6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortingsmeldingen trekker opp retningslinjene for politikken overfor reiselivsnæringene i årene framover. I St.meld. nr. 41 for 1997–98 Næringspolitikk inn i det 21. århundret, har Regjeringen drøftet næringspolitikk for økt verdiskaping i årene framover. Her legges rammene om politikken overfor reiselivsnæringene. Regjeringens næringspolitiske mål, prinsipper og strategier ligger fast i forhold til den offentlige innsatsen overfor reiselivsnæringene. Det å legge til rette for økt verdiskaping og lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter som grunnlag for å nå overordnede mål om velferd og sysselsetting, er hovedmålet også i politikken overfor reiselivsnæringene. Drøftelsene i denne meldingen er således sterkt forankret i dette.

De offentlige innsatsområdene dreier seg i hovedsak om etablerte virkemidler. Meldingen drøfter behovet for å se ulike innsatsområder i et hele og få en mer effektiv bruk av offentlige virkemidler overfor reiselivsnæringene.

Regjeringens næringspolitiske innsats og virkemidler er utformet slik at de skal fremme verdiskapingen og lønnsomme bedrifter i reiselivsnæringene i hele landet. Den offentlige innsatsen knyttet til produktutvikling i reiselivsnæringene, utvikling av sterkere reisemål og satsing på kompetanse og teknologi er sterkt forankret i dette. Reiselivsnæringene sysselsetter og gir arbeid for mange kvinner, bl.a. i distrikts-Norge. Satsingen på lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer med en større lønnsevne, vil således styrke mange kvinnearbeidsplasser.

Retningslinjene i meldingen for den offentlige innsatsen overfor reiselivsnæringene vil ikke kreve nye statlige ordninger eller særskilte bevilgninger. Midler til de ulike innsatsområdene som det redegjøres for i meldingen, vil bli håndtert gjennom framleggelse av de årlige budsjetter. Dette dreier seg for øvrig om offentlige midler til tilrettelegging for kompetanseutvikling over flere departementers budsjetter, midler til finansieringsordninger for bedrifter og næringsutvikling i regi av SND og statlige midler til profilering av Norge som reisemål gjennom Norges Turistråd.

Regjeringen vil prioritere midler til en felles internasjonal profilering og merkebygging av Norge som reisemål, og er i den forbindelse opptatt av at Norges Turistråd skal ha langsiktige forutsetninger for å ivareta sine oppgaver. Norges Turistråd vil få i oppgave å utarbeide en nasjonal forretningsplan som på faglig grunnlag skal vurdere hvordan oppgavene knyttet til profilering og merkebygging ivaretas, herunder hvilke markeder man bør konsentrere seg om. Det vil bli arbeidet videre med hvordan en kan sikre størst mulig stabilitet i bevilgningen til dette formålet.

I forbindelse med statsbudsjettet for år 2000 har Regjeringen tatt høyde for at det skal utvikles og tilrettelegges for en helhetlig nasjonal inngangsportal til Norge som turistmål på Internett. Norges Turistråd er tillagt et overordnet ansvar for å utvikle og vedlikeholde en slik portal. Satsingen på en nasjonal inngangsportal til Norge som turistmål for å nå potensielle kunder over hele verden vil være av spesielt stor betydning for mindre reiselivsbedrifter og bedrifter i distriktene. Gjennom en slik nasjonal portal vil bedriftenes muligheter for å kunne markedsføre sine produkter og tjenester på en kostnadseffektiv måte bli bedre ved at avstandsulempen til de store reiselivsmarkedene reduseres.

Utviklingen av portalen er kostnadsberegnet til ca. 20 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet har for budsjettåret 2000 øremerket 8 mill. kroner av bevilgningen fra kap 961 Reiselivstiltak, post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, til dette formålet. Det er derfor behov for å tilføre ytterligere midler til dette formålet senere, noe som vil bli avklart i forbindelse med de framtidige bevilgninger under kap 961, post 70.