8 Bygg

8.1 Bakgrunn

Egnede bygg er en vesentlig forutsetning for forskning, undervisning og formidling. Universitetsmuseene står overfor særskilte utfordringer da de også trenger lokaler for konservering og betryggende lagring av gjenstander og biologisk materiale for å unngå skader og forringelse.

I Dokument nr. 3:9 (2002–2003) uttalte Riksrevisjonen følgende:

«Museene har en viktig oppgave i forvaltningen av den kulturhistoriske og naturhistoriske arv. Hovedoppgavene er å samle inn, bevare og sikre, forske og formidle og stille ut materielle vitnemål om menneskene og deres omgivelser. For at samlingene skal kunne benyttes i forskning og formidling i et lengst mulig tidsperspektiv, må de forvaltes på en slik måte at de er best mulig beskyttet mot kontinuerlig nedbrytende prosesser og plutselige ødeleggelser.»

Videre heter det:

«Riksrevisjonens undersøkelse viser at samlingene ved fem av de største museene i mange tilfeller oppbevares under forhold som gir utilstrekkelig beskyttelse mot nedbrytende faktorer. I flere tilfeller er det ikke truffet tiltak som sikrer samlingene mot tyveri og plutselige ødeleggelser. Det er til dels avdekket manglende orden, noe som reduserer samlingenes verdi for forsknings- og formidlingsformål.»

Og:

«Riksrevisjonen har merket seg at både Utdannings- og forskningsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har iverksatt tiltak med siktemål å bedre oppbevaringsforholdene og styringen av bevarings- og sikringsarbeidet. Riksrevisjonen forutsetter at dette arbeidet videreføres, og understreker betydningen av at bevaring og sikring av samlingene forankres i alminnelig aksepterte faglige normer som er tilpasset det enkelte museum.»

Hovedtyngden av universitetsmuseene holder til i bygninger fra sent 1800-tall til tidlig 1900-tall. I sin rapport om bevaring og sikring av universitetsmuseenes samlinger påpeker Riksrevisjonen at bygningene legger klare begrensninger på hva som kan gjøres for å sikre samlingene i eksisterende bygningsmasse. I tillegg har tilveksten gjennom flere tiår ført til at deler av samlingene må lagres andre steder under forhold som ikke oppfyller alle krav til sikker oppbevaring. Denne påvisningen er fulgt opp av utvalget og i høringsuttalelsene.

8.2 NOU 2006: 8 Kunnskap for fellesskapet

Utvalget omtalte ikke bygg i et eget kapittel. Formidlingskapitlet inneholdt følgende anbefaling med hensyn til bygg:

• «De kritikkverdige bevaringsforholdene som er avdekket av Riksrevisjonen, må bedres gjennom tydeligere styringssignaler, en oppgradering av bygningsmessige forhold, herunder magasiner, og konservering.»

Utvalgets syn er referert under kapittel 4.2 under forvaltning.

8.3 Høringsuttalelsene

Høringsuttalelsene knyttet til kapitlene forskning, samlingsforvaltning, formidling og organisering, styring og ledelse understreker hvor viktige bygg er for at universitetsmuseene skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Under kapitlet om samlingsforvaltningen var høringsinstansene enige om at dersom det skal skje forbedringer av vesentlig betydning for forholdene som samlingene oppbevares under, vil det kreve betydelige økonomiske investeringer i nybygg og ombygginger. Under kapitlet om formidling påpekte høringsinstansene at for å utvikle gode basisutstillinger kreves det stor satsing med hensyn til rehabilitering av bygningsmassen. Bygningene gir i dag store begrensninger i forhold til fornyelse på området. Universitets- og høgskolerådetog tre av universitetene mente at det var behov for kraftig rehabilitering av bygningsmassen og nybygg for at museene skulle kunne løse sine oppgaver tilfredsstillende.

Høringsuttalelsene er oppsummert i kapittel 4.3 og 5.3.

8.4 Departementets vurdering

8.4.1 Arealer og tilstand

De fire universitetsmuseene disponerer om lag 90 000 m² til sammen. Det meste er i egenregi (dvs. at universitetene eier og forvalter bygningene selv), mens en del, særlig magasiner og andre oppbevaringssteder, leies av andre.

Arealene fordeler seg om lag slik:

Som nevnt ovenfor, er hovedtyngden av bygningene mellom 80 og 100 år gamle. Alle bygningene har større eller mindre behov for dyptgripende renoveringer for å bringe dem opp i forskriftsmessig stand og samtidig gjøre dem funksjonelt tidsmessige.

8.4.2 Magasiner

Magasinsituasjonen ved universitetsmuseene er godt beskrevet i Riksrevisjonens rapport, selv om denne undersøkelsen ikke dekker alle. De tiltakene som er satt i gang etter Riksrevisjonens gjennomgang, har gjort situasjonen bedre ved mange av samlingene, men det er et godt stykke igjen til fullt tilfredsstillende forhold for en rekke av samlingene. Det må antas at Riksrevisjonen i sin nye gjennomgang fortsatt vil peke på mangler.

Magasiner omfatter, ideelt sett, i tillegg til forsvarlige lagringsområder tilpasset de ulike gjenstandenes behov også plass for mottak av gjenstander, konservering og rekonservering, og plass for forskning og undervisning. Magasinene er derfor navet i museenes virksomhet og vesentlige for at museene kan oppfylle sitt samfunnsansvar.

Det er et stort behov for rekonservering av mye av samlingene for at disse ikke skal forringes. Fordi lagringssituasjonen ofte ikke er tilfredsstillende, er verdien av rekonservering liten hvis gjenstandene ikke kan lagres på en tilfredsstillende måte i etterkant. Dette gjør at rekonservering utføres i mindre grad enn ønskelig. I noen tilfeller er det også utilfredsstillende forhold for konservering på grunn av for trange og mindre egnede lokaler.

Universitetet i Oslo

På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport har Universitetet i Oslo leid nye magasinlokaler for Kulturhistorisk museum på Økern. Lokalene er på 7700 m². Disse inneholder foruten lager også verksteder for konservering. Magasinbygget dekker om lag 2/3 av museets behov og bør gi magasinsituasjonen ved museet endret status fra kritisk til tilfredsstillende for det meste av samlingene.

Situasjonen ved Naturhistorisk museum er utfordrende, og dagens bygninger lar seg vanskelig bygge om til forsvarlig lagring. Selv om det er gjort tiltak for å bedre situasjonen, er bygningene overfylte. Mye av materialet er dårlig sikret både brannteknisk, mot innbrudd og klimatisk. Det har ikke vært mulig å finne egnede lokaler til lagring.

Universitetet i Bergen

De gamle museumsbygningene ved Universitetet i Bergen egner seg ikke for magasinering. Universitetet er derfor i ferd med å flytte ut mye av samlingene som ikke står i utstillinger, til andre og sikre lagre. Når universitetets tiltaksplan er gjennomført, må de fysiske forholdene for samlingene karakteriseres som tilfredsstillende. En utfordring er at materialet ligger spredd på mange steder, slik at gjenfinning og bruk blir vanskeliggjort.

NTNU

Magasinforholdene ved Vitenskapsmuseet er varierende. Vitenskapsmuseet og NTNU har forsøkt å finne egnede leielokaler. Selv om egnede lokaler finnes, er tilbudt pris høyere enn universitetet finner forsvarlig. I tillegg til sikringstiltak i eksisterende lokaler arbeider universitetet med planer om et nytt magasinbygg i tilknytning til Vitenskapsmuseets lokaler på Kalvskinnet.

Universitetet i Tromsø

Universitetet er i gang med å bedre lagringsforholdene og sikringen av materialet. Gjenstandene lagres i dag på flere steder på Tromsøya, dels ved Tromsø Museum, dels ved universitets anlegg i Breivika og andre steder. Fullgode løsninger i eksisterende lokaler blir uforholdsmessig dyre, og materialet ligger spredt. Universitetet mener derfor at den mest rasjonelle og kostnadseffektive løsningen er å bygge nye magasiner.

Kilde: Fotograf: Jan Kåre Wilhelmsen. Universitetet i Bergen

8.4.3 Utstillinger

Situasjonen for utstillingene er drøftet i kapittel 5. De permanente utstillingene er ofte lite tidsmessige. Det er videre dårlig med lokaler til vandreutstillinger og andre innlånte utstillinger. Som omtalt i kapittel 5 er det et stort behov for å modernisere de fysiske utstillingene ved universitetsmuseene. Forholdene må også legges bedre til rette for publikum. Svært mange av bygningene er gamle, og selv om det er foretatt ombygginger, er en lang rekke bygningstekniske og funksjonelle krav vanskelige å oppfylle uten større ombygginger.

8.4.4 Vurderinger

Universitetsmuseene, inklusive museenes botaniske hager og arboreter, er samfunnets viktigste arkiver for eldre kulturhistorie og biologisk dokumentasjon. Ettersom samfunnet har store ambisjoner med hensyn til kulturhistorisk kartlegging og kartlegging av biologisk mangfold, er det av stor betydning at dette materialet oppbevares på en forsvarlig måte og gjøres tilgjengelig for forskning og forvaltning. Det er også viktig at det er plass for tilvekst. Bygningsmessig er museene i det store og hele uhensiktsmessige for å kunne ivareta alle sine primæroppgaver: Forskning, forvaltning og formidling.

Den uhensiktsmessige bygningsmassen går ut over ikke bare samlingsforvaltningen, men også tilrettelegging for forskning og samlingenes bruk i samfunnsforvaltningen. Trengselen vanskeliggjør i mange tilfeller også nødvendige eller ønskede ombygginger. Situasjonen varierer fra museum til museum, men må i det store og hele karakteriseres som mindre tilfredsstillende.

Dette gir en rekke utfordringer:

1. Lokaler for oppbevaring av materiale må oppgraderes slik at eldre referansemateriale tas forsvarlig vare på og nytt materiale kan legges til.

2. Samlingene er i sin natur dynamiske, og det må tas høyde for dette.

3. Forholdene må legges til rette slik at materialet er tilgjengelig for forskning og forvaltning på en forsvarlig og hensiktsmessig måte.

4. De ansatte må sikres gode arbeidsforhold.

5. Forholdene må legges til rette for undervisning på universitetsnivå på alle nivåer

6. Museenes botaniske hager og arboreter må videreutvikles.

7. Forholdene må legges til rette for moderne formidling.

Utfordringene kan bare løses gjennom større og tidsmessige lokaler. Mange av museumsbygningene er identitetsbærere for landsdelenes storbyer. Gjennom sin høye alder er de blitt verneverdige. Mange av dem har en svært gunstig plassering i bybildet. De verken kan eller bør rives for å bygge nytt, men må skjønnsomt rehabiliteres. Da særlig med sikte på å oppfylle moderne formidlingsfunksjoner.

Et overordnet mål må være å sikre allerede eksisterende samlinger i forsvarlige lokaler. På kort sikt innebærer dette at det arbeidet som allerede er i gang med forsvarlig oppbevaring av objektene, må videreføres med kraft. Dette innebærer i de fleste tilfeller at samlingene vil være spredt på mange ulike steder. Det er en stor utfordring for samlingsforvaltningen. Det er en lite gunstig situasjon med tanke på gjenfinning og bruk til forskning og forvaltning. Det må derfor vurderes i hvilken utstrekning og hvor raskt disse løsningene kan avløses av nybygg som samler funksjonene lagring, konservering, samlingsforvaltning og plass til forskning, kultur- og naturforvaltningens behov, og undervisning. Det må videre vurderes hvor tett det er nødvendig å knytte disse funksjonene opp mot formidlingsfunksjonene. Universitetenes vurderinger er at det må frigjøres plass, men i enkelte tilfeller også bygges til nye arealer for å kunne ivareta behovene universitetsmuseene har for å møte de ulike publikumsgruppene på en tilfredsstillende måte.

Universitetet i Oslo

Departementet har satt i gang en konseptvurdering for et nytt Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Vurderingen er aktualisert på bakgrunn av Kultur- og kirkedepartementets planer om et nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design. Konseptvurderingen skal dekke alle museets funksjoner. Det er likevel ikke slik at alle funksjonene må dekkes i én bygning. Vurderingen vil derfor ta utgangspunkt i

• en bygning med alle funksjoner, inklusive vikingskipene, i ett kompleks

• en bygning uten vikingskip, men med fulle magasiner

• en bygning med vikingskip og med hovedtyngden av magasinene et annet sted

• en bygning uten vikingskip og med hovedtyngden av magasinene et annet sted.

Det er iverksatt en vurdering av Naturhistorisk museum med sikte på en utvidelse for å få fullverdige magasiner, bedre tilrettelegging for formidlingsvirksomhet og bedre arbeidsforhold for de ansatte. Det er foretatt alternativvurderinger der samling av magasinene med tilhørende lokaler for konservering og forskning for både Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum inngår. Vurderingen viste at det var liten sambrukseffekt for de to museene. Vurderingen viste også at en utbygging på Tøyen ville medføre et mindre arealbehov i nybygg fordi mange av funksjonene kunne være igjen i de eksisterende bygningene. I og med at det er funnet en delvis løsning, midlertidig eller permanent, for Kulturhistorisk museum, er departementet kommet til at det mest rasjonelle vil være å vurdere en utbygging på Tøyen. Denne vurderingen vil omfatte eksisterende bygninger med sikte på renovering og modernisering for å møte dagens krav til moderne museumsdrift innenfor alle museets oppgaver.

Botanisk hage er også en viktig del av museets virksomhet. Det har i lang tid vært et ønske å erstatte dagens utstillingsveksthus med et mer moderne anlegg. Universitetet i Oslo har derfor på nytt fremmet forslag om et nytt utstillingsveksthus. Til dette er det kommet inn betydelige eksterne bidrag.

Universitetet i Bergen

Museumsbygningene er verneverdige, og særlig bygningen Naturhistorisk museum er et landemerke i byen. Universitetet er i ferd med å flytte magasinert materiale over i andre og sikrere lokaler. Målet er renovering og om- og påbygging av de gamle bygningene for formidlingsvirksomhet. Det er behov for tilleggsarealer blant annet for å gi plass til temporære utstillinger, bedre publikumsfasiliteter og undervisningsrom for skoleklasser. Dette innbærer at også de gjenstandene som nå er i utstillingene, må flyttes til andre lagre/magasiner.

Departementet har bedt Universitetet i Bergen om å videreføre det arbeidet som alt er satt i gang med å finne forsvarlige lokaler for magasinering av materialet. I den utstrekning det ikke skal tilbake til utstillingene, må det også finnes permanente magasiner for dette. Departementet har bedt universitetet arbeide videre med de planene det har for utviklingen av museet, rehabilitering av eldre bygninger og på lengre sikt samling av magasinene, og legge dem fram for departementet.

NTNU

Departementet har bedt NTNU om å videreføre de planlagte sikringsarbeidene og finne egnede løsninger for magasinering ved Vitenskapsmuseet. På bakgrunn av NTNUs planer om et nytt magasinbygg på Kalvskinnet i tilknytning til Vitenskapsmuseet, vil departementet vurdere dette som et alternativ.

Universitetet i Tromsø

Flytting av Tromsø Museum, Universitetsmuseet har ligget i planene for utviklingen av Universitetet i Tromsø siden det ble besluttet å legge det til Breivika. Ut fra de meldingene som er kommet om magasinsituasjonen ved museet, finner departementet at den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen vil være å legge nye magasiner til Breivika. Ettersom utstillingslokalene vurderes som mindre kritiske, og fordi det vurderes ulike løsninger for plasseringen av disse på sikt, finner departementet at magasinsituasjonen må løses først. Departementet har derfor bedt universitetet om å prioritere dette, men mener at det ikke hindrer en samling av museet om dette fortsatt er ønskelig.

8.5 Tiltak

Nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Departementet har satt i gang konseptstudie for et nytt Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, aktualisert av at Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har planer om å overta Historisk museum.

Magasinbygg og renovering av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Forholdene ved Naturhistorisk museum er mindre tilfredsstillende med dårlig sikring av samlingene. Nytt magasinbygg og renovering av eksisterende bygninger er den mest rasjonelle måten å løse utfordringene på og departementet har bedt Universitetet i Oslo om å fremme forslag om dette.

Renovering av museumsbygg, Universitetet i Bergen

Bygningene må renoveres og bygges om for formidlingsfunksjoner. En samling av samlingene i nye magasinbygg må vurderes senere.

Magasinbygg/renovering av eksisterende lokale for Vitenskapsmuseet, NTNU

Magasinsituasjonen ved Vitenskapsmuseet er mindre tilfredsstillende. Leie av egnede lokaler, alternativt nytt magasinbygg, må vurderes sammen med en renovering av eksisterende lokaler.

Magasinbygg for Tromsø Museum, Universitetsmuseet

Oppgradering av eksisterende lagerlokaler til fullgod standard er lite regningssvarende, og samlingene er spredt. Den mest kostnadseffektive løsningen er et nytt magasinbygg.