1 Innledning og sammendrag

Norsk økonomi står overfor store utfordringer framover. For å opprettholde velferdsnivået, må verdiskapingen i fastlandsøkonomien øke betydelig, fordi oljevirksomheten stagnerer. Det er mangel på arbeidskraft innen mange yrker. Økt verdiskaping må derfor skje med en mer effektiv anvendelse av arbeidskraften.

Reiselivsnæringene antas å ha potensial for videre vekst og verdiskaping. Erfaringene på 1990-tallet er imidlertid at verdiskapingen ikke har vært tilfredsstillende. Næringene står således overfor krevende utfordringer i tiden framover.

I St.meld. nr. 41 for 1997–98 Næringspolitikk inn i det 21. århundret, har Regjeringen drøftet næringspolitikk for økt verdiskaping i årene framover. St.meld. nr. 41 legger også rammen for politikken overfor reiselivsnæringene. Ved å legge fram en egen melding om reiselivsnæringene, ønsker Regjeringen å gå mer konkret inn på utfordringer og rammevilkår for økt verdiskaping i disse næringene.

Meldingen beskriver status og de største utfordringene for reiselivsnæringene framover. Produkt- og reisemålsutvikling, internasjonal profilering og merkebygging av norske reiselivsprodukter, effektiv bruk av informasjonsteknologi, kompetanseutvikling og miljøtilpasning er områder som må stå i fokus dersom reiseliv skal danne grunnlag for lønnsomme bedrifter og økt verdiskaping i tiden framover.

Vilkårene for transport har stor betydning for norsk reiseliv. Meldingen drøfter ikke problemstillingene knyttet til rammevilkår for transport i Norge. Politikken på dette området må utformes i en helhetlig sammenheng og gjelde generelt for all transport. Regjeringen vil komme med en egen melding om Nasjonal transportplan våren 2000 der de ulike transportsektorene ses i sammenheng, og der næringslivets og samfunnets transportbehov framover drøftes. Hensynet til reiselivsnæringene i denne sammenheng vil inngå i drøftingene i transportplanen.

Regjeringen skal legge fram en egen melding om en merverdiavgiftsreform våren 2000. Det vises til foreløpige drøftinger om reformen i Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjett for 2000. Regjeringen vil drøfte avgiftsvilkårene for reiselivsnæringene nærmere i forbindelse med merverdiavgiftsreformen.

Regjeringen skal legge fram en melding om norsk landbruk og matproduksjon, som vil drøfte utviklingsmuligheter og omstillingsbehov innen landbruket. Regjeringen arbeider også med en melding om friluftsliv, hvor vilkårene for bruk av natur og utmark drøftes mer inngående. I denne meldingen presenteres de miljøpolitiske utfordringene i forhold til reiselivsnæringene. Nærings- og handelsdepartementet vil høsten 2000 presentere en miljøhandlingsplan for næringslivet, som også vil omfatte reiselivsnæringene.

1.1 Utviklingstrekk og utfordringer for norsk reiseliv

Reiseaktiviteten på verdensbasis øker. Dette skyldes blant annet økt samkvem mellom land og utvikling av handel og investeringer som i økende grad skjer på tvers av landegrenser. Videre har etablering av sosiale og kulturelle bånd mellom verdens befolkning, betydelig velstandsøkning og økt økonomisk handlefrihet i store deler av verden drevet fram en betydelig vekst i reiser. Reiselivsnæringene regnes å være blant de største og hurtigst voksende næringer i verden.

Også i Norge har reiselivet skapt grunnlag for betydelig virksomhet i mange næringer i store deler av landet. Verdiskapingen og arbeidsplassene som dette har gitt, har hatt stor betydning. De norske reiselivsnæringene, som omfatter overnatting, servering, transport, formidling og opplevelser, bidro i 1998 med over 47 milliarder kroner til brutto nasjonalprodukt (BNP) og sysselsatte vel 150 000 arbeidstakere (130 000 normalårsverk). Reiselivsnæringene stod således for 4,3 prosent av BNP, og 6,7 prosent av den samlede sysselsettingen i Norge (i normalårsverk). Næringene betyr således langt mer for verdiskaping og sysselsetting enn for eksempel primærnæringene til sammen.

Reiselivsnæringene har hatt en betydelig etterspørselsvekst på 1990-tallet. I perioden fram mot 1994 var det ferie- og fritidsmarkedet som viste den største veksten. De siste årene er det spesielt yrkestrafikken som har vokst mest. Veksten i Norge har vært større enn gjennomsnittlig vekst for EU-landene.

Veksten i yrkestrafikken følger først og fremst av oppgangskonjunkturen som har preget både norsk økonomi og økonomien i store deler av verden for øvrig. Globaliseringen og integrasjonsprosesser bidrar til økt samhandel og derav også økt reiseaktivitet. Også ferie- og fritidsmarkedet påvirkes av den økonomiske veksten. Dette gir seg utslag i at folk reiser oftere, og bruker mer penger på ferie. Gitt at den økonomiske veksten fortsetter, er det også grunn til å forvente fortsatt vekst i reiseaktiviteten.

Til tross for en betydelig vekst i reisetrafikken og omsetningen, har en stor andel av norske reiselivsbedrifter en relativt svak økonomi. Aktivitets- og omsetningsvekst er først interessant i et bedrifts- og samfunnsøkonomisk perspektiv når avkastningen er tilfredsstillende.

Skal det være attraktivt å arbeide og investere i reiselivsnæringene framover, må lønnsomheten øke. Med det stramme arbeidsmarkedet norske bedrifter står overfor, er konkurransen om arbeidskraften større enn på lenge. De minst lønnsomme bedriftene vil på sikt bli tapere i denne konkurransen. Reiselivsnæringenes muligheter til utvikling i tiden framover avhenger i stor grad av bedriftenes evne til å møte hovedutfordringen som er økt lønnsomhet.

Tilgang på arbeidskraft er allerede et betydelelig problem for mange reiselivsbedrifter. Rekrutteringsproblemene i reiselivsnæringene har blant annet sammenheng med at næringene ikke oppfattes å tilby gode nok lønnsbetingelser. I tillegg til at bedriftene må bedre lønnsomheten og lønnsevnen, må de arbeide for å gjøre det mer attraktivt å jobbe i reiselivet. Evne til systematisk satsing på kompetansebygging på alle nivå i bedriften, tiltak for å stimulere yrkesstolthet og evnen til å motivere medarbeiderne til å yte det som etterspørres, er viktige utfordringer for bedriftene for å holde på arbeidstakerne og kundene.

Bedriftenes lønnsomhet er også viktig for deres mulighet til å hevde seg i den internasjonale konkurransen på lengre sikt. Reiselivsnæringene står overfor sterk og økende konkurranse, spesielt i ferie- og fritidsmarkedet. Offensiv markedsføring og god tilgang på informasjon gjør det enklere for kundene å orientere seg om alternative reisemål. Stadig raskere og rimeligere transport gjør at stadig nye reisemål blir tilgjengelige. Nordmenn er fremdeles det viktigste markedet for norsk reiseliv med om lag to tredjedeler av alle kommersielle overnattinger i Norge i 1998. Nordmenn ferierer imidlertid stadig oftere i utlandet, på bekostning av den tradisjonelle Norgesferien.

Naturen og uberørte landskaper som fjorder, kyst, fjell og fossefall, danner en basis for det ferie- og fritidsbaserte reiselivet i Norge. Derav følger at rundreise er et viktig «produkt». Innenfor rammen av dette er det fremdeles betydelig rom for nye og sterke reiselivsprodukter tilpasset et stadig mer krevende marked. Befolkningen tar flere og kortere ferier – gjerne også utenom sommersesongen, og ønsker flere aktiviteter og opplevelser på kort tid. Reiselivsnæringene har et stort potensial i dette markedet.

Markedsposisjonen til norsk reiseliv avhenger av at næringene møter den internasjonale konkurransen og genererer reiselyst til Norge. Et målrettet og godt markedsarbeid, basert på effektive metoder for markedskommunikasjon, er nødvendig for å få til dette. Evnen til å utvikle sterke produkter og reisemål med et mangfoldig tilbud tilpasset kundens behov blir stadig viktigere for å lykkes. Norsk reiseliv tilbyr en rekke nisjeprodukter som bidrar til å styrke norsk reiselivs profil og attraksjonskraft både internasjonalt og i Norge.

Det skjer betydelige strukturendringer i mange av reiselivsnæringene, både internasjonalt og i Norge. Alliansebygging og konsentrasjon i større enheter gjennom oppkjøp og fusjoner, etablering av kjeder, strategiske partnerskap og franchisesystemer er en del av den utviklingen bedriftene må forholde seg til. Konkurransefortrinn gjennom større markedsandeler, større forhandlingsstyrke og reduserte kostnader driver denne utviklingen. Det vil stilles større krav til fleksibilitet, omstilling, produkttilpasning, produktutvikling og alliansebygging for å oppnå økt lønnsomhet.

Effektiv utnyttelse av informasjonsteknologi (IT) er trolig blant de mest gjennomgripende utfordringene både enkeltbedrifter og næringene samlet står overfor i tiden framover. Bruk av Internett gir muligheter til formidling av store mengder informasjon. En stadig større del av informasjonssøkingen og handelen foregår over nett. Rask og effektiv formidling av store mengder informasjon direkte til brukerne kan dessuten redusere distribusjonskostnadene. Mange av ulempene med å være liten bedrift og stor avstand til markedet kan således kompenseres ved bruk av IT. For at investeringer i ny teknologi skal være lønnsomme, er det avgjørende med kompetanse om, og vilje til å ta i bruk de strategiske muligheter som teknologien gir.

Evnen til å ta vare på og bygge videre på de miljøkvaliteter som ligger i våre natur- og kulturminneressurser, er vesentlig for reiselivsnæringenes utvikling framover. Markedet forventer stadig bedre og mer miljøtilpassede produkter. God miljøtilpasning er med andre ord avgjørende for en lønnsom utvikling av et bærekraftig norsk reiseliv.

1.2 Sammendrag av Regjeringens politikk og rammevilkår for utvikling av reiselivsnæringene

Regjeringens næringspolitiske mål er å legge til rette for økt verdiskaping og lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter. Næringspolitikkens viktigste funksjon er å videreutvikle konkurranseevnen og bidra til at det blir attraktivt å etablere og drive virksomhet i Norge. Dette ligger fast også når det gjelder Regjeringens innsats rettet mot reiselivsnæringene.

Regjeringen vil føre en aktiv politikk for økt verdiskaping i alle næringer og i hele landet. Regjeringens næringspolitiske innsats og virkemidler er utformet slik at også verdiskaping innen reiselivsnæringene skal fremmes. Reiselivsnæringene blir i denne sammenheng behandlet på lik linje med andre næringer i Norge. Det innebærer at det stilles samme krav til lønnsomhet og verdiskaping for bruk av offentlige midler til reiseliv som for andre næringer. Regjeringen legger vekt på at aktivt, personlig eierskap skal videreutvikles som en strategisk ressurs for næringslivet. Den lokale tilknytningen til eiere og investorer har betydning for den lokale forankringen og utviklingen av næringslivet.

Det er mange politikkområder som virker inn på reiselivsnæringenes muligheter til utvikling. Den økonomiske politikken og inntekts- og arbeidsmarkedspolitikken er eksempler på politikkområder som fastlegger noen av de grunnleggende forutsetningene for reiselivsnæringenes konkurranseevne – utvikling i priser, renter og valutakurser, lønns- og kostnadsutvikling og arbeidskrafttilgang. Regjeringen vil samordne politikken på viktige områder slik at den støtter opp om målet om økt verdiskaping.

Regjeringen legger stor vekt på at de næringsrettede virkemidlene ses i sammenheng og samlet støtter opp om bedriftenes utfordringer. Samling av de næringsrettede virkemidler for teknologi-, kompetanse- og bedriftsutvikling, finansiering, eksportfremme og internasjonalisering under Nærings- og handelsdepartementet er et viktig skritt for en mer samordnet innsats overfor næringslivet generelt.

Regjeringen ønsker å støtte opp om og bygge videre på innsatsen som Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har gjort for utvikling av norske reiselivsnæringer. Etableringen av regionale SND-kontorer og innlemming av Landbruksbankens finansielle virkemidler vil bidra til at SND får større muligheter til å målrette innsatsen overfor reiselivsnæringene. SND må i tiden framover sørge for at innsatsen fra virkemiddelapparatets side på en helhetlig måte bidrar til å fremme lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsbedrifter.

Et lønnsomt, vekstkraftig og miljøtilpasset reiseliv i Norge avhenger av at bedrifter mestrer utfordringene knyttet til konkurranse, teknologi, kompetanse og miljø. Regjeringen mener at innsatsen framover særlig må konsentreres om produkt- og reisemålsutvikling, internasjonal profilering og markedsføring av norsk reiseliv, effektiv anvendelse av teknologi, kompetanseutvikling og miljøtilpasning.

1.2.1 Produkt- og reisemålsutvikling

Grunnlaget for lønnsomhet i norske reiselivsnæringer ligger i evnen til å utvikle kostnadseffektive, miljøtilpassede og attraktive produkter som turistene etterspør. Dette er nødvendige for å lykkes i den internasjonale konkurransen om turistene.

Produktutvikling er først og fremst reiselivsbedriftenes eget ansvar. Regjeringen vil understreke betydningen av at arbeidet med produktutvikling i norsk reiseliv gis prioritet. Innsatsen må konsentreres ytterligere om å utvikle bredden i produkttilbudet. Hensynet til kvalitet og kundeorientering må i økende grad vektlegges. Den offentlige innsatsen på sentralt og lokalt nivå må støtte opp om dette.

En sterkere og mer konsentrert innsats for tilrettelegging og utvikling av de enkelte reisemål er nødvendig for å møte den internasjonale konkurransen. Norsk natur og kultur, landskaper, byer og tettsteder med opplevelseskvaliteter og aktivitetsmuligheter er en viktig ramme om og del av produktet. Det er en strategisk utfordring for reiselivsnæringene framover å utvikle og tilpasse disse elementene slik at reisemålene framstår med en klar profil, sammenheng i produkttilbudet og kvalitet tilpasset markedets ønsker.

Et kontinuerlig utviklingsarbeid på det enkelte reisemål er viktig om man skal lykkes med dette. Jo flere som samarbeider om og bidrar til finansiering og etablering av fellestiltak og såkalt «reiselivsmessig infrastruktur» på stedet, desto større antas mulighetene å være for å lykkes i markedet. Bedriftene og næringene må selv samordne seg og finne fram til hensiktsmessige former for samarbeid som sikrer langsiktighet og forpliktelser fra bedriftenes side.

Selv om det blant bedriftene er enighet om behovet for samarbeidstiltak og samarbeidsform, viser erfaringene at tilgang på finansiering ofte er mangelfull og ustabil. Dette er ikke noe særnorsk problem. Som løsning på dette finansieringsproblemet har enkelte land innført en såkalt «turistskatt», dvs. at turistene kreves for en mindre avgift som tilbakeføres til bedriftenes eget fellesarbeid. Dersom næringene samlet tar initiativ til å få vurdert en slik ordning, vil Nærings- og handelsdepartementet bidra til at dette utredes nærmere. En forutsetning for dette er at ordningen er selvfinansierende, og forvaltes av næringene selv.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har en viktig funksjon når det gjelder å stimulere til utvikling av lønnsomme bedrifter i norsk reiseliv. Spesielt betydningfull er SNDs rolle når det gjelder å medvirke til produkt- og reisemålsutvikling.

Lav kapasitetsutnyttelse har vært en betydelig hemsko for lønnsomheten i mange bedrifter, spesielt i overnattingsnæringen, noe som blant annet skyldes overkapasitet i hele næringen. Det er uheldig å bruke offentlige midler til å etablere mer kapasitet enn det som etterspørres i markedet. For å skape grunnlag for økt lønnsomhet er det grunnleggende at kapasiteten i de enkelte tilbud vurderes, før det gis offentlig støtte til produktutvikling.

Styrket lønnsomhet i reiselivet fordrer en mer effektiv samordning og mer konsentrert offentlig innsats og ressursbruk. Regjeringen ser behov for sterkere prioriteringer og konsentrasjon av den offentlige innsatsen til tilrettelegging og infrastruktur overfor reiselivet i tiden framover. Regjeringen vil i denne sammenheng understreke betydningen av at prosessene rundt den regionale planleggingen videreutvikles og styrkes, som grunnlag for en bedre og mer målrettet innsats og prioriteringer. Det er behov for økt brukerorientering og brukermedvirkning i de regionale planprosessene. Dersom reiselivsnæringenes behov for offentlig tilrettelegging og infrastruktur skal ivaretas, er det en forutsetning at representanter for reiselivsinteressene deltar i disse planprosessene.

1.2.2 Profilering og markedsføring av norsk reiseliv internasjonalt

I tillegg til å kunne tilby attraktive produkttilbud, må reiselivet arbeide aktivt for å bli synlig i det internasjonale markedet og klare å generere reiselyst til Norge. Den stadig økende konkurransen krever nytenking og samordning av offentlig og privat innsats.

Regjeringen vil prioritere midler til en felles internasjonal profilering og markedsføring av Norge som reisemål. Dette er «fellesgoder» som kommer reiselivsnæringene til gode fordi de bidrar til økt trafikk, mer inntekter og skaper grunnlag for bedre lønnsomhet i bedriftene. Det offentlige tilskuddet til internasjonal markedsføring av norsk reiseliv gjennom Norges Turistråd, vil i tiden framover konsentreres mer mot profilering og merkebygging av Norge som reisemål.

Den tiltagende konkurransen og endrede behov og kjøpsadferd hos forbruker, medfører behov for å vurdere bruk av nye og mer effektive metoder samt å konsentrere innsatsen mer om utvalgte markeder og nisjer. Norges Turistråd vil få i oppgave å konkretisere strategien for den internasjonale profileringen og markedsføringen av norsk reiseliv framover. Turistrådet skal på faglig grunnlag vurdere hvordan oppgavene knyttet til profilering og merkebygging bør ivaretas og hvilke markeder man bør konsentrere innsatsen om. Det forutsettes at bedriftene selv også skal bidra i profileringen av norsk reiseliv framover.

Regjeringen er opptatt av at profileringsinnsatsen til Turistrådet innrettes helhetlig, og i tråd med reiselivsbedriftenes prioriteringer. Det forutsettes at Turistrådet samarbeider nært med alle deler av norsk reiseliv i hele landet for å sikre at profileringen er i samsvar med næringenes ønsker. Profileringen skal bygge opp under hensynet til natur- og miljøkvaliteter.

Formidling av kunnskap om preferanser, trender og markedets oppfatninger av norske reiselivs­produkter tilbake til bedriftene, er viktig som grunnlag for markedstilpasset produktutvikling og kvalitetsforbedring. Turistrådet har i denne sammenheng en viktig funksjon som det forutsettes at gis høy prioritet i tiden framover.

Regjeringen er opptatt av å skape stabilitet i de offentlige tilskuddene, med sikte på at Turistrådet skal ha best mulig forutsetninger for å ivareta sine oppgaver på en profesjonell måte. Nærings- og handelsdepartementet vil arbeide videre med hvordan en kan sikre størst mulig stabilitet i bevilgningene til dette formålet.

1.2.3 Effektiv bruk av ny teknologi

Bruk av informasjonsteknologi blir stadig viktigere for effektiv produksjon og distribusjon av varer og tjenester. Utvikling i Internett-teknologien og utbredelse og bruk av denne har skapt nye muligheter. Enkelte prognoser anslår at opp til 20 prosent av omsetningen av alle reiser vil skje via Internett i løpet av få år. Enkelte av de store tran­sportselskapene ser for seg en langt raskere vekst i den elektroniske handelen.

For at investeringer i ny teknologi skal gi avkastning og være lønnsomme, er det avgjørende med kompetanse om, og vilje til å ta i bruk, de strategiske muligheter IT gir. At informasjons-, dialog–, bestillings- og betalingsaktiviteter kan skje elektronisk, stiller både myndigheter og næringsliv overfor nye utfordringer. En god infrastruktur som gir grunnlag for effektiv og sikker bruk av teknologien, er avgjørende for utviklingen på feltet. Det er spesielt på infrastruktursiden at myndighetene har en viktig oppgave når det gjelder å legge til rette.

Regjeringen ønsker aktivt å stimulere til at reiselivet utnytter teknologiens muligheter. En helhetlig nasjonal presentasjon av Norge som turistmål på Internett, er et strategisk viktig element i den overordnede profileringen og markedsføringen av Norge. En slik presentasjon gjør det lettere å formidle informasjon om Norge og hva norske reiselivsbedrifter tilbyr over hele produktspekteret. Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 prioritert midler til utvikling av en infrastruktur for en slik inngangsport (portal) for norsk reiseliv på Internett.

Det er grunnleggende at en slik portal utvikles på bakgrunn av markedets og de reisendes behov for informasjon. Det må legges vekt på at portalen utvikles til en kanal der alle bedrifter i hele landet, både små og store, får mulighet til å presentere seg og legge til rette for salg og bestilling av sine produkter. Portalen må være et attraktivt alternativ for reiselivsbedriftene. Det er en forutsetning at bedriftene selv støtter opp om, og bidrar til utvikling av dette helhetlige Internett-systemet for norsk reiseliv. Når infrastrukturen er lagt, skal portalen drives som en fellessatsing i regi av Norges Turistråd.

En styringsgruppe med ressurspersoner fra reiselivsnæringene er etablert for å utvikle portalen slik at den tilfredsstiller bedriftenes og markedets behov, herunder hvilke krav som må stilles til deltakelse, kvalitetssikring av informasjon og oppdatering.

Dersom det store flertallet av bedriftene skal være i stand til å utnytte de teknologiske mulighetene som åpner seg blant annet gjennom Norgesportalen på Internett, må det skje et betydelig utviklingsarbeid i den enkelte bedrift. Til dette kreves kompetanse om IT-strategiske spørsmål, økonomisk evne og kapasitet til å følge med i utviklingen. Kravet til oppdatering av informasjon øker når bedriften er «on-line» i forhold til markedet.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har de siste årene økt sin satsing på utvikling og anvendelse av IT i næringslivet, blant annet gjennom programmet for bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift (BIT). Regjeringen vil understreke betydningen av at reiselivsbedriftene utnytter teknologiens muligheter for mer effektiv drift, raskere distribusjon og økt lønnsomhet. Det er viktig at bedriftene vurderer om de i fellesskap kan finne løsninger som sikrer en effektiv anvendelse av IT. Nærings- og handelsdepartementet ser positivt på en BIT-satsing og oppfordrer SND og reiselivsnæringene til å inngå et samarbeid om en slik satsing.

1.2.4 Kompetanse og tilgang på arbeidskraft

Norge står overfor en situasjon med tiltagende knapphet på arbeidskraft. Eldrebølgen, lavere pensjonsalder og en utvikling mot gjennomsnittlig kortere arbeidstid, innebærer at det i alle næringer er en stor utfordring å utnytte den tilgjengelige arbeidskraften mest mulig effektivt. Dette er også en utfordring for reiselivsnæringene.

Norske reiselivsbedrifter må i framtiden være forberedt på sterk konkurranse med andre næringer om arbeidskraften. At reiselivsnæringene i dag til dels er preget av lav lønnsomhet, har vanskelig for å beholde sine ansatte og i økende grad også problemer med å rekruttere ny arbeidskraft, aktualiserer behovet for økt lønnsomhet og en økt satsing på kompetanseoppbygging i bred forstand.

Myndighetene er opptatt av hvordan tilgangen på arbeidskraft generelt kan bedres for norsk næringsliv. Arbeid for å endre sysselsettingsloven og arbeidsmiljøloven er eksempeler på dette.Ulike arbeidsmarkedstiltak vil bare delvis kunne løse mangelen på framtidig arbeidskraft. Knapphet på arbeidskraft vil også prege mange europeiske land. Arbeidsmarkedet i Norden og EØS vil derfor heller ikke kunne dekke behovene i alle tilfeller. For å øke arbeidstilbudet på lengre sikt, ønsker Regjeringen å utvide adgangen til å hente inn arbeidskraft fra land også utenfor EØS-området.

Reiselivsnæringene har behov for mange typer kompetanse. Gjennom lærlingeordningen som er en integrert del av fagopplæringen, kommer bedriftene tidlig i inngrep med yrkesopplæringen. Kompetansereformen som ble vedtatt i 1998, vil dessuten bidra til et løft for bedrifter som ønsker å satse systematisk på kompetanseutvikling. Tilbudet av høyere utdanning dekker et bredt spekter av fag og har en god geografisk spredning. Regjeringen er opptatt av at det er god dialog og forpliktende samarbeid mellom reiselivsnæringene og utdanningsinstitusjonene når det gjelder offentlig tilrettelegging for utdanning og kunnskapsoppbygging. Et aktivt og målrettet engasjement fra reiselivsnæringene for å formidle det framtidige kompetansebehovet er en forutsetning for å utnytte utdanningsressursene effektivt.

Myndighetene vil også videreføre innsatsen for å framskaffe ny kunnskap som grunnlag for utvikling av lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter i norsk reiseliv gjennom reiselivsforskningen i Norges forskningsråd.

1.2.5 Reiselivets miljøutfordringer

Reiselivsnæringene i Norge er i stor grad basert på gode miljøkvaliteter som lite forurensede omgivelser og attraktive natur- og kulturmiljøer. Den økende miljøbevisstheten i markedene for norsk reiseliv innebærer en stor utfordring i så måte. Det er grunnleggende at den videre utvikling i reiselivet skjer innen rammen av en forsvarlig forvaltning av natur- og kulturminneressurser.

Det ligger store muligheter i å videreutvikle reiselivet gjennom klarere profilering av Norges miljøkvaliteter og økt miljøtilpasning fra næringene selv. Bedriftene har her et eget ansvar for den miljømessige tilpasningen i tråd med krav og forventninger til miljø.

Norge har stor tilgang på natur og friområder. Dette representerer store muligheter for rekreasjon, aktiviteter og opplevelser, som er viktige ressurser for norsk reiseliv. Regjeringen ønsker å tilrettelegge slik at disse mulighetene kan utnyttes både for reiselivsnæringene og lokalbefolkning. Gjennom de lokale areal- og reguleringsplanprosessene må det gjøres avklaringer av arealbruken som skaper ryddige forhold mellom reiselivs-, frilufts- og andre arealbruksinteresser. Tilrettelegging må tas i bruk på en balansert måte for å sikre natur- og kulturmiljøer mot slitasje og forringelse og for å gjøre det mer attraktivt for reiselivet.

Ut fra miljøhensyn er Regjeringen opptatt av en helhetlig transportplanlegging som sikrer størst mulig samordning mellom ulike transportformer, slik at unødvendig transport kan reduseres. Videre ønsker Regjeringen å tilrettelegge miljøeffektive transportsystemer og stimulere til bruk av kollektive transportformer. Ekspressbussene har en viktig funksjon i reiselivssammenheng, da de ofte brukes som alternativ til privatbilen. Regjeringen vil legge forholdene til rette for fortsatt vekst i busstransporten. Det er viktig å utvikle ekspress busstrafikken for å overføre mer biltrafikk til kollektivtrafikk. I Nasjonal transportplan vil derfor behovet for forbedring og forenkling i konsesjonsreglene for ekspressbusstrafikken bli vurdert nærmere.

1.3 Opplegget for meldingen

Meldingen består av tre hoveddeler; bakgrunn og beskrivelser (kapittel 1, 2 og 3), utfordringer (kapittel 4) og politikk og rammebetingelser for reiselivets videre utvikling (kapittel 5og 6).

Kapittel 1 gir en presentasjon og et sammendrag av meldingen.

Kapittel 2 gir en bred beskrivelse av reiselivsnæringene og deres betydning i norsk økonomi. De enkelte reiselivsnæringene beskrives nærmere mht. struktur, utvikling og økonomiske status. Reiselivsnæringenes utvikling i hhv. distrikt og byer presenteres, og ringvirkninger som følge av reiselivsaktivitet drøftes også her.

Kapittel 3 presenterer markedet for norsk reiseliv, trender og utviklingstrekk i den internasjonale reiselivsetterspørselen. Hvilke implikasjoner etterspørselstrendene har for norsk reiseliv omtales.

Kapittel 4 skisserer hovedutfordringene som reiselivsnæringene står overfor i tiden framover. Utfordringene følger av beskrivelsene av status og utvikling innen næringene og i etterspørselen/markedene (kapittel 2 og 3).

Kapittel 5 presenterer Regjeringens politikk og rammevilkårene for reiselivsnæringenes utvikling. Mål, prinsipper og strategier gjennomgås, og ulike innsatsområder for vekst og økonomisk utvikling innen reiselivsnæringene gjennomgås.

Kapittel 6 oppsummerer økonomiske og administrative konsekvenser av meldingen.