2 Eksempler

ALLE MED i Eigersund

Eigersund kommune har samarbeidet med Senter for adferdsforskning i å utvikle et eget observasjonsmateriale til bruk i barnehagene. Hensikten er å gi både foreldre og personell et bedre og mer helhetlig bilde av barnet, og det er et hovedmål å fange opp de barna som trenger oppfølging på et så tidlig tidspunkt som mulig. Opplegget, som er kalt ALLE MED, bygger på erkjennelsen av at barn som sliter med sosial mestring, også veldig ofte sliter med språklig mestring.

Observasjonsskjemaet dekker seks utviklingsområder: språkutvikling, lek, sosioemosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter og trivsel og sansemotorisk utvikling. Gjennom å krysse av i felter for barnets alder innenfor hver kategori i en sirkel får man et bilde av barnets utvikling. Observasjonsspørsmålene til de forskjellige feltene tar utgangspunkt i praksis fra barnehagene. Materiellet skal være enkelt å bruke og lett å forstå. Ved behov suppleres kartleggingen med bruk av verktøyet TRAS (tidlig registrering av språkvansker).

Kartleggingen skal også danne utgangspunkt for foreldresamarbeid, for eventuell kontakt med andre fagfolk og sist, men ikke minst, bidra til økt bevisstgjøring om det pedagogiske tilbudet barnehagen gir til barna. Materiellet skal gi personalet hjelp til å ha en observerende holdning i samspill med barnet, og på denne måten bidra til å øke kvaliteten på innholdet i barnehagen.

Den enkelte barnehage i Eigersund har bidratt aktivt i forbindelse med utprøvingene i prosjektperioden i 2003 og 2004. I alt har 456 barn vært med på utprøvingen og resultatene er blitt analysert og bearbeidet flere ganger, fram til endelig utforming.

Responsen fra foreldrene i Eigersund har vært svært positiv, ifølge kommunen. Mange foreldre og førskolelærere synes det er på høy tid at slikt materiell tas i bruk. Foreldrene er ofte imponert over at barnehagene jobber så systematisk, mens førskolelærerne gir tilbakemelding om at de opplever at observasjonsskjemaet gir dem trygghet i arbeidet. Materiellet har også forenklet barnehagens observasjonsarbeid, og gitt personalet kompetanseheving i forhold til barns utvikling. PP-tjenesten har opplevd at ALLE MED gir et felles utgangspunkt for samarbeid rundt barnet, der foreldre/barnehage og PPT har samme fokus.

I Eigersund kommune er ALLE MED og TRAS nå blitt fast vedlegg til henvisning til PPT.

ALLE MED vil også følge barnet over i skolen etter foreldrenes samtykke. Det gis egen opplæring til lærerne på 1.trinn og i SFO. 1

Lavt utdanningsnivå ingen hindring i Steigen

Når det tas hensyn til foreldregruppens utdanningsnivå, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at enkelte skoler er langt dyktigere enn andre når det gjelder å tilføre elevene læring. En av disse er Steigenskolen avdeling Leinesfjord. SSBs beregninger viser at nettopp denne skolen er blant landets ti prosent beste når det gjelder å tilføre elevene læring. Viktige stikkord er langsiktig utviklingsarbeid, god skoleledelse og aktiv bruk av IKT.

Steigenskolen avdeling Leinesfjord er sentralskole i Steigen, en utkantkommune i Nordland fylke, der primærnæringene jordbruk og fiske står sentralt. Elevenes eksamenskarakterer ligger rundt landsgjennomsnittet, noe som er langt over resultatet til de fleste andre skoler med tilsvarende elevgrunnlag.

Skolen forklarer de gode resultatene med følgende forhold:

• skoleledelse, oppfølging av og samarbeid mellom lærerne

• samarbeid med lokale aktører

• opplæringstilbudet, med særlig vekt på:

  • tverrfaglige tematiske oppdrag,

  • bruk av IKT

  • tverrfaglig eksamen og

  • tett oppfølging av den enkelte elev gjennom detaljert evaluering etter hvert oppdrag

En viktig forklaring på hvorfor skolen bidrar så positivt til elevenes læring, er at skolen ser på skoleutvikling som en kontinuerlig prosess, et arbeid man i kollegiet aldri blir ferdig med. For å stimulere til utfordrende prosesser i kollegiet er det avsatt felles tid til pedagogisk plangruppe og til pedagogisk verksted, der hele kollegiet deltar. I dette arbeidet brukes resultater fra nasjonale prøver, eksamen, elevinspektørene og lederutviklingsprogrammer aktivt for å stimulere debatten internt. Slik får kollegiet stadig utfordret sine egne oppfatninger om status på egen skole. I stedet for at kollegiet inntar en defensiv holdning til eventuelle problemer som avdekkes, brukes dette som grunnlag for nytt utviklingsarbeid.

På bakgrunn av slike felles pedagogiske drøftinger og vurderinger har skolen blant annet utviklet tverrfaglige oppdrag som en sentral arbeidsmåte på ungdomstrinnet. For å tilpasse eksamen til denne sentrale arbeidsformen på skolen har skolen også utarbeidet og prøvd ut tverrfaglig ukeseksamen. Oppdrag som arbeidsmåte og tverrfaglig eksamen gir elevene verdifulle erfaringer i å planlegge, gjennomføre og vurdere tverrfaglige tematiske oppdrag. I motsetning til hvordan tradisjonell eksamen fungerer, vurderer skolen den tverrfaglige eksamenen som en meget viktig kilde til læring og utvikling for elevene.

Steigen kommune har lang tradisjon i å være en utadrettet kommune og en aktiv deltaker i utviklingsarbeid i ulike sektorer. Kulturskolen er en prioritert kommunal oppgave, tross økonomiske vansker, og skolens samarbeid med ressurspersoner fra kultursektoren lokalt og regionalt gir grunnlag for store og spennende utviklingsprosjekter.

Tidlig tiltak i Time

Time kommune i Rogaland har gått i bresjen for systematisk arbeid med språkutvikling for å forebygge nederlag i lese- og skriveopplæringen. Et nøkkelbegrep er tidlig observasjon av alle barn. Arbeidet har gitt tydelige resultater, og den største gevinsten er at enkeltbarn med forsinket språkutvikling nå får hjelp tidligere enn før.

På initiativ fra forsker Inger Kristine Løge ved Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger ble Time kommune i 2001 med i utprøvingen av språkkartleggingsverktøyet TRAS. Kommunen er nå en av kommunene med lengst og bredest erfaring med bruk av dette verktøyet. Barnehagene i kommunen var allerede i utgangspunktet motiverte og hadde et godt grunnlag for å gå i gang. Flere av dem hadde allerede språk som satsingsområde og la vekt på språkstimulering som grunnlag for en god lese- og skriveutvikling. Kommunen var imidlertid oppmerksom på at arbeidet med observasjon og kartlegging av barnas språkutvikling i for stor grad var preget av tilfeldigheter, og at de ansattes kompetanse varierte for mye barnehagene imellom.

Innføringen av TRAS ble organisert av en arbeidsgruppe bestående av to styrere, en representant fra PPT og helsesøster. Arbeidsgruppen ga alle de 18 barnehagene i kommunen oppgaven med å finne en TRAS-ansvarlig. Felles planleggingsdager og samlinger har vært et viktig element i arbeidet.

Ikke alle barnehagene var like selvdrevne. Arbeidsgruppa måtte etter hvert innse at det var nødvendig å presse på for at alle skulle starte arbeidet i sin barnehage. Det ble satt et ambisiøst krav om at alle femåringene skulle bli observert innen oktober 2003, og på nytt igjen våren 2004, og alle toåringene i løpet av våren 2004. I ettertid oppgir de TRAS-ansvarlige at det var nettopp dette presset de trengte for å komme i gang.

Arbeidet har gitt en rekke aha-opplevelser. Ikke minst har personalet erfart at de tidligere ofte så seg «blinde» på enkelte barn, mens de overså andre. De har også erfart at det kan være nødvendig med grundig observasjon for å oppdage at for eksempel språkforståelsen ikke er helt på linje med barnets alder, selv om barn kan snakke mye, rent og bruke språket aktivt. Personalet har også sett nødvendigheten av systematisk observasjon av alle barn for å kunne oppdage eventuelle vansker som ikke viser seg tydelig i hverdagen.

Arbeidet har påvirket organiseringen av dagen i barnehagen. Det har vært viktig og tankevekkende å se hvilke impulser, stimuli og stadige inntrykk man omgir barna med daglig. Barn må ha tid til å bearbeide disse, og mange barn må ha hjelp til å klare å sortere ut alle inntrykkene. Personalet har fått større bevissthet om hvilke og hvor mange leker som ligger framme daglig, tempo på aktiviteter og organisering av lekegrupper.

Dette forebygger større vansker senere. PPT gir tilbakemelding om at de merker et bedre systemarbeid i barnehagene, og at barnehagene er mer presise i henvisningene som går på språk. Foreldrene gir tilbakemelding på at de synes opplegget er spennende, og at de opplever dokumentasjon på at deres eget barn er sett.

Overgangen mellom barnehage og skole er blitt smidigere, gjennom at skolen nå kan bygge direkte på det arbeidet som er nedlagt i barnehagene. Skolen har fått mer kunnskap om hvert enkelt barn, gjennom at systematisk informasjon blir formidlet fra barnehage til skole. TRAS-registreringen gir læreren et bilde av hvordan barnets språkutvikling har vært over år, om hvilke huller som finnes, og hvilke sterke sider barnet har når det gjelder språk.

Time kommune er ikke redd for at dette blir en «flopp» som mister sin verdi etter en stund. Barnehagene i Time kommune, både kommunale og private, er stolte av det arbeidet de har gjort, og TRAS er kjent for foreldre, politikere og administrasjonen i kommunen. Nettopp ved at arbeidet er forankret helt opp i ledelsen av avdeling for oppvekst, gjennom alle ledd til og med assistentene i barnehagen, har verktøyet fått sin sikre plass i barnehagehverdagen. TRAS er tatt inn i Time kommune sin felles plan for leseopplæring fra 0 til 15 år, med et pålegg om at alle barn som går i barnehage, skal bli observert ved hjelp av TRAS. I tillegg skal helsestasjon og den åpne barnehagen gi tilbud om observasjon av barn som ikke går i barnehage. 2

Vancouver-prosjektet

Utdrag av artikkelen Språk og lesing: Arv er langt fra alt! Av Åse Kari H. Wagner Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger

Et av de beste internasjonale eksemplene på effekten av tidlig forebyggende arbeid, er et kanadisk prosjekt drevet av forskere fra University of British Columbia, Vancouver. Resultatene viser at man ved hjelp av enkle og billige metoder kan forbedre barns språk og leseferdigheter betraktelig, minske antallet barn i risikosonen dramatisk og dessuten minske forskjellene mellom ulikt stilte grupper av barn.

Prosjektet startet da barna var 5 år gamle og gikk i barnehagen, og pågikk til de var ti år. 30 skoler fra hele Vancouver og fra varierte sosio-økonomiske kår deltok, og alle barn var inkludert. 20 prosent av barna var minoritetsspråklige, med bakgrunn fra 38 ulike språk. Ved prosjektstart ble barna testet for muntlig språkhukommelse, fonologiske ferdigheter, setningsoppbygning og annet (forhold som har sammenheng med lesing, særlig avkoding). Risikogruppene var da på hele 25 prosent for enspråklige engelske barn og så mye som 34 prosent for minoritetsspråklige barn.

I åra som så fulgte, fikk alle barn – inkludert de som ikke befant seg i noen risikogruppe – så et spesielt treningsprogram. Programmet besto av varierte språkaktiviteter, og innholdet endret seg naturligvis ettersom barna ble eldre. Lærerne ble trent til å drive programmet selv, og aktivitetene skulle være en naturlig del av barnehage- og skolehverdagen. De fleste aktivitetene kunne hele barnegruppa være sammen om, men også gruppeleker og individuelle aktiviteter forekom. Aktivitetene som ble bedrevet da barna var relativt små, varierte fra fonologiske leker (leker med språkets lydside) og leker som hadde som mål å utvikle ordforråd, til leseforberedende aktiviteter.

Blant mange eksempler kan nevnes det at barna skulle klappe hver gang de hørte et nytt ord og – seinere – stavelse, lek med rim og rytme, og etter ei stund også det å for eksempel klippe opp et bilde av en fisk i så mange deler som antall lyder barna hørte, ordforrådskonkurranser som «på hvor mange måter kan vi beskrive det å bevege seg gjennom rommet?», hvorpå barna skulle komme opp med så mange forslag som mulig (løpe, springe, gå, slentre, hoppe bortover, smyge seg, liste seg etc.), ukas bokstav (som barna lyttet ut, tegnet til, i tillegg til å tenke på ting i klasserommet som begynte på samme lyd, og til og med bake kake hver uke med ukas bokstav), boka om meg (som barna «skrev» i) og masse annet.

En svært sentral komponent var utvikling av ordforråd – det å eksponere barna for så mye og variert språk som mulig – og her var det viktig å gi barna førstehåndsopplevelser: Skulle de lære om laksen, ja så dro de til lakseelva og så på laksefiske, oppdaget naturen rundt og fikk inn det vell av assosiasjoner, minner, synsinntrykk og lukter som er nødvendig for dybdeforståelsen av ord.

Da barna var 10 år, gikk man igjen inn og så på risikogrupper, og det viste seg da at disse hadde skrumpet dramatisk inn; til 3 prosent for både enspråklige minoritetsspråklige barn.

Mekanikerprosjektet i Tønsberg

«Mekanikerprosjektet» ved Færder videregående skole i Tønsberg er et annet vellykket tiltak. 3 Prosjektet ble til i et samarbeid mellom PP-tjenesten og to av lærerne på mekanisk avdeling, med skolens ledelse som en viktig pådriver. Formålet var å få ned det høye frafallet og heve motivasjonen blant elevene med dårlig grunnlag fra ungdomsskolen. Felles for elevene er at de har opplevd nederlag i forbindelse med grunnskolens krav til skriftlighet. Noen har ikke deltatt i ordinær undervisning de siste årene på ungdomsskolen. Færder videregående skole tilbyr elevene et eget opplegg, i tett samarbeid med foresatte gjennom hele skoleåret.

Prosjektets hovedidé er å flytte opplæringen fra teori og lærebok, over til praksis i verksted og muntlig kommunikasjon. I stedet for teoretiske forklaringer, har elevene fått se hvordan ting fungerer i praksis. Også eksamen har vært gjennomført på tilsvarende måte. Elevene har fått anledning til å vise sine kunnskaper og ferdigheter i praksis, fremfor at de risikerer å falle helt igjennom ved den tradisjonelle skriftlige eksamen.

Hovedvekten det første halvåret legges på sosialiseringsprosesser og mestring med utgangspunkt i elevenes sosiale og ferdighetsmessige ståsted. Trygge og strenge rammer er et viktig element i dette. Holde avtaler, stå opp om morgenen, melde fra om fravær etc. Samtidig får elevene stor grad av valgfrihet i forhold til hva de jobber med på skolen.

Prosjektet oppnådde oppsiktsvekkende resultater det første året. Skolens målsetting var å få elevene gjennom grunnkurs med tanke på kompetanse på lavere nivå. I stedet oppnådde man full kompetanse i studieretningsfag. Elevene gikk ut av grunnkurset med gjennomsnittlig bedre karakterer enn elever i de andre klassene på mekanisk avdeling. Fraværet var redusert til minimum, motivasjonen for videre skolegang var stor, og elevene opptrådte med selvtillit og viste god atferd. En evaluering fant at suksessen skyldes motiverende lærere og en god undervisningsmetode.