3 Forskning

3.1 Bakgrunn

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) ligger til grunn for den systematiske utviklingen av de vitenskapelige samlingene, for museenes rolle som kunnskapsprodusenter i kulturminne- og naturforvaltningen og for den allmennrettede forskningsformidlingen. Oppdatert og fornyet kunnskap er nødvendig for å kunne utføre disse funksjonene.

Universitetsmuseene har et stort behov for rekruttering av nye fagfolk til å fylle framtidige stillinger innenfor virkeområdene forskning, forvaltning og formidling. For at universitetsmuseene skal være i stand til å skjøtte sitt samfunnsansvar og sikre sine forskningsoppgaver, er forutsetningen at høyskoler og universiteter er i forkant når det gjelder utdanning av folk til nøkkelposisjoner innenfor disse institusjonene.

Målt i antall objekter forvalter de fem universitetsmuseene i underkant av 50 % av de kulturhistoriske og rundt 95 % av de naturhistoriske samlingene i Norge. Det er også en viktig samfunnsoppgave at museene nyttiggjør seg dette materialet. En utfordring for universitetsmuseene er å identifisere viktige satsingsområder hvor det er forskningsbehov. Det er også en utfordring for museene å forankre satsingsområdene i strategiske planer og utarbeide faglige program for disse områdene.

3.2 NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet

3.2.1 Utvalgets syn

Utvalget peker på at den vitenskapelige spesialkompetansen ved universitetsmuseene har utviklet seg over tid og ikke representerer noen formalisert arbeids- og ansvarsfordeling. Det mener at en mer systematisk arbeidsdeling vil være hensiktsmessig for å skape robuste miljøer.

Utvalget oppfatter forskning og utviklingsarbeid som grunnleggende aktiviteter ved universitetsmuseene og som skal støtte opp under de andre hovedområdene av virksomheten: samlingsforvaltning og formidling, samt sikring av best mulig kunnskapsgrunnlag for kulturminneforvaltning og naturforvaltning.

Utvalget mener at museene enda tydeligere enn i dag bør prioritere en FoU-virksomhet som retter seg mot samlinger og samlingsforvaltning, formidling, kulturminne- og naturforvaltning.

Utvalget viser til at sentrale deler av den vitenskapelige virksomheten ved museene ikke fanges opp av de gjeldende tildelingskriteriene i finansieringsmodellen.

Utvalget peker på at de naturhistoriske museumsmiljøene publiserer mer enn de kulturhistoriske og publikasjonene er i større grad kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering, noe som gir flere tellende artikler.

Utvalget mener at de kulturhistoriske museene bør søke å endre publiseringsmønsteret mer i retning av de kriterier som er tellende i dagens finansieringsmodell. Samtidig advarer de mot at for sterke forskningsambisjoner kan svekke formidlingsarbeidet og samlingsforvaltningen både ved de naturhistoriske og kulturhistoriske museumsmiljøene. Etter utvalgets oppfatning må det være en særlig utfordring for universitetsmuseene å krysse de tradisjonelt opptrukne grensene mellom natur- og kulturhistorien.

Utvalget trekker spesielt fram fire ulike relasjoner mellom universitetsmuseene og FoU-arbeid:

• Museer som ressurs for forskning (tilrettelegging av samlinger som kildemateriale, herunder tilgjengeliggjøring, dokumentasjon, brukervennlig digitalisering, m.m.).

• FoU som en integrert del av museumsvirksomheten (herunder ulike typer forvaltningsrettet forskning).

• FoU som støtter opp under museumsvirksomheten (museumspedagogikk, museumsadministrasjon, konserverings- og bevaringsteknologi, søke- og feltarbeidsteknikker, IT-teknologi, m.m.).

• Museer som objekt for forskning (museet som kunnskapsprodusent, samfunnsinstitusjon, identitetssymbol i et flerkulturelt samfunn).

Utvalget peker på at universitetenes strategiske dokumenter og forskningsplaner i liten grad omtaler universitetsmuseenes FoU-virksomhet og fagkompetanse. Det mener at universitetsmuseene må utvikle en tydelig forskningsprofil basert på samlingsspesifikke og forvaltningsrelaterte problemstillinger, som dermed setter museene i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte.

Utvalget mener at integrering og samarbeid mellom universitetsinstituttene og universitetsmuseene på mange områder kunne vært langt tettere og bedre utviklet. Det mener at fagmiljøene innenfor universitetet i høyere grad bør samarbeide om komplementær kompetanseutvikling. Det vises til at universitetsmuseene generelt sett har små fagmiljøer som vil kunne tjene på å inngå i samarbeid og nettverk også utover egen institusjon.

3.2.2 Utvalgets anbefalninger

Utvalget anbefaler at:

• Universitetsmuseene må styrke forskningsledelsen og utvikle klare prioriteringer og planer for FoU-arbeidet.

• FoU ved universitetsmuseene må konsentreres om kjerneområder ved museenes virksomhet (samlinger, taksonomi, konservering, formidling, kulturminne- og naturforvaltning).

• Universitetsmuseene bør prioritere å bevare den kompetansen som er unik ved hvert enkelt museum, og unngå unødvendige faglige overlappinger med andre universitetsmuseer og universitetsmiljøer.

For kunnskapsutviklingen spesielt rettet mot natur- og kulturminneforvaltningen anbefaler utvalget at:

• I samarbeid med regional kulturminneforvaltning og universitetsinstituttene bør museene utvikle faglige programmer med bakgrunn i behovene for kunnskapsutvikling og utvikling av adekvate prosjekterings-, utgravings- og dokumentasjonsmetoder.

• Ved større utgravinger bør museene vurdere hvordan det kan legges til rette for videre forskning på materialet.

• Det bør etableres faglige kompetansenettverk mellom museene og øvrige institusjoner innenfor kulturminneforvaltningen for å få en effektiv utnytting av spisskompetanse.

• Universitetsmuseene bør ha i fokus å sikre taksonomisk kompetanse og å videreutvikle de naturhistoriske samlingene.

• Universitetsmuseene bør samarbeide om å tilrettelegge informasjon om Norges biologiske mangfold med utgangspunkt i de naturhistoriske samlingene. Informasjonen må være tilrettelagt slik at den støtter standard utvekslingsformater.

3.3 Høringsuttalelsene

Det varier i hvilken grad høringsinstansenes merknader kan relateres til de konkrete forslagene i NOUen. Det er derfor ikke gitt tall for hvor mange som støttet de ulike forslagene i dette og de øvrige kapitlene.

Kilde: Foto: Per Aas. Naturhistorisk museum, Oslo

Høringsuttalelsene støtter forslaget om styrket forskningsledelse og klarere planer for FoU-arbeidet. Flere påpeker behovet for å knytte planene opp mot universitetenes sentrale forskningsstrategier og for å styrke styringsdialogen med universitetets ledelse. Riksantikvarener blant dem som etterspør styring av forskningen. Siden 2001 har Riksantikvaren bidratt økonomisk til museenes arbeid med utvikling av faglige programmer. Forskningsrådet uttaler at et strategisk museumsprogram kan, med utgangspunkt i museenes strategiske planer, stimulere til forskning og formidling i samarbeid mellom universitetsmuseene, universitetsinstitutter og eventuelt andre forskningsinstitusjoner og museer.

ABM-utvikling støtter utvalgets forslag om konsentrasjon omkring samlingene, taksonomi, konservering, formidling og kulturminne- og naturforvaltning. De øvrige høringsuttalelsene fastslår at forskning fortsatt må være en kjerneoppgave for universitetsmuseene. De framhever at verken samlingsutvikling, samlingsforvaltning eller formidling kan ses løsrevet fra forskning. Kulturminne- og miljøvernforvaltningen advarer mot å forlate ambisjonene om forskningsbasert samlingsforvaltning og uttaler at dette vil svekke samlingenes verdi over tid.

Riksantikvarenpåpeker at samfunnet investerer store summer i utgravinger av arkeologisk materiale. Uten direkte kobling til aktive forskningsmiljøer vil samlingene i større grad bli passive instanser for lagring av gjenstander og rapporter. Riksantikvaren mener at en underliggende forutsetning for at universitetsmuseene skal kunne ivareta ansvaret etter kulturminneloven, er at de som leder arbeidet ved museene, har den nødvendige forskningsmessige kompetansen. Miljøverndepartementet understreker rollen universitetsmuseene har som kunnskapsleverandører til miljøforvaltningen, og at forskningsresultater benyttes som grunnlag for politikkutforming, regelverksutforming og forvaltning. Både Miljøverndepartementet og Riksantikvarenpåpeker viktigheten av å fremme tverrfaglighet mellom natur- og kulturarvfeltet, og at dette vil styrke begge fagområder.

Riksantikvarenog Artsdatabanken (ADB) peker på at fagmiljøene ved universitetsmuseene er av stor betydning for den kulturhistoriske og den naturvitenskapelige kunnskapsproduksjonen. De etterspør en nasjonal politikk på feltet. ADB mener at Kunnskapsdepartementet må bidra til at biosystematikk/taksonomi blir tilstrekkelig prioritert, og foreslår konkret at Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet i samråd bør vurdere etablering av et artsprosjekt som sikrer et godt norsk samarbeid med satsingen i det svenske «Artsprosjektet». ADB viser til at de er avhengige av at de naturhistoriske museene har evne og vilje til å tilrettelegge sin kunnskap, slik at de kan lykkes med det mandatet Kunnskapsdepartementet har gitt dem. Samarbeid for biologisk mangfold (SABIMA)ønsker en særskilt satsing for å styrke kompetansen om artene. SABIMA mener det bør settes i gang et større artsprosjekt, i sammenheng med Sveriges storsatsing.

3.4 Departementets vurderinger

3.4.1 Museene må utvikle faglige programmer for sin forskning

Forskningsvirksomheten er helt avgjørende for universitetsmuseenes virksomhet. Forskningen er bærebjelken ved universitetsmuseene. Verken samlingsutvikling eller samlingsforvaltning kan ses løsrevet fra forskning. Samlingenes vekst bør være knyttet til prioriteringer for den kultur- og naturhistoriske forskningen. Dette er synspunkter som mange av høringsinstansene har vektlagt. De sentrale aktørene på feltet advarer mot å forlate ambisjonene om forskningsbasert samlingsforvaltning og uttaler at dette over tid vil svekke samlingenes verdi.

Departementet deler dette synet og slår fast at forskning skal være en kjerneoppgave ved universitetsmuseene. Som utvalget peker på, har universitetsmuseene en utydelig eller manglende plass i universitetenes overordnede forskningsplaner. Kunnskapsdepartementet mener at universitetsmuseene i større grad bør integreres i universitetenes strategier og prioriteringer for forskning.

Både utvalget og høringsuttalelsene peker på at det er for lite samarbeid mellom forskerne ved museene og ved fakultetene. Kunnskapsdepartementet er enig i dette og mener at universitetene i større grad bør benytte seg av universitetsmuseenes kompetanse, og omvendt. Fagmiljøene innenfor universitetet bør i større grad samarbeide om undervisning og forskning. Med mer samarbeid mellom universitetsmuseene og fakultetene om undervisning og med mer undervisning ved museene vil interessen for fagene ved museene kunne øke. Dette vil igjen kunne styrke rekrutteringen. Universitetsmuseene har generelt sett små fagmiljøer som vil kunne tjene på å inngå i samarbeid og nettverk også utover egen institusjon.

Kunnskapsdepartementet har fått inntrykk av at det i vekslende grad ligger strategiske planer og faglige programmer til grunn for universitetsmuseenes forskning. Departementet ser behovet for å styrke faglig ledelse og styring ved universitetsmuseene. Fagevalueringer som Norges forskningsråd har gjennomført, peker på at det er mange små og fragmenterte forskningsmiljø i Norge, svak faglig ledelse og manglende langsiktig planlegging. Universitetsmuseene skiller seg således ikke ut fra mange av de øvrige forskningsmiljøene i Norge.

Utvikling av gode forskningsmiljøer forutsetter strategisk planlegging, organisering og aktiv forskningsledelse. Gjennom utarbeiding av planer for FoU-arbeidet og faglige programmer legges føringer på prioriteringer i egen FoU-virksomhet, på ressurser og personale. Som det framgår av høringsuttalelsene, har Riksantikvaren bevilget midler til utvikling av faglige programmer ved de kulturhistoriske museene. Foreløpig kjenner Kunnskapsdepartementet bare til at Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har utviklet et slikt program.

Boks 3.1 Faglige programmer ved KHM

Det museet som til nå har kommet lengst i arbeidet med faglige programmer, er Kulturhistorisk museum (KHM). Utarbeidingen av programmene ved KHM er forankret i museets forskningsstrategiske plan og er ett av flere tiltak som museet har i verksatt for å styrke den forvaltningsinitierte utgravningsvirksomheten. Gjennom programmet har museet identifisert fire satsingsområder:

• steinalderen i Østlandsområdet,

• bebyggelse, gårdsutvikling og jordbrukshistorie i forhistorisk tid og middelalder,

• jernutvinning og fangst i jernalder og middelalder,

• bergkunst.

Kilde: Illustrasjon: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Kunnskapsdepartementet ser arbeidet med faglige programmer som viktig. Det forutsetter at alle universitetsmuseene utvikler slike planer, og at aktuelle institutter ved universitetene trekkes med i utviklingen av planene. De faglige programmene må være basert på eksisterende kunnskap om og analyse av bestanden av kulturminner og kulturhistorien i det aktuelle området. På bakgrunn av en slik analyse skal de skissere hvilke kunnskapsområder som bør prioriteres med hensyn til videre forskning. De naturvitenskapelige museene bør utvikle tilsvarende faglige programmer basert på sine forskningsprioriteringer innenfor sine fagområder.

Kunnskapsdepartementet mener at universitetsmuseene må styrke sin forskningsledelse og sine forskningsprioriteringer og utvikle planer og programmer for forskningen. Kunnskapsdepartementet vil legge føringer i forhold til dette i tildelingsbrevene, men tiltakene må utvikles ved det enkelte universitet.

3.4.2 Nasjonal FoU-satsing rettet mot universitetsmuseene

Det er stort potensial for mer forskningssamarbeid og også tydeligere arbeidsdeling mellom museene på nasjonalt nivå. Dette er nødvendig for å skape robuste miljøer. Spørsmålet har vært diskutert i Universitets- og høgskolerådets museumsutvalg uten at det foreløpig er tatt noe særlig initiativ for en samlet styrking av forskningsaktiviteten.

Tildelinger fra Norges forskningsråd og EU er en indikator på kvalitet i forskningen. For å nå opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler, og da særlig NFR- og EU-midler, blir det stadig viktigere å bygge opp sterke forskergrupper. Universitetsmuseene har generelt sett små fagmiljøer som vil kunne tjene på å inngå i samarbeid og nettverk også utover egen institusjon. For at universitetsmuseene skal framstå som attraktive samarbeidspartnere internasjonalt, kan de ikke framstå som enkeltforskere men som deltakere i et samlet forskningsmiljø.

Tall fra Norges forskningsråd viser at universitetsmuseene ikke skiller seg fra andre deler av universitets- og høyskolesystemet med hensyn til andel innvilgede prosjektsøknader og andel innvilgede prosjektmidler.

Det er imidlertid stor variasjon i hva universitetsmuseene søker støtte til. Omtrent halvparten av søknadene faller innenfor fri prosjektstøtte. Universitetsmuseene søker i liten grad om støtte til større prosjekter og forskningssamarbeid. Tabellen nedenfor viser også at det er stor forskjell mellom aktiviteten i det naturhistoriske og det kulturhistoriske området. I tidsrommet 2001 til 2007 gjaldt 82 % av søknadene fra universitetsmuseene til Norges forskningsråd naturhistorisk forskning. 88 % av innvilgede søknader og innvilgede beløp var til naturhistorisk forskning.

I 2000 ble det foretatt en internasjonal biofagevaluering av norsk biologisk forskning i regi av Norges forskningsråd. Biofagevalueringen (2000–2001) påpekte at systematikk og taksonomi står svakt, og at det er behov for å styrke dette faget i Norge. Den påfølgende Biofagplanen (2003) konkluderte med at systematikk og taksonomi er felt der det er hensiktsmessig med en nasjonal og nordisk arbeidsdeling. Svakhetene ble blant annet knyttet til fragmenterte forskningssystem, lavt finansieringsnivå for grunnforskning, programstyrt forskning framfor forskningsinitierte prosjekter, utilstrekkelig forskningsledelse og strategisk planlegging.

Norge har forpliktet seg til å følge en rekke internasjonale konvensjoner om beskyttelse av biologisk mangfold, og en forutsetning for å oppfylle slike forpliktelser er et oppdatert kunnskapsgrunnlag om mangfoldet av arter og naturtyper og på hvilke områder mangfoldet er truet. Biofagplanen fastslår at biosystematikk er helt grunnleggende for å kunne forstå og forvalte vårt biologiske mangfold. Uten grunnleggende kunnskap om slektskapsforholdet mellom organismer, artsavgrensningene, navnsetting og identifikasjon er det lite grunnlag for å diskutere hvorvidt enkelte arter går tilbake eller står i fare for å bli utryddet. De naturhistoriske miljøene ved universitetsmuseene utfører taksonomisk forskning og forvalter typesamlinger med viktige referanser. De siste tiårene har det vært mangelfull rekruttering til de taksonomiske fagmiljøene. For enkelte taksonomiske grupper haster det med å sikre nyrekruttering. Kunnskapsdepartementet ser det som svært nødvendig at man på nasjonalt plan sikrer den taksonomiske kompetansen ved universitetsmuseene. Denne kompetansen er en forutsetning for å bygge opp gode og representative naturhistoriske samlinger og for å gjøre samlingene anvendbare for forvaltning, formidling og forskning. Til sammenlikning er rekruttering til disse fagmiljøene i Sverige blitt styrket gjennom «Artsprosjektet» – et omfattende og langsiktig prosjekt for å skape et referanseverk om alle Sveriges arter.

Etter hva Kunnskapsdepartementet kjenner til, er det ikke foretatt fagevalueringer knyttet til de kulturhistoriske forskningsmiljøene. Tallene fra Norges forskningsråd viser at de kulturhistoriske museene i mindre grad søker midler og får innvilget færre midler til forskning fra Norges forskningsråd enn de naturhistoriske museene. Dette samsvarer med funnene i undersøkelsen som ble bestilt som bakgrunnsmateriale til NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet. Undersøkelsen viste at de kulturhistoriske museene produserte færre forskningsartikler som gav uttelling i universitetenes finansieringsmodell, enn de naturhistoriske museene.

Samfunnet investerer store summer i utgravinger av arkeologisk materiale. Dersom det ikke forskes på dette materialet, vil samlingene bli passive lagre av gjenstander og rapporter. Kunnskapsdepartementet tilrår at det legges til rette for forskning på utgravd arkeologisk materiale.

Norges forskningsråd gir støtte til forskningsprosjekter gjennom virkemidler som også museene kan søke. I sin høringsuttalelse skriver Forskningsrådet at de kan brukes mer målrettet til å videreutvikle universitetsmuseenes forskning. Et strategisk museumsprogram kan med utgangspunkt i museenes strategiske planer stimulere til forskning og formidling i samarbeid mellom universitetsmuseene, universitetsinstitutter og eventuelt andre forskningsinstitusjoner og museer.

Kunnskapsdepartementet mener det er et behov for mer systematisk og målrettet forskningsinnsats på nasjonalt nivå som kan ivareta sentrale, nasjonale kunnskapsbehov og bidra til bedre samordning av innsats og samarbeid mellom universitetsmuseene. Kunnskapsdepartementet vil be Norges forskningsråd utarbeide en nasjonal FoU-satsing rettet inn mot universitetsmuseene. Satsingen skal ha fokus på rekruttering. Den skal omfatte de kulturhistoriske museene, inkludert Arkeologisk museum i Stavanger, men også sikre en målrettet satsing innen det naturhistoriske området for å sikre basiskunnskap om arter og tap av biologisk mangfold. Et eventuelt norsk artsprosjekt vil kunne inngå i en slik satsing. Videre bør satsingen fremme tverrfaglighet mellom natur- og kulturarvfeltet. Temaene og de faglige prioriteringene bør utmeisles gjennom de faglige programmene, som skal utarbeides ved universitetsmuseene. Departementet ser for seg en FoU-satsing hvor universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger er hovedaktører, men hvor også andre forskningsmiljøer deltar. Arkeologisk museum i Stavanger er tildelt samme ansvar etter kulturminneloven som universitetsmuseene. Det er således naturlig at det omfattes av en forskningsstrategisk satsing knyttet mot kulturarv- og naturarvfeltet.

Boks 3.4 Global Biodiversity Information Facility (GBIF)

GBIF, the Global Biodiversity Information Facility, er initiert av OECD. GBIF har til oppgave å gjøre primærdata om jordens biologiske mangfold tilgjengelige over Internett. GBIF formidler i dag ca. 140 millioner observasjoner.

Se også www.gbif.org

Den norske portalen, GBIF-Norge, har som oppgave å gjøre informasjon fra norske samlinger og andre kilder tilgjengelig for det internasjonale GBIF-nettverket. GBIF-Norge har forløpig lagt ut 2,5 millioner poster fra ni institusjoner og organisasjoner. Naturhistorisk museum driver den norske portalen. Se også gbif.no

Kilde: Illustrasjon: Bjørn R. Stensby, Kunnskapsdepartementet

En slik forskningssatsing vil kunne gjøre universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger til attraktive samarbeidspartnere, og det vil kunne heve kvaliteten på forskningen. Det vil også knytte forskningsmiljøene sammen, noe som er helt avgjørende for å kunne delta i EU-prosjekter. Dette vil være helt i tråd med føringene i den generelle forskningspolitikken i Norge, og gi raske stimulanser til kvalitet gjennom større prosjekter og forskningssamarbeid. Elementer kan være større forskningsprosjekter som også sikrer rekrutteringen til fagområdene. For å utnytte den samlede nasjonale kompetansen bør det opprettes forskernettverk i tilknytning til disse. Nettverkene skal blant annet sikre at stipendiater inngår i sterke faggrupper med seniorer og andre stipendiater, alternativt at det opprettes en nasjonal forskerskole i tilknytning til universitetsmuseene.

3.4.3 Forskningsinfrastruktur

Databaser er blitt en stadig viktigere del av forskningsinfrastrukturen. De gir kvalitet og effektivitet ved at tilgang til og bearbeiding av data går raskere, og det blir lettere å finne og sammenstille data. For Norge er det viktig at det satses tilstrekkelig på infrastruktur slik at forskningsmiljøene har mulighet til å arbeide i den internasjonale forskningsfronten. Forskningsdatabaser bidrar til å gjøre norsk forskning attraktiv i internasjonal forskningssammenheng, både i forhold til komparative undersøkelser og gjennom å framskaffe større og unikt datatilfang, som er interessant for potensielle samarbeidspartnere i andre land.

Et godt eksempel på viktigheten av standardisering for datautveksling er Global Biodiversity Information Facility (GBIF), som er et internasjonalt OECD-initiert prosjekt. GBIF har som formål å gjøre primærdata om jordas biologiske mangfold fritt tilgjengelige for alle over Internett. Det er etablert et nettverk mellom forskningsinstitusjoner for deling av artsdata. Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo driver den norske portalen.

Utvalget anbefalte at universitetsmuseene bør samarbeide om å tilrettelegge informasjon om Norges biologiske mangfold med utgangspunkt i de naturhistoriske samlingene. De uttalte også at informasjonen må være tilrettelagt slik at den støtter standard utvekslingsformater. Kunnskapsdepartementet støtter utvalget i dette og mener at det er et behov som også gjør seg gjeldende i forhold til de kulturhistoriske samlingene. Samlingene er vanskelig tilgjengelige for forskning. Det er behov for fellesløsninger som gjør det mulig å utnytte de samlede data til forsknings-, forvaltnings- og formidlingsformål, både på nasjonalt og internasjonalt plan, innenfor natur- og kulturminneforvaltningen. Kunnskapsdepartementet vil vurdere hvordan man kan få på plass en slik felles infrastruktur, jamfør kapittel 6 om digitalisering.

3.5 Tiltak

Museene må utvikle faglige programmer for sin forskning

Det legges føringer i tildelingsbrevene til universitetene om at universitetsmuseene må utvikle klare planer og programmer for sitt FoU-arbeid og styrke sin forskningsledelse.

Nasjonal FoU-satsing rettet mot universitetsmuseene

Kunnskapsdepartementet vil be Norges forskningsråd utarbeide en nasjonal FoU-satsing rettet inn mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger. Satsingen må omfatte både de kulturhistoriske og de naturhistoriske museene.

Forskningsinfrastruktur

Samlingene er vanskelig tilgjengelige for forskning. Det er behov for fellesløsninger som gjør det mulig å utnytte det samlede datatilfanget til forsknings-, forvaltnings- og formidlingsformål, både på et nasjonalt og et internasjonalt plan. Kunnskapsdepartementet vil bidra til å få på plass en felles infrastruktur.