2 Anti-doping arbeid

Anti-doping og etikkarbeidet er et prioritert område for departementet. Departementet har støttet dopingseksjonen ved Hormonlaboratoriet på Aker universitetssykehus med betydelige midler. Midlene har i hovedsak vært benyttet til analyser av dopingkontroller, forsknings- og utviklingsarbeid for å utvikle nye metoder som kan avsløre dopingmisbruk, kostnader for IOC-akkreditering og medisinsk-teknisk utstyr. Samlet tildeling til dopingseksjonen ved Hormonlaboratoriet på Aker universitetssykehus har vært om lag 11,5 mill. kroner i perioden 1995–99. Det årlige beløpet har variert mellom 1,85 og 2,63 mill. kroner.

Enkelte dopingmidler kan foreløpig ikke påvises ved hjelp av dopingkontroller, for eksempel erythropoietin og veksthormon. Dopingseksjonen ved Hormonlaboratoriet på Aker universitetssykehus, arbeider for å etablere holdbare metoder for å avsløre misbruk av erytropoietin. Arbeidet er (delvis) finansiert av Kulturdepartementet.

Norge undertegnet Europarådets anti-doping konvensjon i 1989. Konvensjonen er rettet mot dopingarbeidet innenfor organisert idrett. Kulturdepartementet har tatt aktiv del i Europarådets arbeid, et arbeid som har bidratt til å styrke anti-doping arbeidet i en rekke europeiske land, både i statlig og idrettsorganisasjonenes regi. Konvensjonen har vært en bidragsyter for å styrke anti-dopingarbeidet i de land som har ratifisert konvensjonen. Den norske implementeringen av konvensjonen ble evaluert av Europarådet i 1998, og evalueringsrapporten ble overlevert kulturministeren 17. juni 1999. Evalueringsrapporten anerkjenner det norske anti-dopingarbeidet som kvalitativt godt. Det framheves at den norske innsatsen kan være et eksempel for land med tilsvarende verdisyn som basis for sitt idrettsarbeid.

Norge har videre tatt del i en internasjonal anti-doping avtale, ”International Anti-Doping Arrangement” (IADA). Avtalen er undertegnet av Australia, Canada, New Zealand, Nederland, Norge, Storbritannia og Sverige. Hensikten med avtalen har vært å etablere en felles anti-doping strategi, bl.a. basert på harmoniserte regler for dopingkontroller. IADA har arbeidet aktivt for å kvalitetssikre prosedyrene for dopingkontroller. IADA har fått godkjent IADA-prosedyren for dopingkontroller som en egen Public Available Standard (PAS) i standardiseringsorganisasjonen ISO.

Departementet ønsker å opprettholde og styrke anti-dopingarbeidet i norsk idrett. Departementet mener at idrettsutøvere bør gis anledning til å drive idrett uten å måtte utsette seg for den helserisiko som dopingbruk representerer. I den sammenheng anses det som viktig å bidra til at verdigrunnlaget til unge idrettsutøvere styrkes. Nye analysemetoder som kan avsløre bruk av kjente, potente dopingmidler, bør utvikles.

Erfaringer har vist at dopingbruk har blitt et problem, også utenfor den organiserte idretten. I 1993 ble tilvirkning, innførsel , utførsel, oppbevaring, overdragelse og forsendelse av dopingmidler forbudt med innføring av egen paragraf i straffeloven. (Straffelovens § 162 b.). Hvilke stoffer som ansees som dopingmidler fremgår av forskrift om dopingmidler av 30. april 1993 nr. 318.

I 1994 ble det enighet om å opprette et uformelt kontaktutvalg mellom myndighetene og den organiserte idretten. I 1997 ble utvalget formalisert og forankret i Kulturdepartementet. Kontaktutvalget ble bedt om å fremlegge en handlingsplan over tiltak mot dopingbruk i miljøer også utenfor den organiserte idretten. Handlingsplanen er utarbeidet og Regjeringen ga sin tilslutning til offentliggjøring av handlingsplanen i oktober 1999.

Handlingsplanen skisserer tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget om doping, dopingmidler og dopingbruk. Eget forskningsprogram om doping foreslås startet opp, samt tiltak for bedret tilgjengelighet til informasjon om konsekvensene av dopingbruk. I handlingsplanen anbefaler Kontaktutvalget at erverv og besittelse av dopingmidler gjøres straffbart, og at Justisdepartementet foretar en nærmere vurdering av om bruk av dopingmidler også bør straffes.

Kulturdepartementet vil fortsatt være sekretariat for anti-dopingarbeidet i regi av Kontaktutvalget. Gjennom Kontaktutvalget vil departementet søke å bidra til at handlingsplanens tiltak gjennomføres, og at planen revideres. Departementet vil likeledes bidra i finansiering av nevnte forskningsprogram om doping.