1 Utdrag av årsmeldingene for Eksportutvalget for fisk 2005 og 2006

1.1 Utvalgets beretning for 2005

1.1.1 Innledning

Hver dag, hele året serveres 27 millioner måltider Norsk Sjømat verden over. Eksportutvalget for fisk AS (EFF) arbeider for at folk i alle verdenshjørner skal tenke; den beste sjømaten kommer fra Norge! Gjennom markedsføring finansiert av fiskerinæringen, utvikler EFF markeder for Norsk Sjømat i inn- og utland.

Eksportutvalget for fisk AS er juridisk sett et nytt selskap hvor staten ved Fiskeri- og kystdepartementet er eneeier. Omdannelsen til statsaksjeselskap trådte i kraft fra 1. september 2005, men virksomheten representerer kontinuitet i forhold til selskapets tidligere oppgaver. Årsmeldingen for 2005, inklusive styrets beretning slik den her foreligger, skiller ikke mellom virksomheten før og etter omdannelsen til aksjeselskap. Den er utarbeidet samlet for hele kalenderåret 2005, da dette vil gi den mest relevante informasjonen til leserne. Samtidig underbygger dette den kontinuiteten som er lagt til grunn for omdannelsen. I årsregnskapet og årsberetningen som oversendes Brønnøysundregisteret, er det imidlertid lagt til grunn at den formelle rapporteringsperioden for aksjeselskapet er fra 1. september til 31. desember 2005.

Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra 1. september 2005. Administrerende direktør er Svein Berg.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen markedsføring og PR, markedsinformasjon, markedsadgang samt informasjon og beredskap. I tillegg bidrar EFF til kommersialisering av nye arter i oppdrettssammenheng.t. Hovedkontoret ligger i Tromsø, og EFF er representert med egne ansatte i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing og Hong Kong) og Russland (Moskva).

Styret ønsker å videreutvikle EFFs tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter for og sammen med dem. Det er styrets klare mål at EFFs aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet og videre utvikling.

1.1.2 Markedsutviklingen

Eksporten av Norsk Sjømat var på 31,7 milliarder kroner i 2005. Dette er en økning på hele 3,6 milliarder fra året før - 350 millioner kroner høyere enn i rekordåret 2000. Det totale eksportvolumet var på 2 millioner tonn. Den sterke veksten skyldes økt eksport av sild og laks og en prisøkning på de fleste produktene. Markedene med størst vekst er Russland og EU. Eksporten av oppdrettet fisk utgjør 47 prosent. Dette er den høyeste andelen noensinne. Eksporten til Russland ble på 3,7 milliarder kroner. Det er en økning på 1,2 milliarder, eller 47 prosent, sammenlignet med 2004. Russland er dermed vårt største enkeltmarked for sjømat. Utenom Russland vokser Ukraina sterkest i Øst-Europa, og eksporten var på 1,1 milliard kroner i 2005, 400 millioner kroner mer enn i 2004.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring eksporterte i 2005 rundt 3.000 produktvarianter til 138 land. 13 land importerte Norsk Sjømat for over 1 milliard kroner, og tok imot 77 prosent av den samlede norske eksporten. Fire av landene ligger utenfor EU-området.

EUs import på 18,8 milliarder kroner, utgjorde i 2005 59 prosent av norsk sjømateksport målt i verdi. Dette er en økning på 1,8 milliarder kroner, og laks sto for over 50 prosent av veksten. Frankrike passerte for første gang 3 milliarder kroner og bare Russland opplevde en større økning. Danmark endte like i overkant av 3 milliarder og er det nest største markedet. Kina, Ukraina, Spania og Polen er nå inne blant de 13 landene som handler Norsk Sjømat for over en milliard kroner.

Eksporten av laks og ørret har aldri vært høyere og endte på 14,8 milliarder kroner i 2005, 2,3 milliarder over fjoråret. Volumet av laks målt i rund vekt økte med 30.000 tonn - til 544.000. I tillegg steg gjennomsnittsprisen for fersk laks med 3,85 kroner. Eksporten av fersk laks sto for veksten, mens filet og fryst hel laks gikk tilbake.

Frankrike er Norges viktigste laksemarked, foran Danmark, Russland, Polen og Storbritannia. Disse fem landene sto for over 54 prosent av totaleksporten, mot 48 prosent året før. Eksporten av ørret endte på 1,2 milliarder kroner - 44 millioner over resultatet fra 2004.

Eksporten av sild var på rekordhøye 3,6 milliarder kroner i 2005, en vekst på 30 prosent fra året før. Det ble eksportert makrell for 2,3 milliarder kroner – 1 prosent opp fra fjoråret. De tre største markedene for pelagisk fisk, Russland, Japan og Ukraina, sto for over halvparten av eksportverdien. De vokser også sterkt; Russland økte med 33 prosent til 1,6 milliarder kroner, Japan med 24 prosent til 1,3 milliarder og Ukraina med 39 prosent til 868 millioner. I 2005 ble det eksportert 165.000 tonn makrell. Det er 62.000 tonn mindre enn i 2004. Eksportverdien av makrell til Japan har økt med 20 prosent til 1,2 milliarder kroner og til Kina med 8 prosent til 545 millioner.

Verdien av hvitfiskeksporten endte i 2005 på 4,5 milliarder kroner, en økning på 242 millioner. Det ble eksportert 8.000 tonn fersk hvitfiskfilet til en verdi av 410 millioner kroner. Dette er en økning på 20 prosent i volum og 50 prosent i verdi fra året før. Prisøkningen per kilo fersk hvitfiskfilet fra 2004 til 2005 ble på om lag 7 kroner for de norske eksportørene. Eksporten av fryst hvitfiskfilet gikk ned med 9 prosent til 1,3 milliarder kroner. Prisdifferansen mellom fersk og fryst torskefilet fortsatte å øke i 2005. Differansen på 13 kroner per kilo i 2001 var nå oppe i hele 26 kroner.

Konvensjonell sektor eksporterte i 2005 sjømat for 4,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde klippfiskeksporten 2,6 milliarder kroner, og Portugal er det viktigste markedet med 49 prosent av eksporten. Klippfisk av sei nådde 732 millioner kroner. Det er den høyeste eksportverdien som noen gang er målt for dette produktet. Størst var veksten til Den Dominikanske Republikk og Kongo. Eksporten av tørrfisk var 646 millioner kroner.58 prosent av tørrfisken gikk til Italia.

Det ble eksportert reker og skalldyr til en verdi av 1,1 milliard kroner i 2005. Hele 75 prosent av den totale eksporten går til EU-landene, med Sverige og Storbritannia som de største markedene. Pillede fryste reker er det viktigste produktet med 43 prosent av verdien. Eksportvolumet av ubearbeidet reke økte med 11 prosent, mens verdien forble uforandret. 96 prosent av dette gikk til Island.

Eksporten av fryst kongekrabbe gikk ned fra 91 til 67 millioner kroner i 2005 som følge av 66 prosent reduksjon i eksporten til Japan. Annen fryst krabbe økte med om lag 1 million kroner, til 43 millioner, på grunn av høyere priser.

1.1.3 Markedsføring og PR

For å øke etterspørselen etter Norsk Sjømat arbeider EFF med kampanjer i butikker og restauranter, reklame i media, opplæringstiltak både for forbrukere og handelen og mediearbeid i en rekke markeder. I 2005 ble det gjennomført over 550 markedsføringsaktiviteter i 22 markeder.

Totalt ble det investert 112 millioner kroner i markedsføring av Norsk Sjømat hjemme og ute. Det er 25 prosent mindre enn i 2004. Reduksjonen skyldes at lakseavtalen med EU ble opphevet i 2003, og at den ekstraordinære eksportavgiften på laks til EU da ble avviklet. I tillegg har omfanget av aktiviteter på markedsadgang økt kraftig, noe som ble finansiert av markedsbudsjettet for laks og ørret.

EFF har som følge av dette dreid virksomheten. Det brukes nå mindre på forbrukerreklame og mer til presseaktiviteter, motivering av handelen, butikkaktiviteter og arbeid mot storhusholdning. Aktiviteter som samfinansieres med kjeder og eksportører er blitt mer utbredt. Dette bidrar til profilering av Norsk Sjømat og gir direkte nytte til bedriftene. Fellestiltak for å markedsføre Norsk Sjømat er viktig, og EFF har derfor deltatt på messer og/eller hatt egne arrangementer i tilknytning til European Seafood Exposition i Brussel, JISTE i Tokyo, World Food Exhibition i Moskva, PolFish i Polen og China Fisheries i Kina.

I Stortingsmelding nr. 19, «Den blå åker», 2004-05 - fikk EFF mandat til å innføre en frivillig kvalitetsstandard for Norsk Sjømat. Ordningen skal omfatte produkter med en kvalitet som er vesentlig høyere enn det som er fastsatt gjennom offentlige krav. Dette skal bidra til å styrke forbrukernes oppfatning av at den beste sjømaten kommer fra Norge. Arbeidet med å innføre ordningen ble startet i høst, og Norske Blåskjell og Norsk Skrei var først ute med ny standard. Arbeidet med kvalitetsstandarder for nye produktgrupper vil bli videreført. Styret er positiv til at det innføres frivillig kvalitetsstandard for ulike produkter. Dette vil over tid bidra til å øke verdiskapingen i norsk fiskeri- og havbruksnæring.

1.1.4 Hjemmemarkedet

Det ble investert 8,7 millioner kroner i felles markedsarbeid for Norsk Sjømat i Norge i 2005. Aktivitetene besto i hovedsak av PR, informasjon, kurs, seminarer og reklametiltak rettet direkte og indirekte mot forbrukerne:

• Oppskriftshefter og annet materiell som skal gjøre sjømat mer attraktiv og etterspurt i handel og restauranter. Internettsiden www.godfisk.no er også en viktig kanal for dette.

• I samarbeid med salgslagene tilbys skoleprogrammet «Fisk i 100» til alle landets niendeklasser. 53.000 elever deltok i 2005 og laget sin egen fiskemiddag.

• Kurs (www.fiskedisken.no) og kunnskapsformidling til handelen og næringen om sjømatkonsumet og forbrukernes behov, atferd og holdninger - samt løpende informasjon om kampanjer og aktiviteter.

• Rundt 650 butikkdemonstrasjoner av raske hverdagsretter av laks, torsk og sei med enkelt tilbehør som sauser på glass, hurtigris og pasta ble gjennomført i samarbeid med leverandørene på hjemmemarkedet.

1.1.5 Informasjon og beredskap

EFF har en rekke aktiviteter for å bygge et godt omdømme for Norsk Sjømat. Pressearbeid og journaliststipender har bidratt til bred omtale i media. I 2005 inviterte EFF omkring 100 utenlandske journalister til Norge. Gjennom pressearbeidet poengteres fortrinnet med at Norsk Sjømat kommer fra klare, arktiske farvann.

Nye internettsider ble lansert i oktober, og de norske tjenestene ble samlet under én adresse: www.godfisk.no. På den og de 11 andre nettstedene rundt om i verden finner forbrukere, bransje, og media både informasjon om EFFs aktiviteter og oppskrifter med Norsk Sjømat.

Styret konstaterer at det er økt oppmerksomhet om mattrygghet, bærekraftighet og etikk i markedene. Hver uke dukker det opp én ny sak som kan skade Norsk Sjømats gode omdømme. EFF koordinerer næringens arbeid med beredskap i slike saker. Gjennom året har EFF, i tett samarbeid med faginstanser og norske myndigheter, håndtert kommunikasjonen mot markedene i en rekke beredskapssaker. . Den største kom på slutten av året da Russland innførte importforbud for fersk norsk laks fra utvalgte pakkerierog senere varslet et totalt importforbud for fersk norsk fisk fra 1. januar 2006. Styret mener at beredskaps­arbeidet blir stadig viktigere og vil prioritere det høyt fremover.

1.1.6 Evaluering av markedsinvesteringene

EFF gjør jevnlig undersøkelser av konsum og holdninger til sjømat generelt og Norsk Sjømat spesielt. Datamaterialet er unikt i sitt slag og er sammenlignbart mellom land. Resultatene viser at Norsk Sjømat har en sterk posisjon som stadig styrkes i de fleste markeder. Ofte har produktene også en sterkere posisjon enn konkurrentene. Disse analysene er utviklet i samarbeid med TNS Gallup.

I løpet av 2005 ble åtte markeder analysert for å måle effekten av EFFs markedsføringsaktiviteter. Resultatene varierte avhengig av produktenes markedsposisjon, men viste at EFFs aktiviteter gir gjennomgående god økonomisk avkastning for norsk fiskeri- og havbruksnæring.

EFF gjennomfører systematisk PR og pressearbeid med sikte på å oppnå positiv redaksjonell medieomtale av Norsk Sjømat. I løpet av de siste tre år har rundt 500 journalister vært i Norge for å lære om norsk fiskeri- og havbruksnæring. Dette arbeidet gir betydelige resultater. Målinger viser at annonsekostnaden for tilsvarende spalteplass ville ha beløpt seg til 274 millioner kroner bare i 2005.

EFF er fullt ut finansiert av næringen. Styret mener derfor det er særlig viktig at næringen får merverdi for sine investeringer gjennom EFF. I tillegg til å målrette aktivitetene slik at de gir størst mulig utbytte for næringen, vil styret fremover prioritere arbeidet med å dokumentere resultatene av dette arbeidet.

1.1.7 Markedsadgang

Markedsadgang er en sentral utfordring for bransjen. EU-sakene knyttet til laks og ørret, næringens interesser i WTO-sammenheng og toll-lettelser i bilaterale sammenhenger er svært viktige. Tekniske handelshindringer kan ha stor betydning, og EFF er næringens sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter og andre forhold knyttet til markedsadgang.

Arbeidet med markedsadgangen for laks til EU preget også 2005. EFF bidro med 25 millioner kroner til dette arbeidet. Næringen gjennomførte også en «sunset review» i forhold til dumpingtollen på fersk hel laks til USA. I begge sakene var EFFs organisasjon sterkt involvert. Arbeid inn mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) sto også sentralt i 2005, og EFF bistod både myndigheter og næringsorganisasjonene opp mot WTO-møtet i Hong Kong i desember. Gjennom året forhandlet EFTA og Sør-Korea om en frihandelsavtale som ble underskrevet i desember. EFF var en viktig bidragsyter også til dette arbeidet.

1.1.8 Markedsinformasjon

Innhenting, systematisering og analyse av norsk og internasjonal handelsstatistikk for sjømat er en sentral oppgave for EFF. I 2005 ble handelsstatistikkene på ukes- og månedsbasis sendt ut til henholdsvis 1.000 og 500 mottakere. Formidling av statistikken ble effektivisert i 2005 og sendes nå ut elektronisk. Arbeidet med å tilrettelegge slik informasjon for media er også styrket gjennom året.

En ny internett tjeneste gir norske sjømataktører tilgang til markedsinformasjon og handelsstatistikk i en lukket database. Tjenesten er blitt presentert på en rekke mini-seminarer rundt om i landet, noe som også har bidratt til en god og direkte dialog med mange aktører i næringen.

Det ble utført tilførsels-, markeds- og konkurrentanalyser for alle bransjer i 2005. Sentrale analyser har vært; analyse for fersk torsk i Europa, konkurransesituasjonen både for fersk og fryst laks i EU og analyse av markedet for laks og pelagisk sektor i regioner utenfor Moskva og St. Petersburg i Russland.

Den generelle situasjonen i markedene analyseres hvert år og har resultert i landanalyser for 50 ulike markeder i 2005. Analysene er gjennomført i samarbeid med næringsaktører, næringsorganisasjoner, Fiskeri- og kystdepartementet, Norges forsk­ningsråd, en rekke forskningsinstitusjoner og ulike banker.

Presentasjoner av analysene er viktig, og i 2005 gjennomførte EFF fire fagseminarer: Seminar om laks under Aqua-Nor i Trondheim, Pelagiske dager, Rekekonferansen og Hvitfiskkonferansen. Totalt deltok 650 personer på disse arrangementene.

Arbeidet med en bransjevis markedsovervåking er videreført, og resultatene er publisert i rapporter som distribueres til næringsaktørene. Nyhetsbrevet «Markedseffekt» sendes nå ukentlig til 800 abonnenter.

1.1.9 Forvaltningsoppgaver

EFF er pålagt å utføre visse forvaltningsoppgaver. Disse omfatter godkjenning av eksportører og rådgivning for Fiskeri- og kystdepartementet og øvrige sentrale myndigheter. Ved omorganisering til aksjeselskap er godkjenning av eksportører omgjort til en registreringsordning.

Ved årsskiftet 2005/2006 var det registrert 522 godkjente norske sjømateksportører. Dette er 10 færre enn ved forrige årsskifte.

1.1.10 Økonomi

Eksportutvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. Utvalget har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper. EFF samarbeider da blant annet med fiskesalgslagene, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges Fiskarlag, Norges forskningsråd og flere banker.

EFF har siden oppstarten i 1991 vært fritatt for skatteplikt, og fikk i august 2001 også innvilget fradragsrett for inngående merverdiavgift etter et såkalt §70-fritak. I prosessen rundt omdanningen av selskapet har EFF ved flere anledninger gitt klare signaler knyttet til at de skatte- og avgiftsmessige rammebetingelsene forutsettes videreført også etter at omdanningen er gjennomført. Det foreligger imidlertid fortsatt ingen endelig avklaring på om EFF får videreført disse rammebetingelsene etter omdanningen. EFF har i den forbindelse rettet en forespørsel til Fiskeri- og kystdepartementet medio mars, hvor det bes om en snarlig avklaring av disse forholdene. EFF antar at dette går i orden som forutsatt og årsregnskapet for 2005 er derfor avlagt som om de skatte- og avgiftsmessige rammebetingelsene er uendret i forhold til tidligere år.

Inntektene var på 186 millioner kroner i 2005, om lag 18 millioner høyere enn i 2004. Operasjonelle investeringer utgjorde 176 millioner. Dette er en økning på 26 millioner kroner. Administrative kostnader var 18,3 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 0,5 million kroner fra 2004. Finansresultatet for 2005 ble på 1,5 millioner kroner. Totalt sett fikk EFF et underskudd på 7 millioner kroner for 2005, mot 0,1 millioner i overskudd i 2004. Underskuddet er dekket av overkursfondet og medfører at den totale egenkapitalen var på 107,9 millioner kroner ved utgangen av 2005. Selskapet hadde på dette tidspunktet ingen fri egenkapital. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiki som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen. Den finansielle risikoen anses således å være lav.

Etter styrets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2005 er satt opp under denne forutsetningen.

1.1.11 Likestilling

Det er per 31.12.05 ansatt 27 kvinner og 22 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men EFF er også opptatt av å ha en god kjønnsbalanse på alle nivå i organisasjonen. Kjønnsbalansen ansees for tiden å være tilfredsstillende.

1.1.12 Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

EFF ble 1. september 2005 stiftet som statlig aksjeselskap. Bakgrunnen for omdanningen var et ønske om å skape klarhet i ansvarsforholdet mellom departementet og eksportutvalget. Departementet la til grunn at EFF etter omdanningen i størst mulig grad skulle bestå som i tidligere. Alle ansettelsesavtaler og forsikringsavtaler er overført uforandret til det nye selskapet.

Bortsett fra omdanningen til AS har det i 2005 ikke vært gjort organisatoriske endringer av betydning, men det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle fleksibiliteten i organisasjonen, slik at EFF raskt kan møte endrede behov for tilstedeværelse i markedene.

EFF har opprettet seks markedsgrupper; én for hver bransje og én for det norske markedet. Her bidrar rundt 60 næringsaktører aktivt til EFFs markedsarbeid. Det ble avholdt 10 markedsgruppemøter i 2005.

Markedsgruppene er rådgivende overfor EFF i forhold til prioritering av markedsarbeidet. Det er også etablert ressursgrupper hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere aktivt deltar i utredninger og planprosesser med videre. Styret retter en stor takk til deltagerne for den nedlagte innsatsen. Markedsgruppene representerer en viktig kunnskapsbase og er et stort aktivum for organisasjonens arbeid.

EFF har i 2005 også hatt ansvar for en stipendiat i Italia. Dette er et samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og organisasjonene i næringen.

Sykefraværet var på til sammen 183 dager og utgjorde 1,7 prosent av total arbeidstid. EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer. EFF har inngått avtale om «Inkluderende arbeidsliv». I løpet av beretningsåret har det ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader.

Det har i 2005 vært avholdt i alt fem utvalgs/styremøter, hvorav to på telefon. Styret vil rette en stor takk til de ansatte for god innsats og stort engasjement gjennom hele året.

1.1.13 Det ytre miljøet

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk forurenser ikke det ytre miljøet.

1.1.14 Regnskap

Resultatregnskap

Balanse

1.2 Utvalgets beretning for 2006

1.2.1 Innledning

Hver dag, hele året, serveres 27 millioner måltider Norsk Sjømat verden over. Eksportutvalget for fisk AS (EFF) arbeider for at folk i alle verdenshjørner skal ha det klart for seg at den beste sjømaten er den som kommer fra Norge! Gjennom markedsføring, finansiert av fiskerinæringen, utvikler EFF markeder for Norsk Sjømat i inn- og utland.

EFF er organisert som et aksjeselskap eid av Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra 1. september 2005. Administrerende direktør er Terje E. Martinussen. Han overtok etter Svein Berg 21.8.2006.

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen markedsføring og PR, markedsinformasjon, markedsadgang samt informasjon og beredskap. I tillegg bidrar EFF til kommersialisering av nye arter i oppdrett. Hovedkontoret ligger i Tromsø. EFF er representert med egne ansatte i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing og Hong Kong), Singapore og Russland (Moskva).

Styret ønsker å videreutvikle EFFs tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter for og sammen med dem. Det er styrets klare mål at EFFs aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet, omdømme og videre utvikling.

1.2.2 Markedsutviklingen

Eksporten av sjømat var i 2006 på 35,5 milliarder kroner. Dette er en økning på hele 3,5 milliarder kroner fra året før og 4,1 milliarder kroner høyere enn i rekordåret 2000. Det totale eksportvolumet var på 1,9 millioner tonn. Den sterke veksten skyldes økt eksport laks og en prisøkning på de fleste produktene. Markedene med størst vekst er EU, deriblant Frankrike, Danmark og Storbritannia.

Eksporten av oppdrettet fisk utgjør 52 prosent og er den høyeste som er registrert noensinne. Eksporten til Frankrike ble 3,82 milliarder kroner. Det er en økning på 800 millioner kroner - eller 26 prosent sammenlignet med 2005. Frankrike er dermed vårt største enkeltmarked for sjømat. Utenom Frankrike vokser Storbritannia sterkest i Europa, og eksporten var på 2,7 milliarder kroner i 2006, 670 millioner kroner mer enn i 2005.

Milliardklubben

Norsk fiskeri- og havbruksnæring eksporterte rundt 3000 produkter i 2006 til 138 land. I alt 15 land importerte norsk sjømat for over 1 milliard kroner, og sto for 80 prosent av samlet eksport. Fem av landene ligger utenfor EU-området.

Målt i verdi importerer EU 62 prosent av norsk sjømateksport. Eksporten til EU var 22,8 milliarder kroner i 2006. Det er en økning på hele 3,7 milliarder kroner, og laks sto for over 50 prosent av denne økningen. Frankrike passerte for første gang 3,5 milliarder kroner og økte mest med Storbritannia på andre plass med en økning på 32 prosent. Danmark endte like i underkant av 3,5 milliarder og er det nest største markedet. Brasil og Nederland er nå inne blant de 15 landene som handler sjømat for over en milliard kroner fra Norge.

Rekordeksport av laks og ørret

Eksporten av laks og ørret har aldri vært høyere og var 18,4 milliarder kroner i 2006. Det er 3,6 milliarder kroner mer enn året før. Volumet i rund vekt økte med 25 tusen tonn til 597 tusen. I tillegg steg gjennomsnittsprisen for fersk laks med 9,35 kroner pr kilo. Veksten skjedde for det meste for fersk laks, men eksporten av fryst hel laks og filet gikk også noe opp.

Frankrike er Norges viktigste laksemarked, foran Danmark, Polen, Storbritannia og Russland. Disse fem landene sto for over 54 prosent av totaleksporten, mot 48 prosent året før. Eksporten av ørret endte på 1,3 milliarder kroner - 10 millioner kroner over resultatet fra 2005. De 5 viktigste konsumlandene for Norsk Laks er; Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Russland og Sverige.

Pelagisk nedtur

Det var en nedgang på eksporten av sild fra 3,6 milliarder kroner i 2005 til 3 milliarder kroner i 2006. Dette betyr en nedgang på 15 prosent fra året før. En nedgang i eksport til våre to viktigste markeder, Russland og Polen, lå til grunn for dette. Det ble eksportert makrell for 1,7 milliarder kroner – 26 prosent ned i forhold til året før. De tre største markedene for pelagisk fisk: Russland, Japan og Ukraina sto for over halvparten av eksportverdien og de minket i fjor. Russland hadde en nedgang med 18 prosent til 1,2 milliarder kroner, Japan en nedgang med 53 prosent til 600 millioner kroner og Ukraina hadde en nedgang på 25 prosent til 610 millioner. I 2006 ble det eksportert 158 tusen tonn makrell. Det er 7 tusen tonn mindre enn i 2005. Eksportverdien av makrell til Japan har hatt en nedgang med 53 prosent til 560 millioner kroner og til Kina med 52 prosent til 265 millioner kroner.

God pris på fersk filet

I 2006 ble det eksportert hvitfisk til en verdi av 5,5 milliarder kroner, en økning på 452 millioner kroner. Det ble eksportert 8 tusen tonn fersk hvitfiskfilet til en verdi av 500 millioner kroner. Det er en økning i verdi på 22 prosent. Norske eksportører fikk om lag 9 kroner mer per kilo fersk hvitfiskfilet enn i 2005. Eksporten av fryst hvitfiskfilet gikk opp med 8 prosent til 1,3 milliarder kroner. Prisdifferansen mellom fersk og fryst torskefilet fortsatte å øke i 2006, og differansen på 13 kroner per kilo i 2001, var i 2006 oppe i hele 27 kroner.

Ny topp for klippfisk av sei

Konvensjonell sektor eksporterte i 2006 sjømat for 4,8 milliarder kroner. Av dette var klippfiskeksporten 2,8 milliarder kroner. Portugal er det viktigste markedet med 60 prosent av eksporten. Klippfisk av sei nådde 936 millioner kroner. Det er den høyeste eksportverdien som noen gang er målt for dette produktet. Størst var veksten til Brasil og Kongo. Eksporten av tørrfisk var 6,6 millioner kroner og 66 prosent gikk til Italia.

Svensker og briter er glad i reker

Det ble eksportert reker og skalldyr til en verdi av 1 milliard kroner i 2006. Hele 75 prosent av totaleksporten går til EU-landene, med Sverige og Storbritannia som de viktigste markedene. Pillede fryste reker er det viktigste produktet og utgjør 55 prosent av verdien. Eksportvolumet av ubearbeidet reke forble uendret fra 2005.

Krabber videre

Eksporten av fryst kongekrabbe økte fra 67 til 79 millioner kroner i 2006 som følge av 120 prosent økning i eksporten til Japan. Annen fryst krabbe økte med om lag 18,8 million kroner til 63 millioner i 2006 på grunn av høyere priser.

1.2.3 Markedsføring og PR

For å øke etterspørselen etter Norsk Sjømat arbeider EFF med kampanjer i butikker og restauranter, reklame i media, opplæringstiltak både for forbrukere og handelen og mediearbeid i en rekke markeder. I 2006 ble det gjennomført over 550 markedsføringsaktiviteter i 22 markeder.

Totalt ble det investert 116 millioner kroner i markedsføring av Norsk Sjømat hjemme og ute. Det er en liten økning fra 2005. Økningen skyldes økt eksportverdi, spesielt for laks.

Hovedsakelig brukes midlene på forbrukerreklame, til presseaktiviteter, motivering av handelen, butikkaktiviteter og arbeid mot storhusholdningen. Stadig oftere blir våre aktiviteter koordinert og samfinansiert med eksportører og butikkjeder. Dette bidrar til profilering av Norsk Sjømat samtidig som det gir direkte nytte til de samarbeidende bedriftene. Fellestiltak for å markedsføre Norsk Sjømat er viktig. EFF har derfor deltatt på messer og/eller hatt egne arrangementer i tilknytning til European Seafood Exposition i Brussel, JISTE i Tokyo, World Food Exhibition i Moskva, PolFish i Polen og China Fisheries i Kina.

EFF har siden i 2005 arbeidet med å innføre en kvalitetsstandard for Norsk Sjømat med frivillig medvirkning fra aktørene. Ordningen skal omfatte produkter med en kvalitet som er høyere enn det som er fastsatt gjennom offentlige krav. Dette skal bidra til å styrke forbrukernes oppfatning av at den beste sjømaten kommer fra Norge. Arbeidet med å innføre ordningen ble startet i 2005, og Norske Blåskjell og Norsk Skrei var først ute med ny standard. I 2006 er det innført kvalitetsstandard for fersk oppdrettskveite, og standarder for klippfisk og reker er under etablering. Arbeidet med å definere kvalitetsstandarder for nye produktgrupper vil bli videreført. Styret er positiv til at det innføres frivillig kvalitetsstandard for ulike produkter. Dette vil over tid bidra til å øke verdiskapingen i norsk fiskeri- og havbruksnæring.

I 2006 var EFF førende i etableringen av en felles strategi for kommunikasjon av lovlig fanget fisk fra bærekraftige bestander. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Fiskarlag, Fiskesalgslagene, Fiskebåtredernes Forbund, Norges Kystfiskarlag og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening. Dette arbeidet innbefatter etablering av dokumentasjon av lovlig fanget Norsk Fisk og vurdering av tredjeparts sertifiseringsordninger for norske fiskebestander. EFF bidrar med sekretariatsfunksjonen.

1.2.4 Hjemmemarkedet

Det ble investert 7,4 millioner kroner i felles markedsarbeid for Norsk Sjømat i Norge i 2006. Aktivitetene besto i hovedsak av PR, informasjon, kurs, seminarer og reklametiltak rettet direkte og indirekte mot forbrukerne:

• Oppskriftshefter og annet materiell som skal gjøre sjømat mer attraktiv og etterspurt i handel og restauranter. Internettsiden www.godfisk.no er også en viktig kanal for dette.

• I samarbeid med salgslagene tilbys skoleprogrammet «Fisk i 100» til alle landets niendeklasser. 50.000 elever deltok i 2006 og laget sin egen fiskemiddag.

• 300 lærerstudenter har blitt opplært i bruk av Fisk i 100 i undervisningen. Undervisningsopplegget er en teoretisk gjennomgang av EFFs arbeid med hovedvekt på Norge, bruk av Fisk i 100 i undervisningen og behandling av sjømat i kjøkkenet. Kurset avsluttes med en praktisk del der studentene lager retter av sjømat.

• Samarbeid med matfaglig presse. Planlegging og gjennomføring av turer og arrangement med kokker og presse.

• Tiltak rettet mot å gi barn og unge et annerledes inntrykk av sjømat gjennom et tett samarbeid med arrangørene av arrangementer som by:Larm, Buktafestivalen, Ungdommens Kulturmønstring, Sjømat for alle og Gladmatfestivalen.

• Rundt 300 butikkdemonstrasjoner av raske hverdagsretter av laks, torsk og sei med enkelt tilbehør som sauser på glass, hurtigris og pasta ble gjennomført i samarbeid med leverandørene på hjemmemarkedet.

1.2.5 Informasjon og beredskap

EFF gjennomfører en rekke aktiviteter for å ivareta og styrke det gode omdømmet til Norsk Sjømat. Målrettet arbeid mot pressen og årlige pressestipend har bidratt til mange spaltemeter og eterminutter i media. I fjor inviterte EFF mer enn 100 utenlandske journalister til Norge. Gjennom pressearbeidet framheves fortrinnet med at norsk sjømat kommer fra kalde, klare, arktiske farvann, og at Norge legger sterk vekt på ressursforvaltning i tråd med prinsipper om bærekraftig forvaltning.

Ny internettstrategi ble satt ut i livet i 2005, og de norske tjenestene ble samlet under en adresse: www.godfisk.no. I løpet av beretningsåret så 6 nye internasjonale nettsider dagens lys. På de totalt 13 nasjonale nettstedene verden rundt kan forbrukere, bransje og media finne både informasjon om EFFs aktiviteter, oppskrifter med Norsk Sjømat og fakta om fisk, næringsnyheter m.m. I 2006 var det i underkant av 300 000 besøkende på den norske nettsiden. Målet er å komme opp i 500 000 i løpet av 2007.

Styret konstaterer at det er økt oppmerksomhet omkring mattrygghet, bærekraftighet og etikk i markedene. Hver uke håndterer EFF 1-2 saker som kan skade det gode omdømmet Norsk Sjømat har. EFF har en særlig rolle i å forsvare og styrke omdømmet til Norsk Sjømat, og koordinerer næringens arbeid med beredskap i slike saker. Gjennom året har EFF håndtert en rekke beredskapssaker i nært samarbeid med faginstanser og myndighetene. Den desidert største har vært Russlandssaken, der EFF har koordinert inspeksjonsrunder, håndtert media og jobbet aktivt for å få normal markedsadgang til Russland igjen.

Styret mener at beredskapsarbeidet blir stadig viktigere og prioriterer det høyt framover.

1.2.6 Evaluering av markedsinvesteringene

EFF gjør jevnlig undersøkelser av konsum og holdninger til sjømat generelt og Norsk Sjømat spesielt. Datamaterialet er unikt i sitt slag og er sammenlignbart mellom land. Resultatene viser at Norsk Sjømat har en sterk posisjon som stadig styrkes i de fleste markeder. I de aller fleste markedene har produktene også en sterkere posisjon enn konkurrentene, både med hensyn til preferanse, positive holdninger og faktisk konsum. Disse analysene gjøres i samarbeid med TNS Gallup.

EFF gjennomfører systematisk PR og pressearbeid med sikte på å oppnå positiv redaksjonell medieomtale av Norsk Sjømat. I løpet av de siste tre år har rundt 500 journalister vært i Norge for å lære om norsk fiskeri- og havbruksnæring. Dette arbeidet gir betydelige resultater i form av mange spaltemetre og mange eterminutter med korrekt og relevant redaksjonell omtale over hele verden.

EFF er fullt ut finansiert av næringen. Styret mener derfor det er særlig viktig at næringen får merverdi for sine investeringer gjennom EFF. I tillegg til å målrette aktivitetene slik at de gir størst mulig utbytte for næringen, vil styret framover prioritere arbeidet med å dokumentere resultatene av dette arbeidet.

1.2.7 Markedsadgang

Styret vedtok i 2006 at EFF skulle øke engasjementet innen markedsadgang. I tråd med dette har EFF opprettet en egen markedsgruppe for markedsadgang og avsatt større ressurser til å følge opp dette arbeidet, bla i forhold til markedsadgangsproblemene for laks og ørret til EU.

Markedsadgang er en sentral utfordring for bransjen. EU-sakene knyttet til laks og ørret, næringens interesser i WTO-sammenheng og bedrede handelsbetingelser gjennom nye handelsavtaler i EFTA sammenheng er svært viktige. Tekniske handelshindringer kan ha stor betydning, og EFF er næringens sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter, opprinnelsesbevis, ulike importrestriksjoner og andre forhold knyttet til markedsadgang. EFF fortsatte i 2006 den globale overvåkingen av endringer vedrørende handelsavtaler og ulike former for handelshindre.

Arbeidet med markedsadgangen for laks og ørret til Russland preget mye av 2006. Russland innførte full stans i importen av disse produktene ved inngangen til året. I tett samarbeid med norske myndigheter og Mattilsynet la EFF ned store ressurser for få åpnet det russiske markedet igjen ved blant annet å organisere de inspeksjonsrundene som russiske veterinærer foretok

I forbindelse med avslutningen av et større forskningsprosjekt om WTO og utenlandsinvesteringer arrangerte EFF et seminar med 45 deltakere fra næringen og norske myndigheter for å formidle noe av den kunnskapen som er utviklet i regi av prosjektet.

EFF arbeidet i 2006 videre med å gi norske myndigheter og næringen informasjon til bruk i ulike WTO prosesser og i arbeidet med nye frihandelsavtaler i regi av EFTA. Det ble spesielt arbeidet med å legge grunnlaget for en forbedret dialog med India, noe som blant annet medførte en betydelig reduksjon i tollsatsen på laks.

1.2.8 Markedsinformasjon

Innhenting, systematisering og analyse av norsk og internasjonal handelsstatistikk for sjømat er en sentral oppgave for EFF. I 2006 ble handelsstatistikkene på uke- og månedsbasis sendt ut til henholdsvis 660 og 860 mottakere. De månedlige pressemeldingene om eksportutviklingen skapte stor oppmerksomhet for sjømateksporten i media.

Det ble utført tilførsels-, markeds- og konkurrentanalyser for alle bransjer i 2006. Sentrale analyser har vært: potensialet for sild i Russland, og fremtidige sildemarkeder, distribusjonsanalyser for laks i Hong Kong og Singapore, laks- og ørretmarkedene i nye regioner i Russland, råfiskmarkedet i Sør-Korea, hvitfiskmarkedet i Spania og markedsutvikling for konvensjonelle produkter i restaurant- og detaljistsektorene i Portugal.

Den generelle situasjonen i markedene analyseres hvert år og har resultert i landanalyser for 50 ulike markeder i 2006. Analysene er delvis gjennomført i samarbeid med næringsaktører, næringsorganisasjoner, Fiskeri- og kystdepartementet, Norges forskningsråd, en rekke forskningsinstitusjoner og ulike banker.

Formidling av varestrømsanalyser og andre kartleggingsresultater er sentralt for EFF, og i 2006 gjennomførte EFF fem fagseminarer: Seminar om hvitfisk under Nor-Fishing i Trondheim, Pelagiske dager, Konvensjonellkonferansen, Laksekonferansen og Hvitfiskkonferansen. Totalt deltok 540 personer på disse arrangementene.

Arbeidet med en bransjevis markedsovervåking er videreført og videreutviklet med hensyn både på tilførsel og etterspørsel av sjømat. Resultatene publiseres i nyhetsbrevet «Markedseffekt» som distribueres eksklusivt til norske næringsaktører. «Markedseffekt» hadde i 2006 om lag 800 abonnenter i næringa.

1.2.9 Økonomi

Eksportutvalgets virksomhet finansieres fullt ut av fiskerinæringen, gjennom avgifter fastsatt i medhold av Fiskeeksportloven av mars 1990. EFF har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser og markedsføringstiltak overfor spesielle målgrupper. EFF samarbeider da blant annet med fiskesalgslagene, Fiskeri- og kystdepartementet, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges Fiskarlag, Norges forskningsråd og flere banker.

EFF har i løpet av 2006 fått avklart selskapets skatte og avgiftsmessige status etter omdanningen til aksjeselskap. Det såkalte § 70-fritaket som medfører fradragsrett for inngående merverdiavgift er videreført. EFF er i motsetning til tidligere gitt status som skattepliktig virksomhet. Markedsavgiften anses skattepliktig på det tidspunkt EFF faktisk mottar pengene. Eksportavgiften blir, etter endring i Fiskeeksportloven med virkning fra 1. november 2006, overført fra tollavdelingene til et eget organ innenfor FKD. Avgiftsmidlene overføres så til EFF.

De regnskapsmessige inntektene var i 2006 på 218 millioner kroner, om lag 32 millioner høyere enn i 2005. Operasjonelle investeringer utgjorde 161 millioner. Dette er en reduksjon på 15 millioner kroner. Administrative kostnader var 20,2 millioner kroner. Finansresultatet for 2006 ble på 2,3 millioner kroner. Totalt sett fikk EFF et overskudd på 26,7 millioner kroner for 2006, mot et underskudd på 7 millioner i 2005. Overskuddet foreslås overført til annen egenkapital som da vil medføre at den totale egenkapitalen blir på 136,9 millioner kroner ved utgangen av 2006. Selskapets frie egenkapital er på 26,7 millioner. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiki som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen. Den finansielle risikoen anses således å være lav.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt av EFFs finansielle stilling, utvikling og resultat. Etter styrets oppfatning er forutsetningene for fortsatt drift til stede og årsregnskapet for 2006 er satt opp under denne forutsetningen.

1.2.10 Likestilling

Det er per 31.12.06 ansatt 27 kvinner og 19 menn i EFF, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men EFF er også opptatt av å ha en god kjønnsbalanse på alle nivå i organisasjonen. Kjønnsbalansen ansees for tiden å være tilfredsstillende.

1.2.11 Organisasjonsforhold og arbeidsmiljø

Det har ikke vært gjort organisatoriske endringer av betydning i 2006, men det jobbes kontinuerlig med å videreutvikle fleksibiliteten i organisasjonen, slik at EFF raskt kan møte endrede behov for tilstedeværelse i markedene. Det er ansatt ny administrerende direktør i 2006.

EFF har nå sju markedsgrupper; én for hver bransje og én for det norske markedet, og en for virksomhetsområdet markedsadgang. Markedsgruppen for markedsadgang ble etablert i 2006, som et ledd i en styrking av EFFs innsats på fagområdet. Markedsgruppene er rådgivende overfor EFF i forhold til prioritering av innsatsen. Rundt 60 næringsaktører bidrar gjennom markedsgruppene aktivt til EFFs markedsarbeid. Det ble avholdt 21 markedsgruppemøter i 2006. I tillegg til markedsgruppene er det også etablert ressursgrupper hvor næringsaktører og andre samarbeidspartnere aktivt deltar i utredninger og planprosesser med videre. Markedsgruppene representerer en viktig kunnskapsbase og er et stort aktivum for organisasjonens arbeid. Styret retter en stor takk til deltagerne for den nedlagte innsatsen.

EFF var ved utgangen av 2006 etablert med egne utsendinger i 10 markeder.

EFF har i 2006 også hatt ansvar for en stipendiat i Italia. Dette er et samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og organisasjonene i næringen.

Sykefraværet utgjorde 1,4 prosent av total arbeidstid. EFF vil arbeide videre med å holde antall sykedager lavt. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Det iverksettes likevel løpende tiltak for forbedringer. EFF har inngått avtale om «Inkluderende arbeidsliv». I løpet av beretningsåret har det ikke forekommet arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i personskader eller store materielle skader.

Det har i 2006 vært avholdt i alt ni styremøter.

Styret vil rette en stor takk til de ansatte for god innsats og stort engasjement gjennom hele året.

1.2.12 Det ytre miljøet

Virksomheten til Eksportutvalget for fisk belaster ikke det ytre miljøet utover det som anses normalt for denne type virksomhet.

1.2.13 Regnskap 2006

Resultatregnskap

Balanse