8 Innenriks- og utviklingspolitikk i sammenheng

De fleste politikkområder i Norge og andre alle land er utformet med sikte på å tjene nasjonale interesser og formål. Samtidig virker de i større eller mindre grad inn på fattige lands situasjon. Noen ganger støtter politikken opp om utviklingsmålene vi har forpliktet oss til å nå, andre ganger gjør den det ikke. Regjeringen ønsker å sikre at den samlede effekt av norsk politikk på en rekke felter understøtter vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det krever samstemthet i politikkutformingen.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definerer samstemt politikk for utvikling slik: Politikk som sikrer at målene for utvik­lingspolitikken ikke undergraves av annen politikk myndighetene fører og som også påvirker utviklingslandene, og at disse politikkområdene så langt det er mulig støtter opp under utviklingsmålene. OECD er den internasjonale institusjonen som har arbeidet lengst med samstemt politikk for utvikling. Organisasjonen har lagt ansvaret for dette feltet direkte under generalsekretæren og dermed tatt konsekvensen av at samstemt politikk spenner over hele OECDs arbeidsområde. I 2001 kom Sjekklisten for samstemthet, som er ment for bruk ved utvikling av ny politikk.

Ansvaret for samstemt politikk for utvikling begrenser seg ikke til rike land. Alle lands politikkutøvelse virker gjensidig inn på hverandre. De største økonomiene har åpenbart større innvirkning enn de mindre. Framvoksende økonomier i Asia og Latin-Amerika bør derfor forventes å vise samme aktsomhet ovenfor fattige land som OECD-landene.

Det er krevende å realisere samstemt politikk for utvikling i praksis. Dette gjelder særlig områder som handel og migrasjon, men også på felter som patentrettigheter, klimatiltak og fremme av investeringer. Det oppstår ofte konflikter når nasjonale interesser må avveies mot det som tjener utvik­lingslandene.

I sin årlige indeks for utviklingsvennlighet, Commitment to Development Index, rangerer tankesmien Center for Global Development i Washington 22 OECD-land etter hvor utviklingsvennlig deres samlede politikk er. For 2008 kommer Norge på delt andreplass totalt sammen med Sverige, etter Nederland. Japan og Sør-Korea kommer nederst på listen, særlig på grunn av svakt bidrag til utvikling gjennom sin bistands-, migrasjons- og handelspolitikk. Den gode norske plasseringen skyldes at vi blir vurdert til å ha en særdeles utviklingsvennlig bistands-, klima- og sikkerhetspolitikk. Vi hører med blant de 30 prosent beste på de fleste andre områder – utenom handel, hvor vi ender på 20. plass, begrunnet med høye tollsatser på landsbruksprodukter.

Andre land og samstemthet

OECD har i flere av sine gjennomganger av norsk utviklingspolitikk påpekt at Norge har gode intensjoner og har iverksatt tiltak for å samstemme politikken på bred basis med utviklingsmålene. Samtidig er det vist til at Norge ikke arbeider systematisk nok på feltet. Dette til forskjell fra for eksempel Sverige, som i 2003, som første land i verden, vedtok lovgivning om å arbeide på alle politikkområder for ett felles mål om global utvikling. Hvert departement har ansvar for arbeidet på sine politikkområder. Utenriksdepartementet der sammenfatter årlig en rapport til Riksdagen, Sveriges politik för global utveckling. OECD har foreslått at Norge gjør noe liknende.

Storbritannia har to lover som regulerer spørsmål omkring utvikling. Den ene fastlegger prinsippene for hva bistandsmidler kan brukes til og hvordan det skal redegjøres i Parlamentet for bruken av dem. Den andre er International Development (Reporting and Transparency) Act 2006, som sier at utviklingsministeren skal rapportere til Parlamentet om framgangen mot FNs 0,7-prosentmål for bistanden, om bistandseffektivitet og Tusenårsmål 1 til 7 og om samstemt politikk for utvikling og Tusenårsmål 8. Utviklingsdepartementet er knutepunktet for denne rapporteringen. Departementet har årlig dialog med andre relevante departementer. Informasjonen presenteres i et eget kapittel i departementets årlige rapport til Parlamentet.

Nederland har etablert en enhet i Utenriksdepartementet som systematisk gjennomgår forslag fra EU-kommisjonen med sikte på å identifisere uheldige effekter for utviklingsland. EUs medlemsland fattet i 2005 et vedtak om at EUs samlede politikk skal bidra til å fremme arbeidet med å nå de internasjonale utviklingsmålene. 12 politikkområder er pekt ut som spesielt viktige; blant disse er bistand, handel, migrasjon, teknologioverføring, investering, sikkerhet og miljø. EU-kommisjonen lager en årlig rapport om framdriften på dette området, basert på landenes egen rapportering.

Norsk oppfølging

St.meld. nr. 35 (2003 – 2004) Felles kamp mot fattigdom framlagt av regjeringen Bondevik II drøftet betydningen av samstemt politikk for utvikling. Regjeringen Stoltenberg II ønsket å videreføre og konkretisere dette arbeidet og oppnevnte derfor i 2006 det bredt sammensatte Utviklingsutvalget for å belyse mulighetene i praktisk politikk for å sikre økt samstemthet for utvikling. Utvalgets utredning Samstemt for utvikling?(NOU 2008:14) ble lagt fram i september 2008. Den gjennomgår norsk politikk med hensyn til handel, investeringer, finansiering for utvikling, klima og energi, migrasjon, kunnskap/teknologioverføring og freds-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Utredningen beskriver og analyserer norsk politikk på alle de nevnte områdene og inneholder en lang rekke forslag til tiltak for å samstemme politikken med utviklingsmålene.

Gjennom denne stortingsmeldingen har regjeringen lagt fram en politikk for å følge opp mange av de områdene utredningen behandler.

Utredningens svært brede tilnærming gjør den relevant ikke bare for denne stortingsmeldingen, men også for en rekke andre pågående prosesser. Arbeidet med å gjøre helheten i norsk politikk mer utviklingsvennlig er en krevende og langsiktig prosess.

Regjeringen ønsker å følge opp Utviklingsutvalgets og OECDs anbefalinger om å arbeide mer systematisk med samstemt politikk for utvikling. I den sammenheng inviteres Stortinget til å vurdere etablering av en praksis med årlige rapporter fra regjeringen om hva som gjøres for å sikre at ulike politikkområder bidrar til utvikling i fattige land. En slik rapportering kan eksempelvis omfatte beskrivelser av faktisk eller forventet effekt på utviklingsland som følge av utøvelse av norsk politikk, utforming av politikken gjennom lover, strategier, posisjoner i internasjonale forhandlinger eller på annen måte. Dette bør også omfatte utformingen av rammebetingelser for norsk næringsliv.

Regjeringen vil

• arbeide for at all norsk politikk blir mer utvik­lings­vennlig

• invitere Stortinget til å vurdere etablering av en praksis for årlig rapportering av hvor samstemt norsk politikk er på relevante områder med hensyn til konsekvensen for utviklingsland