6 Klimaforskning og tilpasningsstrategier

Regjeringen vil:

• styrke den klimavitenskapelige forskningen med fokus på regionale klimamodeller og arktisk forskning, og forskning rundt effektene av klimaendringer og utvikling av nasjonale tilpasningsstrategier

6.1 Innledning

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil klimautviklingen de neste 10-20 årene være nærmest upåvirket av hva vi i dag gjør av utslippsreduserende tiltak. Den økte konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren og tregheter i klimasystemet gjør at vi står overfor uunngåelige effekter av global oppvarming. De tiltakene vi setter inn for å redusere dagens utslipp vil først ha konsekvenser om flere tiår og vil kun begrense de langsiktige klimaendringene. Det vil derfor være en utfordring å forberede seg på de klimaendringene vi kan forvente på kort og mellomlang sikt.

Det er igangsatt et forskningsprogram for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norges region, RegClim, i regi av Norges forskningsråd. Foreløpige resultater fra prosjektet antyder at vi kan forvente en middeltemperaturøkning på mellom 1,1 og 1,6 ºC de neste 50 årene. Økningen ventes å være størst om vinteren, og vil spesielt ramme områder nord i landet og i innlandet. Vindforholdene kan forventes å bli noe vanskeligere, spesielt på Nordvestlandet og i fjellene i Sør-Norge. Nedbøren kan dessuten øke, mest om høsten og vinteren, og mest i områder hvor det allerede er mye nedbør. Videre forventes det at havnivået vil stige med mellom 10 og 90 cm globalt de neste 100 årene som følge av breis-smelting og at sjøvannet utvider seg ved økt temperatur.

6.2 Mulige effekter av klimaendringer i Norge

Vi vet foreløpig lite om fysiske og biologiske effekter av klimaendringene i vår region. Økt satsing på forskning er nødvendig for å få mer kunnskap innenfor ulike sektorer om mulige effekter, jf. St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk.

Klimaendringene kan gi mer ekstremvær i form av flom, storm og orkan. Flere og større områder vil med stor sannsynlighet bli rammet av flom, spesielt om høsten og om vinteren. Vinterflommer med isgang kan bli mer vanlig i innlandselver som i dag har stabilt isdekke. Økt nedbør kan dessuten føre til flere jordskred, og store snømengder om vinteren kan gi flere snøskred og stengte fjelloverganger. I tillegg kan kjøreforholdene bli mer krevende som følge av milde vintre med mye nedbør. I områder med økt stormaktivitet kan dette sammen med økt havnivå føre til økt frekvens av stormflo og skader på områder som ligger nær havnivået. Nedbørsøkningen tilsier at vi får økt produksjon av vannkraft, men også større risiko for erosjon med økt avrenning av jord og næringsstoffer til elver, vann og sjø. I tett bebygde strøk kan nedbørsøkningen få konsekvenser for avløpsvann og drikkevannskvalitet.

Klimaendringene kan få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer. Arter som har sin grense for sørlig utbredelse i Norge vil kunne oppleve at leveområdet blir mindre ved at artene blir presset til kaldere områder i høyden og nordover. En temperaturøkning kan også føre til innføring av nye plante- og dyrearter. Vekstperioden for planteproduksjon vil trolig forlenges, og nye nyttevekster kan tenkes introdusert. Det kan forventes økt skogtilvekst, og dermed økt tilgang på tømmer. Høyere temperatur kan imidlertid også gi gunstige vilkår for ugress og skadedyr, og vanskeliggjøre driftsforholdene i jord- og skogbruket.

Også for fiske og havbruk har klimaforholdene stor betydning. Økt temperatur kan føre til at enkelte fiskearter flytter til kaldere områder. Generelt kan man forvente at fiskebestandene vil forflytte seg nordover og at sydligere fiskearter vil introduseres i norske farvann. Økt temperatur kan gjøre fiskeoppdrett mulig i områder som tidligere har vært lite egnet. Endret vindaktivitet kan imidlertid begrense mulighetene på grunn av fare for anleggshavari.

De arktiske områdene er sårbare overfor endringer i klimaet, og i den forbindelse har Arktisk Råd igangsatt et større samarbeidsprosjekt mellom de åtte arktiske landene, som skal vurdere virkninger av klimaendringer i Arktis og komme med forslag til tiltak. ACIA (Arctic Climate Impact Assessment) er planlagt sluttført i 2004, og Norge deltar aktivt i dette arbeidet.

Regjeringen vil fokusere fremtidig klimaforskning på et begrenset antall områder av spesiell betydning for Norge. Satsingen vil konsentreres om forskningsmiljøer på et høyt faglig nivå, som gjennom kvalitet og valg av fordypningsområder kan få frem resultater som vil ha betydning for problemforståelse og politikkutforming, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vil spesielt styrke forskningen rundt den regionale klimautviklingen, med fokus på blant annet den arktiske forskningen og utviklingen av tilpasningsstrategier.

6.3 Samfunnsmessige tilpasninger til klimaendringene

Klimaendringene kan få økologiske og samfunnsmessige effekter som myndighetene i sin planlegging må ta hensyn til for å unngå eller begrense unødvendige skader, ulykker og tap gjennom beredskaps- og tilpasningstiltak.

Effekter av klimaendringer kan i noen grad motvirkes eller reduseres ved fornuftig planlegging. Norsk byggforskningsinstitutt har etablert et forskningsprogram som retter søkelyset mot klimatilpasning av bygninger og bygningskonstruksjoner under stadig strengere ytre klimabelastninger. Programmets hovedmål er gjennom forskning å fremskaffe nødvendig grunnlag for å utvikle prinsippløsninger for konstruksjoner som både gir økt bestandighet mot, og økt pålitelighet ved klimapåkjenninger fra nedbør, vind, solstråling og temperatur. Et annet aktuelt tiltak kan være å øke høyden på kaianlegg for å unngå konsekvenser av en eventuell havnivåstigning. Videre kan det være aktuelt å stille kvalitetskrav til kommunale planer i form av minimumsnormer for å sikre at bebyggelse ikke utsettes for flom og ras. Det kan gjøres endringer i flomsonekart på bakgrunn av klimamodellene. Dette vil være et godt egnet hjelpemiddel for å planlegge sikringstiltak av veier, bygninger, jordbruksareal osv.

I arbeidet med rullering av Nasjonal transportplan for 2002-2015 er det satt igang arbeid med å kartlegge hvordan klimaendringer påvirker sårbarheten i transportsystemet og vurderinger av hvordan dette bør tas hensyn til i planlegging og vedlikehold av infrastruktur. Riktig lokalisering og rassikring av veier er aktuelle tiltak. Generelt må det påregnes en økning i vedlikeholdsarbeidet på veier, jernbaner og havner som følge av klimaendringene.

Regjeringen vil gjennom tiltak knyttet til forskning, informasjon og kompetansebygging aktivt bidra til å bevisstgjøre, styrke beredskap og legge til rette for nødvendige samfunnsmessige tilpasninger i ulike sektorer for å begrense skader og tap som følge av klimaendringer. Det vil bli lagt opp til et nært samarbeid med aktuelle sektormyndigheter og regionale og lokale myndigheter som vil følge opp videre innenfor sine ansvarsområder.