4 Utdrag av årsmeldingene for Vest-Norges Fiskesalslag 1999 og 2000
4.1 Styrets Beretning for 1999
Vest-Norges Fiskesalslag driver med førstehåndsomsetning av hvitfisk og skalldyr i området Sogn og Fjordane og Hordaland. Virksomheten drives fra Måløy. Driftsåret 1999 har vært et godt drift- og omsetningsår for Vest-Norges Fiskesalslag, der vi nesten tangerte omsetningen fra rekordåret 1998. Gjennom laget ble det totalt omsatt 29.057 tonn omregnet til fersk kappet vekt, til en førstehåndsverdi av kr. 396 mill. Dette er en nedgang på 1.914 tonn eller 6,2 %. Verdien gikk ned med kr. 12,8 mill., som tilsvarer en nedgang på 3,1 % sammenlignet med rekordåret 1998. Gjennomsnittsprisen har økt med kr. 0,31 fra kr. 13,14 i 1998 til kr. 13,45 i 1999 som tilsvarer en økning på 2,4 %. Etter at en i perioden 1994 -1997 hadde en årlig omsetning på i underkant av kr. 300 mill., satte en i 1998 ny omsetningsrekord på kr. 408 mill. Omsetningen i 1999 ligger således like oppunder rekordomsetningen.
Torsk, hyse, sei, lange og brosme er tradisjonelt de viktigste fiskeslagene for laget og disse har hatt variert prisutvikling. Verdimessig har blåkveite og breiflabb også hatt stor betydning i 1999. Det er bekymringsfullt at viktige fiskeslag som torsk, kvitlange og brosme har hatt stor tilbakegang kvantumsmessig. Kvantumet av torsk gikk ned med 17,3 %, kvitlange ned med 29,6 % og brosme ned med 26,4 %.
Styret vil påpeke at en må se på årets og fjorårets omsetning som ekstraordinær og at en ikke kan forvente tilsvarende omsetning i år 2000. For det første er kvotene innenfor hvitfisk gått betydelig ned, i tillegg har det kommet signaler om at det ikke kan forventes så mye landing av utenlandsk råstoff. Brasil markedet som våre klippfiskeksportører er så avhengig av, er fortsatt vanskelig. Kjøperne i vårt distrikt kjøper også en del råstoff utenfor vårt salgslagsdistrikt for videreproduksjon. Det er de siste årene blitt oppbygd store «fryseterminaler», der fiskerne kan lande fisken og auksjonere den ut som lagersalg. I vårt lags distrikt er der bare en slik terminal, men den har svært liten kapasitet og behovet for utviding av denne - evt. en ny større fryseterminal er absolutt tilstede.
I 1999 ble det nedgang i utenlandske landinger i Salslagets distrikt. I 1999 ble det landet 4.970 tonn til en verdi av kr. 71,6 mill. Dette er en nedgang på 284 tonn i forhold til 1998. I verdi er nedgangen på kr. 12,9 mill., og gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr. 16,09 til kr. 14,41.
Landinger i utlandet av fartøy fra salgslagets distrikt økte fra 613,6 tonn til 844,2 tonn, verdien økte fra kr. 10,8 mill. til kr. 17,4 mill Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr. 17,60 til kr. 20,64.
Når en ser på omsetningsfordelingen er det gledelig at Hordaland har økt omsetningen fra kr. 24 mill. til kr. 37,4 mill. Imidlertid er potensialet større spesielt i Hordaland og det er etablert samarbeid som kan styrke omsetningen. Omsetningen i Sogn og Fjordane er gått ned fra kr. 384,9 mill. til kr. 358,6 mill., hvorav hele 295 mill. er omsatt i Vågsøy kommune.
Auksjonssamarbeidet for den mobile flåten, mellom Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag og Norges Råfisklag i Kristiansund har fungert tilfredsstillende og ført til at fiskerne har fått priser som antatt ikke ville blitt oppnådd med mindre utbudsområde.
Situasjonen på omsetningssiden har fra år til år vært varierende. Siste årene har det blitt vanskeligere å opprettholde de små fiskemottakene. Situasjonen er ikke god i deler av lagets distrikt, og spesielt gjelder dette for kystflåten. I 1999 ble det startet opp auksjon for kystfiskere. Selv om det ikke er så mange som har benyttet seg av denne salgsformen, har det hatt en prisdrivende effekt.
De strenge kravene til hygiene og bygningsmessig standard som blir stilt, har ført til at flere fiskemottak har «lagt inn årene». Selvsagt settes det krav om standard på nybygg, men eksisterende fiskemottak burde vært behandlet mer lempelig. Det er lempet på kravene til rene «pakkestasjoner».
Salslaget har i 1999 ikke bokført tap på fordringer på våre kunder.
Vest-Norges Fiskesalslag Salg AS ble opp rettet i 1996 med Kr. 500.000,- i aksjekapital. I 1999 er dette selskapet bare nyttet til omsetning av levende ål.
Det henvises til note 2 i regnskapet.
1999 ble et år med fokus på medlemskap i Norges Fiskarlag. Fiskebåtredernes Forbund mener de har for liten innflytelse i Fiskarlaget, og har kommet med krav om bedre representasjon. Hvis ikke kravene innfris, vil Fiskebåtredernes Forbund vurdere å organisere seg i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I utgangspunktet ser styret det som en klar fordel og forhandlingsstyrke om all organisering av fiskere kunne samles under en «paraply».
Under forhandlingene om en ny fiskeri-avtale for 2000 ble det enighet mellom Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet om en ny avtale på totalt kr. 30,0 mill. i føringstilskudd, en reduksjon på kr. 8,0 mill. fra året før. For 2000 er det bevilget føringstilskudd på kr. 2,1 mill. til vårt salgslag, dette er samme beløp som var bevilget for 1999.
Det var med sorg styret mottok meldingen om at styreformann Magne Vederhus døde 29.08.99. Styret fant det riktig å kalle inn til ekstraordinært representantskapsmøte for å velge ny styreformann og diverse omplasseringer i styret. Ekstraordinært Representantskapsmøte ble holdt i Bergen 16.09.99, hvor Jakob Magnar Jakobsen ble valgt til ny styreformann.
I meldingsåret er det avholdt 5 styremøter, 1 telefonstyremøte og 1 arbeidsutvalgsmøte. 65 saker er tatt opp til behandling i styret og 2 saker i arbeidsutvalget.
Reguleringer/stopp i fisket
Trålfisket etter sei
Det har i 1999 vært flere stopp/reguleringer i trålfisket etter sei, men ikke på grunn av omsetningsvansker.
Seinotfisket
Det har ikke vært stopp eller reguleringer i seinotfisket i lagets distrikt i 1999.
Melding til banklineflåten
Fartøy som vil levere iset lange og brosme i lagets distrikt i perioden 14.juni til 16.august må inngå forhåndsavtale med kjøperne.
De enkelte fisker
Kvitlangefisket
Omsetningen av iset og frossen lange i lagets distrikt for 1999 viser en betydelig nedgang. Totalt ble det omsatt 1.076 tonn kappet råfisk til en førstehåndsverdi av kr. 26,7 mill. Dette er en nedgang på 701 tonn eller 29,6 %. Omsetningsverdien gikk ned med kr. 8.9 mill. eller 25,1 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp med kr. 2,03 øre, fra kr. 14,18 til kr. 16,21 for iset lange. og ned med kr. 1,04 fra kr. 16.16 til kr. 15,11 for frossen lange.
Brosmefisket
Lagets omsetning av brosme gikk ned fra 1998 til 1999. Det ble omsatt 830,8 tonn mot 1.128,2 tonn i 1998. Dette er en nedgang på 297,4 tonn eller 26,4 %. Denne nedgangen er negativ når en ser på hvor viktig dette fiskeslaget har vært for den havgående flåten. Omsetningsverdien var på kr. 13,9 mill. i 1998. I 1999 ble omsetningen kr. 9,4 mill. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp med kr. 0,40 for iset brosme, fra kr. 10,10 i 1998 til kr. 10,51 i 1999. En oppgang på 4 %. For frossen brosme gikk gjennomsnittsprisen ned med kr. 1,63 - fra kr. 13,46 i 1998 til kr. 11,82 i 1999. En nedgang på 12,1 %.
Skjellbrosme
Dette fiskeslaget hadde sitt gjennombrudd på markedet i 1991, men kollapset i 1997 og dette resulterte i at omsetningen ble bortimot 0. Markedet tok seg opp igjen i 1998, men i 1999 ble det en liten tilbakegang. Det ble landet 63 tonn i 1999 mot 72 tonn i 1998. En nedgang på 9 tonn eller 14,8 %. Verdien gikk ned fra kr. 0,46 mill. i 1998 til kr. 0,34 mill. i 1999 en nedgang på kr. 0,12 mill eller 26,3 %. Gjennomsnittsprisen gikk ned med kr. 0,99. Fra kr. 6,43 til kr. 5,44 eller 15,4 %.
Blålangefisket
Lagets omsetning av blålange har aldri vært stor, det er et fiskeslag som blir regnet som bifangst i fisket etter lange og brosme. Dette fiskeslaget har oppgang fra 1998 til 1999. Det ble i 1999 totalt omsatt 31,7 tonn, en oppgang på 1,2 tonn eller 4,1 %, til en førstehåndsverdi på kr. 0,27 mill. som er en oppgang på kr. 0,18 mill. eller 7,2 %.
Torskefisket
Levende torsk
Totalt ble det omsatt 63,6 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr. 1,2 mill. i 1999. Dette er en nedgang fra 1998 på 9,6 tonn, eller 13,1 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 17,26 i 1998 til kr. 18,57 i 1999. En oppgang på kr.1,31. Omsetningen av levende torsk minker, noe som skyldes i at den villfanga torsken har fått sterk konkurranse fra oppdrettstorsk.
Iset og frossen torsk
Lagets omsetning av iset og frossen torsk viser nedgang i både kvantum og verdi i 1999. Nedgangen er størst på utenlandske landinger. Totalt ble det omsatt 6.568 tonn i 1999, mot 8.073 tonn i 1998. En nedgang på 1.505 tonn, eller 18,6 %. Omsetningsverdien var på kr. 123,3 mill. i 1999, mot kr. 144 mill. i 1998, en nedgang på kr. 20,7 mill., eller 14,4 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset torsk gikk opp med kr. 3,31, eller 20,5 % - fra kr. 16,16 i 1998 til kr. 19,47 i 1999. For frossen torsk gikk prisen opp med kr. 0,19, eller 1 % - fra kr. 18,33 i 1998 til kr. 18,52 i 1999.
Frossen torskefilèt
Omsetningskvantumet av frossen torskefilet gikk opp i 1999. Fra 476,7 tonn i 1998 til 489,5 tonn i 1999. Dette er en oppgang på 12,8 tonn, eller 2,7 %. Førstehåndsverdien var i 1999 på kr. 19,4 mill., en oppgang på kr. 3,3 mill. fra 1998, eller 20,5 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 33,82 til kr. 39,68.
Seifisket
Levende sei
Omsetningen av levende sei har gått ned i 1999. Det ble omsatt 4.982 tonn i 1999 mot 5.220 tonn i 1998, en nedgang på 237 tonn eller 4,5 %. Omsetningsverdien har hatt en oppgang i 1999. Verdien ble kr. 15 mill. mot kr. 13,1 mill. i 1998 eller 14,6 %. Gjennomsnittsprisen i 1999 ble kr. 3,02. I 1998 var den kr. 2,51 en økning på 20,1 %.
Seifisket
Omsetningen av sei viser oppgang i både kvantum og verdi. Det ble omsatt 5.942 tonn kappet sei til en verdi av kr. 46,3 mill. I kvantum er dette en oppgang på 1.118 tonn fra 1998, eller 23,2 %. I verdi er det en oppgang fra kr. 37,4 mill i 1998 til kr. 46,3 mill. i 1999. En oppgang på kr. 8,9 mill. eller 23,8 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg for iset sei i 1999 var kr. 7,72, mot kr. 7,56 i 1998. En oppgang på kr. 0,17 eller 2,2 %. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 1999 kr. 9,48 - mot kr. 10,23 i 1998. En nedgang på kr. 0,75 eller 7,3 %.
På høsten kollapset markedet for klippfisk sei på Brasil. Og det ser ikke ut til at dette markedet vil rette seg, på lenge ennå.
Frossen seifilèt
Omsetningen av frossen seifilèt gikk ned i 1999. Fra 628,8 tonn i 1998 til 449,5 tonn i 1999 en nedgang på 179,3 tonn eller 28,5 %. Verdien gikk ned med kr. 4,3 mill. eller 34 %, fra kr. 12,8 mill. i 1998 til kr. 8,4 mill. i 1999. Gjennomsnittsprisen i 1999 ble kr. 18,78 i 1999 mot kr. 20,35 i 1998 en nedgang på kr. 1,56 eller 7,7 %.
Blåkveitefisket
Blåkveite kan bare fiskes som bifangst i NØS, men ved Grønland har vi en kvote. I 1998 var det en solid økning i omsetningen av blåkveite i Salslagets distrikt.
Dette er også tilfelle for 1999. Det ble landet 1.515,5 tonn blåkveite til en verdi av kr. 28,1 mill. Dette er en økning fra 1998 da det ble landet 923,7 tonn til en verdi av kr. 17,7 mill. Gjennomsnittsprisen i 1999 var kr. 18,53 pr. kg. en nedgang fra 1998 da gjennomsnittsprisen var kr. 19,16 pr. kg.
Pigghåfisket
Pigghåfisket er blitt et rent kystfiske med et varierende resultat fra år til år. Det ble landet 236,7 tonn i 1999, mot 215,6 tonn i 1998. En oppgang på 21,1 tonn eller 9,8 %. Førstehåndsverdien var kr. 1,4 mill. i 1999 mot kr. 1,2 mill. i 1998. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 5,43 i 1998 til kr. 5,76 i 1999, en oppgang på 33 øre eller 6 %.
Breiflabbfisket
Fisket etter breiflabb er et fiskeri som har vært drevet ganske intensivt de siste årene. Omsetningen økte i 1998 og det fortsetter det med i 1999. I 1999 ble det omsatt 342 tonn mot 300 tonn i 1998, en oppgang på 42 tonn eller 14 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 59,79 i 1998 til kr. 67,99 i 1999. Dette er en oppgang på kr. 8,20 eller 13,7 %. Omsetningsverdien i 1999 var kr. 23,2 mill. mot kr. 17,9 mill. i 1998. En oppgang på kr. 5,3 mill. eller 29,6 %.
Lysingfisket
Dette har vært et viktig fiskeri for kystflåten de siste 4 årene, men i 1999 ble det en merkbar nedgang. Det ble landet 110 tonn lysing til en verdi av kr. 4 mill. Dette er en nedgang fra 1998 på 101 tonn, da det ble landet 212 tonn til en verdi av kr. 7,9 mill. Gjennomsnittsprisen har gått ned fra kr. 37,14 pr. kg. i 1998 til kr. 36,05 pr. kg. i 1999.
Krabbefisket
Leveringsmulighetene og produksjon av krabbe i Vest-Norges Fiskesalslags distrikt har ikke endret seg vesentlig fra 1998 til 1999. Salslaget fant derfor ingen grunn til å kvoteregulere fisket. Det ble heller ikke satt i verk spesielle førings- eller mottaksordninger. Det ble i 1999 landet 353 tonn til en verdi av kr. 2,4 mill. Dette er en nedgang fra 1998 på 55 tonn. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp fra kr. 6,29 i 1998 til kr. 6,95 i 1999.
| Følgende minstepriser ble fastsatt for 1999: | |
|---|---|
| Krabbe til konsum | Kr. 6,50 pr. stk |
| Krabbe til skjellproduksjon(fersk anvendelse) | Kr. 6,20 pr. kg. |
| Krabbe til hermetikk/skjellprod.(vak. og frys) | Kr. 5,40 pr. kg. |
Det ble utbetalt et føringstilskudd på 45 øre pr. kg. til manntallsførte fiskere ved levering av krabbe til hermetikk og til nedlegging i skjell eller annen emballasje.
Ålefisket
Prisen på levende ål i 1999 ble solgt etter avtale for hver enkelt leveranse. Noe som førte til prisendringer i løpet av sesongen. Både kvantum og omsetningsverdi for ål i 1999 gikk opp i forhold til 1998. I 1999 ble det omsatt 60,1 tonn mot 44,3 tonn i 1998. Dette er en oppgang på 15,8 tonn eller 35,7 %. Omsetningsverdien i 1999 var kr. 2,6 mill. mot kr. 2,1 mill. i 1998. Gjennomsnittsprisen i 1999 var kr. 43,70 pr. kg. I 1998 var gjennomsnittsprisen kr. 46,95. En nedgang på kr. 3,26 pr. kg.
Steinbitfisket
Fisket etter grå-, flekk- og blåsteinbit er en bifangst for autolineflåten. Fisket etter blåsteinbit ble først interessant i 1997 da det åpnet seg et marked for dette fiskeslaget i Øst-Europa. Den økonomiske krisen i Russland 2. halvår 1998 skapte problemer, og det førte til mye blåsteinbit på lager. Markedssituasjonen har ikke bedret seg i 1999.
Gråsteinbit
Det ble landet 67,8 tonn i 1999 mot 68,2 tonn i 1998, en nedgang på 0,4 tonn eller 0,6 %. Verdien i 1999 var på kr. 1,05 mill. mot kr. 0,98 mill. i 1998, en økning på kr. 0,07 mill. eller 7,2 %. Gjennomsnittsprisen i 1999 var kr. 15,60 mot kr. 14,46 i 1998, en økning på kr. 1,14 eller 7,9 %.
Flekksteinbit
Det ble landet 212 tonn i 1999 mot 335,3 tonn i 1998, en nedgang på 123,3 tonn eller 36,8 %. Verdien i 1999 var kr. 2,7 mill. mot kr. 4,8 mill. i 1998, en nedgang på kr. 2,1 mill. eller 44 %. Gjennomsnittsprisen i 1999 var kr. 12,76 mot kr. 14,40 i 1998, en nedgang på kr. 1,64 eller 11,4 %.
Blåsteinbit
Nedgangen i dette fiskeslaget ble enorm i 1999, dette skyldes at direktefisket etter blåsteinbit stoppet, og at den kun ble fanget som bifangst. Det ble landet 154,4 tonn i 1999 mot 1.148,6 tonn i 1998, en nedgang på 994,2 tonn eller 88,5 %. Verdien i 1999 var kr. 0,5 mill. mot kr. 7 mill. i 1998, en nedgang på kr. 6,5 mill. eller 93,1 %. Gjennomsnittsprisen i 1999 var kr. 3,13 mot kr. 6,11 i 1998, en nedgang på kr. 2,98 eller 48,8 %.
Utenlandske landinger/Landinger i utlandet
I 1999 ble det landet 4.970 tonn fra utenlandske båter i Vest-Norges Fiskesalslags distrikt, til en førstehåndsverdi av kr. 71,6 mill. Dette er en nedgang fra 1998 da det ble landet 5.254 tonn til en førstehåndsverdi av kr. 84,5 mill. Nedgangen skyldes først og fremst mindre landinger av russe- torsk. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr. 16,09 pr. kg. i 1998 til kr. 14,41 pr. kg i 1999.
I 1999 landet båter fra Vest-Norges Fiskesalslags distrikt 844,3 tonn i utlandet, til en verdi av kr. 17,4 mill. Dette er en økning i både kvantum og verdi fra 1998 da det ble landet 613,7 tonn til en førstehåndsverdi av kr. 10,8 mill. Gjennomsnittsprisen gikk opp med kr. 3,04 pr. kg. Fra kr. 17,60 i 1998 til kr. 20,64 i 1999.
Lagets økonomi
Etter en omsetning på kr. 396 mill. er regnskapet gjort opp med et overskudd på ca. kr. 1,85 mill. etter skatt som foreslås overført til annen egenkapital, hvorav kr. 190.000 foreslås overført til bunden egenkapital.
Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrått forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse.
Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 1999 er satt opp under denne forutsetning.
Forøvrig vises til regnskapet for 1999.
Sluttord
Salgslagets har rasjonalisert administrasjonen de siste årene, og har i dag 6,8 stillinger fordelt på 8 ansatte.
Antall sykedager har vært 60.
Det har ikke vært skader eller ulykker knyttet til ansatte i arbeidssituasjon.
Lagets ansatte er i gang med opplæringsprogram i data. Laget har i dag en kvalifisert og motivert stab, og arbeidsmiljøet må betegnes som godt.
Selskapet har ikke aktiviteter som forurenser det ytre miljø.
Utgangspunktet for styrets arbeid vil være å sikre fiskerne gode priser og betalingsbetingelser, samt like muligheter innenfor omsetningssystemene – avhengig av de rammebetingelser som myndighetene måtte vedta.
Styret takker lagets ansatte, medlemmer, faglag, myndigheter og andre samarbeidspartnere for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått.
4.2 Styrets beretning for 2000
Driftsåret 2000 har vært et år med negativ omsetningsutvikling for Vest-Norges Fiskesalslag, med stor nedgang både i kvantum og verdi i forhold til 1998 og 1999. Styret har i årsmeldingen for 1999 presisert at en ikke kunne forvente tilsvarende omsetning for år 2000. Gjennom laget ble det totalt omsatt 19.687 tonn omregnet til fersk kappet vekt, til en førstehåndsverdi av kr.257,4 mill. Dette er en nedgang på 9.369 tonn eller 32,2 %. Verdien gikk ned med kr.138,7 mill., som tilsvarer en nedgang på 35 % sammenlignet med fjoråret. Gjennomsnittsprisen har gått ned med kr. 0,59 fra kr.13,45 i 1999 til kr.12,86 i 2000 som tilsvarer en nedgang på 4,4 %. Etter en 2 års periode med årlig omsetning på ca. 400 mill. er en tilbake på et tidligere normalår med omsetning på i underkant av 300 mill.
Det har i 2000 vært ujevn prisutvikling. Verdimessig viktige fiskeslag, som torsk, hyse, lange og breiflabb har hatt positiv prisutvikling, mens prisen på sei har gått ned. Torskeprisen steg med 9 %, hyseprisen med 12 %, langeprisen med 15 %, breiflabbprisen med 15 %, men seiprisen sank med 25 %.
Kvotene innenfor hvitfisk har gått betydelig ned, i tillegg var det stor usikkerhet i flere markeder «ute» vinteren 2000. Spesielt urolig var det på Brasil-markedet som klippfisk-eksportørene er så avhengig av. Det ser imidlertid ut til at det åpner seg et nytt marked i Mexico.
I år 2000 har det ikke vært utenlandske landinger i Salslagets distrikt. I 1998 ble det landet 5.249 tonn til en verdi av kr.84,4 mill og i 1999 ble det landet 4.970 tonn til en verdi av kr.71,6 mill. Det har ikke vært mulig å lande utenlandsk frosset råstoff i lagets distrikt siden 15.11.99, dette skyldes at vi ikke har grensekontrollstasjon som er godkjent av ESA (EFTA sitt kontrollorgan). Dette har selvsagt påført salslaget betydelig tap i omsetning. Videre har det ført til at kjøpere i vårt distrikt har måttet landet utenlandsk frosset råstoff i andre salgslags distrikt og videreført den inn i vårt område, dette har ført til betydelige merkostnader for kjøper. Det er flere kjøpere som har søkt om godkjenning som kontrollsenter i vårt distrikt og det forventes at dette er på plass i løpet av vinteren 2001.
En kjøper i vårt område kjøpte i 2000 opp et større europeisk salgsselskap innenfor fiskerinæringen, dette kan føre til økt aktivitet og økt førstehåndsomsetning for vårt salslag.
Den eneste fabrikktråleren hjemmehørende i vårt distrikt er solgt ut av området, dette fartøyet brukte Måløy som base og leverte det aller meste av sin fangst her. Fartøyet omsatte for ca. kr.30 mill.
Landinger i utlandet av fartøy fra salslagets distrikt gikk ned fra 844 tonn i 1999 til 449 tonn i 2000. Verdien gikk ned fra kr.17,4 mill. i 1999 til kr.7,7 mill. i 2000. Snittprisen gikk ned fra kr.20,64 til kr.17,28.
Auksjonssamarbeidet for den mobile flåten, mellom Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Vest-Norges Fiskesalslag og Norges Råfisklag avd. Kristiansund har fungert tilfredsstillende og ført til at fiskerne har fått priser som antatt ikke ville blitt oppnådd med mindre utbudsområde.
Det ble i 1999 åpnet muligheter for auksjon for kystfiskere, men det er i år 2000 få som har benyttet seg av dette tilbudet. Imidlertid har det ført til en prisdrivende effekt, spesielt på breiflabb.
De siste årene har det blitt vanskeligere å opprettholde de små fiskemottakene. Situasjonen er ikke god i deler av lagets distrikt, spesielt gjelder dette for kystflåten.
De strenge kravene til hygiene og bygningsmessig standard som er stilt, har ført til at flere fiskemottak har stanset opp. Der er også noen fiskemottak som er godkjent som «pakkestasjon», med lavere krav til bygningsstandard.
Salgslaget har ikke bokført tap på fordringene på våre kunder i år 2000.
Vest-Norges Fiskesalslag Salg AS ble opprettet i 1996 med kr.500.000 ,- i aksjekapital.
I år 2000 er dette selskapet nyttet til omsetning av levende ål.
Under forhandlingene om en ny fiskeriavtale for år 2001 ble det enighet mellom Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet om en ny avtale på totalt kr.31 mill. i føringstilskudd. Dette ga en tildeling av føringstilskudd på kr.2,6 mill. til Vest-Norges Fiskesalslag.
I meldingsåret er det avholdt 5 styremøter og 1 arbeidsutvalgsmøte. 50 saker er tatt opp til behandling i styret og 5 saker i arbeidsutvalget.
Reguleringer/stopp i fisket
Seinotfisket
Det har ikke vært stopp eller reguleringer i seinotfisket i lagets distrikt i 2000.
De enkelte fiskeslag
Kvitlange
Omsetningen av iset kvitlange i lagets distrikt for 2000 viser at nedgangen fra forrige år fortsetter. Totalt ble det omsatt 965 tonn kappet råfisk til en førstehåndsverdi av kr.18,2 mill. Dette er en nedgang på 438 tonn eller 31,2 %. Omsetningsverdien gikk ned med kr.4,5 mill. eller 20 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk derimot opp med kr.2,63, fra kr.16,21 til kr.18,84.
Omsetningen av frossen kvitlange har derimot vist stor fremgang fra 262 tonn i 1999 til 457 tonn i 2000, en økning på 194 tonn eller hele 74,1 %. Førstehåndsverdien økte fra kr.3,9 mill. i 1999 til kr.8,0 mill. i 2000, en økning på kr.4,0 mill. eller hele 102,3 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. økte med kr.2,45, fra kr.15,11 til kr.17,56.
Brosme
Lagets omsetning av iset brosme viser en positiv økning. Omsetningen gikk opp fra 275 tonn i 1999 til 314 tonn i 2000, en økning på 39 tonn eller 14,2 %. Førstehåndsverdien økte fra kr.2,9 mill. til kr.3,5 mill. En økning på kr.0,6 mill. eller 20,2 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. gikk opp med kr.0,55, fra kr.10,51 til kr.11,06.
Omsetningen av frossen brosme gikk derimot ned fra 555 tonn i 1999 til 518 tonn i 2000, en nedgang på 36 tonn eller 6,6 %. Førstehåndsverdien gikk ned fra kr.6,5 mill. til kr.6,2 mill. en nedgang på kr.0,3 mill. eller 4,8 %. Gjennomsnittsprisen gikk derimot opp med kr.0,22 fra kr.11,82 til kr.12,04.
Skjellbrosme
Skjellbrosmen hadde sitt gjennombrudd tidlig på 90-tallet, men markedet falt sammen i 1997. Omsetningen har på slutten av 90-tallet variert, men for 2000 er det en gledelig økning. Det ble i 2000 landet 148 tonn mot 63 tonn i 1999, en økning på 85 tonn eller 135 %. Førstehåndsverdien har økt fra kr.0,34 mill. i 1999 til kr.0,62 mill. i 2000, eller 81,7 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. har derimot gått ned fra kr.5,44 til kr.4,21, en nedgang på kr.1,23 eller 22,6 %.
Blålange
Blålange er et fiskeslag som blir regnet som bifangst i fisket etter lange og brosme. Dette fiskeslaget har en betydelig oppgang fra 1999 til 2000. Det ble omsatt 102,3 tonn i 2000, en oppgang på 70,6 tonn eller heile 222,7 % til en førstehåndsverdi på kr.1,2 mill. som er en oppgang på kr.0,9 mill. eller 331 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. ble kr.11,68 en økning på kr.2,93 eller 33,6 %.
Torsk
Levende torsk
Totalt ble det omsatt 79 tonn levende torsk til en førstehåndsverdi av kr.1,5 mill. i 2000.
Dette er en økning fra 1999 på 15,4 tonn, eller 24,2 %. Verdien økte med kr.0,39 mill. eller 33,3 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. økte fra kr.18,57 i 1999 til kr.19,94 i 2000. En økning på kr.1,36. Omsetningen av levende torsk øker, noe som skyldes at flere kjøpere satser på levende fisk markedet.
Iset og frossen torsk
Salslagets omsetning av iset og frossen torsk viser nedgang i både kvantum og verdi i 2000. Nedgangen skyldes for det meste at det ikke er blitt landet noe av utenlandske fartøy i 2000. Totalt ble det landet 2.851 tonn i 2000 mot 6.568 tonn i 1999. En nedgang på 3.717 tonn, eller 56,6 %. Førstehåndsverdien var på kr.59,2 mill. i 2000 mot kr.123,3 mill. i 1999. En nedgang på kr.64,1 mill, eller 52 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset torsk gikk opp med kr.0,14 eller 0,7 % - fra kr.19,47 i 1999 til kr.19,61 i 2000. For frossen torsk gikk prisen opp med kr.3,23 eller 17,4 % – fra kr.18,52 i 1999 til kr.21,75 i 2000.
Frossen torskefilèt
Omsetningen av frossen torskefilèt gikk betydelig ned i 2000. Fra 489,5 tonn i 1999 til 222,5 tonn i 2000. Dette er en nedgang på 267 tonn, eller 54,5 %.
Førstehåndsverdien var i 2000 på kr.9,2 mill. en nedgang på kr.10,2 mill. fra 1999, eller 52,4 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. økte derimot fra kr.39,68 til kr.41,51, en økning på 4,6 %.
Sei
Levende sei
Omsetningen av levende sei har gått ned i 2000. Det ble omsatt 4.095 tonn i 2000 mot 4.983 tonn i 1999, en nedgang på 888 tonn eller 17,8 %. Omsetningsverdien gikk ned fra kr.15,0 mill. i 1999 til kr.9,9 mill. i 2000. En nedgang på kr.5,1 mill. eller 33,8 %. Gjennomsnittsprisen i 2000 ble kr.2,43. I 1999 var den kr.3,02 en nedgang på 19,5 %.
Iset og frossen sei
Omsetningen av sei viser nedgang i både kvantum og verdi. Det ble omsatt 4.237 tonn kappet sei til en verdi av kr.23,5 mill. I kvantum er dette en nedgang på 1.705 tonn fra 1999, eller 28,7 %. I verdi er det en nedgang fra 1999 på kr.22,8 mill. eller 49,2 %. Gjennomsnittsprisen pr. kg. for iset sei i 2000 var kr.5,50, mot kr.7,72 i 1999. En nedgang på kr.2,22 eller 28,8 %. For frossen sei var gjennomsnittsprisen i 2000 kr.6,99 mot kr.9,48 i 1999. En nedgang på kr.2,49 eller 26,2 %.
Høsten 1999 kollapset markedet for klippfisk sei i Brasil. Dette førte til at kjøperne i vårt distrikt hadde store lager av klippfisk sei i 2000. Det ble derfor landet svært lite i vårt distrikt seisesongen 2000. I løpet av 2000 ble det tilført vårt distrikt saltfisk sei fra andre salgslags områder, dette har påvirket pris på iset sei til fisker i vårt område.
Frossen seifilèt
Omsetningen av frossen seifilèt gikk noe ned i 2000. Fra 449,4 tonn i 1999 til 446,3 tonn i 2000 en nedgang på 3,1 tonn eller 0,7 %. Verdien gikk ned med kr.1,0 mill. eller 12 %, fra kr.8,4 mill. i 1999 til kr.7,4 mill. i 2000. Gjennomsnittsprisen i 2000 ble kr. 16,65 mot kr.18,78 i 1999 en nedgang på kr.2,13 eller 11,3 %.
Blåkveite
Omsetningen av blåkveite har gått kraftig ned fra 1.515 tonn i 1999 til 542 tonn i 2000. En nedgang på 973 tonn eller 64,2 %. Verdien i 2000 er på kr.13,6 mill mot kr.28,0 mill. i 1999, en nedgang på kr.14,4 mill. eller 51,3 %. Gjennomsnittsprisen gikk derimot opp fra kr.18,53 i 1999 til kr.25,22 i 2000, en økning på kr.6,69 eller 36 %. Leveransene av blåkveite varierer fra år til år, da dette fiskeslaget er å regne som bifangst for havfiskeflåten.
Pigghå
Fisket etter pigghå er nå et rent kystfiske som varierer fra år til år. Også markedsprisen er veldig variabel, derfor har salslaget ikke hatt minstepris på dette fiskeslaget de siste årene. I 2000 ble det landet 258 tonn mot 236 tonn i 1999, dette er en oppgang på 22 tonn eller 9,2 %. Verdien har steget fra kr.1,3 mill. i 1999 til kr.1,6 mill. i 2000, en økning på kr.0,3 mill. eller 20,4 %. Gjennomsnittsprisen har steget fra kr.5,76 i 1999 til kr.6,35 i 2000.
Breiflabb
Fisket etter breiflabb er blitt drevet ganske intensivt de siste årene. Omsetningen økte kraftig på slutten av 90-tallet.
I 2000 har kvantumet gått ned, men verdien har steget. Det ble landet 312 tonn i 2000 mot 342 tonn i 1999, en nedgang på 30 tonn eller 8,7 %. Verdien steg fra kr.23,2 mill. i 1999 til kr.24,5 mill. i 2000, en økning på kr.1,3 mill. eller 5,3 %.
Gjennomsnittsprisen på haler økte fra kr.67,99 i 1999 til kr.78,49 i 2000.
Hyse
Iset og frossen hyse
Det ble i 2000 landet 1.289 tonn hyse til en verdi av kr.23,2 mill. Dette er en nedgang fra 1999 på 1.165 tonn eller 47,5 % og verdimessig en nedgang på kr.16,2 mill eller 41,1 %. Gjennomsnittsprisen økte med kr.1,93 fra kr.16,08 i 1999 til kr.18,01 i 2000. Hyse blir mest fanget som bifangst i de tradisjonelle fiskeriene.
Hysefilèt
Det ble landet 79 tonn hysefilèt i 2000 mot 91 tonn i 1999, dette er en nedgang på 12 tonn eller 13,2 %. Verdien gikk ned fra kr.4,0 mill. i 1999 til kr.3,5 mill. i 2000, en nedgang på kr.0,5 mill. eller 13,2 %. Gjennomsnittsprisen er uforandret på kr.44,65.
Lysing
Fisket etter lysing har vært viktig for kystflåten de siste årene, etter en nedgang i 1999 viser år 2000 en oppgang. Det ble landet 120 tonn i 2000 mot 110 tonn i 1999, en opp-gang på 10 tonn eller 8,8 %.
Verdien steg fra kr.3,9 mill i 1999 til kr.4,5 mill i 2000, en økning på kr.0,6 mill. eller 13,3 %. Gjennomsnittsprisen økte fra kr.36,05 i 1999 til kr.37,52 i 2000.
Krabbe
Leveringsmulighetene og produksjon av krabbe i lagets distrikt har ikke endret seg fra 1999. Det har derfor ikke vært grunnlag for å regulere fisket. Det har heller ikke vært satt i verk spesielle førings- eller mottaksordninger. Det ble i 2000 landet 305 tonn krabbe til en verdi av kr.2,2 mill. Dette er en nedgang fra 1999 på 48 tonn. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr.6,95 i 1999 til kr.7,33 i 2000.
Det ble utbetalt et føringstilskudd på 50 øre pr. kg. til manntallsførte fiskere ved levering av krabbe til hermetikk og nedlegging i skjell eller annen emballasje.
Levende ål
I sesongen 2000 ble levende ål solgt etter avtale for hver enkelt leveranse, men det førte ikke til noen prisendringer i løpet av sesongen. Det var lav temperatur i sjøen og det viser igjen på landingene, dette gjelder ikke bare vårt distrikt, men for resten av Norskekysten og Svenskekysten. Det ble landet 39,8 tonn i 2000 mot 60,1 tonn i 1999, en nedgang på 20,3 tonn eller 33,8 %. Verdien i 2000 var kr.1,4 mill. mot kr.2,6 mill. i 1999, en nedgang på kr.1,2 mill. eller 45,5 %. Gjennomsnittsprisen ble kr.35,97 en nedgang på kr.7,73 mot 1999 eller 17,7 %. Det er etterbetalt kr.2,00 pr kg. til fisker for sesongen 2000.
Steinbit
Fisket etter grå-, flekk- og blåsteinbit er bifangst for autolineflåten. Fisket etter blåsteinbit ble interessant i siste halvdel av 90-tallet, da det åpnet seg et marked for dette fiskeslaget i Øst-Europa.
Den økonomiske krisen i Russland skapte problemer i 1998 og 1999, men markeds-situasjonen bedret seg i 2000.
Gråsteinbit
Det ble landet 42,7 tonn i 2000 mot 67,8 tonn i 1999, en nedgang på 25,1 tonn eller 37 %. Verdien i 2000 var på kr.0,5 mill. mot kr.1,0 mill. i 1999, en nedgang på kr.0,5 mill. eller 45,9 %. Gjennomsnittsprisen i 2000 var kr.13,39 mot kr.15,60 i 1999, en nedgang på kr.2,21 eller 14,1 %.
Flekksteinbit
I 2000 ble det landet 47,7 tonn mot 212 tonn i 1999, en nedgang på 164,3 tonn eller 77,5 %. En stor del av dette skyldes at vi ikke hadde landinger fra utenlandske fartøy. Verdien i 2000 ble kr.0,8 mill. mot kr.2,7 mill. i 1999, en nedgang på kr.1,9 mill. eller 70,8 %. Gjennomsnittsprisen gikk opp fra kr.12,76 i 1999 til kr.16,53 i 2000, en økning på kr.3,77 eller 29,5 %.
Blåsteinbit
Omsetningen av dette fiskeslaget har en gledelig oppgang i 2000. Det ble landet 534,9 tonn mot 154,4 tonn i 1999, en økning på 380,5 tonn eller 246,5 %. Verdien økte fra kr.0,5 mill. i 1999 til kr.2,5 mill. i 2000, en økning på kr.2,0 mill. eller 415,6 %. Gjennomsnittsprisen økte fra kr.3,13 i 1999 til kr.4,66 i 2000, en økning på kr.1,53 eller 48,8 %.
Utenlandske landinger
Som tidligere nevnt har det ikke blitt landet noe i lagets distrikt fra utenlandske fartøy i 2000. I 1999 ble det landet 4.970 tonn til en verdi av kr.71,6 mill.
Landinger i utlandet
I 2000 landet fartøy fra Vest-Norges Fiskesalslags distrikt 449 tonn i utlandet, til en verdi av kr.7,7 mill. Dette er en nedgang i både kvantum og verdi fra 1999 da det ble landet 844,3 tonn til en verdi av kr.17,4 mill. Gjennomsnittsprisen gikk ned fra kr.20,64 i 1999 til kr.17,28 i 2000.
Lagets økonomi
Etter en omsetning på kr.257,4 mill. er regnskapet gjort opp med et overskudd på kr.515.970,- etter skatt.
Etter regnskapsårets utgang er det ikke inntrått forhold som er av betydning for vurdering av resultatregnskapet og balanse.
Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2000 er satt opp under denne forutsetning.
Forøvrig vises til regnskapet for år 2000.
Sluttord
Salgslagets har i år 2000 rasjonalisert administrasjonen med 0,6 stilling, og har i dag 7 ansatte hvorav 3 på deltid. Antall sykedager har vært 30.
Lagets ansatte har i løpet av året gjort ferdig kursene som inngår i dataopplæringen «Datakortet». Arbeidsmiljøet må betegnes som godt.
Selskapet har ikke aktiviteter som forurenser det ytre miljø.
Utgangspunktet for styrets arbeid vil være å sikre fiskerne gode priser og betalings-betingelser, samt like muligheter innenfor omsetningssystemene – avhengig av de rammebetingelser som myndighetene måtte vedta.
Styret takker lagets ansatte, medlemmer, faglag, myndigheter og andre samarbeids-partnere for et godt og konstruktivt samarbeid i året som har gått.