2 Utdrag av årsmeldingene for Norges Råfisklag 1999 og 2000

2.1 Styrets beretning for 1999

2.1.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er en salgsorganisasjon som i medhold av råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre organiserer førstehåndsomsetning av fisk. Laget ivaretar omsetning av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval.

Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesorganisasjoner i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund og Norsk Sjømannsforbund. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Kristiansund, Trondheim, Svolvær og Vardø.

2.1.2 Målsetting

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.1.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2000 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.1.4 Nøkkeltall

2.1.5 Styrets aktiviteter

Styret har i beretningsåret avholdt 6 møter og det er behandlet 145 saker, hvrav 135 var vedtakssaker og 10 var referat- eller orienteringssaker.

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 20 møter, hvorav 10 var telefonmøter. AU behandlet til sammen 91 saker, hvorav 79 var vedtakssaker.

Styretur Island

Råfisklagets styre gjennomførte høsten 1999 en studiereise til Island. I tillegg til styret deltok representanter fra administrasjonen og inviterte gjester. Formålet med turen var å utvide kjennskapen til Islands fiskerinæring og -forvaltning, samt å bli orientert om strategien for landets fiskeripolitikk. Det ble også avholdt et styremøte i Reykjavik.

Under studieturen besøkte delegasjonen Fiskeriministeriet på Island der man fikk innblikk i forvaltning, kvoter, kontroll og prisfastsetting. Fiskeriministeriet samarbeider nært med blant annet det islandske Havforskningsinstituttet, som også ble besøkt. Havforskningsinstituttet orienterte om forskningsarbeid på ulike arter og fastsetting av totalkvoter/-fangst. Gjennom møte med en forskningsinstitusjon innen marin sektor/bioteknologi ble delegasjonen orientert ytterligere om forskning samt næringsutvikling. Besøk ble også avlagt hos Eksportrådet på Island, som orienterte om rådets tjenester og landets eksport. Man prioriterte også besøk hos fiskernes interesseorganisasjoner – rederiforeningen og småbåtforeningen. Disse orienterte om hvordan fiskere på Island er organisert, arbeidsoppgaver, reguleringer og finansiering av foreningene. Delegasjonen fikk et godt innblikk i hvilke spørsmål islandske fiskere er opptatt av. Ved besøk på to fiskeauksjoner i henholdsvis Reykjavik og Hafnarfjørdi fikk man se hvordan auksjon av fisk foregår, samt at det ble gitt en orientering om organisering av fiskeauksjoner på Island.

Det ble også avlagt besøk hos en av de store aktørene innen saltfiskproduksjon. I Akureyri besøkte man et selskap som både eier fiskeindustri og trålere. I Akureyri fikk man også besøkt et tørkeri for fiskehoder og ryggbein. Dette var meget interessant med tanke på samme utnyttelse i Norge. Norges Ambassade på Island holdt en mottakelse for delegasjonen med inviterte gjester fra fiskerinæringen på Island.

2.1.6 Årets omsetning

2.1.6.1 Generelt

Også dette beretningsåret, som det foregående, ble et rekordår hva gjelder total verdi på omsatte fangster i lagets distrikt. Det ble i 1999 omsatt torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval til en samlet førstehåndsverdi på 6,6 milliarder kroner. Dette er en økning med 0,5 milliarder fra 1998 og hele 1,7 milliarder i økning fra 1997. Den positive verdiutviklingen har funnet sted til tross for en reduksjon i totalt landet kvantum i samme periode. I 1999 ble det landet 645.000 tonn fangst (rundvekt), mot henholdsvis 683.000 tonn og 760.000 tonn i 1998 og 1997. Over to år har total verdi økt med 35 prosent mens totalt kvantum er redusert med 15 prosent. Positive markedsforhold og reduserte tilførsler av fisk i det internasjonale marked, har blant annet muliggjort dette. Det var stor kjøperinteresse gjennom hele beretningsåret og avtaket var upåklagelig for de fleste arter.

2.1.6.2 Omsetningsformer

Ordinær omsetning

Den største delen av fangstene som landes i Norges Råfisklags distrikt ble også i 1999 omsatt gjennom direkteavtaler mellom fiskere og fiskekjøpere med salgslagets omsetningsbestemmelser og minsteprissystem som rammebetingelser.

Aktiv omsetning

Laget tilbyr fiskere å formidle salg av fangster gjennom ulike former for auksjon. Tilbudet er frivillig. Fangstenes sammensetning og tilstand ved landing, fartøyenes posisjon og aksjonsradius, kjøperengasjement og lager- og transportfasiliteter er av stor betydning for hvilken aktiv omsetningsform som velges.

Foruten gjennomføring av manuelle auksjoner ved hjelp av telefax og telefon, foretar laget også elektroniske auksjoner blant kjøpere som er knyttet opp i datanettverk. I 1999 forelå en nyutviklet utgave av det elektroniske auksjonssystemet. Systemet har klare forbedringer og er mer brukervennlig. Den nye utgaven ble satt i drift ved utgangen av året.

Som et tilbud primært til kystflåten driver salgslaget en mobiltelefonbasert informasjonskanal mellom fartøy og salgslag – FangstLink. Systemet fikk utvidet antall tilknyttede fartøy/brukere med ca 35 systemer i 1999. I tillegg til informasjon om de siste priser og fangstmeldinger, ble kanalen i 1999 utvidet med valg hvor det enkelte fartøy kan hente ut data om egen fangst.

Kontraktsalg og egenovertakelser

Deler av fangstene i lagets distrikt ble også i 1999 omsatt i henhold til kontrakt mellom fartøy og fiskekjøper.

Enkelte fartøy fikk også dispensasjon til å overta egen fangst og forestå videre omsetning i markedet.

2.1.6.3 Dirigering og regulering

All omsetning av fangst i Norges Råfisklags distrikt kan underlegges dirigering og regulering når hensynet til avtaket tilsier dette. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, er det av stor betydning at man kan etablere et rettferdig system hvor alle fartøyer stiller likt, og at de fangster som tas opp av havet har avtak i markedet. I 1999 ble det iverksatt dirigering og fiskestopp i perioder under seinotfisket på grunn av stor deltakelse i antall fartøy, knappe periodekvoter i forhold til fangstkapasiteten og begrenset kjøpsinteresse i de aktuelle periodene.

2.1.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Omsetningen økte i verdi fra 1998 med 495 millioner kroner – tilsvarende 8 prosent, mens det var en nedgang i kvantum med 38.000 tonn – tilsvarende 6 prosent. Fra 1998 er det registrert betydelig nedgang i kvantum for viktige arter som torsk, skrei og hyse. Fangstene av torsk/skrei representerte isolert en kvantumsnedgang på 39.000 tonn, mens verdien økte med 350 millioner kroner. Kvantumsnedgangen for hyse ble ikke kompensert av økt verdi. Det ble som følge av reduksjonen i kvantumet av skrei/gytemoden torsk (hovedsakelig utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms), også en betydelig nedgang i kvantum og verdi for torskelever og rogn.

Stor økning i kvantum og verdi fra 1998 ble registrert for blåkveite og skalldyr, men det var også positive økninger for arter som brosme, kvitlaks og biproduktet «hau» (hoder).

Utenlandske fartøyer landet 182.000 tonn fangst i lagets distrikt i 1999, mot 145.000 tonn i 1998. I 1998 sto de utenlandske fartøyene for en andel på vel 20 prosent av både kvantum og verdi, mens tilsvarende økte til nærmere 30 prosent i 1999.

Oversikten er basert på data fra lagets omsetningsstatistikk, hvor også eventuelle merpriser ut over minstepris inngår. Oversikten tar utgangspunkt i gjennomsnittsbetraktninger og tar derfor ikke hensyn til eventuelle forskyvninger mellom de enkelte artene innenfor gruppene og i størrelses- og kvalitetssammensetning på ilandførte kvanta.

2.1.6.5 Førstehåndspriser

Salgslaget legger stor vekt på utarbeidelse av markedsrapporter og annet underlagsmateriell til prisdrøftelsene. Det ble med ett unntak oppnådd enighet med kjøpersiden om priser for de enkelte arter/størrelser under drøftelsene i 1999. Unntaket var sei, hvor man hadde ulike oppfatninger av markedsutsiktene, og hvor salgslaget etter sommer- og høstdrøftelsene måtte fastsette en minstepris på sei.

Oversikten er basert på data fra lagets omsetningsstatistikk, hvor også eventuelle merpriser ut over minstepris inngår.

2.1.6.6 Førstehåndsmarked

Norges Råfisklag er opptatt av å etablere gode markedsplasser for omsetning av råstoff.

Tradisjonell omsetning, hvor fisker og kjøper gjør direkteavtaler innenfor salgslagets omsetningsbestemmelser med minstepris systemet som en fleksibel basis, vil fortsatt være den mest sentrale omsetningsformen. Men den kjensgjerning at et stadig større kvantum råstoff blir landet i frossen tilstand, i pakt med utvikling av fasiliteter om bord i norske og utenlandske fartøyer, har gradvis gitt salgslaget nye utfordringer. Med fallende kvoter og stor etterspørsel etter råstoff, tatt hensyn til den fleksibilitet fartøyene har for landing av frosne fangster, er det kun en attraktiv omsetningsarena som kan hindre at fiskefartøy seiler forbi våre farvann, eller at fangst blir omlastet i havet og skipet til internasjonale markeder.

Salgslaget har ingen kontroll over bygging og utrusting av fartøyer, etablering av fiskekjøp, bygging av fryseterminaler eller styring av hvor råstoff tar veien etter at det er landet og førstehåndsomsatt. Men, salgslaget ser det som en meget sentral oppgave å tilby tidsmessige omsetningstjenester, å yte god service og medvirke til at råstoff blir tilgjengelig og kan tilflyte virksomheter i salgslagets regioner.

Gjennom etablering av nøytrale fryseterminaler langs kysten fra Kirkenes til Kristiansund, hvor råstoff håndteres under betryggende kontroll, har næringen fått nye bufferlagre og markedsplasser. Norges Råfisklag har gjennom minoritetsandeler på eiersiden, fram til og med 1999, gått inn i 7 av disse terminalene. Lagets hensikt har vært å holde seg oppdatert og å kunne ta del i og påvirke positivt utviklingen av disse salgsarenaene, som med eller uten salgslagets medvirkning ville blitt realisert. Det var ved utløpet av 1999 totalt 18 nøytrale fryseterminaler i lagets distrikt.

Ved utløpet av beretningsåret var det 323 registrerte fiskekjøpere i lagets distrikt. Av disse var 65 fryserier og 229 drev konvensjonelt kjøp.

2.1.6.7 Fiskeriavtalen – føringstilskudd

Det ble for 1999 avsatt 31 millioner kroner til føring av fisk over fiskeriavtalen. Av dette ble 19,2 millioner kroner stilt til Norges Råfisklags disposisjon. I tillegg ble gjenværende midler fra 1998, 3,5 millioner, overført til bruk i 1999. Lagets tilgjengelige rammebeløp til føringstilskudd i 1999 var totalt 22,7 millioner kroner, og ble disponert på følgende føringsordninger:

Av rammen på kr 22,7 millioner kroner ble totalt 22,3 millioner kroner utbetalt. Restmidlene på 0,4 millioner kroner ble overført til bruk i 2000.

Det vises for øvrig til utfyllende detaljer om omsetningen i 1999 i virksomhetsrapporten senere i beretningen.

2.1.7 Økonomi

Resultat 1999

Driftsresultatet viser et overskudd på 13,5 millioner, mens lagets resultat etter skatt ga et overskudd på 37,3 millioner kroner.

Omsetningen i 1999 økte med 494 millioner til 6.560 millioner. Fra og med august 1999 ble lagets avgiftssatser redusert slik at de samlede inntekter fra lagsavgiften utgjorde 71 millioner mot vel 69 millioner i 1998. Kostnadsutviklingen har vært moderat slik at driftsresultatet i 1999 ble omtrent det samme som året før.

Finansmarkedene hadde en positiv utvikling i 1999 og store deler av de nedskrivinger laget foretok i 1998 ble reversert i 1999. Det oppnådde finansresultatet er godt sett ut fra at lagets plasseringer er innenfor en moderat risiko. I henhold til ny regnskapslov er markedsbaserte verdipapirer bokført til markedsverdi. Av det oppnådde finansresultat på 39,5 millioner er 5,4 millioner urealiserte gevinster. Etter styrets vurdering er det oppnådde finansresultat godt.

Det betydelig forbedrede finansresultatet i forhold til 1998 medførte at resultat før skatt ble 53 millioner mot 34,8 millioner året før.

Lagets økonomiske fundament er solid, noe som er nødvendig for at laget skal kunne utføre sine oppgaver i takt med den verdimessige omsetningsøkningen.

Konsernets resultat viser et overskudd på 37,3 millioner etter skatt.

Balansen pr. 31.12.1999

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 618 millioner hvorav 536 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 257 millioner og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er økt til 357 millioner. Arbeidskapitalen er forbedret med 41 millioner og utgjorde ved årets slutt 278 millioner. Netto betalingsmidler var på 201 millioner.

Kontantstrømoppstillingen

Oppstillingen viser at betalingsmidlene er økt med 26 millioner. I hovedsak er økningen knyttet sammen med lagets driftsmessige aktiviteter. Et godt drifts- og finansresultat sammen med lite utbetalinger av midler knyttet til investeringer, er årsaken til økningen. Oppgjør gjennom laget forutsetter at det til en hver tid er tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt uavhengig av utestående hos fiskekjøper. Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 12. Ordningen med kredittforsikring som ble innført i 1997, er tilbudt flere kjøpere og er et godt alternativ til bankgaranti. Gjennom kredittforsikring vil kjøperne frigjøre betydelige likvide midler, og ordningen har så langt fungert tilfredsstillende.

Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt resultatbidrag.

Laget eier eiendommene Stortorget 2 og første etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø, samt administrasjonsbygget i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier ca 46 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS.

Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 1999 på kr 37.253.384 overføres kr 35.708.404 til annen egenkapital og kr 1.544.980 overføres til fond for vurderingsforskjeller.

2.1.8 Datterselskaper

Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 millioner kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø. Regnskapet for 1999 viser et underskudd på kr 82.422. Resultatet er i samsvar med de opprinnelige forutsetninger.

• Selskapets styre har i 1999 vært

• Kjell Hastad - styreleder

• Alf-Erik Veipe - daglig leder

• Jan A. Lerbukt

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom forvaltes av eksternt eiendomsselskap.

Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet som har en egenkapital på 21,6 millioner kroner. Selskapet har overtatt lagets aksjer i Norfra AS og Refa AS, men har foreløpig ikke foretatt øvrige investeringer. Selskapets regnskap for 1999 viser et overskudd på kr 1.429.066.

Selskapets styre har i 1999 vært: Kjell Hastad – styreleder, Gudmund Mikkelsen, Einar Frismo, Odd Nicolaysen, Jens Kr. Lundeland

Viseadm. direktør Wiktor Sørensen var daglig leder. Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har inngått administrasjonsavtale med Norges Råfisklag.

2.1.9 Organisasjonsmessige forhold

Lagets vedtekter ble oppdatert på representantskapsmøtet i 1999, med blant annet tilpasninger for direkte medlemskap i laget. De paragrafene i lagets vedtekter som omhandler direkte medlemskap, ble godkjent av fiskeridepartementet i brev av 14. desember 1999. I henhold til vedtektene er det antall direkte medlemmer pr. 31.12. som danner grunnlag for hvor mange representanter direktemedlemmene skal ha i representantskapet. På grunn av den sene godkjenningen, valgte styret å utsette fristen for innmelding av direktemedlemmer fra 31.12.1999 til 29.2.2000. Dette for å kunne gjennomføre en forsvarlig annonsering av ordningen.

I fiskeridepartementets godkjenning er det tatt med en forutsetning om at Norges Råfisklag må vedta en ordning som legger til rette for direkte medlemskap med en forholdsmessig lik representasjon mellom direkte og indirekte medlemmer i representantskapet, styret og øvrige organer. Slikt vedtak må, i henhold til departementet, fattes i løpet av år 2000.

2.1.10 Arbeidsmiljø og personale

Det har i beretningsåret ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. I 1999 var sykefraværet på 4,6 prosent

Arbeidsmiljøutvalget behandler saker fortløpende, og sørger også for oppfølging av tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet.

Ved utgangen av året var det totalt 80 hel- og deltids ansatte fordelt på 74,5 årsverk i laget. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og positivt.

Trygve Myrvang overtok som adm. direktør etter Kjell Hastad fra 1. januar 1999. Kjell Hastad gikk over i stilling som seniorrådgiver, der han også fungerer som regionsjef for kontoret i Vardø.

Organisasjonen forurenser ikke det ytre miljø.

2.1.11 Strategiarbeid

Det ble foretatt en omfattende revisjon av Råfisklagets strategiplan i 1998. Dette arbeidet ble videreført i 1999 blant annet ved at strategiplanen ble presentert på representantskapsmøtet i Svolvær. På samme møte vedtok representantskapet en omfattende oppdatering av vedtektene hvor også lagets målsetning er reformulert:

«Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.»

Strategiarbeidet er videreført i operative handlingsplaner innenfor de fire områdene omsetning, økonomi/oppgjør, informasjon/samfunnskontakt og organisasjon. Delplanene inneholder tidfestede aktiviteter fram til år 2002. Delplanene skal revideres og fornyes årlig.

I beretningsåret gjennomførte Råfisklaget også en organisasjonsendring ved at diverse stabsfunksjoner ble samlet i en felles avdeling for strategi og samfunnskontakt. Denne avdelingen har bl.a. ansvaret for oppfølgingen av lagets strategiplan.

De prioriterte områder for strategiarbeidet fremover vil være knyttet til videreutvikling av Råfisklagets produkter og tjenester samt å sikre fiskernes rettigheter i omsetningen av egne produkter. Forholdet til nye næringsgrener som vokser fram innen fiskeri- og havbruksnæringen, vil også være sentrale utfordringer for Råfisklaget.

2.1.12 Utsikter for år 2000

Kvotene for de viktigste fiskeslagene laget har omsetningsretten til viser følgende utvikling fra 1999 til 2000 (tonn rundvekt):

Prisene i første kvartal 2000 har for de fleste arter vært gode og stabile på høyde med de priser som ble oppnådd i samme periode i 1999. For skreien er det i 2000 betalt en noe høyere pris, som til tross for kvantumsreduksjon nesten har ført til opprettholdelse av verdi. Oppnådde priser for sei og reker er svakere enn i 1999, hvilket har ført til større prosentvis verdifall enn kvantumsfall.

For torsk er det pr. første kvartal 2000 fisket omtrent samme kvantum som til samme tid i 1999, for hyse og sei noe mindre. Når det gjelder reker, er ressursene i følge forskerne mer usikre enn i 1999. Rekeprisene som betales på første hånd forventes å falle ned mot minstepris når deltakelsen øker ut over våren. Det er imidlertid et håp at markedsprisene for reker for tredje året på rad vil holde seg stabile. Kanalisering av overskuddsråstoff til Island er i så henseende viktig.

Utenlandske fartøy har pr. uke 11 i år 2000 landet 36.000 tonn råstoff mot 30.300 tonn og 21.600 tonn i henholdsvis 1999 og 1998. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvorvidt russiske fartøyer ut over året vil lande mer i eget land. Tilsvarende usikkerhet er knyttet til hvor stor andel som vil landes i norske havner av det råstoffet som omlastes ute i havet. Utviklingen hittil i år tyder på at utenlandske landinger i lagets distrikt i år 2000 vil holde seg, justert for kvotenedgangen på torsk og hyse.

Ut fra ovennevnte er det grunn til å forvente noe lavere kvantum omsatt i lagets distrikt i år 2000 enn i forrige år. Dette skyldes nedgang i kvotene og en mulig nedgang i tilgangen på reker. Prisene forventes å fortsette på dagens nivå, men laget har et håp om at seiprisene vil øke ut over året. Hvor stor nedgangen i verdi på totalt omsatt fangst vil bli, avhenger av hvitfisklandingene fra russiske fartøy og russisk deltakelse i rekefisket i år 2000.

2.2 Styrets beretning for 2000

2.2.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er en salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre organiserer førstehåndsomsetning av fisk. Laget ivaretar omsetning av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval.

Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er fylkesfiskarlagene i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund og Norsk Sjømannsforbund. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Kristiansund, Trondheim, Svolvær og Vardø.

2.2.2 Målsetting

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskapning i norsk fiskerinæring.

2.2.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2001 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.2.4 Nøkkeltall

2.2.5 Styrets aktiviteter

Styret har i beretningsåret avholdt 6 møter og det er behandlet 134 saker, hvorav 124 var vedtakssaker og 10 var referat- eller orienteringssaker.

Møtene ble holdt i Tromsø: 13. og 14. januar, 10. - 12. april, 5. og 6. juni, 9. juni, 28. august, 30. november og 1. desember

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 15 møter, hvorav 6 var telefonmøter. AU behandlet til sammen 78 saker, hvorav 69 var vedtakssaker.

Styretur Troms

Styret la i 2000 høstturen til Troms fylke.

Første dag ble avviklet i Tromsø hvor man besøkte Eksportutvalget for Fisk, Norfra, Fiskeriforskning og NORUT. Dagen etter delte styret seg i to grupper. En gruppe dro til Nord-Troms og en annen til Midt-Troms.

Nord-Troms: Fiskeridirektoratets båt, M/S Stortind, var leid inn for transport fra Tromsø. Først gikk turen til Vannøy og Vanna Fiskeindustri for orientering og omvisning. Deretter gikk turen til Vannvåg for lunsj og møte med lokale fiskere. Etter fiskermøtet fortsatte gruppen til mottaksstasjonen i Akkarvik. Turen gikk derfra til Skjervøy for møte og middag med kommunens ordfører. Dagen etter ble det orientering og omvisning ved Skjervøy Rekeindustri, firmaet Johs. Giæver på Havnnes og mottaksstasjonen i Dunvik og på Storslett.

Midt-Troms: Turen for den andre gruppen gikk med buss fra Tromsø via den nye Malangsforbindelsen til orientering og omvisning ved Nord-Senja Fiskeindustri i Botnhamn. Man reiste videre til orientering og omvisning ved Brødr. Karlsen på Husøy og påfølgende møte og lunsj med lokale fiskere. Deretter gikk turen til Senjahopen med orientering og omvisning ved Nergård-gruppens anlegg. Om kvelden hadde man møte og middag på Finnsnes med ordførere fra regionen. Dagen etter ble det avviklet møter med omvisning ved Refa på Finnsnes og ved Norfras terminal i Skibotn.

Om kvelden var styret samlet igjen på Storslett for avslutning og middag med inviterte gjester.

2.2.6 Årets omsetning

2.2.6.1 Generelt

Omsetningen i år 2000 ble på 6,2 milliarder kroner. Dette er 350 millioner kroner lavere enn i rekordåret 1999. Nedgangen i omsetningstallene skyldes redusert kvantum for de aller fleste fiskeslagene. Rekelandingene gikk imidlertid noe opp, men dette var på langt nær tilstrekkelig til å kompensere redusert fiskekvantum. Positive markedsforhold og dermed gode priser på flere av fiskeslagene virket imidlertid positivt, og gjorde at omsetningsnedgangen ble mindre enn det kvantumssvikten skulle tilsi.

Med få mindre unntak opplevde laget stor interesse for kjøp gjennom hele året, og dermed minimale avtaksproblemer.

2.2.6.2 Omsetningsformer

Norges Råfisklag praktiserer ulike former for omsetning av fangstene:

• Direkteavtaler mellom fiskere og kjøpere: Den største delen av fangstene omsettes ved direkteavtaler mellom fisker og kjøper med lagets omsetningsbestemmelser og minsteprissystem som rammebetingelse.

• Auksjon: Gjennom manuelle og elektroniske auksjoner selges fangster til høystbydende. Dette er et frivillig tilbud til fiskerne. I de nordlige områdene er det stort sett frosne varer som selges på slike auksjoner, mens det på Nordmøre er tradisjon for også å selge fersk fisk på auksjon.

• Aktivt salg: Laget bruker betydelige ressurser på å hjelpe fiskere som ønsker det å finne kjøpere som er villig til å betale gode priser for fangstene. Med lagets aktive medvirkning oppnås det ofte gode priser. Gjennom bl.a. FangstLink-systemet sender laget informasjon spesielt til kystflåten som skal sette denne i stand til å forhandle fram bedre vilkår hos sine lokale kjøpere.

• Kontraktssalg og egenovertakelser: En del av fangstene ble også i 2000 omsatt i henhold til kontrakt mellom fartøy og kjøper. Enkelte fartøyer fikk også i gitte situasjoner dispensasjon til å overta egen fangst, for selv å selge fangsten videre i markedet.

2.2.6.3 Dirigering/Regulering

Når hensynet til avtaket tilsier det, kan laget innføre dirigering og regulering av fangstene. Dette gjøres for å sikre et rettferdig system der fartøyene gis like muligheter for å fiske innenfor et begrenset avtak, og fordi det er viktig å sikre at det ikke tas opp mer fangst enn det det er avtak for. I år 2000 ble det iverksatt dirigering av seifangster under notfisket fordi påmeldingen til fisket var svært stor, og mottakskapasiteten begrenset.

2.2.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Totalomsetningen gikk ned med 350 millioner kroner fra 1999 til 2000. Dette tilsvarer en nedgang på 5 prosent. Nedgangen i kvantum var på 59 000 tonn eller 9 prosent. Ser vi på de enkelte fiskeslag, finner vi at de fleste hadde en kvantumsnedgang på mellom 10 og 15 prosent. Det eneste kvantumsmessige lyspunkt av betydning er reker, der landingene økte med 13 prosent fra 1999 til 2000.

Utenlandske fangster utgjorde nesten 2,1 milliarder kroner av det totale omsetningstallet på 6,2 milliarder kroner i 2000. De utenlandske landingene økte i verdi med 170 millioner kroner. Når den totale omsetning gikk ned med 350 millioner kroner, betyr dette at omsetningen fra norske fartøyer ble redusert med hele 520 millioner kroner.

Oversikten er basert på data fra lagets omsetningsstatistikk, hvor også merpriser ut over minstepris inngår. Oversikten tar utgangspunkt i gjennomsnittsbetraktninger og tar derfor ikke hensyn til eventuelle forskyvninger fra et år til et annet mellom de ulikt betalte arter, størrelser og kvaliteter innenfor gruppene.

2.2.6.5 Førs t ehåndspriser

Norges Råfisklag legger stor vekt på å utarbeide gode markedsrapporter og annet underlagsmateriell til prisdrøftelsene med kjøpergruppene. Fra 1998 og frem til prisdrøftelsene i januar 2001 har det vært oppnådd enighet med kjøpersiden om minsteprisene. Unntaket har vært sei, hvor det var uenighet om prisene i september 1999, mai 2000, september 2000 og januar 2001. Laget måtte dermed fastsette minsteprisene for sei på eget grunnlag.

2.2.6.6 Førstehåndsmarked

Norges Råfisklag har vært og er fortsatt opptatt av å etablere gode markedsplasser for omsetning av råstoff. Ved å bygge opp alternative omsetningsformer styrkes grunnlaget for kontinuerlig å kunne ta ut fiskers andel av markedsprisene. Laget baserer seg også i størst mulig utstrekning på frivillighet i omsetningsform, slik at fiskerne selv velger den form som anses mest hensiktsmessig.

En stadig større andel av råstoffet som landes i lagets distrikt er frosset. I all hovedsak skyldes dette at russiske fartøyer har lagt om fra å levere ferskt råstoff, til å fryse og produsere ombord. Inntil år 2000 så man ingen øking i norske fartøyers landing av ombordfrosset råstoff. Ved at råstoffet fryses økes markedsmulighetene. Markedet for frosset råstoff er internasjonalt, og det er den internasjonale prisen som i stor grad bestemmer hvor råstoffet til slutt havner. Skal laget beholde og helst øke sin andel av råstofflandingene, må man kunne tilby omsetningsformer som gjør det attraktivt å lande fangster i lagets distrikt. I motsatt fall kan man risikere at fartøyene seiler forbi våre farvann, og/eller at det foretas omlasting ute på havet og at råstoffet skipes direkte til markedene.

Norges Råfisklag har ingen kontroll over om fartøyene fryser fangstene ombord, enten de er norske eller utenlandske. Hvem som gis godkjenning for kjøp av råstoff og hvilken vei råstoffet tar etter at det er omsatt gjennom godkjent kjøper ligger også utenfor lagets myndighet. Lagets sentrale oppgave er å tilby tidsmessige salgstjenester slik at råstoffet bringes i land i lagets distrikt. Når fangster landes i et område har landanlegg i det samme området fortrinn i konkurransen om råstoffet.

2.2.6.7 Fiskeriavtalen – føringstilskudd

Det ble for år 2000 avsatt 30 millioner kroner over fiskeriavtalen til føring av fangst. Av dette beløpet ble 18,6 millioner kroner stilt til Norges Råfisklag’s disposisjon. I tillegg fikk laget overført gjenstående 0,3 millioner kroner fra 1999. Det ble også gjort ekstra bevilgninger fra fiskeriavtalens reservepott på til sammen 2,5 millioner kroner. Lagets tilgjengelige rammebeløp fra staten til ulike føringsordninger var 21,4 millioner kroner i år 2000.

Rammen på 21,4 millioner kroner dekket ikke hele behovet til føring. I tillegg anvendte laget 3,8 millioner kroner av inntrukket egenadel fra berørte notsei- og krabbefiskere. Også 0,5 millioner kroner fra lagets prisreguleringsfond ble benyttet (midler inntrukket ved brudd på lagets bestemmelser). Totalt anvendte man 25,7 millioner kroner til føring av fangst i år 2000. Midlene ble disponert slik:

Det vises for øvrig til utfyllende detaljer om omsetningen i år 2000 i virksomhetsrapporten senere i beretningen.

2.2.7 Økonomi

Resultat 2000

Driftsresultatet viser et overskudd på 505 tusen kroner, mens lagets resultat etter skatt ga et overskudd på 23,6 millioner kroner.

Omsetningen i 2000 ble redusert med 351 millioner i forhold til 1999, og utgjorde 6.208 millioner. Nedgangen i omsetning er på 5,3 prosent. Satsene til lagsavgift har vært uendret gjennom hele beretningsåret (note 2). Inntektene fra lagsavgiften ble redusert med 12 prosent sammenlignet med året før. Når nedgangen er større enn reduksjonen i omsetning, så skyldes det høyere satser fram til august 1999.

Kostnadsutviklingen er under kontroll. Utenom normal lønns- og prisvekst er økningen i de samlede driftskostnadene utgifter knyttet til konkrete prosjekter.

Finansmarkedene var preget av stigende renter og mot slutten av året en sterk nedgang i aksjemarkedene. Verdiene av de markedsbaserte papirer ble nedjustert med ca 2 millioner. Finansresultatet ble dermed 6,0 millioner svakere enn i 1999.

Lagets økonomiske fundament er solid. Konsernets resultat viser et overskudd på 23,3 millioner etter skatt.

Balansen pr. 31/12–2000

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 581 millioner hvorav 480 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 188 millioner og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er økt til 388 millioner. Arbeidskapitalen er forbedret med 14 millioner og utgjorde ved årets slutt 292 millioner og netto betalingsmidler var på 128 millioner.

Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 73 millioner. I hovedsak er reduksjonen knyttet sammen med økte plasseringer i verdipapirer, investering i datterselskaper samt reduksjon i oppgjørstiden til fiskerne.

Oppgjørsordningen

Oppgjørstiden fra fangsten er levert til utbetaling av oppgjøret til fisker ble fra og med mai i fjor redusert med fire dager. Oppgjør gjennom laget forutsetter at det til en hver tid er tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt uavhengig av utestående hos fiskekjøper. Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 12. Ordningen med kredittforsikring er benyttet av stadig flere kjøpere som på denne måten kan frigjøre betydelig likviditet.

Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt resultatbidrag. Laget eier eiendommene Stortorget 2 og 1. etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og administrasjonsbygget i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier ca 46 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS.

Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 2000 på kr 23.625.202 overføres kr 20.841.383 til annen egenkapital og kr 2.783.819 overføres til fond for vurderingsforskjeller.

2.2.8 Datterselskaper

Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 million kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø. Regnskapet for 2000 viser et underskudd på kr 752.533. Det svake resultatet henger sammen med betydelige tilpasninger av lokalene for å sikre gode leiekontrakter.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom forvaltes av eksternt eiendomsselskap.

Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet ble utvidet med 4,4 millioner og hadde ved årsskiftet en innskutt egenkapital på 26 millioner kroner. Selskapet overtok i 2000 lagets eierandeler i fryseterminalene. Selskapets regnskap for 2000 viser et overskudd på kr 3.005.979.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har inngått administrasjonsavtale med Norges Råfisklag.

2.2.9 Organisasjonsmessige forhold

Råfisklaget har gjennom flere år arbeidet med etablering av en ordning med direkte medlemskap. Ordningen som åpner for at fiskere, etter visse regler, kan bli medlem direkte i Råfisklaget, ble tatt inn i vedtektene av representantskapet i 1999. I år 2000 ble vedtektene tilpasset slik at direktemedlemmene også skal kunne være representert i styret når direktemedlemmene er inne med fire representanter på årsmøtet. Denne endringen kom som en oppfølging av Fiskeridepartementets pålegg i forbindelse med godkjenningen av vedtektene i 1999.

Det har ikke vært noen stor tilstrømming av direkte medlemmer i laget. Pr. 31.12.2000 var det registrert 6 direktemedlemmer i laget. Dette innebærer at det foreløpig ikke gjennomføres noe valg av representanter for direktemedlemmene til Råfisklagets representantskap.

Representantskapet besluttet også å etablere et utvalg som skal utrede representasjon og representativitet i Råfisklagets styrende organer. Utvalget er etablert av styret og er i full gang med sitt arbeid. Utvalget evaluerer dagens representasjon og representativitet i de styrende organer sett blant annet i forhold til andre salgslag, fiskernes organisering på faglagssektoren og utviklingstrekk i organisasjonslivet. Størrelsen på – og sammensetningen av de styrende organer skal også vurderes. Utvalget skal legge fram forslag til ordninger eller modeller for sammensetning av Råfisklagets styrende organer. Utvalgets rapport presenteres for representantskapet i 2001.

2.2.10 Arbeidsmiljø og personale

Det har i beretningsåret ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell eller ulykker. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. I år 2000 var sykefraværet på ca 4,4 prosent.

Arbeidsmiljøutvalget behandler saker fortløpende, og sørger også for oppfølging av tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet.

Ved utgangen av året var det totalt 80 hel- og deltidsansatte i laget fordelt på 74,5 årsverk. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og positivt.

2.2.11 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 10 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 10.

2.2.12 Strategiarbeid

Råfisklagets gjeldende strategiplan løper for perioden 1998–2002. Arbeidet med strategiplanen er i perioden hovedsakelig knyttet opp til oppfølging og oppdatering av de operative handlingsplanene innenfor de fire områdene omsetning, økonomi/oppgjør, informasjon/samfunnskontakt og organisasjon.

Det er gjennomført et større arbeid for å kartlegge Råfisklagets anseelse hos prioriterte målgrupper. Undersøkelsen er gjennomført som ledd i et større arbeid med å utforme en kommunikasjons- og profileringsplan for Råfisklaget. Resultatene fra undersøkelsen har vært svært nyttige. En generell konklusjon er at Råfisklaget har en god anseelse hos målgruppene. Arbeidet vil bli videreført med en oppstramming og videreutvikling av den grafiske profil og de kommunikasjonsmedia som brukes i Råfisklagets dialog med omgivelsene.

Ellers har det i strategiarbeidet vært lagt hovedvekt på å videreutvikle tjenester for fiskerne. Som et direkte resultat av dette er oppgjørstiden til fiskerne redusert til 14 dager. Det jobbes i denne sammenheng også med å videreutvikle salgstjenester knyttet til elektronisk auksjon og å skaffe bedre kommunikasjonsløsninger mot fiskeflåten gjennom e-post tjenesten Fisknett.

Strategiarbeidet har ellers vært preget av stor aktivitet knyttet til prosjekter innenfor elektronisk handel med fisk. Som følge av dette har Råfisklagets investeringsselskap Marinvest as, besluttet investeringer i selskaper innenfor dette feltet. Råfisklagets egen satsing er knyttet til videreutvikling av lagets elektroniske auksjonssystem («Trippel») til også å omfatte auksjon av ombordfrossen fisk fra fryselager.

Det vil også i strategiarbeidet framover legges vekt på en tett oppfølging av utviklingen innenfor elektronisk handel. Likeledes vil utviklingen innenfor marint oppdrette påvirke fiskerne og salgslagene, og det er avgjørende at man posisjonerer seg for utviklingen på denne sektoren. Kontrolloppgavene vil også ha en høy prioritet som en oppfølging av det arbeidet som er startet i lagets eget kontrollutvalg. Samtidig vil man opprettholde hovedprioritet på arbeidet med å videreutvikle produkter og tjenester.

2.2.13 Utsikter for år 2001

Kvotene for de viktigste fiskeslagene laget har omsetningsretten til viser følgende utviklingen (tonn rundvekt):

Kvotene er lite endret fra 2000 til 2001, men økningen på hyse og sei skulle i utgangspunktet gi en noe bedre situasjon for kystflåten. Til tross for dette ble denne flåtens direktefiske med konvensjonelle redskaper etter hyse stoppet allerede 18. februar 2001, mens tilsvarende stopp i 2000 kom 5. mars. For denne flåten ble det direkte fisket innenfor årets første periodekvote etter sei i 2001 stoppet 1. april, mot 27. februar året før. Dette er viktige faktorer som styrer denne flåtens fiskemønster.

Prisene i første kvartal 2001 har for de fleste arter vært gode og stabile på høyde med de priser som ble oppnådd i samme periode i 2000. Prisene på seien har også vært stabile, men ligger på et veldig lavt nivå. Årets vinterfiske etter torsk/skrei har understreket havforskernes beregninger av årsklassestyrkene, med veldig liten andel stor gytefisk, mens størrelsesgruppen 1,0–2,5 kg har økt sin andel i landingene.

Utviklingen på rekemarkedene, spesielt for vårt viktigste produkt pillede reker, har vært negativ første kvartal av 2001, med tilhørende press på råstoffprisene til fisker. Med hovedsesongen for tur ser det ut til at rekeomsetningen i 2001 vil preges av den utviklingen vi har sett så langt av året, hvilket innebærer tregere omsetning og til prispress i langt større grad enn det vi har hatt siden 1996.

Pr uke 15 er omsatt kvantum i 2001 økt med nærmere 10 % sammenlignet med samme periode i 2000. Torskeleveransene er økt fra 121.200 tonn til 126.300 tonn. Leveransene fra utenlandske fartøyer har vært stabile, slik at økningen er det norske fartøyer som står for. Omsetningen av sei og hyse er også økt, mest for sistnevnte som er økt fra 15.700 tonn til 22.100 tonn. For reke har det som følge av forannevnte vært reduksjon både i verdi og kvantum, sistnevnte er redusert fra 8.600 tonn reke til pilling i 2000 til 7.700 tonn samme periode i 2001.

I verdi utgjør lagets samlede omsetning pr uke 15 i 2001 2,6 mrd kroner, som er en økning på 300 mill kroner sammenlignet med samme periode året før. Ukeomsetningen har i ukene 11, 12 og 13 ligget rundt 300 mill kroner og nådde ukerekord (regnet i løpende kroner) i uke 13 med 313 mill kroner. Kvotestatus så langt viser at vi har noe mer igjen å fiske på resten av året enn hva situasjonen var på samme tidspunkt i 2000, både hva angår torsk, hyse og sei. Dette indikerer at omsetningen av fisk skal kunne opprettholde det forspranget over fjoråret som er opparbeidet så langt, forutsatt at landingene fra utenlandske fartøyer også holdes på nivå med fjoråret. Som følge av nevnte markedsproblemer for reke må vi imidlertid forvente en reduksjon