EFF i 1999 ble 292 millioner. Inkludert finansinntekter ga det et overskudd på 51,2 millioner kroner, som foreslås overført til anvendelse i senere regnskapsår.

Det er flere årsaker til at vi fikk et overskudd på 51 millioner kroner: Inntjeningen ble høyere enn budsjettert, forutsetninger for noen programmer endret seg og ble avlyst eller utsatt, og iverksettelsen av det nye profilprogrammet ble vedtatt sent på året, noe som førte til at planlagt ny produksjon av ulikt materiell ble utsatt. Administrasjonen fikk også kapasitetsmessige problemer med å følge opp de sterke ambisjoner vi hadde i noen markeder, særlig i nye markeder hvor innsatsen bak hver investert krone er vesentlig høyere enn i etablerte markeder. Dette er en erfaring Utvalget vil bygge på i planlegging av de fremtidige investeringene.

Utvalget vil understreke at det legges til grunn at det ikke skal bygges opp egenkapital i særlig grad utover det som tilsvarer 3–4 måneders drift. Den egenkapital som nå er bygd opp i Eksportutvalget gir gode muligheter for en enda sterkere innsats i utvalgte markeder. Dette er lagt til grunn for budsjett i år 2000, hvor det tas sikte på å bygge ned egenkapitalen. Etter Utvalgets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 1999 er satt opp under denne forutsetningen.

Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

Det er ikke foretatt vesentlige endringer i den interne organiseringen i EFF. Likeså er det ikke foretatt noen endringer i Eksportutvalgets formelle relasjoner til samarbeidspartnere eller andre.

I regi av Eksportutvalget er det opprettet åtte styrings-/markedsgrupper, hvor ca. 80 personer, i all hovedsak aktive næringsaktører, er nært knyttet til arbeidet i Eksportutvalget.

Alle organisasjoner i fiskerinæringen er representert i disse markedsgruppene. I tillegg er det etablert flere ressursgrupper hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere deltar aktivt i utredninger, planprosesser m.v.

Utvalget vil rette en stor takk til deltagerne for innsatsen som legges ned i disse gruppene. De representerer en viktig kunnskapsbase og utgjør et stort aktivum i Eksportutvalgets arbeide.

At disse gruppene brukes aktivt, kan synlig-gjøres ved det faktum at det ble gjennomført 25 møter i disse gruppene i 1999. En slik involvering er ressurskrevende, men en nødvendighet for å sikre at de markedsinvesteringer som skjer i regi av EFF har en god forankring i bransjen.

Den sterke veksten i Eksportutvalgets budsjetter har stilt store krav til de ansatte - hjemme som ved våre åtte markedskontorer i våre viktigste markeder.

For å følge opp de økte budsjettene har det siden 1997 vært gjennomført en viss økning av EFFs administrasjon. Økningen har først og fremst skjedd ved markedskontorene. Det er etablert et nytt kontor; i Kina. Dessuten har sju av åtte kontor nå fått på plass lokalt ansatte sekretærer. Etableringen av det siste kontoret, og at de øvrige markedskontorene etter hvert har funnet sin form, representerer en styrking av markedsapparatet.

Ved hovedkontoret har prosjektmedarbeiderne ved «infoprosjektet» fått fast tilsetting, og utgjør nå avdeling for statistikk og analyse. Administrasjonen er styrket med personalsjef, administrasjonssekretær og bibliotekar.

Presset på organisasjonen er fortsatt stort. I en vekstfase er det en utfordring å håndtere både løpende driftsoppgaver, og å utvikle de system og rutiner som kreves i en voksende organisasjon. Utvalget har derfor funnet det hensiktsmessig å definere to prosjektstillinger, en innenfor markedsføring og en innenfor markedsadgang.

Sykefraværet i EFF var på totalt 236 dager i 1999 og utgjorde 1,6 prosent av total arbeidstid. EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt. Det finnes treningstilbud for ansatte, fysioterapeut har hjulpet den enkelte medarbeider med tilrettelegging av arbeidsplassen og det er gjort organisatoriske endringer som medfører at ingen lengre sitter med ensidige arbeidsoppgaver. Det er også iverksatt et prosjekt for å utvikle stillingsbeskrivelser, noe som forventes å bidra positivt til det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det har ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader i løpet av beretningsåret.

Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer. Det ble ved utløpet av 1999 satt i gang en arbeidsmiljøundersøkelse i bedriften som skal sluttføres i løpet av 2000.

Det rettes en takk til de ansatte for god innsats i 1999.

Det ytre miljøet EFFs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet.

1.1.2 Økonomi

1.1.2.1 Resultatregnskap

Det er ikke overført midler fra tidligere utvalg i 1999. Det er Fiskeridepartementets ansvar å se til at vedtaket om å overføre midlene til EFF blir gjennomført.

EFF holder Fiskeridepartementet løpende orientert.

1.1.2.2 Kontantstrømanalyse

1.2 Utvalgets Beretning 2000

1.2.1 Utvalgets virksomhet og sammensetning

Utvalgsleder Ole-Eirik Lerøy

Nestleder Bjarne Haagensen

Medlemmer

Agathe Thorbjørnsen, Berit A. Hanssen, Helge Gåsø, Torbjørn Dahl , Jan Skjærvø

Personlige varamedlemmer

Keith Elliott (for Ole-Eirik Lerøy),Tove Sleipnes, (for Bjarne Haagensen), Benedicte Nielsen, (for Agathe Thorbjørnsen), Gunn M. Nilsen, (for Berit A. Hanssen), Lisbeth Berg-Hansen (for Helge Gåsø), Diana Montes (for Torbjørn Dahl), Trygve Myrvang (for Jan Skjærvø),

Fiskeridepartementet besluttet 3. august 2000 at Diana Montes og Torbjørn Dahl skulle bytte posisjon i Utvalget. Siden denne dato har Torbjørn Dahl vært fast medlem i Utvalget, med Diana Montes som personlig vararepresentant. Eksportutvalgets administrerende direktør siden etableringen i 1991, Dag Eivind Opstad, sa opp sin stilling 30. mai 2000. Opstad gjorde dette for å gå over i annen lederstilling innen fiskerinæringen. Ny administrerende direktør fra 25. september 2000 ble Svein Berg, som kom fra stillingen som direktør for informasjon, strategi og forretningsutvikling i Norway Seafoods ASA.

Utvalget vil benytte anledningen til å takke Dag Eivind Opstad for en meget god og betydningsfull innsats for EFF og norsk fiskeri- og havbruksnæring i den tiden han har sittet som administrerende direktør.

Fiskeridepartementet deltar som observatør i Utvalgets møter, i 2000 representert ved ekspedisjonssjef Magnor Nerheim.

Eksportutvalget for fisk (EFF) er norsk fiskeri-og havbruksnærings felles organisasjon for utvikling av nye og etablerte markeder, og arbeider for at Norge skal bli den globalt ledende og foretrukne leverandør av sjømat.

Arbeidet omfatter aktiviteter innenfor områdene felles markedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang og PR/informasjon. EFF er opprettet av Fiskeridepartementet i samsvar med regelverk for eksport av fisk og fiskevarer, og finansieres primært gjennom en eksportavgift.

EFF har hovedkontor i Tromsø og utekontor i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo) og Kina (Beijing og Hong Kong).

Markedsutviklingen

Veksten i sjømateksporten fortsatte også i 2000. Det har dermed vært en uavbrutt realvekst i eksporten av Norsk Sjømat siden 1990.

Hovedsakelig er det laks, sild og makrell som har bidratt til den økte eksporten i 2000. I alt ble det eksportert sjømat for 31,4 milliarder kroner. Det var en økning på 5,3 prosent fra fjoråret. Målt i mengde ble det eksportert 2,1 millioner tonn i 2000, en økning på 2,8 prosent fra 1999.

I 2000 økte eksportverdien av villfanget fisk med 2 prosent, og snudde dermed den negative utviklingen fra året før. I samme periode økte eksportverdien av oppdrettet laks og ørret med 10 prosent, hovedsakelig som følge av økt eksport til EU og Sørøst-Asia. Utviklingen i internasjonal økonomi er viktig for den positive utviklingen i eksporten.

EU er fortsatt, samlet sett, det viktigste marked for Norsk Sjømat, men i løpet av de siste ti årene har EUs andel av norsk sjømateksport blitt redusert med 16 prosentpoeng. I tillegg til en eksportøkning til EU-landene Sverige og Danmark, hvor en stor andel av produktene selges videre internt i EU, har særlig Russland og Ukraina hatt positiv vekst i 2000.

En annen region med sterk vekst er Asia unntatt Japan. Eksportøkningen til denne regionen var på 39 prosent, noe som ga en samlet eksport på 1,4 milliarder kroner. Samtidig har internasjonal konkurranse på lakse- og ørretmarkedene medført redusert eksport til Japan på omlag 200 millioner kroner.

I 2000 ble det eksportert laks og ørret for 13,2 milliarder kroner, en økning på vel 10 prosent fra 1999. Eksportverdien av fersk laks sto alene for 8,5 milliarder kroner, som er en økning på vel 19 prosent. Eksportverdien av fryst ørret ble redusert med 25 prosent, til 920 millioner kroner.

Eksportverdien av produkter fra de tradisjonelle hvitfiskartene ble samlet redusert med 5 prosent, til 9 milliarder kroner. Eksporten av klippfisk og tørrfisk økte, mens eksporten av saltfisk og fersk og fryst filet ble redusert.

Det ble eksportert pelagisk fisk for 5,7 milliarder kroner i 2000. Dette var en økning på 14 prosent fra året før. Samtidig økte mengden med 5 prosent, til 1,1 millioner tonn.

Rekeeksporten fra Norge økte i 2000 med 16 prosent, til 1,5 milliard kroner. Vårt viktigste rekeprodukt, pillede fryste reker, hadde en reduksjon i eksportverdien på 3 prosent, til 275 millioner kroner.

Markedsføring

I 2000 investerte EFF totalt 342 millioner kroner i markedsføring av Norsk Sjømat ute og hjemme. Dette representerer en økning på 44 prosent fra året før.

Også i forhold til aktivitetsomfanget representerte 2000 en ny rekord.

Totalt ble det gjennomført mer enn 600 markedsføringsprosjekter, en oppgang på ca 200 fra 1999. EFF gjennomførte markedsføringsaktiviteter i totalt 26 markeder.

I samråd med næringen er det utviklet bransjevise markedsprioriteringer og programmer med tre års horisont. 2000 var første år i disse planene, og bransjevise evalueringsrapporter vil foreligge i løpet av 2001.

I tillegg administrerer, planlegger, gjennomfører og kontrollerer EFF markedsføringsprogrammene for «Atlantisk laks» i EU. Dette innebærer også administrasjonen og sekretariatsfunksjonen for den rådgivende generiske komiteen for laks; Generic Marketing Committée1.

Ved siden av de bransjevise markedstiltakene er det gjennomført en rekke fellestiltak. EFF deltok med egne stands eller arrangementer i tilknytning til European Seafood Exposition i Brussel, ABRAS i Rio de Janeiro, JISTE i Tokyo, World Food Exhibition i Moskva, Boston Seafood Show og Nor Fishing i Trondheim.

Bransjekommunikasjon er viktig for EFF. Det har vært avholdt 18 møter i markedsgruppene, tre i den generiske komitéen for markedsføring av laks og ca 60 bedriftsbesøk, i tillegg til presentasjoner under konferanser og årsmøter i bransjen.

Markedsadgang

Innenfor feltet markedsadgang arbeider EFF som rådgiver og informasjonsleverandør overfor norske næringsaktører, for å bidra til at disse er i stand til å nyttiggjøre markedsadgangsvilkårene best mulig.

Overfor myndighetene og næringsorganisasjonene bidrar EFF som rådgiver og informasjonsleverandør, gjennom å arbeide for at disse har et best mulig faglig grunnlag for å fastsette mål, legge strategier, og handle for å sikre norsk sjømat best mulig markedsadgang.

Sentrale arbeidsområder for EFF innenfor feltet markedsadgang i beretningsåret har vært lakseavtalen med EU, de kommende WTO-forhandlingene og klippfiskeksporten til Brasil. Arbeidet har hovedvekt på rådgivning, utredninger, analyser og informasjonsformidling.

EFFs arbeid for bedre markedsadgang har klare begrensninger. En rekke saker som berører markedsadgang vil åpenbart ligge innenfor myndighetenes ansvarsområde, mens andre vil ha en næringspolitisk karakter som gjør at disse naturlig bør følges opp av næringsorganisasjonene.

Informasjon og PR

Forholdet til norsk presse må beskrives som godt. Den tette kontakten med pressen har imidlertid blitt noe redusert i siste halvdel av beretningsåret som følge av at EFF har vært uten egen informasjonssjef.

Etter anmodning fra organisasjonene i næringen har EFF tatt initiativ til å etablere en operativ markedsberedskap for norsk fiskeri- og havbruksnæring.

Arbeidet skal bidra til at næringen kan håndtere negative saker best mulig. Det forutsetter godt og nært samarbeid med organisasjoner og aktører i næringen. I 2000 er arbeidet implementert, og dette har bidratt til en god og samlet kommunikasjon fra næringen. Organisasjoner og aktører har gitt gode tilbakemeldinger på dette initiativet fra EFF.

Med utgangspunkt i EFFs nye profil ble det i oktober lansert ny design på www.seafood.no. Sidene ble videreutviklet til å inneholde nyheter, aktivitetsoversikter og informasjon om norske eksportører. I de siste to månedene av 2000 ble www.seafood.no besøkt av 22 000 personer.

EFF har gjennomført en lang rekke PR-aktiviteter i beretningsåret. Flere av arrangementene har funnet sted i tilknytning til statsbesøk og offisielle besøk i viktige markeder. Det har i tillegg vært avviklet flere arrangementer i samarbeid med utenrikstjenesten, blant annet i Brussel, Mexico City, Bratislava, Casablanca, og flere steder i Ukraina.

Generelt ga PR-aktivitetene god uttelling i profileringen av Norsk Sjømat og fiskerinæringen for øvrig.

Markedsinformasjon

Formidling av nasjonal og internasjonal fiskeristatistikk med hovedvekt på norsk handelsstatistikk, har vært en av EFFs viktigste oppgaver siden opprettelsen. I dag distribueres månedsstatistikken til mer enn 1 000 norske aktører, mens ukestatistikker for laks, ørret, makrell, sild og reker sendes til nesten 500 abonnenter.

EFF har i beretningsåret gjennomført en rekke markedsanalyser. Analysene har vært gjennomført i nært samarbeid med næringsaktører, Fiskeridepartementet, næringsorganisasjoner, Norges forskningsråd og sentrale finansinstitusjoner. Arbeidet har vært utført i samarbeid med sentrale FOU-institusjoner i inn- og utland.

Det er startet et arbeid for å integrere de ulike IT-systemene, med sikte på å effektivisere arbeidet med statistikk, tilby mottakerne en bedre service og kunne tilrettelegge for nye tjenester for norske næringsaktører.

Forvaltningsoppgaver

EFF er pålagt visse forvaltningsoppgaver i henhold til lov om regulering av fisk og fiskevarer av 27. april 1990, forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer av 22. mars 1991 samt midlertidig forskrift om særlige forhold knyttet til eksport av lakseprodukter av 1. desember 1998.

Eksempler på forvaltningsoppgaver er godkjenning av eksportører, rådgivning til Fiskeridepartementet og sentrale myndigheter for øvrig, samt ulike oppgaver knyttet til arbeidet med å sikre at lakseavtalen med EU blir overholdt. I tillegg er EFF høringsinstans i en rekke saker.

Ved årsskiftet 2000/2001 var det registrert 516 godkjente norske eksportører av sjømat.

Ny profil

EFF kunne i januar presentere et nytt felles profilprogram for Norsk Sjømat. Hensikten med den nye profilen er å styrke posisjonen for Norsk Sjømat i markedet ved å understreke det som er felles for alle produktene: At de blir til i rent og kaldt hav, at de er fanget, oppdrettet eller dyrket av fagfolk med lange tradisjoner kombinert med moderne teknologi – og at Norsk Sjømat er en fornybar ressurs, forvaltet på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Verdien av profilen og logoen avhenger i stor grad av om forbrukerne gjenkjenner den. Derfor er det avgjørende at produsenter og eksportører av Norsk Sjømat utnytter profilprogrammet.

Nye arter

Også i år 2000 har det vært en sterk interesse for oppdrett, dyrking og eller oppfôring av Nye Arter. EFF har startet arbeidet med oppbyggingen av dette nye fagområdet, og presenterte i mai en handlingsplan for Nye Arter. Denne planen tok for seg status, og klargjorde kriterier for EFFs medvirkning til fremme av Nye Arter. På denne bakgrunn ble det lagt prioriteringer for det videre arbeidet.

Samarbeidet med næringen betegnes som godt. Det er etablert tette bånd med de ulike nettverkene innen de ulike artene, og EFF forsøker å bidra til å styrke aktørenes tilknytning til disse ved å kanalisere informasjon om markeder gjennom de nettverkene som er finansiert av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Samarbeidet med SND og Norges forskningsråd innen forsknings- og utviklingsprosjekter for Nye Arter er godt.

Hjemmemarkedet

I 2000 ble det investert om lag 18 millioner kroner i markedsarbeid i Norge, som er anslått til å være det tredje største markedet for Norsk Sjømat. EFF valgte å konsentrere investeringene om fortsettelse av tidligere igangsatte tiltak, ved siden av løpende PR og sesongtilknyttede aktiviteter.

I beretningsåret bidro EFF aktivt til å markere sesongene for skrei, bacalao og lutefisk – og en stor innsats er nedlagt å beholde og utvikle den gode kontakten som er etablert med det norske kokkemiljøet og den matfaglige pressen.

Samarbeid med andre organisasjoner

EFF har et omfattende samarbeid med en lang rekke organisasjoner. Spesielt tett er samarbeidet med bransjeorganisasjonene i næringen. Samarbeidet har kommet til uttrykk gjennom flere konkrete tiltak, blant annet deltakelse av EFF på arrangementer i regi av organisasjonene. Eksempler på dette i beretningsåret er Laksedagene i regi av Norske Sjømatbedrifters Landsforening, årsmøtene til organisasjonene knyttet til Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, markedsseminarer og orienteringer om markedssituasjonen i forbindelse med prisdrøftelser. I tilknytning til disse arrangementene har EFF bidratt med faglige innlegg og utredninger.

Gjennom «Samordningsutvalg for Eksportfremme og Internasjonalisering» har det også i 2000, under ledelse av Utenriksdepartementet, vært god kontakt mellom de deltagende parter: Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Norges Eksportråd, Norges Turistråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Eksportutvalget for fisk.

I forbindelse med gjennomføring av ulike markedsanalyser har EFF hatt stor nytte av å trekke veksler på den kompetansen og innsikten som besittes i ulike fagmiljøer i Norge. Også utenlandske forsknings- og kunnskapsmiljøer blir stadig viktigere for EFF. Særlig vil vi trekke frem kontakten med amerikanske universitetsmiljøer som viktig for å utvikle bedre modeller for å evaluere effektene av felles markedsinvesteringer.

De siste årene har vi utviklet en nærmere dialog og samarbeid med de norske utenriksstasjonene. Dette samarbeidet har vært viktig. De fleste av EFFs utsendinger er samlokalisert med den norske utenrikstjenesten. Samarbeidet med de ulike stasjonene har fungert godt.

Økonomi

Utvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. I tillegg medvirker flere samarbeidspartnere (fiskesalgslagene, Fiskeridepartementet, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges forskningsråd, flere banker m.v.) både faglig og finansielt til egne utredninger/analyser, markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper m.v.

I 2000 var inntektene på 360,6 millioner kroner – om lag 20 millioner kroner høyere enn budsjettert.

Hovedårsaken var en høyere eksportverdi på laks, som ga en økning i inntekt fra eksportavgiften på 18,5 millioner kroner over budsjett.

Markedsaktivitetene økte med 114 millioner kroner, fra 258,3 millioner i 1999 til 372,3 millioner kroner i 2000. Av dette utgjorde økningen i markedsføring 105 millioner kroner.

Driftsutgiftene økte med 15 millioner, fra 34 til 49 millioner kroner. Hovedårsaken til at driftsbudsjettet økte er en økning i antall årsverk, samt at ansatte innenfor virksomhetsområdet Markedsinformasjon og innenlands markedsføring i år 2000 er ført over driftsbudsjettet.

Dette førte til at samlet investering i regi av EFF i 2000 ble 421,6 millioner kroner. Inkludert finansinntekter/-kostnader ga det et underskudd på 52,1 millioner kroner som dekkes over egenkapitalen.

Utvalget vil understreke at det ikke skal bygges opp egenkapital over tid utover det som tilsvarer 3–4 måneders drift. Som en konsekvens av dette er egenkapitalen bygd ned med 52,1 millioner kroner i 2000, og det er budsjettert med ytterligere nedbygging av egenkapitalen i 2001. Etter Utvalgets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede.

Årsregnskapet for 2000 er satt opp under denne forutsetningen.

Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

Det er ikke foretatt vesentlige endringer i den interne organiseringen i EFF. Likeså er det ikke foretatt noen endringer i Eksportutvalgets formelle relasjoner til samarbeidspartnere eller andre.

I regi av Eksportutvalget er det opprettet seks markedsgrupper, hvor mer enn 80 personer, i all hovedsak aktive næringsaktører, aktivt bidrar til EFFs markedsarbeid.

Markedsgruppene er rådgivende overfor Utvalget. I tillegg er det etablert flere ressursgrupper, hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere deltar aktivt i utredninger, planprosesser m.v. Utvalget vil rette en stor takk til deltagerne for innsatsen som legges ned i disse gruppene. De representerer en viktig kunnskapsbase og utgjør et stort aktivum i Eksportutvalgets arbeide.

Den sterke veksten i Eksportutvalgets budsjetter har stilt store krav til innsats og fleksibilitet hos de ansatte – hjemme så vel som ved våre åtte utekontor. Lakseavtalen med EU gir ekstraordinære inntekter og medfører økt aktivitet. Ni av administrasjonens 59 ansatte er ansatt på prosjektbasis for å ivareta denne aktiviteten.

Eksportutvalget har i 2000 hatt åtte traineer/stipendiater. Formålet med denne ordningen er å utvikle markedskompetanse for fiskerinæringen. Fem personer har avsluttet traineeperioden i løpet av året. Tre er ansatt i fiskeribedrifter, én har fått ansettelse i Eksportutvalget og én er gått over i ny stilling utenfor fiskerinæringen. Samtidig som stipendiatene får utviklet sin markedskompetanse, representerer de en viktig ressurs og kompetanse for EFFs markedsaktiviteter.

Sykefraværet i EFF var på totalt 241 dager i 2000 og utgjorde 0,6 prosent av total arbeidstid. EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt. Det finnes treningstilbud for ansatte, og fysioterapeut har hjulpet den enkelte medarbeider med tilrettelegging av arbeidsplassen.

1. mai 2000 flyttet organisasjonen inn i nye lokaler. Det er lagt stor vekt på en utforming av lokalene som ivaretar både fysisk og psykisk arbeidsmiljø. En brukerundersøkelse høsten 2000 dokumenterer at flyttingen har fungert positivt. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer. Det er i løpet av året etablert et arbeidsmiljøutvalg, som skal bidra til å opprettholde det positive arbeidsmiljøet.

I løpet av beretningsåret har det ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader.

Det rettes en takk til de ansatte for god innsats i 2000.

Det ytre miljøet

EFFs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet.

1.2.2 Økonomi

1.2.2.1 Resultatregnskap

1.2.2.2 Kontantstrømanalyse