2 Utdrag av årsmeldingene for Norges Råfisklag 2005 og 2006

2.1 Styrets beretning for 2005

2.1.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er en salgsorganisasjon som i medhold av råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av torskefisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.1.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom gode og stabile fiskepriser sikre fiskernes inntekter og bidra til en lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.1.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2006 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.1.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2005 i rund vekt: 527.000 tonn. Omsetningsverdi 2005: 5.167 millioner kroner.

2.1.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdet 5 ordinære styremøter og 1 telefonmøte. Det ble behandlet 74 saker. Styremøtene ble avviklet slik:

Lagets styre delte seg i to grupper og gjennomførte i beretningsåret studieturer til Italia/Veneto/Liguria (tørrfiskmarkeder) og Russland/Moskva (viktig sjømatmarked i vekst, samt internasjonal sjømatmesse). Det er utformet rapporter fra studieturene som er distribuert til eierorganisasjonene. Rapportene er behandlet av styret og det er iverksatt tiltak for å følge opp erfaringene og observasjonen fra studieturene.

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 9 ordinære møter og 3 telefonmøter. AU behandlet til sammen 71 saker.

2.1.6 Årets omsetning

2.1.6.1 Generelt

Norges Råfisklags totalomsetning i 2005 ble på knapt 5,2 milliarder kroner. Dette er vel 300 millioner kroner mer enn i 2004. To tredeler av økningen i forhold til 2004 gjelder verdien av fangster levert av norske fiskere, mens resten gjelder leveranser fra utenlandske fiskere. Økningen i verdien fra norske fiskere skyldtes i hovedsak høyere priser på fiskeråstoffet. Bedrede råstoffpriser hadde sammenheng med en generell bedring i markedssituasjonen for flere produkter. Rekenæringen opplevde imidlertid prisfall samtidig som kostnadene økte betydelig. Dette førte til at 2005 ble et krisepreget år for denne del av næringen.

2.1.6.2 Salgsordninger i råstoffmarkedet

Norges Råfisklag tilbyr fiskerne flere ulike måter å selge fangstene på. Styret har valgt en strategi der fiskerne i størst mulig utstrekning stilles fritt til å velge den salgsform som den enkelte mener passer sitt totale driftsopplegg best. I enkelte fiskerier og i visse situasjoner kan imidlertid overordnede hensyn tilsi at fiskerne må pålegges å delta i felles salgsordninger.

I 2005 ble følgende salgsordninger praktisert:

• Frivillige direkteavtaler – kortsiktige og langsiktige – mellom fiskere og kjøpere.

• Rammebetingelsene for disse avtalene er lagets forretningsregler, omsetningsbestemmelser gjennom rundskriv og minsteprisene.

• Frivillig tilbud der laget formidler fangsten til den kjøper som gir de beste betingelsene.

• Frivillig ordning med auksjon av fangster mens disse er på kjøl.

• Frivillig ordning med auksjon av fangster landet og lagret på nøytrale fryselagre.

• Obligatorisk ordning med auksjon av fryste reker til pilling.

• Obligatorisk ordning med auksjon av kvalprodukter.

Etter vedtak i representantskapsmøtet i mai 2004, ble det høsten 2004 startet et prosjekt med sikte på å utprøve auksjon av fersk fisk fra nøytrale mottaksanlegg. I tillegg skulle det i prosjektet arbeides frem kontraktsmaler som kan benyttes av fiskere og kjøpere som ønsker faste leveranseavtaler.

Myre ble utpekt som sted for å starte forsøket. Det ble inngått avtale med selskapet Marin Auksjon AS som stod for det praktiske i forbindelse med mottak, sortering, veiing og pakking av fisken. Forsøket startet opp i januar 2005. På basis av opplysningene fra Marin Auksjon ble varene lagt ut på Råfisklagets web-baserte auksjonssystem. Kjøpere med godkjenning fra Fiskeridirektoratet og med tilfredsstillende garantistillelse kunne da by på ulike deler av fangstene.

I desember 2005 ble forsøket utvidet til to mottaksanlegg i Finnmark; Båtsfjord og Honningsvåg, samtidig som det ble inngått ny avtale med Marin Auksjon på Myre for vinteren 2006.

På representantskapsmøtet i 2006 vil evalueringen av auksjonsprosjektet bli tatt opp som egen sak. De nærmere detaljer om prosjektet og resultatene av det, vil bli belyst grundig under møtet.

Styret er opptatt av at fiskerne skal ha et bredest mulig spekter av salgstjenester fra Råfisklaget. Styret vil derfor fortsette arbeidet med å utvikle eksisterende tjenester og etablere nye.

2.1.6.3 Reguleringer av råstoffmarkedet

Råfiskloven gir laget rett til å regulere fisket og/eller dirigere fangster dersom avtaksforholdene er vanskelige, eller slike tiltak anses nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig avvikling av fisket. I 2005 ble disse hjemlene benyttet slik:

Under seinotfisket sør i Råfisklagets distrikt var kjøpskapasiteten hos norsk industri betydelig lavere enn fangstkapasiteten. Det ble derfor skaffet tilleggskapasitet i form av russiske oppkjøpsfartøy. Med den store ubalansen mellom fangtskapasiteten og mottakskapasiteten måtte fangstdirigering gjennomføres. Dirigeringsperioden varte til i begynnelsen av juli måned. Seinotfisket i nord ble gjennomført uten bruk av dirigeringshjemlen.

Under vårfisket i Finnmark ble presset på mottaksapparatet så stort at Råfisklaget innførte én helgestopp i fisket samt ukekvoter i to uker.

Kvalomsetningen har vært problemfylt de siste årene. I et forsøk på å få til et bedre samsvar mellom fangst og produksjon på land, innførte laget en ordning der hvert enkelt fartøy måtte ha minst to leveranser i løpet av sesongen, samtidig som det ble iverksatt en ordning som skulle sørge for at det ikke ble fanget store dyr i særlig omfang.

2.1.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Kvantumsmessig ble 2005 totalt sett noe svakere enn 2004. Kvantumet levert av norske fiskere gikk ned med 2,5 prosent, mens kvantumet fra utenlandske fartøyer gikk opp med 7 prosent.

Verdien av leveransene fra norske fiskere økte med 200 millioner kroner. Bak dette tallet finner vi en økning i verdien av fiskeleveransene på 300 millioner kroner, og en nedgang i verdien av rekeleveransene på 100 millioner kroner. Det er verdiøkningen på torskeleveransene som bidrar sterkest til den totale verdiøkningen for norske fiskere.

Det er verd å peke på den store betydningen torsk har for Råfisklagets omsetning og dermed fiskernes inntekter. Av hele Råfisklagets fiskeomsetning (eksklusive skalldyr) utgjorde verdien av torsk to tredeler.

2.1.6.5 Prisutvikling

Råfisklaget bygger opp flere aktive salgsordninger, men minsteprissystemet er fortsatt ryggraden i salgssystemet. Mange fiskere er helt avhengige av minsteprisene når de leverer i områder med liten eller ingen konkurranse mellom kjøperne. Samtidig er minsteprisene med på å skape langt mer stabile forhold i råstoffmarkedet enn tilfellet hadde vært uten et slikt instrument.

I medhold av råfiskloven har salgslagene rett til å fastsette minstepriser hvis forhandlinger med kjøpersiden ikke fører fram til enighet. Kjøpersiden har lenge ønsket et system med mekling hvis det ikke oppnås enighet i forhandlingene. Etter initiativ fra den forrige fiskeriministeren ble det i 2005 enighet om å opprette en slik nøytral meklingsinstans. Styret antar at meklingsordningen vil bli etablert i løpet av 1. halvår 2006.

Minsteprisene må reflektere markedet for de ulike produktene av hvert fiskeslag. For å ha et nødvendig og godt grunnlag for korrekt fastsettelse av minstepris, legger laget vekt på å ha god markedskompetanse. Ett fiskeslag gir som regel grunnlag for mange ulike produkter, som selges i forskjellige markedssegmenter med et visst spenn i markedsprisene. Når minsteprisene fastsettes for et fiskeslag, må det tas hensyn til at det skal være mulig å produsere innen alle hovedanvendelsene for dette fiskeslaget.

Det er også et faktum at mulighetene for kostnadseffektiv drift varierer langs kysten alt etter sesongmønster, sammensetning av råstoffet, med videre. Ved fastsettelse av minstepris må det tas høyde for at fisk skal kunne kjøpes på steder der det ikke ligger til rette for optimal drift rent kostnadsmessig. Kjøp på mottaksstasjoner er ett eksempel på dette.

Normalsituasjonen vil derfor være at det alltid vil finnes markeder, produkter og mottakssteder som gir muligheter for å betale høyere priser enn den fastsatte minstepris. Merpriser i forhold til minsteprisene er derfor en normal del av systemet, og også en nødvendig del for å skape dynamikk i råstoffmarkedet.

Tabellen under viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter 1998-2005 (kroner):

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Tabellen viser gjennomsnittstall, og kan kun brukes som indikasjon på utviklingstrekk. Den tar ikke hensyn til forskyvninger mellom årene mellom de ulike fiskearter i kvantum, størrelser og kvaliteter.

De viktigste tendensene som kan trekkes ut av oversikten, er betydelig økte fiskepriser fram til og med 2001, med et klart fall i 2002 og videre i 2003. I 2004 fikk vi igjen en økning, som fortsatte i 2005. Rekeprisene gikk betydelig ned fra 2000 til 2002. Fra 2003 til 2004 fikk vi en økning på 20 prosent, men i 2005 gikk prisen ned igjen med 17 prosent. Taskekrabben har hatt en stabil pris de siste 5 årene.

2.1.6.6 Føringstilskudd

Tilskudd til frakt av fisk fra mottaksanlegg til produksjonsbedrift er svært viktig for å kunne gi fiskerne i områder uten produksjonsanlegg muligheter til å levere fangst. Fra 2004 foretok staten en betydelig reduksjon i overføringene til salgslagene. Dette førte til at Råfisklaget måtte redusere omfanget av ordningene.

I 2005 ble det til sammen benyttet 16,8 millioner kroner til ulike føringsordninger. Den største delen av beløpet er statstilskudd, men det ble også trukket inn egenandeler fra fiskerne på til sammen 0,7 millioner kroner. Ordningene og forbruket i 2005 var som følger:

Styret vil påpeke at ordningene med tilskudd til føring/frakt av råstoff er svært viktige for å kunne opprettholde en differensiert flåte-, mottaks- og produksjonsstruktur langs kysten.

2.1.6.7 Diverse saker

Markedsføringstiltak sei og reker

Representantskapet fattet slikt vedtak under sitt møte i 2005:

Representantskapet vil understreke viktigheten av at fiskerne deltar aktivt med midler og kompetanse i markedsføringen av norsk sjømat. Det er spesielt viktig å støtte prosjekter for lavt betalte arter som for eksempel sei og reker, samt tiltak for innenlandsmarkedet. Representantskapet ber om at markedsarbeidet for sei tilføres økte midler. I en slik satsing vil det være av avgjørende betydning å få til et samspill med andre salgslag, Eksportutvalget og aktuelle forskningsmiljø. Det må tilføres økte midler til markedsføring og produktutvikling for reker.

Styret har fulgt opp vedtaket gjennom å sette av ekstra midler i tråd med vedtaket. Råfisklaget har tatt initiativ overfor Eksportutvalget for fisk, Innovasjon Norge, FHF-fondet og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) for å få etablert en flerårig og tung satsing innen produktutvikling og markedsføring av sei- og rekeprodukter. Ved inngangen til 2006 foreligger det et konkret opplegg for reker, mens det fortsatt arbeides med et opplegg for sei. Med unntak av Surofi, har de øvrige signalisert vilje til å være med på et opplegg.

Egen minstepris på lomre

Representantskapet i 2005 ba styret vurdere å fastsette en egen minstepris på lomre. Dette har styret fulgt opp.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i 2005 i administrasjonens virksomhetsrapport.

2.1.7 Økonomi

2.1.7.1 Resultat 2005

Resultatregnskapet for 2005 viser et overskudd etter skatt på 21 millioner kroner. Økningen i omsetningsverdien på 316 millioner ga en økning i Råfisklagets avgiftsinntekter på 3 millioner kroner i forhold til 2004. Samlede avgiftsinntekter utgjorde 53 millioner.

Driftsresultatet viser et underskudd på nærmere 8 millioner kroner. Det er en forbedring med 1 million i forhold til 2004.

Gjennom styrets fastsettelse og oppfølging av Råfisklagets budsjetter vektlegges en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskere og fiskerinæringen. De tiltakene som ble iverksatt for å redusere Råfisklagets driftskostnader, har gitt den forventede virkning, samtidig som satsningen på teknologi har bidratt til at tjenestetilbudet er opprettholdt og utviklet. I driftsregnskapet for 2005 er det også utgiftsført betydelige kostnader for å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre.

Finansmarkedet utviklet seg totalt sett positivt i 2005. Gjennom året medførte en svak renteoppgang svekkelse av markedsverdiene på beholdningen av rentebærende papirer, men dette ble motvirket av et sterk utvikling på aksjemarkedet i Norge og internasjonalt. Inkludert i finansresultatet er Råfisklagets investeringer i datterselskaper som i 2005 forbedret finansresultatet med 3,5 millioner gjennom overskudd både i Marinvest AS og Fiskernes Hus AS.

Netto realiserte kursgevinster på Råfisklagets kapitalforvalting utgjorde 6,1 millioner. Endringene på markedsverdien av verdipapirene ga en bokført gevinst på 10,2 millioner i 2005. Samlet utgjorde realiserte og urealiserte gevinster vel 16 millioner kroner mot tilsvarende resultat i 2004 på 18 millioner kroner. I gevinsten for 2004 var det imidlertid inkludert inntektsføring av en tidligere avsetning på 9 millioner kroner for å møte eventuelle forpliktelser ved oppløsning av Fiskeprodusentenes Fellessalg AL. Råfisklagets forvaltning av norske og utenlandske aksjer og obligasjoner oppnådde en avkastning på 8,9 prosent i 2005.

Netto finansinntekter i 2005 ble på 35 millioner mot tilsvarende 33 millioner i 2004.

Råfisklagets resultat før skatt viser et overskudd på 27,4 millioner kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 6,7 millioner kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 2,7 millioner kroner.

Den totale omsetningen ble på 5.167 millioner kroner, noe som er ca. 316 millioner høyere enn i 2004. Satsene for lagsavgift har vært uendret gjennom hele beretningsåret, og satsene har stått uendret siden 1999.

Styret er tilfreds med at de kostnadsmessige tiltakene har bidratt til en vesentlig forbedring av driftsresultatet. Likevel er det viktig å sørge for at Råfisklagets kostnader holdes under kontroll i henhold til strategiplan og prioriterte oppgaver.

Årsresultatet i 2005 viser et overskudd for Råfisklaget på 20,7 millioner etter skatt. Dette gir en positiv avkastning på egenkapitalen. Styret er tilfreds med at Råfisklagets økonomiske fundament er styrket gjennom 2005, noe som sikrer opprettholdelse av tjenestetilbudet både på kort og lang sikt.

2.1.7.2 Balansen pr. 31. desember 2005

Råfisklagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 580 millioner, hvorav 429 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 123 millioner, og Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat er øket til 450 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 307 millioner. Styret er tilfreds med kapitalsituasjonen. Solid egenkapital og styrket arbeidskapital er viktig for å sikre Råfisklagets handlingsevne, og for å opprettholde et høyt servicenivå på tjenestene til fiskerne.

2.1.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 19 millioner. Netto innbetalinger på operasjonelle aktiviteter er 11 millioner. Beholdning av betalingsmidler var ved utgangen av året 33 millioner mot 52 millioner året før.

2.1.7.4 Oppgjørsordningen

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til en hver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Forutsetningen for at fiskerne skal motta oppgjøret til riktig tid, er solid egenkapital og likviditet, og framover er det viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

For å begrense og forenkle informasjonsmengden knyttet til dokumentasjon av levering, oppgjør og utbetaling, har det vært arbeidet med å produsere et samlebilag pr. uke for banktransaksjonene. Dette arbeidet ble ferdig rundt årsskiftet, og ordningen kom i drift i januar 2006.

2.1.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom Råfisklagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11.

Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2005 forbedret i forhold til tidligere, og tapsføringen mot garantiordningen ble vesentlig redusert. Likevel er det nødvendig at Råfisklaget har tilstrekkelig sikkerhet for sitt utestående hos kjøperne, og garantiordningen sikrer en fleksibilitet som gjør det mulig å holde kjøpekapasiteten oppe i toppsesongene.

Samarbeidet med Innovasjon Norge om den statlige garantiordningen ble videreført også i 2005. Denne ordningen gir ca 100 millioner i løpende ekstra garantiramme for kjøp av fisk, og gir et viktig bidrag til å holde kjøpet i gang og til å øke muligheten for bearbeiding. Ordningen er videreført også inn i 2006, og det bør søkes løsninger for fortsatt å kunne videreføre dette tilbudet fremover.

Råfisklagets garantiordning er fordelaktig for kjøperne sammenlignet med det andre salgslag krever, og også sammenlignet med betingelser kjøpere på utenlandske auksjoner har. Tilpasset kjøperstruktur og omsetningsformer med stor grad av direkte avtaler mellom kjøper og fisker, gir ordningen gode garantivilkår for kjøperne.

2.1.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks. I 2005 vedtok styret en mindre justering av strategien med bakgrunn i markedsutsiktene fremover.

2.1.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt bidrag til resultatet, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

Råfisklaget eier eiendommene Stortorget 2 og 1. etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier Råfisklagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at Råfisklaget eier 99 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS i Tromsø.

I 2005 vedtok styret å overføre driften av eiendommene til det heleide datterselskapet Fiskernes Hus AS. Begrunnelsen for dette er i henhold til råfiskloven der det er inntatt at vesentlig virksomhet utenfor førstehåndsomsetning av fisk, med videre skal drives gjennom datterselskaper.

Overføring av eiendomsforvaltningen til Fiskernes Hus AS vil skje i 2006. Omleggingen vil ikke påvirke Råfisklagets bokførte formue eller årsresultat.

2.1.7.8 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilt garantiordning. Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.1.7.9 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 2005 på kr 20.687.387 overføres kr 19.947.648 til annen egenkapital og kr 739.739 til­føres fond for vurderingsforskjeller.

2.1.8 Datterselskaper

2.1.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 3,6 millioner kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø.

Regnskapet for 2005 viser et overskudd på 878 tusen kroner etter skatt. Dette er en resultatforbedring fra 2004.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom ble i 2005 forvaltet av eksternt forvaltningsselskap. Dette ble endret fra og med 1. januar 2006 i henhold til ny strategi for eiendomsforvaltningen.

2.1.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 53 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2005 viser et overskudd på 3,1 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har inngått administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning.

2.1.9 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell som har medført rapportering til Arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2005 var på 6,4 prosent. I 2004 var sykefraværet på rekordlave 2,6 prosent. En årsak til økningen i 2005 har sammenheng med langtidssykemeldte, det vil si personer som er sykemeldt over en måned. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 67 hel- og deltidsansatte i laget. Totalt ble det utført 62,9 årsverk, hvorav ett årsverk var knyttet til prosjektstilling. Dette er en nedgang fra 2004 på 2,3 årsverk.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.1.9.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av lagets 66 fast ansatte pr 31. desember 2005 var det 38 kvinner og 28 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 421.000, mens den for kvinner var kr 303.000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er det samme for kvinner som for menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger økte fra 22 prosent i 2004 til 26 prosent i 2005.

2.1.10 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved lagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall.

I lagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå.

2.1.11 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 i regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.1.12 Utsikter 2006

Kvotene for torsk, sei og hyse har vist følgende utvikling de siste årene i tusen tonn rund vekt:

For torsk og hyse er kvotene på omtrent samme nivå i 2006 som i 2005. For sei er det en vesentlig nedgang. Her må det imidlertid tas hensyn til at nesten 40.000 tonn av seikvoten ikke ble fisket opp i 2005.

Markedssituasjonen for flere produkter av hvitfisk har hatt en positiv utvikling de siste par årene. Denne situasjonen gjenspeiles i de nye minsteprisene for vintersesongen, som innebar økning for flere av de viktigste fiskeslagene og størrelsene. Spesielt positiv har markedsutviklingen vært for klippfisk av stor sei, noe som har gitt seg utslag i en betydelig økning i råstoffprisene for slik størrelse.

Utvikling i minstepriser, vinter 1998-2006 (kroner og prosent):

I løpet av de første månedene av 2006 har mange fiskere oppnådd gode priser på torsk. For hyse og sei har det også vært en bedre betalingsvillighet blant kjøperne enn på lenge.

For fryste råreker til pilling er prisnivået på auksjonene fortsatt for lavt til å kunne gi forsvarlig lønnsomhet for flåten. Situasjonen er den samme som de siste årene: Global overproduksjon av pillede reker, og prispress i alle markedene.

Pr. uke 13 hadde vi følgende omsetning, sammenlignet med til samme tid de foregående år (kvantum rund vekt):

Landingsmønsteret i Råfisklagets distrikt viser stor grad av stabilitet når utviklingen sees over noen år. For 2006 pr. uke 13 ser vi at torskelandingene for norske fartøyer er på god vei opp mot 2005-nivå. Dette til tross for en svak start på året under vanskelige værforhold. Også i 2001 og 2002 var kvantumet sammenlignbart til samme tid. Økte priser har sørget for at verdien av de norske torskelandingene pr. uke 13 i 2006 ligger over alle de andre årene i perioden 2000-2006.

Landingene av sei fra norske fartøyer viser en svak positiv kvantumsutvikling og en svært positiv pris- og verdiutvikling fra 2005. Den høyest verdien i perioden 2000-2006 pr. uke 13 ble oppnådd i 2006. Hyselandingene har variert mer og gikk ned i perioden 2004-2006. Økte priser har imidlertid kompensert for dette, og verdien pr. uke 13 i 2006 er sammenlignbar med verdien i 2004 til samme tid for et større kvantum. Rekeomsetningen har tatt seg opp igjen, men prisene er fortsatt svært lave og gir dårlig lønnsomhet for flåten. De utenlandske landingene pr. uke 13 viser økning for andre år på rad, og på grunn av generelt økte priser er verdiøkningen for de utenlandske landingene betydelig.

Styret er tilfreds med at positiv markedsutvikling har gitt bedre priser og positiv verdiutvikling for råstoffet til beste for fiskerne og hele verdikjeden.

2.2 Styrets beretning for 2006

2.2.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetning av hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.2.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.2.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2007 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.2.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2006 i rund vekt: 561.000 tonn Omsetningsverdi 2006: 5.872 millioner kroner

2.2.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdt 5 ordinære styremøter og det ble behandlet 78 saker. Styremøtene ble avviklet slik:

Høsten 2006 gjennomførte styret studieturer til Finnmark. Styret delte seg i to grupper hvor den ene besøkte Vest-Finnmark og den andre Øst-Finnmark. Hovedformålet med turene var å komme i dialog med fiskere, kjøpere og offentlige myndigheter for å drøfte aktuelle problemstillinger. Det var spesielt lagt vekt på formidling av informasjon til fiskerne, og å motta tilbakemeldinger på det arbeidet Råfisklaget gjør. I etterkant er det utarbeidet rapporter fra turene. Disse er behandlet av styret og nødvendige tiltak er iverksatt for å følge opp erfaringene og observasjoner fra turene.

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt 10 ordinære møter og 1 telefonmøte. AU behandlet totalt 76 saker.

2.2.6 Årets omsetning

2.2.6.1 Generelt

Norges Råfisklags totalomsetning økte betydelig fra 2005 til 2006. Den endte på nær 5,9 milliarder kroner, noe som var 700 millioner kroner mer enn året før. Av denne økningen kommer 2/3 fra økt omsetning fra norske fiskefartøy. En fortsatt styrket markedssituasjon for fiskeprodukter og jevnt over god konkurranse i råvaremarkedet er hovedårsaken til den gunstige utviklingen.

2.2.6.2 Salgsordninger i råstoffmarkedet

Norges Råfisklag tilbyr fiskerne flere ulike måter å selge fangstene på. Styret har valgt en strategi der fiskerne i størst mulig utstrekning stilles fritt til å velge den salgsform som den enkelte mener passer sitt totale driftsopplegg best. I enkelte fiskerier og i visse situasjoner kan imidlertid overordnede hensyn tilsi at fiskerne må pålegges å delta i felles salgsordninger.

I 2006 ble følgende salgsordninger praktisert:

1. Frivillige direkteavtaler mellom fiskere og kjøpere. Rammebetingelsene for disse avtalene er Norges Råfisklags forretningsregler og spesielle omsetningsbestemmelser inklusive minstepriser.

2. Frivillig tilbud der Råfisklaget formidler fangsten til den kjøper som gir de beste betingelsene.

3. Frivillig ordning med auksjon av fangster mens disse er på kjøl.

4. Frivillig ordning med auksjon av låssatt sei.

5. Frivillig ordning med auksjon av fangster landet og lagret på nøytrale fryselagre.

6. Obligatorisk ordning med auksjon av fryste reker til pilling kombinert med muligheter for forpliktende direkteavtaler mellom partene.

7. Obligatorisk ordning med auksjon av kvalprodukter.

Et prosjekt med en forsøksordning for auksjon av fersk fisk fra kystflåten via nøytrale mottaksanlegg ble avsluttet i 2006, blant annet på grunn av manglende oppslutning fra fiskerne.

Fra kystflåten synes interessen for å benytte seg av de ulike auksjonsordningene å være avtakende. I all hovedsak benytter denne delen av flåten seg av ordning 1 og 4. Den havgående flåten derimot benytter auksjonsordningen under pkt 5 aktivt.

2.2.6.3 Reguleringer av råstoffmarkedet

Råfiskloven gir et salgslag rett til å regulere fisket og/eller dirigere fangster dersom avtaksforholdene er vanskelige, eller slike tiltak anses nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig avvikling av fisket. I 2006 ble disse hjemlene benyttet slik:

Under seinotfisket var kjøpskapasiteten hos norsk industri i deler av sesongen betydelig lavere enn fangstkapasiteten. Det ble derfor skaffet tilleggskapasitet i form av russiske oppkjøpsfartøy. Med betydelig ubalanse mellom fangtskapasiteten og mottakskapasiteten måtte fangstregulering/-dirigering gjennomføres i perioden mai-juni i området Trøndelag-Nordmøre, og i perioden juli-september i Troms og Finnmark.

Kvalomsetningen har vært problemfylt de siste årene, og det ble før sesongen 2006 forberedt reguleringstiltak for å sikre en forsvarlig avvikling av omsetningen. Fangstutviklingen gjorde at det i mindre grad ble behov for reguleringstiltak.

2.2.6.4 Kvantums- og verdiutvikling

Kvantumet landet i Råfisklagets distrikt ble høyere i 2006 sammenlignet med 2005. Dette gjaldt både leveranser fra norske og utenlandske fartøy. For norske fartøy kom kvantumsøkningen i hovedsak fra økte seileveranser, mens økt mengde torsk var hovedårsaken til økte utenlandske landinger.

Verdien av leveransene fra norske fiskere økte med 470 millioner kroner. Veksten kom fra fiskeleveranser, mens det var en viss nedgang i verdien av rekeleveransene. Det er verd å peke på den store betydningen torsk har for Råfisklagets omsetning og dermed fiskernes inntekter. Av hele Råfisklagets omsetning fra norske fartøy utgjorde verdien av torsk godt over halvparten.

2.2.6.5 Prisutvikling

Den positive prisutviklingen på fiskeråstoff som vi stort sett har hatt siden 2004, fortsatte med få unntak i 2006. Dette gjaldt både minsteprisene og faktisk oppnådde priser. Etter det store prisfallet på fisk som fiskerne opplevde i årene 2002-2003, har Norges Råfisklag hatt som strategi å få bygget opp minsteprisene jevnt og forsvarlig med siktemål å søke og oppnå stabilitet på lengre sikt. Styret er så langt fornøyd med resultatet av denne strategien.

Prisene på rekeråstoff har vært svært lave i flere år. I løpet av 2006 opplevde vi en viss økning i rekeprisene, og det er et visst håp om at den positive utviklingen vil fortsette. Mye avhenger imidlertid av hvilke tilførsler som verdensmarkedet får av produkter basert på rekeråstoff fra Canada og Grønland.

På grunn av økende global tilførsel av kongekrabbe, har prisutviklingen vært svært ugunstig over flere år. Den negative utviklingen fortsatte i 2006, hvilket gjorde dette fiskeriet mindre lønnsomt for flåten. For taskekrabbe opplevde vi en liten økning i prisene.

Generelt dårlig lønnsomhet innen kvalnæringen har ført til at råstoffprisene på kvalkjøtt har holdt seg stort sett uforandret over flere år. Vi opplevde en viss økning i prisene fra 2005 til 2006, men neppe nok til å kompensere for økte driftskostnader i flåten. Dette tilsier svekket lønnsomhet for fangerne.

Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter:

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker og krabbe, og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter.

Tabellen viser gjennomsnittstall, og kan kun brukes som indikasjon på utviklingstrekk. Den tar ikke hensyn til forskyvninger mellom årene mellom de ulike fiskearter i kvantum, størrelser og kvaliteter.

2.2.6.6 Føringstilskudd

Tilskudd til frakt av fisk fra mottaksanlegg til produksjonsbedrift er svært viktig for å kunne gi fiskerne i områder uten produksjonsanlegg muligheter til å levere fangst. For 2006 fikk Råfisklaget – inklusive tilleggsbevilgninger høsten 2006 – tildelt 19,7 millioner kroner i statlige midler til føringstilskudd. Forbruket endte på 20,5 millioner kroner. Overforbruket er dekket inn av inndratte midler ved kvoteoverskridelser.

Hoveddelen av føringsmidlene benyttes til å støtte frakt av fisk fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg. I 2006 hadde vi en betydelig økning i kvantumet over slike stasjoner. Årsaken var endret fiskemønster og at nedlagte fiskeproduksjonsanlegg kom inn som mottaksstasjoner. Økt mottaksstasjonsføring førte til atskillig større forbruk enn beregnet ved begynnelsen av året.

Styret vil påpeke at ordningene med tilskudd til føring/frakt av råstoff er svært viktige for å kunne opprettholde en differensiert flåte-, mottaks- og produksjonsstruktur langs kysten.

2.2.6.7 Diverse saker

Prosjekt Røst

Vinteren 2006 ble det satt i gang et fullskala kvalitetsprosjekt på Røst. Prosjektet er et samarbeid mellom 5 kjøperbedrifter på Røst, Norges Råfisklag, Fiskarlaget Midt-Norge, Nordland Fylkes Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag. Hensikten med prosjektet er å bedre kvaliteten på råstoffet ved å gi fiskerne prisstimuli ved levering av kvalitetsråstoff og ved at Råfisklaget stiller kvalitetsveiledere til disposisjon under vintersesongen. Resultatene av prosjektet vinteren 2006 må sies å være oppløftende. Prosjektet fortsetter i 2007.

Markedsføringstiltak sei og reker

I 2005 fattet representantskapet vedtak om å sette i gang spesielle markedsføringstiltak for sei og reker. Styret fulgte opp anmodningen og to betydelige prosjekter er initiert i samarbeid med Eksportutvalget for fisk. Det ene prosjektet dreier seg om en satsing på å utvide markedet for klippfisk sei i nord-øst-Brasil. Det andre prosjektet dreier seg om markedsføringstiltak for rekeprodukter i detaljistleddet i Sverige. Råfisklagets satsing er blitt godt mottatt i næringen.

Nasjonal miljøstrategi

Råfisklaget har deltatt aktivt for å få etablert en nasjonal strategi i forhold til miljømerking av fiskebestander og systemer for dokumentasjon av lovlig fangst. Dette har vært nødvendig for å imøtekomme markedets krav til miljødokumentasjon. Den nasjonale strategien kom på plass i løpet av 2006, og vi deltar i en gruppe ledet av Eksportutvalget for fisk som har som oppgave å bevirke til at strategien følges opp og at det etableres nødvendige systemer.

Meklingsnemnd for minsteprisfastsettelse

I slutten av 2006 ble den bebudede meklingsnemnda for minsteprisfastsettelse etablert. Nemnda har tre medlemmer og skal kalles sammen hvis Råfisklaget og kjøperrepresentantene ikke kommer til enighet om minstepriser. Nemnda har for øvrig tilsvarende oppgave for de andre fire fiskesalgslagene i hvitfisksektoren. For pelagisk sektor er det opprettet egen nemnd.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i 2006 i administrasjonens virksomhetsrapport.

2.2.7 Økonomi

2.2.7.1 Resultat 2006

Resultatregnskapet for 2006 viser et overskudd etter skatt på 23 millioner kroner. Økningen i omsetningsverdien på 704 millioner ga en økning i Råfisklagets avgiftsinntekter på 7 millioner kroner i forhold til 2005. Samlede avgiftsinntekter utgjorde 60 millioner.

Driftsresultatet viser et underskudd på 1 million kroner. Det er en forbedring med 6 millioner i forhold til 2005.

Gjennom styrets fastsettelse og oppfølging av Råfisklagets budsjetter vektlegges en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskere og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2006 er det også utgiftsført betydelige kostnader for å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre.

Finansmarkedet utviklet seg noe svakere enn året før. Renteoppgangen gjennom året svekket markedsverdiene på beholdningen av rentebærende papirer. Aksjemarkedet i Norge utviklet seg meget positivt mens det var noe svakere vekst internasjonalt. Inkludert i finansresultatet er Råfisklagets investeringer i datterselskaper, som i 2006 forbedret finansresultatet med 7,9 millioner gjennom solide overskudd både i Marinvest AS og Fiskernes Hus AS.

Netto realiserte kursgevinster på Råfisklagets kapitalforvalting utgjorde 7,7 millioner. Endringene på markedsverdien av verdipapirene ga en bokført gevinst på 1,5 millioner i 2006. Dette er vesentlig lavere enn i 2005, og har sammenheng med renteoppgangen. Samlet utgjorde realiserte og urealiserte gevinster vel 9,2 millioner kroner mot tilsvarende resultat i 2005 på 16,3 millioner kroner. Råfisklagets forvaltning av norske og utenlandske aksjer og obligasjoner oppnådde en avkastning på 7,6 prosent i 2006.

Netto finansinntekter i 2006 ble på 31 millioner mot tilsvarende 35 millioner i 2005.

Råfisklagets resultat før skatt viser et overskudd på 29,9 millioner kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 7 millioner kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 6,7 millioner kroner.

Den totale omsetningen ble på 5.872 millioner kroner, noe som er ca. 704 millioner høyere enn i 2005. Satsene for lagsavgift har vært uendret gjennom hele beretningsåret, og satsene har stått uendret siden 1999.

Styret er tilfreds med at kontinuerlig fokus på driftskostnadene sammen med økningen på omsetningsverdien, har bidratt til en vesentlig forbedring av driftsresultatet. Likevel er det viktig å sørge for at Råfisklagets kostnader fortsatt holdes under kontroll i henhold til strategiplan og prioriterte oppgaver.

Årsresultatet i 2006 viser et overskudd for Råfisklaget på 22,9 millioner etter skatt. Dette gir en positiv avkastning på egenkapitalen. Styret er tilfreds med at Råfisklagets økonomiske fundament er styrket gjennom 2006, noe som sikrer opprettholdelse av tjenestetilbudet både på kort og lang sikt, og har lagt grunnlag for styrets vedtak om reduksjon av lagsavgiften.

2.2.7.2 Balansen pr. 31. desember 2006

Råfisklagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 639 millioner, hvorav 505 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 170 millioner, og Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat er øket til 464 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 335 millioner. Styret er tilfreds med kapitalsituasjonen. Solid egenkapital og styrket arbeidskapital er viktig for å sikre Råfisklagets handlingsevne, og for å opprettholde et høyt servicenivå på tjenestene til fiskerne.

2.2.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er økt med 34 millioner. Netto innbetalinger på operasjonelle aktiviteter er 25 millioner. Beholdning av betalingsmidler var ved utgangen av året 67 millioner mot 33 millioner året før.

2.2.7.4 Oppgjørsordningen

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til en hver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper. Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Råfisklagets solide egenkapital og likviditet er en forutsetning for at oppgjørssystemet skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament.

2.2.7.5 Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom Råfisklagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11.

Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2006 tilfredsstillende. Likevel ble garantifondet påført betydelig tapsføring som følge av konkurser, og en hver svekkelse av garantifondet reduserer den samlede økonomiske kjøpekapasiteten. Det vil derfor være nødvendig å vurdere tiltak for å motvirke ytterligere svekkelser av garantifondet, og for å møte forventet økning av omsetningsverdien bør garantifondet styrkes.

Samarbeidet med Innovasjon Norge om den statlige garantiordningen ble videreført også i 2006. Denne ordningen ga i 2005 ca 80 millioner i løpende ekstra garantiramme for kjøp av fisk, og er et viktig bidrag til å holde kjøpet i gang og til å øke muligheten for bearbeiding. Ordningen er videreført også inn i 2007, og det bør søkes løsninger for fortsatt å kunne videreføre dette tilbudet fremover.

Råfisklagets garantiordning er fordelaktig for kjøperne sammenlignet med det andre salgslag krever, og også sammenlignet med betingelser kjøpere på utenlandske auksjoner har. Tilpasset kjøperstruktur og omsetningsformer med stor grad av direkte avtaler mellom kjøper og fisker, gir ordningen gode garantivilkår for kjøperne.

2.2.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks.

2.2.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positivt bidrag til resultatet, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

I 2006 ble den samlede drift og forvaltning av eiendommene overført til Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS i samsvar med styrets vedtak i 2005. Overførselen påvirker ikke Råfisklagets egenkapital eller årsresultat.

2.2.7.8 Konsernbidrag

I henhold til skattelovens bestemmelser er det anledning til å yte konsernbidrag for å nyttiggjøre fremførbare underskudd skattemessig. Styret har derfor funnet å tilføre et konsernbidrag på kr 1.500.000 til Fiskeribladet AS med en nettovirkning etter skatt på kr 1.080.000 som disponering av årets resultat.

2.2.7.9 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilt garantiordning. Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.2.7.10 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at av overskuddet for 2006 på kr 22.894.536 overføres kr 17.592.112 til annen egenkapital, kr 4.222.424 tilføres fond for vurderingsforskjeller og at kr 1.080.000 gis i konsernbidrag.

2.2.8 Datterselskaper

2.2.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 34 millioner kroner. Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 prosent av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 prosent eies av Råfisklaget) og 25 prosent andel av Samvirkegården AS.

Regnskapet for 2006 viser et overskudd på 4,1 millioner etter skatt. Dette er en vesentlig resultatforbedring fra 2005. Aksjekapitalen i selskapet er på 25 millioner. Balansen pr. 31.12.2006 viser en egenkapital på 34,4 millioner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

2.2.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 millioner kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 57 millioner kroner. Selskapets regnskap for 2006 viser et overskudd på 4,2 millioner kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning.

2.2.8.3 Fiskeribladet AS

Fiskeribladet AL ble omdannet til aksjeselskap i 2006 i henhold til vedtatt strategi. Råfisklaget konverterte deler av sitt ansvarlige lån til aksjer i selskapet, og har dermed en majoritetsandel på 99,6 prosent. Resterende eierandeler tilhører Norges Fiskarlag og Fiskeribladets Ansatte AL.

Fiskeribladet AS fikk i 2006 et negativt resultat før skatteberegning på 1,0 millioner. Resultatet er bedre enn forventet. Etter tilført konsernbidrag har selskapet en positiv egenkapital på 0,7 millioner. Det er forventet at selskapet i 2007 skal oppnå et positivt årsresultat.

Styret i Råfisklaget er tilfreds med resultatet etter den betydelige omleggingen av selskapet som er gjennomført, og vil arbeide videre for å sikre Fiskeribladet AS en levedyktig posisjon som et selvstendig selskap med sunn økonomi og sunt eierskap.

2.2.9 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell som har medført rapportering til Arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2006 var på 4,4 prosent som er en positiv forbedring siden 2005 da sykefraværet var på 6,4 prosent. Sykefraværsprosenten vil alltid påvirkes av om det er ansatte som er langtidssykemeldt, det vil si personer som er sykemeldt over en måned. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 67 hel- og deltidsansatte inkludert en prosjektstilling. Totalt ble det utført 63 årsverk.

Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.2.9.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Av Råfisklagets 67 ansatte pr. 31. desember 2006 var det 37 kvinner og 30 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 448.000, mens den for kvinner var kr 330.000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger økte fra 26 prosent i 2005 til 31 prosent i 2006.

2.2.10 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall.

I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå.

2.2.11 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.2.12 Utsikter 2007

Kvotene for de viktigste fiskeslagene Råfisklaget har omsetningsretten til viser følgende utvikling de ti siste årene i tusen tonn rund vekt:

Torskekvoten i 2007 ligger på et gjennomsnittsnivå for årene etter 2000. Seikvoten i 2007 er rekord i størrelse de siste 10 årene, men bare litt over 2005. Hysekvoten er også rekord i 2007 sammenlignet med de 10 siste årene.

Markedssituasjonen for flere produkter av hvitfisk har hatt en positiv utvikling de siste årene. Denne situasjonen gjenspeiles også i minsteprisene for vintersesongen 2006/2007. Det har siden siste hovedsesong vært en positiv økning for flere av de viktigste fiskeslagene, herunder torsk, hyse og sei.

Utvikling i minstepriser, vinter 1998-2007 (kroner pr. kg og prosent):

I løpet av 1. kvartal 2007 har fiskerne som har levert fangst i Råfisklagets distrikt oppnådd svært gode priser, spesielt for torsk og hyse. Norske fiskere har i gjennomsnitt oppnådd 17 prosent høyere priser for torsk og 26 prosent høyere priser for hyse enn i samme periode i 2006. Norske fiskere fikk et kraftig løft på hele 39 prosent i oppnådde seipriser fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006, mens oppnådde priser for sei i 1. kvartal 2007 ligger litt under nivået i samme periode i 2006. Dette har blant annet sammenheng med litt svakere markedsforhold.

For fryste råreker til pilling er omsetningssituasjonen fortsatt vanskelig. Det har ikke vært lett for flåtesiden å oppnå en forsvarlig lønnsomhet ut i fra de priser som har blitt betalt. Omsetningssituasjonen er fortsatt preget av global overproduksjon og prispress i markedene, men det registreres en viss positiv utvikling. I første kvartal 2005 oppnådde rekefiskerne i gjennomsnitt meget lave kr 8,30 pr. kg for fryste råreker til pilling. I tilsvarende perioder i 2006 og 2007 ble det for samme produkt oppnådd henholdsvis kr 9,50 og kr 13,50. Vel og merke er sistnevnte pris oppnådd for knappe 400 tonn relativt stor rekestørrelse, men prisutviklingen gir håp om lysere tider.

Etter 13 uker i nytt år, hadde vi følgende omsetning i kvantum sammenlignet med til samme tid de foregående år:

Etter 13 uker i 2007

Landingsmønsteret i Råfisklagets distrikt viser stor grad av stabilitet når utviklingen sees over noen år. Etter 13 uker i det enkelte år, er torskelandingene i 2007 for norske fartøy de nest høyeste etter årtusenskiftet, kun slått av 2004. Økte priser har for andre år på rad sørget for at verdien av de norske torskelandingene etter 13 uker ligger over alle de andre årene fra og med 2000. Samlet verdi av torsk fra norske fiskere ligger nesten 30 prosent over til samme tid i 2006. Det må tilføyes at kvantumsøkningen fra 2006, for det aktuelle tidsrom, er på ca. 10 prosent. Torsk utgjør i 2007 ca. 60 prosent av kvantumet norske fiskere har brakt på land i Råfisklagets distrikt etter 13 uker, men i verdi til samme tid utgjør torsken hele 80 prosent. Torskeavhengigheten er stor!

Landingene av sei fra norske fartøy har en nedgang både i kvantum og verdi sammenlignet med uke 13 i 2006. Samlet verdi av sei fra norske fartøy i 2007 kommer på en tredjeplass for årene fra og med 2000, kun slått at rekordåret 2006 og det langt større kvantumsåret 2001. Hyselandingene har variert mer, men det er et solid kvantum hyse som er landet pr. uke 13 i 2007, og i samlet verdi må vi tilbake til et langt større hysekvantum i 2001 for å finne en høyere verdi. Rekeomsetningen er både i kvantum og verdi nede på et svært lavt nivå etter 13 uker i 2007 - i kvantum omtrent som i 2005 men i verdi er situasjonen noe bedre på grunn av økte priser. De samlede utenlandske landingene ligger noe under 2006-nivå i kvantum, men de er i godt gjenge og samlet verdi av fangst fra utenlandske fartøy er pr. uke 13 i 2007 høyest siden 2002.

Styret er tilfreds med at positiv markedsutvikling har gitt bedre priser og positiv verdiutvikling for råstoffet til beste for fiskerne og hele verdikjeden.