4 Internasjonalisering av fagskoleutdanning

Det finnes i dag et mangfold av fagskoleutdanninger i Norge i både privat og offentlig regi. Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som varer mellom et halvt og to studieår.

Fra et nasjonalt perspektiv på utdanning, arbeids- og næringsliv, fyller fagskolene og fagskoleutdanningene en viktig rolle. Fagskoleutdanningene gir spesialisert kompetanse med utgangspunkt i arbeids- og næringslivets etterspørsel og behov.

Det finnes i dag ingen samlet statistikk over antallet elever/studenter i fagskoleutdanningene fordelt på fag, studieretninger og institusjoner. Anslagsvis dreier det seg om mellom 8 000 og 10 000 elever/studenter årlig.

4.1 Markeds- og etterspørselsdrevet utvikling

I fagskoleutdanningene har internasjonalisering økende oppmerksomhet og prioritet. Mange fagskoler har utstrakt internasjonalt samarbeid.

Internasjonaliseringen av fagskoleutdanningene fremmes i hovedsak av økende etterspørsel etter internasjonal kompetanse i arbeidsmarkedet og etter internasjonale erfaringer og utenlandsopphold blant elevene/studentene. Denne tosidigheten i etterspørselen fremmer ulike internasjonaliseringsaktiviteter i fagskoleutdanningene:

• generell fagutvikling og utvikling av nye og mer internasjonalt rettede studietilbud

• studentutveksling, prosjekt- og lærersamarbeid og/eller økt etterspørsel etter internasjonale erfaringer i fagskoleutdanningene

• institusjonssamarbeid for innpass av norsk fagskoleutdanning i utenlandsk bachelorutdanning på de studiefeltene fagskolene tilbyr, og/eller generell markedsføring av fagskolene.

De to første formene for internasjonalisering er felles for både private og offentlige fagskoler. Det er imidlertid de private som har gått foran for å gi sine elever/studenter mulighet for videre studier i utlandet etter endt fagskoleutdanning i Norge. Dette har foregått siden 1990-årene, og mange av fagskoleutdanningene innenfor kreative fag, medie-, multimedie- og IKT-fag har studietilbud som gir mulighet til videre akademiske studier i utlandet på bakgrunn av individuelle avtaler med utenlandske universiteter.

Internasjonaliseringen i fagskoleutdanningene medfører et behov for å se fagskoleutdanning og høyere utdanning mer i sammenheng, både nasjonalt og internasjonalt. Dette utfordrer eksisterende lov og politikk, som i hovedsak går ut på å verne om fagskoleutdanningenes egenart og opprettholde disse som reelle alternativer til høyere utdanning.

4.2 Forholdet mellom fagskoler og høyere utdanning

Fagskolene skal gi tilbud av minimum et halvt og maksimum to års yrkesrettet utdanning. Forutsetningen er høy faglig relevans for arbeidslivet og er først og fremst arbeidslivsbasert.

NOKUT godkjenner fagskolenes utdanningstilbud. Godkjenning gis for hvert enkelt studietilbud og ikke for institusjoner som i høyere utdanning. En fagskole kan derfor både ha utdanningstilbud som er offentlig godkjente, og tilbud som ikke er det. For studenter som går fra fagskole til bachelorutdanning i Norge, gir NOKUT en generell godkjenning for studiepoeng.

Offentlig godkjenning er forutsetningen for offentlig tilskudd til drift av fagskoler, og gir videre grunnlag for at elevene/studentene kan få støtte gjennom Lånekassen. Studieavgift er vanlig ved de fleste private fagskoler, selv om mange av disse også får offentlig støtte til driften.

Med innføringen av forvaltningsreformen i 2010 vil fylkeskommunene overta ansvaret for all fagskoleutdanning, også den som gis av private tilbydere. Slik skal fylkeskommunene kunne prioritere mellom ulike fagskoletilbud, basert på kompetanse- og arbeidskraftsbehov i sine regioner.

Lov om fagskoleutdanning, som ble vedtatt i 2003 og sist endret i 2007, verner om fagskoleutdanningenes egenart ved å etablere et system for offentlig godkjenning. Med virkning fra august 2008 (Ot.prp. nr. 39 (2006–2007), Innst. O. nr. 89 (2006–2007)) ble betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning beskyttet ved lov. Dette betyr at disse betegnelsene bare kan benyttes om utdanninger og tilbydere som er godkjent etter fagskoleloven § 10.

Fagskolenes elever/studenter har imidlertid ikke rett til studie- og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet som ledd i norsk fagskoleutdanning, slik delstudenter i høyere utdanning har. 1

4.2.1 Innpass av fagskoleutdanning i norsk bachelorutdanning

I tråd med gjeldende lover og regler skal fagskoleutdanningene først og fremst være et reelt alternativ til høyere utdanning. Det er samtidig viktig at fagskoleutdanningene ikke skal være en utdanningsmessig blindvei for elever/studenter som ønsker å gå videre innenfor høyere utdanning.

Fagskoleloven åpner for at fagskoleutdanningene skal kunne få innpass i høyere utdanning basert på en avtale mellom en fagskole og en høyere utdanningsinstitusjon om et bestemt utdanningstilbud. Mulighet for uttelling for fagskoleutdanning ved opptak i høyere utdanning er hjemlet i universitets- og høyskoleloven § 3.5, som gir universitetene og høyskolene adgang til fritak for annen utdanning ved opptak.

Det finnes flere eksempler på at norske universiteter og høyskoler har inngått samarbeid med fagskoler, der den aktuelle fagskoleutdanningen gis en nærmere uttelling i den enkelte høyere utdanningsinstitusjonens studietilbud. Innpassing av fagskoleutdanning i tekniske og maritime fag i ingeniørutdanning og maritim høyskoleutdanning er vanlig.

Fordelen med utdanning på en fagskole er å ha en fullverdig utdanning etter to år. For eksempel gir teknisk fagskole sammen med relevant fagbrev mulighet for å løse alle sertifikater og godkjenninger innenfor elektrobransjen. Det samme gjelder to år ved en maritim fagskole. Videre ingeniør- eller sivilingeniørstudier er en mulighet for teknisk fordypning.

4.2.2 Innpass av fagskoleutdanning i utenlandsk bachelorutdanning

Antallet samarbeidsavtaler mellom fagskoler og utenlandske utdanningsinstitusjoner for utveksling, samarbeid og/eller uttelling for fagskoleutdanningen ved opptak i høyere utdanning øker blant både offentlige og private fagskoler. De offentlige er stort sett tekniske og maritime fagskoler, mens helse- og sosialfagskolene inntil nå i liten grad har inngått samarbeid med fagmiljøer og institusjoner i utlandet.

Innpass av norsk fagskoleutdanning i utenlandsk bachelorutdanning finnes blant både offentlige og private fagskoler. Det er for eksempel inngått en avtale om videre studiemuligheter på bachelornivå mellom Fagskolen i Kristiansand og Vitus Bering University College i Horsens i Danmark. De fleste avtalene inngått for innpass av fagskoleutdanning i høyere utdanning i utlandet finnes blant private fagskoler.

Norges kreative fagskole har siden begynnelsen av 1990-årene samarbeidet med universiteter i utlandet. Da denne ordningen først ble etablert, var britiske universiteter mest benyttet. Slik var det også for Noroff Instituttet da det etablerte kontakt og samarbeid med utdanningsinstitusjoner i utlandet rundt årtusenskiftet. I forkant av slike samarbeidsavtaler ligger grundige vurderinger av innhold og faglig-pedagogisk kvalitet og relevans i begge landene.

Hvert år drar anslagsvis 500 elever/studenter fra de private fagskolene, representert gjennom Abelia – Forum for fagskoler, til utenlandske universiteter disse har avtaler med. 2 Studentene reiser i hovedsak til USA, Australia, Wales, Irland og England.

Internasjonalt samarbeid i fagskoleutdanningene, som opprinnelig gjaldt innpass i høyere ­utdanning i utlandet, har med tiden utviklet seg til også å omfatte gjensidige gjesteforelesninger, felles prosjekter samt studiebesøk. Fagskolenes in­teresseorganisasjoner legger vekt på den positive effekten internasjonalt samarbeid har for kvalitet og relevans. Kunnskap og informasjon fagskolene får gjennom sine utenlandske partnere, har bidratt til egen fagutvikling og etablering av nye fagområder.

4.2.3 Fagskoleutdanning og høyere utdanning

Etterspørselen etter internasjonal kompetanse i arbeids- og næringslivet er en viktig drivkraft i den internasjonale aktiviteten blant fagskolene.

Muligheten for å kunne tilby potensielle studenter innpass i høyere utdanning i utlandet har også vært et viktig motiv. Dette reiser imidlertid andre prinsipielle spørsmål enn annen internasjonalisering i fagskoleutdanningene. Avtaler der norsk fagskoleutdanning kombineres med utenlandsk bachelorutdanning er likevel et gode så lenge utdanningen er godkjent av NOKUT.

Fagskolene har blandet erfaring med innpass av fagskoleutdanningen i norsk universitets- og høyskoleutdanning basert på individuelle avtaler med enkeltinstitusjoner. Ordningene synes å fungere best for offentlige fagskoler innenfor tekniske og maritime fag.

Fagskoleutdanningenes innpass i høyere utdanning skal i prinsippet ikke være avhengig av elevens/studentens mulighet til å reise ut for videre studier, slik det til dels fungerer i dag. Samtidig har internasjonalt samarbeid utviklet seg i faglig retning der lærerutveksling og studentutveksling inngår. På denne måten griper forholdene inn i hverandre, og vi begynner å se mer internasjonalisering av norsk fagskoleutdanning. I en slik utvikling er det en forutsetning å gjøre fagskoleutdanning mer kjent og synlig i og utenfor Norge. Fagskolene tilbyr utdanning i fag som ikke dekkes av norske høyere utdanningsinstitusjoner, og/eller der kapasiteten i norsk høyere utdanning er begrenset og inntakskravene tilsvarende høye. Det siste gjelder særlig de kreative fagskolene og fagskoler med tilbud innenfor 3D-animasjon, visuell journalistikk, kunst, design og andre kreative fag. Samarbeid mellom en norsk fagskole og et utenlandsk universitet fungerer derfor som et supplement til norsk høyere utdanning.

Målsettingen om en mer helhetlig tilnærming til internasjonalisering inkluderer også fagskoleutdanningene. Departementet understreker at fagskoleutdanning bygger på fullført videregående opplæring og skal være et reelt alternativ til utdanning ved universiteter og høyskoler. Samtidig viser den pågående internasjonaliseringen av fagskoleutdanningene et økende behov for å kunne sammenligne disse med andre utdanninger, både i og utenfor Norge.

Fagskolene er ikke omfattet av Bologna-prosessens krav til ny gradsstruktur. Hovedårsaken er at disse ikke er en del av det utdanningssystemet denne prosessen har som utgangspunkt. Imidlertid er grensene mellom korte yrkesrettede utdanninger utenfor og innenfor høyere utdanning ikke entydige og like i land som er med i Bologna-prosessen. Det er store variasjoner i opptakskrav, struktur, organisering og innhold i disse utdanningene, noe som vanskeliggjør mobilitet av studenter.

4.3 Fagskoleutdanning og kvalifikasjonsrammeverk

En arbeidsgruppe la i november 2008 fram en ­anbefaling til Kunnskapsdepartementet om fagskoleutdanningenes forhold til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NQF). 3 Arbeidsgruppen an­befalte blant annet at:

• Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innføres for alle nye fagskoleutdanninger.

• Kvalifikasjonsrammeverket blir en frivillig ordning for allerede godkjente fagskoleutdanninger.

• Fagskolepoeng får en offisiell status som et mål på normert arbeidsmengde for fagskoleutdanning.

På bakgrunn av disse anbefalingene har departementet fattet et prinsipielt vedtak om at det skal innføres et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningene, tilpasset EQF. Dette er i tråd med de signaler Odelstinget ga, i sin behandling av revidert fagskolelov, i 2007. I Innst. O. nr. 89 (2006–2007) står det:

I Europa legges det stadig mer vekt på beskrivelse av læringsutbytte og kvalifikasjoner ved avsluttet utdanning. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) og det relaterte nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vil i framtiden være de viktigste redskapene når utdanninger plasseres nivåmessig. Komiteen vil derfor undersøke viktigheten av at departementet, i samarbeid med aktørene innen utdanning, utvikler et godt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i fagskoleloven, som legger til rette for at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk kan utvikles.

4.4 Departementets vurderinger og konklusjoner

Målsettingen om økt internasjonalisering av norsk utdanning forutsetter økt internasjonal systemforståelse og kompatibilitet også innenfor de yrkesrettede utdanningene som fagskolene tilhører. På bakgrunn av dette mener departementet det er viktig å inkludere fagskolene i arbeidet i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NQF) relatert til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF).

Departementet vil vurdere nærmere forslagene til arbeidsgruppen som i 2008 la fram en anbefaling for Kunnskapsdepartementet om fagskoleutdanningenes forhold til EQF og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og hvordan et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanningen skal utformes.

Departementets vurdering er også at det er viktig å forbedre statistikkgrunnlaget for fagskoleutdanningene. Dette er viktig for å kunne sikre bedre kunnskap om fagskolenes elever/studenter, fagretninger, gjennomføringsgrad og frafall, samt internasjonal mobilitet. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne vurdere flere tiltak om internasjonalisering i fagskoleutdanningene. Vi viser for øvrig til anbefalingen i Karlsen-utvalgets innstilling, som også foreslår forbedring av kunnskapsgrunnlaget om fagskolene gjennom innhenting av aktuell statistikk. 4 Dette gjelder for eksempel muligheten for inkludering i støtteordninger som finnes for andre norske elever/studenter i utlandet.

4.5 Forslag til tiltak

• Departementet vil i samarbeid med relevante aktører utarbeide et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NQF) for fagskoleutdanningene tilpasset det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF). Departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i fagskoleloven som legger til rette for at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk kan utvikles.

• Departementet vil vurdere nærmere de konkrete forslagene til arbeidsgruppen som vurderte fagskoleutdanningenes forhold til EQF og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

• Departementet vil arbeide for å forbedre statistikkgrunnlaget på fagskoleutdanningsområdet.