6 Digitalisering

6.1 Bakgrunn

Digitalisering av samlingene er en del av universitetsmuseenes infrastruktur. Digitaliseringen skal fremme både forskning, forvaltning og formidling (jamfør kapittel 3–5). Valg av databaser, tekniske løsninger og standarder må derfor være tilpasset disse formålene. Dette gjelder både i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Siden digitalisering er en grunnleggende problemstilling, behandles problematikken i et eget kapittel.

I snever forstand kan digitalisering av universitetsmuseenes samlinger forstås som den initierende digitale registreringen og systematiseringen av opplysninger om objekter, observasjoner eller fenomener. I en videre forstand kan digitaliseringen forstås som hvordan digitale verktøy tas i bruk i forskning, formidling og forvaltning.

6.2 NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet

6.2.1 NIFU STEPs rapport

Utvalget gav NIFU STEP i oppdrag å gjennomføre en evaluering av universitetsmuseenes digitalisering. I sin rapport «Evaluering av universitetsmuseenes digitaliseringsarbeid» (NIFU STEP, 2005) gjennomgikk NIFU STEP digitaliseringstiltakene som er foretatt i forhold til universitetsmuseenes samlinger, med særlig vekt på Museumsprosjektet (MusPro).

NIFU STEP skrev i sin rapport:

«… mange av forskerne er nærsynte på eget fag og egne interesser i sammenheng med digitaliseringsarbeidet, og at mange, både enkeltpersoner og institusjoner, ikke har klart å heve blikket og se mer langsiktig og strategisk på hva digitaliseringen kan bringe med seg for museenes framtidige rolle i samfunnet.»

NIFU STEP konkluderer blant annet med at:

• MusPro har betydd et viktig krafttak for digitalisering

• MusPro har ikke vært godt nok forankret organisatorisk, verken ved museene eller universitetene

• MusPro har lagt for lite vekt på bruker- og publikumsvennlighet

• MusPros plan for en etterdriftsorganisasjon burde revurderes og knyttes til et bedre samarbeid med resten av museumslandskapet og Riksantikvaren.

NIFU STEP anbefaler blant annet at:

• digitaliseringsaktiviteten forankres langt bedre på det enkelte museum

• planene for en permanent driftsorganisasjon revideres for å inkorporere både gode lokale løsninger og godt koordinerte nasjonale løsninger

• videreutvikling av teknologiske løsninger skjer i tett dialog mellom datakompetanse og brukere

• det igangsettes et utviklingsarbeid for å bedre tilgjengeligheten til det digitaliserte materialet. Dette arbeidet bør inkludere Artsdatabanken, Naturhistorisk museum som GBIF-node, Riksantikvaren og Museenes datatjeneste.

6.2.2 Utvalgets syn

Etter utvalgets syn bør universitetsmuseenes samlinger forvaltes som en nasjonal felleseiendom. Utvalget mener ABM-utvikling bør arbeide for en enhetlig og koordinert samlingsforvaltning gjennom tilrettelegging av museumsfaglige nettverk og samordning av programvareutvikling. Utvalget anbefaler at det digitaliserte materialet tilrettelegges for formidling, forvaltning og forskning.

I tillegg anbefaler utvalget at universitetsmuseene samarbeider om å tilrettelegge informasjon om Norges biologiske mangfold, med utgangspunkt i de naturhistoriske samlingene. Informasjonen må tilrettelegges slik at det støtter standard utvekslingsformater.

6.3 Høringsuttalelsene

Ti høringsinstanser uttaler seg om hvorvidt ABM-utvikling bør gis en rolle som tilrettelegger for museumsfaglige nettverk og samordner av programvareutvikling. Sju av disse er forbeholdne eller negative til forslaget. Tre høringsinstanser gir forslaget en uforbeholden støtte. Norges forskningsråd uttaler at det bør legges vekt på samordning av systemer og tettere samarbeid med relevante aktører, som ABM-utvikling. Universitetet i Oslo etterlyser en mer presis avklaring av hvilken rolle ABM-utvikling skal ha overfor universitetsmuseene. Tjenestemannsorganisasjonene framhever at museene selv har miljøer som kan bidra til programvareutvikling for museene, som dermed kan ivareta den nære sammenhengen mellom forskning og samlingsforvaltning som kjennetegner universitetsmuseene. Artsdatabanken savner drøftinger omkring prioriteringer i arbeidet med digitalisering og tilrår at arbeidet med digitalisering organiseres på en måte som gjør at Artsdatabanken og Global Biodiversity Information Facility (GBIF) er tungt involvert, jamfør punkt 3.4.3. De mener det vil gi arbeidet god retning i nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

To fylkeskommuner slutter seg til utvalgets anbefalinger om at det digitaliserte materialet må tilrettelegges for formidling, forvaltning og forskning. Universitetet i Oslo uttaler at evalueringen av museenes digitaliseringsarbeid har vært nyttig. Den har synliggjort den direkte sammenhengen mellom digitalisering av samlingene og moderne samlingsforvaltning. Direktoratet for naturforvaltning støtter kritikken om at Museumsprosjektet har hatt for lite fokus på bruker- og publikumsvennlighet, men påpeker at prosjektet har betydd mye for tilgjengeliggjøring av de naturhistoriske samlingene.

6.4 Departementets vurderinger

6.4.1 Prinsipper for dataforvaltning

Det viktige spørsmålet om digitalisering av universitetsmuseenes samlinger dreier seg ikke om hvem som til enhver tid har ansvaret for vedlikeholdet av data og databaser. St.meld. nr. 30 (2002–2003) «Norge digitalt»– et felles fundament for verdiskapinglegger til grunn at den enkelte part har ansvar for å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre egne data. Dette må også gjelde universitetsmuseene.

Det bærende prinsipp må være at museene har ansvar for å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre egne data gjennom åpne grensesnitt basert på internasjonale standarder og utvekslingsformater. Data som kommuniseres gjennom Internett, kan brukes direkte hos ulike brukere, til ulike oppgaver. Det betyr at dataene finnes ett sted, alltid tilgjengelige, så oppdatert som eierinstitusjonen kan gjøre dem. Andre brukere i forvaltning og allmennhet trenger dermed ikke å kopiere data.

Det viktigste spørsmålet rundt digitalisering av universitetsmuseenes samlinger dreier seg om hvilke overordnede rammer og krav som må være på plass for at universitetsmuseene skal kunne tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data. Departementet ønsker at disse spørsmålene får en snarlig avklaring. Det legges videre til grunn at disse overordnede rammer og krav skal være samordnet med øvrig aktivitet som gjelder digitalisering av materiale i arkiv-, bibliotek og museumsfeltet.

6.4.2 Digitalt utviklingsarbeid ved universitetsmuseene i dag

29. april 2006 leverte en arbeidsgruppe, nedsatt av de fire rektorene ved universitetene med museer, Innstilling fra Arbeidsgruppen for museumsdatabasene. På bakgrunn av innstillingen, og som en forlengelse av MusPro, etablerte rektorene Museenes IT-organisasjon (MUSIT), med prøvedrift fra 1. januar 2007.

MUSIT arbeider med å utvikle og drifte felles databaseløsninger, men bildet er i dag stort sett det samme som arbeidsgruppen tegnet. Databasene fungerer isolert sett brukbart for forvaltning innenfor egne museer. Det store bildet er imidlertid fortsatt at det er for mange databaser på for mange plattformer. Floraen av tekniske løsninger og mangel på standarder er til hinder for at digitalisert materiale kan bearbeides på en slik måte at det kan formidles videre til ulike grupper.

6.4.3 Et nasjonalt løft

Det synes å være bred enighet om diagnosen i forhold til digitalisering av universitetsmuseenes samlinger. Informasjonen er spredt på for mange tekniske løsninger.

Universitetsmuseene har satset betydelige ressurser på digitalisering av samlingene. Forutsetningene for å videreutvikle arbeidet synes å være gode. En oppfølging må ta hensyn til det som gjøres og allerede er gjort av universitetsmuseene. Departementet mener universitetene og MUSIT er på rett vei. Etter departementets syn er det imidlertid viktig å se universitetsmuseenes digitalisering i en større sammenheng, ut fra et bredt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det er brukernes behov (forskning, forvaltning og formidling til skolen og allmennheten) som må være styrende for den videre utviklingen, slik at disse kan dra full nytte av det kunnskapspotensialet som ligger i universitetsmuseenes samlinger.

Universitetsmuseene har med sin tilknytning og forskningsforankring en spesiell rolle, som skiller dem fra den resterende museumssektoren. Et formål med universitets- og høyskoleloven er at høyere utdanningsinstitusjoner skal utføre forskning på et høyt internasjonalt nivå. Høyere utdanningsinstitusjoner skal etter loven bidra til å følge den internasjonale forskningsfronten. Denne spesielle rollen skiller universitetsmuseene fra den øvrige museumssektoren.

Departementet er enig med NIFU STEPs anbefaling om at det bør igangsettes et utviklingsarbeid for å bedre tilgjengeligheten til det digitaliserte materialet. I dette utviklingsarbeidet må Artsdatabanken, MUSIT, Riksantikvaren, ABM-utvikling og Utdanningsdirektoratet, som representanter for de viktigste feltene som skal tas hensyn til, spille viktige roller.

Digitaliseringsarbeidet som allerede er gjort, ligger som premiss for den videre utviklingen. Det er særlig viktig å bygge videre på arbeid som holder en høy internasjonal standard. Departementet tenker spesielt på arbeidet som er gjort ved Naturhistorisk museum, som vert for den norske GBIF-noden, jamfør punkt 3.4.3. Etter departementets syn har Norge som nasjon gode forutsetninger for å være ledende innen digitalisering. Vi bør ha som mål å være verdensledende på digitalisering innenfor universitetsmuseenes ansvarsområde. Norge har, med sin spredte bebyggelse, også et særlig behov for å utnytte mulighetene moderne teknologi åpner for.

Departementet er enig i utvalgets syn om at universitetsmuseenes samlinger bør forvaltes som en nasjonal felleseiendom. Departementet mener det er ønskelig å tilgjengeliggjøre universitetsmuseenes samlinger digitalt, innenfor en enhetlig ramme. Departementet foreslår derfor å etablere et nasjonalt digitalt universitetsmuseum. Dette vil kreve et stort nasjonalt løft.

6.5 Tiltak

6.5.1 Nasjonalt digitalt universitetsmuseum

Departementet ønsker universitetsmuseenes samlinger tilgjengeliggjort for sentrale brukergrupper. Departementet vil derfor etablere et nasjonalt digitalt universitetsmuseum (NDU).

NDUs kjennetegn

NDU skal være et Internettbasert museum, bestående av digitalt materiale fra museer underlagt universitetene og Arkeologisk museum i Stavanger.

Brukernes (forskning, forvaltning, skole og allmennheten) behov skal være styrende for oppbyggingen og utviklingen av NDU. Dette vil bli gjenspeilet i NDUs styresammensetning.

NDU skal gjøres tilgjengelig gjennom åpne grensesnitt basert på internasjonale standarder og utvekslingsformater. De underliggende databasene og tekniske plattformene ved universitetsmuseene skal være tilpasset dette formålet.

NDU skal ha egne Internettportaler tilpasset

• forskning, både innenfor og utenfor museumssektoren, nasjonalt og internasjonalt

• forvaltning

• formidling mot skolen og allmennheten.

NDU skal stimulere til formidling innad i museene, mellom universitetsmuseene og mellom universitetsmuseene og andre museer.

Utvalg

Departementet vil nedsette et utvalg for å utrede et NDU. Departementets forventninger til NDU setter premisser for utvalgets sammensetning og mandat.

Utvalget vil være bredt sammensatt med medlemmer med kompetanse innen formidling, forskning, skole, museumsdrift i og utenfor universitetene, økonomi, prosjektering og internasjonale databaser.

Utvalget vil få som mandat å utrede hvordan man best kan utvikle NDU i tråd med de krav Regjeringen stiller i denne meldingen.

Utvalget skal utrede hvordan man best kan innpasse digitaliseringsarbeidet som allerede er gjort ved universitetsmuseene.

Utvalget skal utrede ressursbehovet i forhold til

• nødvendig oppdatering/oppgradering av museenes eksisterende databaser

• utvikling av tekniske løsninger

• framtidig drift og vedlikehold.

Samordning

Universitetsmuseene må samarbeide tett for at NDU skal kunne etableres. Departementet viser til kapittel 7.4.2 om nødvendig endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven vedrørende samordningsansvar.