3 Resepter for et sunnere Norge
Regjeringen vil utvikle en politikk for å oppnå de overordnede målene:
Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet.
Redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn.
Med utgangspunkt i de utfordringene vi står overfor, vil regjeringen framover særlig legge vekt på fire hovedstrategier for folkehelsearbeidet.
1. Skape gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse
Her rettes fokus mot sammenhengene mellom livsstil og helse og på hva som kan gjøres for å redusere sosialt betingede helseforskjeller. Målet er å gjøre det lettere for den enkelte å ta ansvar for egen helse. Tilrettelegging og tiltak må rette seg inn mot de samfunnsforhold og faktorer i miljøet rundt oss som påvirker vårt levesett og vår helse. For å lykkes er vi avhengig av et samarbeid mellom den enkelte og myndighetene – et samarbeid hvor begge parter tar ansvar og bidrar aktivt. Meldingen vil også peke hvordan samfunnet kan bidra til å forebygge psykiske problemer gjennom å styrke den enkeltes opplevelse av menneskeverd og egen mestring.
2. Bygge allianser for folkehelse
Målet er å bygge opp et systematisk, forpliktende og helhetlig folkehelsearbeid. Skal vi lykkes må mange aktører i samfunnet mobiliseres. Helsehensyn skal trekkes sterkere inn i alle deler av samfunnsplanleggingen. Vi trenger en sterkere infrastruktur for folkehelsearbeid og en sterk lokal og demokratisk forankring av arbeidet. Meldingen legger opp til en klarere ansvarsforankring og en omfattende alliansebygging både innen det offentlige og mellom offentlige instanser og det frivillige Norge – et partnerskap for folkehelsen.
3. Helsetjenestene: forebygge mer for å reparere mindre
De muligheter helsesektoren har for å hente gevinst ut av forebyggende arbeid, er så langt ikke utnyttet godt nok. Det er et potensial på flere områder for å forebygge mer og reparere mindre. Regjeringen legger opp til en sterkere vektlegging av livsstilspåvirkning i helsetjenestenes virksomhet og til en styrking av forebyggende helsetjenester overfor barn og unge. Skolehelsetjenesten styrkes for å være et lavterskeltilbud for barn og unge.
4. Utvikle ny kunnskap
Folkehelsearbeidet har på enkelte områder til nå i for stor grad vært preget av prøving og feiling, både sentralt og lokalt. Vi må styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen blant aktørene i folkehelsearbeidet. En langt mer systematisk oppbygging av kunnskap er nødvendig for at vi skal gjøre de riktige tingene – på rett måte.