3 Generelt om materialet og anvendelsen av fullmakten i kgl res av 06.02.76

3.1 Om materialet

Om grunnlagsmaterialet for gjennomgangen nedenfor kan angis at hovedkilden har vært departementets egen oversikt over vedtak i arkiverte saker etter omdanningsloven.

For tiden før 1987 omfatter ikke oversikten de saker som ble avslått, bare innvilgede saker. For perioden deretter har man også tatt med søknader som ble avslått, og saker hvor det ble avgitt uttalelser om at transaksjoner var skattefri etter andre regler slik at lempningsvedtak ikke var nødvendig.

Oversikten viser bl a at saker etter lovens avsnitt II første til tredje ledd er den klart største kategori saker etter omdanningsloven. Av ialt 310 innvilgede søknader i perioden 1974 til og med 1996, utgjorde sakene etter avsnitt II første til tredje ledd 230 saker eller 74,2 pst. Av det totale antall saker i oversikten (361) utgjorde disse sakene 273 eller 75,6 pst. Sakene etter avsnitt II er også klart de mest arbeidskrevende.

Departementets oversikt inneholder ikke opplysninger om størrelsen på de gevinster eller tilskudd som er omfattet av skattelempningsvedtak.

3.2 Om anvendelse av Finansdepartementets fullmakt etter lovensavsnitt II

Som angitt foran gjelder fullmakten av 6. februar 1976 kun saker etter lovens avsnitt II. Vedtakshjemmelen i lovens avsnitt I § 2 ble lagt direkte til Finansdepartementet.

Det framgår av oversikten at fullmakten er blitt benyttet i stadig større utstrekning. I de siste 10 år fra 1987 til og med 1996 ble bare 5 av ialt 120 innvilgede søknader etter lovens avsnitt II første til tredje ledd samt fjerde ledd, avgjort ved kgl res. I de første 10 år etter fullmakten ble gitt, det vil si i årene 1976 til og med 1986, ble tilsvarende 45 av i alt 110 innvilgede søknader, avgjort ved kgl res. Et ikke ubetydelig antall av de saker som ikke har vært avgjort ved kgl res, har imidlertid vært forelagt den politiske ledelse.

Utviklingen i praksis på dette punkt har antakelig sammenheng med omleggingen av bl a aksjegevinstbeskatningen som ble gjennomført ved skattereformen i 1992. Det gis ikke lenger skattelempe i form av endelige skattefritak ved nedsettelse av skattesatser. Lempning gis i dag i form av utsettelse av beskatningen. For søkerne får lempningsvedtakene omtrent samme effekt som det som følger av de generelle regler om skattefri konserninterne overføringer, omdanning, fusjon og fisjon som er vedtatt de senere år.

3.3 Departementets vurdering

I samsvar med den praksis som har utviklet seg, antar en at avgjørelsesmyndigheten på dette området formelt bør legges til Finansdepartementet. Dette vil gi en noen enklere behandlingsform og beslutningsprosessen vil fortsatt være under full politisk kontroll. Ved en regelmessig redegjørelse til Stortinget om departementets praksis, vil det også bli parlamentarisk kontroll med praksis.