1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

Regjeringen legger med dette fram meldingen om Nasjonalbudsjettet 1998. Nasjonalbudsjettet presenterer Regjeringens opplegg for den økonomiske politikken i 1998 og anslag for den økonomiske utviklingen de nærmeste årene. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 26. september 1997.

De overordnede målene for Regjeringens økonomiske politikk er å sikre arbeid til alle, videreutvikle det norske velferdssamfunnet og bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling.

Den økonomiske politikken må baseres på en forsvarlig forvaltning av landets petroleumsformue. Petroleumsinntektene motsvares i stor grad av at olje- og gassreservene tappes. En betydelig del av petroleumsinntektene må derfor settes til side, slik at vi kan møte økte framtidige pensjonsforpliktelser og et økt pleiebehov som følge av at antallet eldre øker sterkt, uten å måtte skjære kraftig ned på andre velferdstilbud.

I dagens konjunktursituasjon, med en sterk oppgang og økende press i norsk økonomi, må bruken av oljeinntekter reduseres. Dette er nødvendig for å hindre for sterk pris- og kostnadsvekst, slik vi opplevde på midten av 1980-tallet. Da ble industrien og andre konkurranseutsatte næringer bygd ned, slik at det ble nødvendig å møte oljeprisfallet i 1986 med kraftige innstramminger i den økonomiske politikken.

Retningslinjene for den økonomiske politikken i årene framover tar utgangspunkt i en videreutvikling av Solidaritetsalternativet:

• Finanspolitikken skal brukes aktivt til å jevne ut svingninger i økonomien, og skal være forsvarlig i et langsiktig perspektiv.

• Pengepolitikken skal rettes inn mot en stabil kronekurs målt mot europeiske valutaer.

• Inntektspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til lav pris- og kostnadsvekst, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen opprettholdes og sysselsettingen understøttes.

• Økonomiens virkemåte bedres, slik at landets samlede ressurser utnyttes best mulig.

Den økonomiske politikken som har vært ført de siste årene har gitt gode resultater. Siden sommeren 1993 har Norge hatt en sterk vekst i produksjon og sysselsetting. Samtidig har pris- og kostnadsveksten vært lav. Arbeidsledigheten er redusert betydelig og er lav i forhold til andre industrialiserte land. Rentenivået har falt, og bedriftenes investeringer har tatt seg kraftig opp. Underskuddene på statsbudsjettet er snudd til overskudd, og overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har økt. Samtidig har velferdsordningene og offentlige tilbud blitt utbygd, bl.a. gjennom økt satsing på utdanning og barnehager.

Bedringen i statsfinansene skyldes dels økte oljeinntekter, men også i stor grad at fastlandsøkonomien er styrket. Veksten i fastlandsøkonomien har bl.a. gitt grunnlag for økte skatte- og avgiftsinntekter og reduserte utgifter til dagpenger til arbeidsledige. I tillegg har det de siste årene vært ført en stram finanspolitikk for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.

Bedringen i utenriksøkonomien skyldes dels økt eksport av olje og gass, men også for en stor del vekst i våre landbaserte, konkurranseutsatte næringer. Industrisysselsettingen anslås å øke med om lag 45 000 personer fra 1992 til 1997, etter nær sammenhengende nedgang i tyve år. Det har vært avgjørende for denne utviklingen at pris- og kostnadsveksten har vært lav til tross for oppgangen i fastlandsøkonomien og økningen i petroleumsinntektene.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten utgjør 17 pst. av inntektene i statsbudsjettforslaget for 1998, og bruttoproduktet i petroleumsvirksomheten anslås til 16 pst. av BNP i 1998. Dette illustrerer fastlandsnæringenes betydning for norsk økonomi.

Norsk økonomi er inne i det femte året på rad med sterk økonomisk vekst. Gjennomsnittlig årlig vekst i bruttonasjonalproduktet for fastlandsøkonomien i fireårsperioden 1994-1997 ser ut til å bli 3,6 pst. Oppgangen er bredt basert. Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall har aktivitetsveksten tatt seg opp fra første til annet kvartal i år, og det er foreløpig ikke tegn til konjunkturavmatning.

Den sterke oppgangen i økonomien har ført til en betydelig bedring i arbeidsmarkedet. Gjennomsnittlig årlig sysselsettingsvekst de siste fire årene har vært mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittsveksten de siste 20 årene. Sysselsettingen har fortsatt å øke sterkt i år, og mer enn forventet. Det anslås nå at antallet sysselsatte vil øke med 55 000 personer fra 1996 til 1997, som er 10 000 flere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Fra 1993 til 1997 anslås sysselsettingsøkningen til 178 000 personer, som er mer enn i noen annen fireårs-periode i etterkrigstiden. Til sammenlikning vil veksten i arbeidsstyrken i årene framover bli under 15 000 personer pr. år med uendrede yrkesfrekvenser. Arbeidsledigheten registrert ved arbeidskontorene utgjorde i september i år om lag 68 100 personer, tilsvarende 3,0 pst. av arbeidsstyrken. I forhold til samme tid i 1993 er den registrerte ledigheten gått ned med mer enn 40 000 personer. Ledigheten er i denne perioden redusert i alle fylkene bortsett fra Finnmark, der ledighetsnedgangen startet senere enn i de øvrige fylkene.

Etter en så langvarig periode med sterk vekst er konjunkturutviklingen nå inne i en kritisk fase, der fastlandsøkonomien er preget av svært høy kapasitetsutnytting. Det er klare tendenser til mangel på kvalifisert arbeidskraft, særlig innen helse-, bygge- og anleggssektoren, databransjen og innen deler av industrien. Mange bedrifter rapporterer at mangel på arbeidskraft og høy utnyttelse av produksjonskapasiteten begrenser produksjonen. I denne situasjonen betyr den samlede etterspørselen etter varer og tjenester svært mye for pris- og kostnadsutviklingen. Den økonomiske politikken bør derfor bidra til å dempe veksten i innenlandsk etterspørsel. Veksttakten må dempes dersom vi skal unngå tiltakende pris- og kostnadsvekst, som ville undergrave de gode resultatene som er oppnådd de siste årene. En jevn vekst gir et tryggere grunnlag for sysselsettingen og velferden enn kraftige svingninger i økonomien.

BNP-veksten for Fastlands-Norge anslås til 3¹/₂ pst. i 1997 og 3 pst. i 1998. De sterkeste vekstimpulsene ventes å komme fra husholdningenes etterspørsel, eksporten av tradisjonelle varer og petroleumsinvesteringene.

Flere faktorer peker i retning av en sterk underliggende vekst i innenlandsk etterspørsel:

• Kredittveksten har økt kraftig de siste månedene. Ved utgangen av juli var 12-måneders veksten i innenlandsk kreditt 9,1 pst. eller 87,4 mrd. kroner.

• Det er fortsatt sterk økning i boligprisene. Økte boligpriser stimulerer nybyggingen. I tillegg bidrar økte boligpriser, sammen med økte aksjekurser, til å øke markedsverdien av husholdningenes formue, som igjen kan stimulere privat konsumetterspørsel.

• Veksten i husholdningenes forbruk økte fra 1. til 2. kvartal.

• Økningen i petroleumsinvesteringene bidrar betydelig til aktivitetsveksten både i år og neste år.

• Veksten i den tradisjonelle vareeksporten har tatt seg markert opp de siste månedene etter en svak utvikling i begynnelsen av året. Industriens ordretilgang har økt.

• Kommunesektoren har over lang tid hatt sterk inntektsvekst.

• Innbetalingene av forskuddsskatter, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift har hittil i år økt mer enn tidligere ventet. Det offentliges skatteinntekter for 1997 oppjusteres nå med 4,8 mrd. kroner fra Revidert nasjonalbudsjett.

• Sysselsettingen øker meget sterkt. Fra første halvår 1996 til første halvår 1997 var økningen 64 000 personer ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

I utformingen av den økonomiske politikken må det legges vekt på risikoen for at den underliggende veksten i økonomien er enda sterkere enn anslått.

Det viktigste virkemiddelet for å sikre en balansert vekst og dempe presstendensene i norsk økonomi er et stramt finanspolitisk opplegg, sammen med en gjennomføring av inntektsoppgjørene som bidrar til å holde lønns- og prisveksten lav.

Som følge av at europeisk økonomi er inne i en svak utvikling, er det europeiske rentenivået nå lavt. Hensynet til stabilitet i kronekursen innebærer at det norske pengemarkedsrentenivået i hovedsak må følge det europeiske. Pengepolitikken bidrar likevel til å stabilisere norsk økonomi ved at stabil valutakurs støtter opp under finanspolitikken og gjennomføringen av inntektsoppgjørene.

Den sterke oppgangen i norsk økonomi fører til sterk vekst i skatte- og avgiftsinntekter, og dermed til en styrking av statsbudsjettet. For at finanspolitikken skal bidra til å stabilisere norsk økonomi, er det avgjørende at slike automatiske budsjettbedringer ikke fører til utgiftsøkninger eller til lettelser i skatte- og avgiftspolitikken. Finanspolitikken ville i så fall ha bidratt til å forsterke en oppgang som allerede er meget sterk, og på den måten destabilisere norsk økonomi. Finanspolitikken må i denne situasjonen i stedet bidra til å dempe oppgangen.

Oljeprisen har økt betydelig i løpet av sommeren, særlig som følge av høyere dollarkurs. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt vært 136 kroner pr. fat. Gjennomsnittlig oljepris for 1997 under ett anslås nå til 135 kroner pr. fat, mot 125 kroner i Revidert nasjonalbudsjett. For 1998 legges det til grunn en oljepris på 125 kroner.

I tillegg til at finanspolitikken skal bidra til å jevne ut svingninger i økonomien, må finanspolitikken utformes i et langsiktig perspektiv. Petroleumsinntektene ventes å gå ned etter århundreskiftet. Etter 2010 vil pensjonsutgiftene øke kraftig, samtidig som veksten i arbeidsstyrken antas å avta. Videre vil behovet for pleie- og omsorgstjenester øke betydelig som følge av sterk vekst i antallet personer over 80 år. For å møte disse utfordringene er det nødvendig at en betydelig del av statens petroleumsinntekter i årene framover spares.

Finanspolitikken må utformes uavhengig av svingningene i oljeprisen. Dersom endringer i oljeinntektene fra et år til et annet fikk slå gjennom i endringer i statsbudsjettets utgifter eller i skatte- og avgiftsnivået, ville finanspolitikken kunne bidra til å destabilisere fastlandsøkonomien. En slik politikk ville dessuten innebære lite forutsigbare framtidige rammebetingelser for bedrifter og husholdninger og for kommuneforvaltningen, og ville svekke mulighetene for langsiktig planlegging av offentlig virksomhet. Petroleumsfondet er etablert for å sikre en nødvendig oppbygging av reserver og for å være en buffer mot svingninger i petroleumsinntektene. Økningen i petroleumsinntektene vi nå opplever kanaliseres derfor til petroleumsfondet.

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1998 er:

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1 pst. fra anslag på regnskap for 1997 til 1998. Sammenliknet med det 1997-budsjettet som Stortinget vedtok i desember 1996, er den reelle, underliggende utgiftsveksten om lag 2 pst.

• Endringer i skatteregler og -satser mv. som øker samlede påløpte skatter og avgifter reelt med om lag 3,6 mrd. kroner. Budsjettvirkningen i 1998 er om lag 2,5 mrd. kroner. Endringene må ses i lys av de lettelsene stortingsflertallet har vedtatt i rederibeskatningen og i delingsmodellen.

• Budsjettopplegget for 1998 vil bidra til å dempe den innenlandske etterspørselen med om lag ³/₄ pst. av BNP for Fastlands-Norge, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Moderat utgiftsvekst, endringer i satser og skatteregler mv. og en økning i fellesskatten som svarer til en foreslått reduksjon i kommunale skattører, bidrar til denne innstrammingen.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 1998 anslås til 12,2 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved overføring fra Statens petroleumsfond.

• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 85,5 mrd. kroner. Etter at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er dekket, avsettes det 73,4 mrd. kroner i Statens petroleumsfond. I tillegg anslås allerede opparbeidet kapital i fondet å gi renter og utbytte på om lag 5,1 mrd. kroner. Avsetningen i fondet og fondets renter og utbytte på til sammen 78,5 mrd. kroner utgjør det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond.

• De samlede nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås i 1998 til 96,2 mrd. kroner eller 8,3 pst. av BNP. Det er dette som legges til grunn for definisjonen av overskudd i Maastricht-traktaten.

I statsbudsjettforslaget har Regjeringen foreslått en betydelig satsing på eldreomsorg og helse. Budsjettforslaget inneholder også forslag om økte bevilgninger til grunnskolereformen, barnehageutbygging, utviklingshjelp, enslige forsørgere, miljøtiltak og lavere studielånsrente. For å finne rom for satsingsforslagene innenfor et budsjettopplegg tilpasset den makroøkonomiske situasjonen, er det nødvendig med enkelte innstramminger. Blant annet foreslås det å øke arbeidsgivers betaling av sykepenger fra to til tre sykemeldingsuker. Ordningen med lønnstilskudd for sjøfolk foreslås avviklet, og støtten til skipsbyggingsindustrien foreslås redusert. I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet foreslås det i tillegg å redusere beredskapsbevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.

Kommuneforvaltningens nettogjeld som andel av inntektene har gått sterkt ned, fra et toppnivå i 1989 på knapt 40 pst. til knapt 30 pst. fra og med 1994. Sektorens samlede underskudd før lånetransaksjoner er betydelig redusert de senere årene og ble i 1994 snudd til et overskudd. I 1996 hadde sektoren et underskudd på 2,6 mrd. kroner. Størrelsen på underskuddet er imidlertid påvirket av at investeringene i forbindelse med grunnskolereformen i første omgang er finansiert ved at kommunene har tatt opp lån. Disse investeringsutgiftene vil bli kompensert gjennom statlige bevilgninger over flere år.

Kommuneforvaltningens inntekter har hittil i 1997 økt vesentlig mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 1997 og i proposisjonen om kommuneøkonomien for 1998. Ut fra oppgaver over innbetalte inntekts- og formuesskatter i årets åtte første måneder anslås en merøkning i kommunenes skatteinntekter for inneværende år på 1,5 mrd. kroner. Utover merøkningen i skatteinntektene anslås kommunenes inntekter å øke med i alt om lag 1 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen. Oppjusteringen er dels en følge av økte bevilgninger og dels av høyere anslag for gebyrinntektene. På den andre siden anslås lønnsveksten i kommunesektoren i 1997 å bli noe høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Samlet sett anslås nå kommunesektorens inntekter å øke reelt med om lag 4¹/₄ pst. fra 1996 til 1997. I Revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn en realvekst på knapt 3 pst.

Regjeringen har ved utformingen av det økonomiske opplegget for 1998 lagt til grunn at kommunene og fylkeskommunene får beholde hele den merøkningen i inntektene som de nå anslås å få i 1997. Videre er det lagt opp til et nivå på de samlede inntektene i kommunesektoren i 1998 som ligger vel 600 mill. kroner høyere enn forutsatt i Kommuneøkonomiproposisjonen. I forhold til proposisjonens anslag for 1997 innebærer dette en reell økning i kommunesektorens inntekter på om lag 2¹/₂ pst. fra 1997 til 1998. Dersom det tas utgangspunkt i de oppjusterte anslagene for 1997, dvs. medregnet den betydelige merøkningen i bl.a. skatteinntektene, innebærer opplegget en reell økning i inntektene på ca. 1 pst. Sett over begge årene 1997 og 1998 vil kommunesektorens inntekter etter dette bli vel 3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Kommuneøkonomiproposisjonen. Kommuneopplegget omtales nærmere i avsnitt 3.2.

Pengepolitikken rettes inn mot å holde stabil valutakurs mot europeiske valutaer. Etter at kronen styrket seg betydelig i begynnelsen av året, svekket den seg fra april og lå fram til begynnelsen av september om lag på linje med gjennomsnittet for 1996. Svekkelsen av kronen ga i sommer grunnlag for en økning av pengemarkedsrentenivået tilbake til nivået før rentenedsettelsen i januar i år, da Norges Bank, i samsvar med valutaforskriften, satte de administrerte rentene ned for å dempe presset på kronen. I løpet av september har kronekursen styrket seg noe.

Bidraget fra pengepolitikken til å stabilisere norsk økonomi må ses i sammenheng med at stabil valutakurs støtter opp under finans- og inntektspolitikken. En stabil valutakurs innebærer at det etableres en nær sammenheng mellom nominell lønnsutvikling og den kostnadsmessige konkurranseevnen. En finanspolitikk rettet inn mot å jevne ut veksten i innenlandsk etterspørsel, og inntektsoppgjør med lave nominelle tillegg, må da bære hovedansvaret for at pris- og kostnadsveksten holdes lav.

Flertallet i Stortinget har de siste årene vedtatt lettelser i rederibeskatningen og delingsmodellen på i størrelsesorden minst 1 mrd. kroner. For å dempe presstendensene i økonomien og for å reversere de lettelsene som Stortinget har vedtatt, foreslår Regjeringen endringer i satser og skatte- og avgiftsregler som øker samlede påløpte skatter og avgifter med om lag 3,6 mrd. kroner. Forslagene vil bidra til større likebehandling i skattesystemet.

Hovedtrekkene i skatteopplegget er:

• Formuesskatten foreslås endret ved at satsene settes ned og fribeløpene oppjusteres samtidig som grunnlaget utvides ved å oppheve aksjerabattene og 65-prosentregelen og ved å endre de særskilte verdsettingsreglene for skip. Dette innebærer større likebehandling av ulike formuesformer og bedret fordelingsprofil, samtidig som det bidrar til å gjøre banksparing mer lønnsomt.

• Det foreslås en økning i inntektsgrensen for første trinn i toppskatten med 3 prosentpoeng utover anslått lønnsvekst fra 1997 til 1998. Grensen økes til 248 000 kroner i skatteklasse 1 og 300 000 kroner i skatteklasse 2. Anslagsvis 60 000 færre skattytere vil betale toppskatt i 1998 som følge av forslaget.

• Pensjonister med lave inntekter og beskjeden formue vil få skattelette som følge av endringer i skattebegrensningsregelen for pensjonister og i formuesskatten. Det foreslås også å redusere særfradraget for alder. Dette vil i all hovedsak berøre alderspensjonister med relativt høye inntekter, som får noe økt inntektsskatt. Forslaget er i samsvar med omtalen i Velferdsmeldingen. Reduksjonen i særfradraget omfatter ikke uførepensjonister. Forslagene til endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister påvirker ikke den samlede inntektsskatten for pensjonistene, mens de øvrige forslagene til endringer i inntektsskatten innebærer en viss skatteøkning. Omleggingen i formuesskatten gir imidlertid relativt betydelige lettelser for pensjonistene. Samlet sett får dermed pensjonistene lettelser i skatten på formue og inntekt.

• I lys av den sterke satsingen på barn og barnefamilier på budsjettets utgiftsside, foreslås det en nominell videreføring av barnetrygdsatsene og forsørgerfradraget. Videre foreslås det å oppheve fradraget for udokumenterte utgifter til pass og stell av barn.

• Ordningen med aksjesparing med skattefradrag (AMS) oppheves.

• Det foreslås inntramminger i skattereglene for rederier og i delingsmodellen.

De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen og de foreslåtte barnetrygdsatsene anslås å gi en netto innstramming på knapt 1,9 mrd. kroner på påløpt basis.

I avgiftsopplegget legges det opp til en netto innstramming på om lag 1,7 mrd. kroner på påløpt basis. Det foreslås bl.a. følgende avgiftsomlegginger:

• Økte satser for årsavgiften og fjerning av kombinerte biler som egen avgiftsklasse.

• Økte alkohol- og tobakkavgifter.

• Innstramming i reglene for beregning av merverdiavgift på kjøretøy i yrkesmessig utleie.

• Utvidelse av gjeldende fritak for investeringsavgift for miljøinvesteringer i kommunale avfallsbehandlingsanlegg til også å gjelde investeringer i kildesorterings- og gjenvinningsutstyr.

• Tollen på industrivarer reduseres i tråd med Norges WTO-forpliktelser. I tillegg foreslås det, bl.a. av administrative grunner, enkelte mindre tollreduksjoner utover det som følger av WTO-avtalene.

For øvrig legges det med enkelte mindre unntak opp til en reell videreføring av gjeldende avgiftssystem, dvs. at kvantumssatser prisjusteres og at satsene for verdiavgifter holdes uendret.

I samsvar med omtalen i Nasjonalbudsjettet 1997 og Langtidsprogrammet 1998-2001 har Regjeringen valgt å se oppfølgingen av Grønn skattekommisjon i sammenheng med den varslede merverdiavgiftsreformen. Regjeringen har arbeidet med sikte på å legge fram forslag om miljøavgifter og merverdiavgift etter at statsbudsjettet for 1998 er behandlet i Stortinget.

Med sterk oppgang i økonomien og et strammere arbeidsmarked stilles inntektspolitikken overfor store utfordringer. Lav lønnsvekst i samsvar med Solidaritetsalternativet er nødvendig for at norsk næringsliv ikke skal tape kostnadsmessig konkurranseevne overfor utlandet. Dette vil bidra til en produksjons- og sysselsettingsutvikling som gir grunnlag for at ledigheten varig kan holdes lav. I avsnitt 4.1 drøftes inntektspolitikkens rolle og norske og internasjonale erfaringer med inntektspolitikk.

Gjennomsnittlig årslønnsvekst for 1997 anslås nå til om lag 3³/₄ pst. Det legges til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett på om lag 3¹/₂ pst. i 1998. Konsumprisveksten anslås til 2,5 pst. for inneværende år og 2¹/₄ pst. neste år. Det er viktig at inntektspolitikken støttes opp av et stramt finanspolitisk opplegg, for å redusere faren for at et sterkt press i norsk økonomi gjør det vanskelig å gjennomføre neste års inntektsoppgjør innenfor en forsvarlig ramme.

Den økende knappheten på arbeidskraft innenfor enkelte sektorer og i enkelte regioner stiller krav til alle sider av arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikken. Det må legges stor vekt på tiltak som kan bidra til at det finnes tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til å fylle ledige jobber. Særlig bør formidlingsinnsatsen prioriteres, slik at arbeidsledige raskt kan gå inn i de ledige jobbene. Samtidig må sammensetningen av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses konjunktursituasjonen, ved at det legges til rette for en høy andel korte, yrkesrettede kvalifiseringstiltak. Videre er det viktig å styrke arbeidsstokkens kvalifikasjoner gjennom økt satsing på etter- og videreutdanning. Regjeringen foreslår at beredskapsbevilgningen for 1998 tilpasses et gjennomsnittlig nivå på arbeidsmarkedstiltakene på 17 500 plasser. Arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 4.2.

I Revidert nasjonalbudsjett la Regjeringen fram en prinsipiell gjennomgang av retningslinjene for forvaltningen av Statens petroleumsfond. I lys av at fondet vil bli større enn tidligere anslått og at det vil ta lengre tid før det blir nødvendig å tære på fondet, ble det bl.a. lagt opp til at en del av fondets kapital plasseres i egenkapitalinstrumenter for å øke fondets langsiktige avkastning. Med utgangspunkt i Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett og en tilrådning fra Norges Bank har Finansdepartementet fastsatt nye retningslinjer for forvaltningen av petroleumsfondet. Det vises til omtale i avsnitt 3.4.

Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond eier til sammen 52,2 prosent av aksjene i Den norske Bank. Statens Bankinvesteringsfond eier 51 prosent av aksjene i Kreditkassen. Regjeringen legger opp til at fondene i 1998 selger seg ned til en eierandel på en tredel i hver av de to bankene. Etter Regjeringens vurdering vil en slik eierandel sikre et stabilt nasjonalt eierskap i de to største norske forretningsbankene. Deler av salgsprovenyet er inntektsført i statsbudsjettet for 1998. Disse inntektene er i hovedsak benyttet til å dekke bevilgninger til to nye fond, Statens miljøfond og Teknologifondet, og til aksjekapital i et nytt investeringsselskap.

Etter Regjeringens vurdering bør Postbanken og Kommunalbanken samles i ett konsern ved at Kommunalbanken omgjøres til et aksjeselskap og etableres som et heleid datterselskap under Postbanken. En sammenslåing vil styrke begge institusjoner samtidig som institusjonenes egenart og formål vil kunne ivaretas på en god måte. Videre bør Postbanken få adgang til å benytte samme instrumenter for ansvarlig kapital som andre banker, herunder adgang til å oppta ansvarlige lån. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.

Det er i år 50 år siden det første nasjonalbudsjettet ble lagt fram for Stortinget. Nasjonalbudsjettets innhold og form har endret seg gjennom disse årene. Det vises til omtale i boks 1.1.